Prosjektnummer
901745
Kunnskapskartlegging pigmentering
Kunnskapssammenstilling om pigmentering i laksemuskel for å avdekke årsaker til dårlig pigmentering og gi anbefalinger om tiltak som kan bedre innfarging
• Det har vært en svak nedgang og økt spredning i oppnådd innfarging i filet siden 2012, med en viss økning siden 2021, og noen av produsentene synes å ha måttet øke innsatsen for å opprettholde ønsket innfarging ved å tilsette mer astaxanthin i fôret. Det er nå vanlig å benytte 50–70 mg/kg fôr i sjøfasen. Enkelte svarer også at de har økt innholdet av omega-3 i fôret.
• Produsentene har varierende oppfatning om hva som er tilstrekkelig innfarging og det varierer i hvilken grad de oppfatter innfarging som et problem.
• Tidspunkt for slakt, antall uker med mekanisk avlusning på en lokalitet, og settefiskleverandør synes å ha betydning for oppnådd innfarging og disse sammenhengene burde undersøkes nærmere.
• Det var også en positiv korrelasjon mellom innholdet av omega-3 i filet og innholdet av astaxanthin i filet. Mekanismen bak effekten er ikke kjent, men samme tendens er observert i kontrollerte forsøk.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Gjennomgangen av data på filetfarge i norsk oppdrettslaks viser at det har vært en viss nedgang i farge, fra 2012 og frem til om lag 2021. Deretter har fargenivået økt noe. Variasjonen i filetfarge er blitt større, med pigmentnivå fra 4 til 8 mg/kg. Tilbakemeldinger fra oppdrettere bekrefter at flertallet av de spurte har problem med å oppnå ønsket farge i filet, samtidig som ønsket farge kan variere mellom 22–27 i SalmoFan score og 5–7 mg astaxanthin/kg. Noen produsenter opplever redusert innfarging på mellom 20–40 % av slaktet fisk, mens andre opplever det på under 2 %. Det er gjort ulike tiltak for å forbedre filetfarge, innholdet av astaxanthin i fôr er økt til 50–70 mg/kg, og flere oppdrettere har økt innholdet av EPA/DHA og vitaminer. Enkelte faktorer bidrar til å forklare variasjonen i innfarging. Filetfarge var sterkt positivt korrelert med slaktevekt, og variasjon i farge var også knyttet til når på året fisken slaktes, der høsten peker seg positivt ut. Antallet uker med mekanisk avlusning på en lokalitet hadde en negativ effekt på innfarging. Det var også en negativ korrelasjon mellom astaxanthin-innhold i fileten og tilvekst (TGC/VF3) og fôrfaktor, og de fleste oppdrettere meldte om problemer med farge etter perioder med hurtig vekst. Der det var tilgjengelige data på innholdet av EPA og DHA i filet ble det funnet en positiv korrelasjon med sum omega-3 og astaxanthin nivå i filet. Effekten av omega-3 er også funnet i vitenskapelige forsøk. Det ble i tillegg funnet en tydelig effekt knyttet til smoltprodusent på filetfarge ved slakt. Årsakene til dette kan ikke fastslås og bør undersøkes nærmere.
Results achieved
Summary of results from the project's final report
The review of data on fillet color in Norwegian farmed salmon shows that there has been a decrease in color, from 2012 until 2021. After that, the color level has increased somewhat. The variation in fillet color has become larger, with color levels from 4 to 8 mg/kg. Feedback from breeders confirms that the majority of respondents have problems achieving the desired color in fillets, while the desired color can vary between 22–27 in the SalmoFan score and 5–7 mg astaxanthin/kg. Some producers experience reduced coloring on 20–40% of slaughtered fish, while others experience problems on less than 2%. To improve fillet color, the content of astaxanthin in feed has been increased to 50–70 mg/kg, and some producers have increased the feed content of EPA/DHA and vitamins. Some factors explain the variation in pigmentation. Fillet color was strongly positively correlated with slaughter weight, and fillet color was higher in fish slaughtered in autumn. The number of weeks of mechanical lice treatment at a site had a negative effect on fillet coloration. There was also a negative correlation between fillet astaxanthin content and growth (TGC/VF3) and feed factor, and most breeders reported problems with color after periods of rapid growth. Where data was available on the content of EPA and DHA in fillets, a positive correlation was found with total omega-3 and astaxanthin levels in fillets. The effect of omega-3 has also been found in scientific trials. A clear effect linked to smolt producer on fillet color at slaughter was also found. The reasons for this cannot be determined and should be investigated further.
