Prosjektnummer
901750
Kunnskapssammenstilling for fiske med pelagisk/semipelagisk trål etter torskefisk
Kunnskapssammenstilling som ogå gir konkrete råd og anbefalinger for å bedre miljøeffekter, kvalitet, effektivitet og lønnsomhet i fiske med pelagisk/semipelagisk trål
• Pelagisk trål kan utnytte gode forekomster av torsk og hyse som står pelagisk. Torsk og hyse har kun tidvis en pelagisk utbredelse som gir fangst av kommersiell størrelse med pelagisk trål. Bunntråling må derfor fortsatt være tillatt, mens pelagisk tråling bør tillates som et suplement og ikke være forbudt slik som i dag.
• Tauemotstanden for semipelagiske tråler er på nivå med bunntrålene som anvendes i Barentshavet. Større åpning muliggjør høyere fangstrater, kortere tauetid og lavere drivstofforbruk sammenlignet med bunntrål. Bunntrål med pelagiske tråldører kan redusere drivstofforbruket med 12–17 %.
• Seleksjonsegenskapene til eksisterende sorteringsrister er redusert ved høy fisketetthet i pelagisk trål fordi ristarealet er for lite. Håndteringsproblemer gjør det utfordrende å øke arealet på eksisterende rister. Exit Window eller T90-masker i pelagisk trål gir svært god seleksjon for torsk. Kortere leisetau i trålsekken holder maskene åpne og øker seleksjon. Maskeseleksjon og nedkortet leistau kan brukes i Barentshavet for å erstatte eller supplere andre seleksjonsinnretninger. Det er gjort gode erfaringer med Excluder for seleksjon og bifangstreduksjon i industritrålfiske. Dette kan ha overføringsverdi og tilpasses pelagisk trål etter hvitfisk. Det er mindre bifangst i pelagisk trål sammenlignet med bunntrål.
• Fangstbegrensning i pelagisk trål kan hindre store hal. Det er testet ulike systemer for fangstbegrensing i pelagisk trål og der finnes flere aktuelle systemer, som tynntråd og fangstbegrensningssystem fra snurrevad. Nye seleksjonssystemer og systemer for fangstbegrensning må testes og utvikles videre før de kan benyttes i kommersielt fiske. Nye tråldesign kan bidra til en mer skånsom fangstoperasjon og høyere kvalitet på råstoff for både pelagisk trål, semipelagisk trål og bunntrål.
• Semipelagisk tråling kan redusere bunnpåvirkning ved at tråldørene løftes fra bunnen og kan være like effektivt som bunntråling ved store konsentrasjoner av fisk. Samtidig vil en kunne oppnå reduserte redskapsutgifter med grunnet mindre slitasje. Det gir mindre forsøpling i form av makro- og mikroplast. Semipelagiske trålteknikker krever ikke endringer i dagens tekniske regelverk.
• Tauemotstanden for semipelagiske tråler er på nivå med bunntrålene som anvendes i Barentshavet. Større åpning muliggjør høyere fangstrater, kortere tauetid og lavere drivstofforbruk sammenlignet med bunntrål. Bunntrål med pelagiske tråldører kan redusere drivstofforbruket med 12–17 %.
• Seleksjonsegenskapene til eksisterende sorteringsrister er redusert ved høy fisketetthet i pelagisk trål fordi ristarealet er for lite. Håndteringsproblemer gjør det utfordrende å øke arealet på eksisterende rister. Exit Window eller T90-masker i pelagisk trål gir svært god seleksjon for torsk. Kortere leisetau i trålsekken holder maskene åpne og øker seleksjon. Maskeseleksjon og nedkortet leistau kan brukes i Barentshavet for å erstatte eller supplere andre seleksjonsinnretninger. Det er gjort gode erfaringer med Excluder for seleksjon og bifangstreduksjon i industritrålfiske. Dette kan ha overføringsverdi og tilpasses pelagisk trål etter hvitfisk. Det er mindre bifangst i pelagisk trål sammenlignet med bunntrål.
• Fangstbegrensning i pelagisk trål kan hindre store hal. Det er testet ulike systemer for fangstbegrensing i pelagisk trål og der finnes flere aktuelle systemer, som tynntråd og fangstbegrensningssystem fra snurrevad. Nye seleksjonssystemer og systemer for fangstbegrensning må testes og utvikles videre før de kan benyttes i kommersielt fiske. Nye tråldesign kan bidra til en mer skånsom fangstoperasjon og høyere kvalitet på råstoff for både pelagisk trål, semipelagisk trål og bunntrål.