Gjennomgangen av data på filetfarge i norsk oppdrettslaks viser at det har vært en viss nedgang i farge, fra 2012 og frem til om lag 2021. Deretter har fargenivået økt noe. Variasjonen i filetfarge er blitt større, med pigmentnivå fra 4 til 8 mg/kg. Tilbakemeldinger fra oppdrettere bekrefter at flertallet av de spurte har problem med å oppnå ønsket farge i filet, samtidig som ønsket farge kan variere mellom 22–27 i SalmoFan score og 5–7 mg astaxanthin/kg. Noen produsenter opplever redusert innfarging på mellom 20–40 % av slaktet fisk, mens andre opplever det på under 2 %. Det er gjort ulike tiltak for å forbedre filetfarge, innholdet av astaxanthin i fôr er økt til 50–70 mg/kg, og flere oppdrettere har økt innholdet av EPA/DHA og vitaminer. Enkelte faktorer bidrar til å forklare variasjonen i innfarging. Filetfarge var sterkt positivt korrelert med slaktevekt, og variasjon i farge var også knyttet til når på året fisken slaktes, der høsten peker seg positivt ut. Antallet uker med mekanisk avlusning på en lokalitet hadde en negativ effekt på innfarging. Det var også en negativ korrelasjon mellom astaxanthin-innhold i fileten og tilvekst (TGC/VF3) og fôrfaktor, og de fleste oppdrettere meldte om problemer med farge etter perioder med hurtig vekst. Der det var tilgjengelige data på innholdet av EPA og DHA i filet ble det funnet en positiv korrelasjon med sum omega-3 og astaxanthin nivå i filet. Effekten av omega-3 er også funnet i vitenskapelige forsøk. Det ble i tillegg funnet en tydelig effekt knyttet til smoltprodusent på filetfarge ved slakt. Årsakene til dette kan ikke fastslås og bør undersøkes nærmere.
Results achieved
Summary of results from the project's final report
The review of data on fillet color in Norwegian farmed salmon shows that there has been a decrease in color, from 2012 until 2021. After that, the color level has increased somewhat. The variation in fillet color has become larger, with color levels from 4 to 8 mg/kg. Feedback from breeders confirms that the majority of respondents have problems achieving the desired color in fillets, while the desired color can vary between 22–27 in the SalmoFan score and 5–7 mg astaxanthin/kg. Some producers experience reduced coloring on 20–40% of slaughtered fish, while others experience problems on less than 2%. To improve fillet color, the content of astaxanthin in feed has been increased to 50–70 mg/kg, and some producers have increased the feed content of EPA/DHA and vitamins. Some factors explain the variation in pigmentation. Fillet color was strongly positively correlated with slaughter weight, and fillet color was higher in fish slaughtered in autumn. The number of weeks of mechanical lice treatment at a site had a negative effect on fillet coloration. There was also a negative correlation between fillet astaxanthin content and growth (TGC/VF3) and feed factor, and most breeders reported problems with color after periods of rapid growth. Where data was available on the content of EPA and DHA in fillets, a positive correlation was found with total omega-3 and astaxanthin levels in fillets. The effect of omega-3 has also been found in scientific trials. A clear effect linked to smolt producer on fillet color at slaughter was also found. The reasons for this cannot be determined and should be investigated further.
Prosjektet har sammenstilt erfaringsbasert og publisert kunnskap om pigmentering i laksemuskel med avdekning av relevante faktorer eller produksjonsfaktorer som påvirker pgimentering. Dette benyttes av næringen som tiltak for å forbedre innfargingen og øke produktkvaliteten og verdien av sluttproduktet.
-
Faktaark: Filetfarge i norsk oppdrettslaks
Nofima. 14. august 2024.
-
Populærformidling: Er laksen like rød som før?
Norsk Fiskeoppdrett nr. 8-2024, s. 56–60. Av Trine Ytrestøyl.
-
Sluttrapport: Kunnskapskartlegging pigmentering i laks
Nofima. Rapport 26/2024. 3. juli 2024. Av Trine Ytrestøyl, Renè Alvestad, Jens-Erik Dessen, Bjarne Hatlen, Sissel Albrektsen, Bente Ruyter og Thomas Larsson.