• Semipelagisk tråling kan redusere bunnpåvirkning ved at tråldørene løftes fra bunnen og kan være like effektivt som bunntråling ved store konsentrasjoner av fisk. Samtidig vil en kunne oppnå reduserte redskapsutgifter med grunnet mindre slitasje. Det gir mindre forsøpling i form av makro- og mikroplast. Semipelagiske trålteknikker krever ikke endringer i dagens tekniske regelverk.
På bakgrunn av innhentede opplysninger i prosjektet anbefales følgende:
• Det gis videre dispensasjon fra forbudet mot bruk av pelagisk trål i fisket etter torskefisk (torsk, hyse og sei) nord av 64°N. Dispensasjon bør inneholde krav om fangstrapportering, dvs. felt/område, tidspunkt, artssammensetning, størrelse på fisk og fangststørrelse.
• Det må gjøres kontrollerte forsøk for å dokumentere tids- og energiforbruk per kilo fisk ved bruk av pelagisk trål. Slike forsøk kan kombineres med krav for å få dispensasjon til bruk av pelagisk trål nord av 64°N.
• Det må gjennomføres omfattende forsøk til ulike tider av året for å kartlegge seleksjonsegenskaper i pelagisk trål på artene torsk, hyse og sei. Forsøkene må utføres med dagens godkjente seleksjonssystem og alternative løsninger. I tillegg må fangstbegrensningssystemet fra bunntrål/snurrevad videreutvikles for de dimensjonene moderne pelagiske trål har.
• Det vil være behov for å kartlegge kvalitet på fisk fanget med pelagisk trål. Dette gjelder forhold som har å gjøre med klemskader (ytre og indre skader på fisk) ved store fangstvolum, indre skader på grunn av trykkendringer (barotrauma), og lignende.
• Selv om bruk av semipelagisk trål ikke omfattes av forbudet mot pelagisk trål, så er det trolig viktig å kartlegge denne teknikken på samme måte som pelagisk trålfiske. Dette begrunnes med dimensjoner på de trål som vil bli anvendt og midler (vekter) som må benyttes for å oppnå god bunnkontakt på sveiper og grunntelne.
• Det gis videre dispensasjon fra forbudet mot bruk av pelagisk trål i fisket etter torskefisk (torsk, hyse og sei) nord av 64°N. Dispensasjon bør inneholde krav om fangstrapportering, dvs. felt/område, tidspunkt, artssammensetning, størrelse på fisk og fangststørrelse.
• Det må gjøres kontrollerte forsøk for å dokumentere tids- og energiforbruk per kilo fisk ved bruk av pelagisk trål. Slike forsøk kan kombineres med krav for å få dispensasjon til bruk av pelagisk trål nord av 64°N.
• Det må gjennomføres omfattende forsøk til ulike tider av året for å kartlegge seleksjonsegenskaper i pelagisk trål på artene torsk, hyse og sei. Forsøkene må utføres med dagens godkjente seleksjonssystem og alternative løsninger. I tillegg må fangstbegrensningssystemet fra bunntrål/snurrevad videreutvikles for de dimensjonene moderne pelagiske trål har.
• Det vil være behov for å kartlegge kvalitet på fisk fanget med pelagisk trål. Dette gjelder forhold som har å gjøre med klemskader (ytre og indre skader på fisk) ved store fangstvolum, indre skader på grunn av trykkendringer (barotrauma), og lignende.
• Selv om bruk av semipelagisk trål ikke omfattes av forbudet mot pelagisk trål, så er det trolig viktig å kartlegge denne teknikken på samme måte som pelagisk trålfiske. Dette begrunnes med dimensjoner på de trål som vil bli anvendt og midler (vekter) som må benyttes for å oppnå god bunnkontakt på sveiper og grunntelne.
Resultatene gir godt grunnlag for næring og forvaltning til å sette inn tiltak som bidrar til å forbedre bunnpåvirkning og energiforbruk i bunntrål
-
Faktaark: Kunnskapssammenstilling for fiske med pelagisk/semipelagisk trål etter torskefisk
UiT – Norges arktiske universitet. April 2022.
-
Presentasjon: Kunnskapssammenstilling for fiske med pelagisk/semipelagisk trål etter torskefisk
UiT – Norges arktiske universitet. Sammendrag av rapport. 15. april 2022. Av Edvin Laberg Lindgård.
-
Sluttrapport: Kunnskapssammenstilling for fiske med pelagisk/ semipelagisk trål etter torskefisk
UiT – Norges arktiske universitet. 15. april 2022. Av Edvin Laberg Lindgård og Roger B. Larsen.
Endringer i flåte- og driftsstruktur, endrete kvotegrunnlag, sammen med krav om et kostnadseffektivt fiske uten for store klimaavtrykk, leder fram til etterspørsel om endringer av trålteknologien i Norge.
Torsk, hyse og sei blir til en stor grad fisket med bunntrål i havfiskeflåten. Bunntrålflåtens andel av disse artene utgjør årlig opp mot 250.000 tonn fisk. Bunntrålteknologien har i løpet av de siste 20 årene blitt utviklet til dobbeltrålarrangement for fisketrål og størrelsen på moderne trålere krever betydelig maskinkraft. Denne teknologien som medfører både relativt store klimautslipp og belastning på bunnfauna fra trålflåten, er under stadig kritikk.
I tidligere tider og særlig på 1960- og 1970 tallet ble det i perioder fisket med pelagisk trål (flytetrål) etter torsk og hyse i Barentshavet (Jørgensen et al. 2011). Pelagisk trål er definert som et redskap der ingen deler har bunnberøring (se Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen, § 15. Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad, pkt b). Ved at dører og grunntauet ikke berører bunn, reduseres i utgangspunktet slepemotstanden. På den annen side vil en moderne pelagisk trål være vesentlig større i åpningsareal enn et ordinært bunntrålsystem med dobbeltrål. Hvor stor den reelle energi-gevinsten med pelagisk trål blir i forhold til dagens bunntrål, avhenger av trålkonstruksjon og dimensjoner på pelagiske trål.
I de norske fiskeriene brukes pelagisk trål sør av 64 oN primært i fiske etter kolmule og semipelagisk tråling til fiske etter industrifisk som f.eks. øyepål og tobis (Nordsjøen og Norskehavet). Vassild fiskes primært på store dyp utenfor kysten fra Stad til Lofoten med bunntrål og semipelagisk trål. I fiske etter sild og makrell sør og nord av 64 oN anvendes pelagisk trål i de tilfeller fisken står så dypt at ringnot ikke fanger effektivt. Pelagisk partråling anvendes i liten grad i dag, men har tidvis vært anvendt i fiske etter f.eks. sild.
Pelagisk tråling etter torsk og hyse i Barentshavet ble forbudt i 1979 på grunn av store fangster av undermåls fisk og påfølgende høyt utkast. Det var også et problem med tidvis for store fangster i forhold til prosesseringskapasitet. De relativt små trålene som ble brukt den gangen førte i flere tilfeller til sprenging av sekkene. Senere tids utvikling av kunnskap og teknologi kan bidra til å løse disse problemstillingene (Grimaldo et al. 2021), herunder redskapsdesign, maskeseleksjon og mengdebegrensning med sekkeutløser (Engås et al. 2011) og nye konstruksjoner av trålposer (Brinkhof et al. 2018 a, b). Denne kunnskapen vil kunne bidra sterkt til å løfte miljøprofilen i trålfisket ved å redusere miljøpåvirkning i form av redusert energiforbruk og bunnpåvirkning.
Torsk, hyse og sei blir til en stor grad fisket med bunntrål i havfiskeflåten. Bunntrålflåtens andel av disse artene utgjør årlig opp mot 250.000 tonn fisk. Bunntrålteknologien har i løpet av de siste 20 årene blitt utviklet til dobbeltrålarrangement for fisketrål og størrelsen på moderne trålere krever betydelig maskinkraft. Denne teknologien som medfører både relativt store klimautslipp og belastning på bunnfauna fra trålflåten, er under stadig kritikk.
I tidligere tider og særlig på 1960- og 1970 tallet ble det i perioder fisket med pelagisk trål (flytetrål) etter torsk og hyse i Barentshavet (Jørgensen et al. 2011). Pelagisk trål er definert som et redskap der ingen deler har bunnberøring (se Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen, § 15. Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad, pkt b). Ved at dører og grunntauet ikke berører bunn, reduseres i utgangspunktet slepemotstanden. På den annen side vil en moderne pelagisk trål være vesentlig større i åpningsareal enn et ordinært bunntrålsystem med dobbeltrål. Hvor stor den reelle energi-gevinsten med pelagisk trål blir i forhold til dagens bunntrål, avhenger av trålkonstruksjon og dimensjoner på pelagiske trål.