Det er en utbredt oppfatning at fargen i filet til norsk oppdrettslaks har blitt dårligere i løpet av de siste 10 årene. For 10 år siden kunne man oppnå 7 ppm astaxanthin i laksemuskel, mens i dag ligger man oftest nærmere 6 ppm. Samtidig har nivået av astaxanthin i fôret økt fra om lag 40 ppm i tilvekstfasen i sjø til 50–70 ppm i dag, uten at dette har løst problemet. Omfang og utbredelse av dårlig pigmentering både geografisk og i tid er imidlertid lite dokumentert. For å få en oversikt over omfang av problemet og utvikling i pigmentering vil det i prosjektet bli samlet data fra kommersielle produksjoner så langt tilbake i tid som mulig og fra ulike geografiske regioner.
I samme tidsperiode som problemene med pigmentering har oppstått har det skjedd mange endringer i produksjonen av laks. Fôrets sammensetning er endret, håndtering som følge av problem med lakselus har økt og det produseres en større settefisk enn tidligere. Disse faktorene kan potensielt påvirke pigmentering, og opplysninger omkring produksjonsmønster vil være vesentlig å få oversikt over for å kunne peke på mulige årsaker til dårlig pigmentering.
Ved å koble tilgjengelig vitenskapelig kunnskap med informasjon fra kommersiell produksjon, både i form av objektive kvalitetsdata og erfaringer som kan komme fram i intervju og spørreundersøkelser blant næringsaktører, vil man kunne avdekke årsakssammenhenger og komme med anbefalinger med tanke på tiltak for å forbedre pigmentering.
Det vil også kunne avdekkes kunnskapsmangler som bør prioriteres i fremtidig forskning. Nofima har i mange år jobbet med pigmentering og kvalitet, og prosjektet er godt forankret i Nofimas strategiske satsinger. Nofima har også FoU-konsesjoner i hele landet (nord, midt, sør) og fra disse har vi data på pigmentering som vil benyttes i prosjektet. Det er flere pågående prosjekter som samspiller med prosjektet: “Diettfaktorer og fysiologiske mekanismer samspiller og styrer pigmentering av laksemuskel” (FHF-901623), Aquaimpact, som inngår i EU Horizon 2020, og “Kartlegging av mørke flekker i laksefilet” (FHF-901708).
I samme tidsperiode som problemene med pigmentering har oppstått har det skjedd mange endringer i produksjonen av laks. Fôrets sammensetning er endret, håndtering som følge av problem med lakselus har økt og det produseres en større settefisk enn tidligere. Disse faktorene kan potensielt påvirke pigmentering, og opplysninger omkring produksjonsmønster vil være vesentlig å få oversikt over for å kunne peke på mulige årsaker til dårlig pigmentering.
Ved å koble tilgjengelig vitenskapelig kunnskap med informasjon fra kommersiell produksjon, både i form av objektive kvalitetsdata og erfaringer som kan komme fram i intervju og spørreundersøkelser blant næringsaktører, vil man kunne avdekke årsakssammenhenger og komme med anbefalinger med tanke på tiltak for å forbedre pigmentering.
Det vil også kunne avdekkes kunnskapsmangler som bør prioriteres i fremtidig forskning. Nofima har i mange år jobbet med pigmentering og kvalitet, og prosjektet er godt forankret i Nofimas strategiske satsinger. Nofima har også FoU-konsesjoner i hele landet (nord, midt, sør) og fra disse har vi data på pigmentering som vil benyttes i prosjektet. Det er flere pågående prosjekter som samspiller med prosjektet: “Diettfaktorer og fysiologiske mekanismer samspiller og styrer pigmentering av laksemuskel” (FHF-901623), Aquaimpact, som inngår i EU Horizon 2020, og “Kartlegging av mørke flekker i laksefilet” (FHF-901708).
Hovedmål
Å sammenstille erfaringsbasert og publisert kunnskap om pigmentering i laksemuskel for å bidra til å avdekke årsaker til dårlig pigmentering og gi anbefalinger om tiltak som kan bedre innfarging.
Å sammenstille erfaringsbasert og publisert kunnskap om pigmentering i laksemuskel for å bidra til å avdekke årsaker til dårlig pigmentering og gi anbefalinger om tiltak som kan bedre innfarging.
Delmål
1. Å gjøre en gjennomgang og sammenstilling av eksisterende litteratur som omfatter både publikasjoner, rapporter og abstracts på pigmentering av laksefisk (arbeidspakke 1).
2. Å arrangere et åpent seminar hvor næringsaktører inviteres til å bidra med både erfaringer og vitenskapelig kunnskap omkring pigmentering (arbeidspakke 2).
3. Å samle inn erfaringsbasert kunnskap og data fra næringsaktører som har produksjon av laks i ulike land/regioner, gjennom intervju og spørreskjema (arbeidspakke 2).
4. Å foreta statistisk analyse av data samlet inn fra næringsaktører for å identifisere årsakssammenhenger (arbeidspakke 3).
5. Å formidle resultater fra prosjektet og gi anbefalinger om mulige tiltak for å bedre pigmentering (arbeidspakke 4)
Fargen på laksefileten er et av de viktigste kvalitetskriteriene, og redusert og variabel farge fører til nedklassifisering, redusert omdømme og økonomisk tap for oppdretterne. Hvis årsakene som har størst betydning for dårlig pigmentering i kommersiell lakseproduksjon identifiseres vil det være mulig å jobbe med forbedringer i produksjonspraksis som kan føre til en bedret innfarging. Det er også et mål i prosjektet å øke kompetansen i næringen om hva som kan påvirke pigmentering og hvordan ulike metoder for å måle farge i laksefilet kan gi ulike svar.
Prosjektgruppen består av forskere fra Nofima fra faggruppene Fôrteknologi og ernæring og Produksjonsbiologi. Prosjektet vil gjennomføres i nært samarbeid med næringsaktører som har signert intensjonsavtaler om å bidra med data og erfaringsbasert kunnskap. Dette vil gjøres gjennom spørreundersøkelser og intervju.
Det vil også holdes et åpnet seminar i starten av prosjektet hvor erfaringer og informasjon kan utveksles. Data som samles inn, vil analyseres med statistiske metoder som regresjonsmodeller og eksplorative multivariate metoder som er egnet for å belyse sammenhenger mellom responsvariabler og forklaringsvariabler. I prosjektet vil det også bli laget en sammenstilling av eksisterende kunnskap om pigmentering, både publisert og i form av rapporter og avhandlinger, abstracts og lignende.
Resultatene man finner i dataanalysen vil sammenfattes med det man i dag vet om funksjon og biotilgjengelighet av astaxanthin i laksefisk og eventuelt andre arter. Det vil holdes et oppsummerende seminar hvor resultatene fra prosjektet presenteres.
Det vil også holdes et åpnet seminar i starten av prosjektet hvor erfaringer og informasjon kan utveksles. Data som samles inn, vil analyseres med statistiske metoder som regresjonsmodeller og eksplorative multivariate metoder som er egnet for å belyse sammenhenger mellom responsvariabler og forklaringsvariabler. I prosjektet vil det også bli laget en sammenstilling av eksisterende kunnskap om pigmentering, både publisert og i form av rapporter og avhandlinger, abstracts og lignende.
Resultatene man finner i dataanalysen vil sammenfattes med det man i dag vet om funksjon og biotilgjengelighet av astaxanthin i laksefisk og eventuelt andre arter. Det vil holdes et oppsummerende seminar hvor resultatene fra prosjektet presenteres.
Ved oppstart av prosjektet vil det publiseres en nyhetssak via Nofima sin kommunikasjonsavdeling hvor prosjektet presenteres, hva som er målet med prosjektet og hvordan det er tenkt gjennomført. I denne nyhetssaken vil det også være informasjon om det åpne seminaret for næringsaktører som holdes like etter oppstart av prosjektet. Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet gjennom en populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett, og gjennom nyhetssaker som publiseres på relevante nettsteder (Intrafish, Kyst.no) og som også deles av Nofima i sosiale medier (Facebook®, Twitter®, LinkedIn®). Resultatene fra prosjektet vil også bli publisert gjennom Nofima sine egne nettsider.
Det vil publiseres en engelskspråklig oversiktsartikkel på pigmentering basert på tilgjengelig oppdatert kunnskap. Resultatene fra prosjektet vil presenteres på et oppsummerende seminar som har et format som tilsvarer FHF sine dialogmøter, men som dedikeres til pigmentering og resultatene fra prosjektet. Det vil bli laget et faktaark på 2–4 sider som oppsummerer de viktigste funnene fra prosjektet.
Det vil publiseres en engelskspråklig oversiktsartikkel på pigmentering basert på tilgjengelig oppdatert kunnskap. Resultatene fra prosjektet vil presenteres på et oppsummerende seminar som har et format som tilsvarer FHF sine dialogmøter, men som dedikeres til pigmentering og resultatene fra prosjektet. Det vil bli laget et faktaark på 2–4 sider som oppsummerer de viktigste funnene fra prosjektet.
-
Sluttrapport: Kunnskapskartlegging pigmentering i laks
Nofima. Rapport 26/2024. 3. juli 2024. Av Trine Ytrestøyl, Renè Alvestad, Jens-Erik Dessen, Bjarne Hatlen, Sissel Albrektsen, Bente Ruyter og Thomas Larsson.