I de norske fiskeriene brukes pelagisk trål sør av 64 oN primært i fiske etter kolmule og semipelagisk tråling til fiske etter industrifisk som f.eks. øyepål og tobis (Nordsjøen og Norskehavet). Vassild fiskes primært på store dyp utenfor kysten fra Stad til Lofoten med bunntrål og semipelagisk trål. I fiske etter sild og makrell sør og nord av 64 oN anvendes pelagisk trål i de tilfeller fisken står så dypt at ringnot ikke fanger effektivt. Pelagisk partråling anvendes i liten grad i dag, men har tidvis vært anvendt i fiske etter f.eks. sild.
Pelagisk tråling etter torsk og hyse i Barentshavet ble forbudt i 1979 på grunn av store fangster av undermåls fisk og påfølgende høyt utkast. Det var også et problem med tidvis for store fangster i forhold til prosesseringskapasitet. De relativt små trålene som ble brukt den gangen førte i flere tilfeller til sprenging av sekkene. Senere tids utvikling av kunnskap og teknologi kan bidra til å løse disse problemstillingene (Grimaldo et al. 2021), herunder redskapsdesign, maskeseleksjon og mengdebegrensning med sekkeutløser (Engås et al. 2011) og nye konstruksjoner av trålposer (Brinkhof et al. 2018 a, b). Denne kunnskapen vil kunne bidra sterkt til å løfte miljøprofilen i trålfisket ved å redusere miljøpåvirkning i form av redusert energiforbruk og bunnpåvirkning.
Hovedmål
Å utarbeide en kunnskapssammenstilling over pelagisk/semipelagisk tråling etter torskefisk med tanke på utvikling av norsk fiske.
Delmål
• Å gjennomføre et generelt litteratursøk og sammenfatning av resultater nasjonalt og internasjonalt.
• Å intervjue og sammenstille erfaringer fra aktører som var med på – og kjenner til fiske med pelagisk trål.
• Å intervjue representanter fra utvalgte trålrederier og trålprodusenter.
• Å sammenstille eksisterende dokumentasjon og gjeldende lovverk i inn- og utland om pelagisk/semipelagisk tråling etter torskefisk.
• Å utarbeide et forslag til forbedringer i trålteknologien slik at en unngår fangst av undermålsfisk og for store hal og fare for sprenging, basert på kunnskap fra de tre første delmålene, samt kunnskap om ny teknologi for fiske med pelagisk trål.
Å utarbeide en kunnskapssammenstilling over pelagisk/semipelagisk tråling etter torskefisk med tanke på utvikling av norsk fiske.
Delmål
• Å gjennomføre et generelt litteratursøk og sammenfatning av resultater nasjonalt og internasjonalt.
• Å intervjue og sammenstille erfaringer fra aktører som var med på – og kjenner til fiske med pelagisk trål.
• Å intervjue representanter fra utvalgte trålrederier og trålprodusenter.
• Å sammenstille eksisterende dokumentasjon og gjeldende lovverk i inn- og utland om pelagisk/semipelagisk tråling etter torskefisk.
• Å utarbeide et forslag til forbedringer i trålteknologien slik at en unngår fangst av undermålsfisk og for store hal og fare for sprenging, basert på kunnskap fra de tre første delmålene, samt kunnskap om ny teknologi for fiske med pelagisk trål.
Rapporten vil kunne benyttes som en kunnskapsbase til næringen for å forenkle prosessen med å søke fram grunnlagsinformasjon for valg av tekniske løsninger. Rapporten vil også kunne brukes for å lukke kunnskapshull og danne grunnlag for prioriteringer for styret og faggruppe fiskeri i FHF.
Prosjektet er planlagt gjennomført i følgende faser:
1. innsamling av litteratur
2. utarbeide intervjuguide
3. besøke fiskere
4. besøke redskapsfabrikanter
5. rapportbearbeiding
6. gjennomgang av rapport
7. utarbeide presentasjon med sammendrag
1. innsamling av litteratur
2. utarbeide intervjuguide
3. besøke fiskere
4. besøke redskapsfabrikanter
5. rapportbearbeiding
6. gjennomgang av rapport
7. utarbeide presentasjon med sammendrag
8. utarbeide endelig faglig sluttrapport
Det utarbeides en faglig sluttrapport og presentasjon (Powerpoint®) som blir åpent tilgjengelig.
-
Sluttrapport: Kunnskapssammenstilling for fiske med pelagisk/ semipelagisk trål etter torskefisk
UiT – Norges arktiske universitet. 15. april 2022. Av Edvin Laberg Lindgård og Roger B. Larsen.