Prosjektnummer
901744
Lyd i lakseoppdrett: Kartlegging, måling og risikovurdering for atferdsmessige og velferdsmessige konsekvenser (Salmon Soundscape)
Ny kunnskap om effekt av støy på oppdrettsanlegg, med anbefalinger og tiltak for å redusere støy
• Laks i oppdrettsanlegg lever i en støyende verden med lyder som den kan høre og unntaksvis oppfatte som negative.
• Kraftig støy med lav frekvens gir laksen fluktresponser og fysiologiske stressresponser som delvis tilvennes, men langtidseffekter sees på hjernenivå.
• Ro og fred i ferskvann gir mindre responser på atferd og fysiologi i sjøvann.
• Oppsummert kunnskap om støy sin effekt på oppdrettslaks viser behov for mer forskning på toleransegrenser.
• Det anbefales at kraftig støy unngå.
• Ro og fred i ferskvann gir mindre responser på atferd og fysiologi i sjøvann.
• Oppsummert kunnskap om støy sin effekt på oppdrettslaks viser behov for mer forskning på toleransegrenser.
• Det anbefales at kraftig støy unngå.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
I moderne lakseoppdrett i sjø og på land er miljøet ofte preget av mye menneskeskapt lyd. Muligens kan lydstøy ha negativ påvirkning på laksen, det mest produserte husdyret i Norge, men omfanget og effekten lyden har på fisken er ikke kjent i detalj. Dette prosjektet har derfor undersøkt hva som er typiske lyder ved 10 ulike anlegg: åpne eller lukkede merder i sjøen og på land. For ytterligere å forstå hvordan støy påvirker laks, gjennomførte man forsøk på laks hvor særlig stressende lavfrekvent lyd (10 Hz) ble gitt i 5 minutter hver dag, 30 ganger.
Noen få studier rapporterer at infralyd (f.eks. 5Hz) virker meget skremmende for laks og støtter at langtidsstudiet med daglig eksponering for 10 Hz ga dårligere velferd. Habituering til lyd er vanlig både målt som atferd og fysiologi. Det mangler klare anbefalinger for hva som er akseptable grenseverdier for ulik lyd i oppdrettsanlegg for laks.
I moderne lakseoppdrett i sjø og på land er miljøet ofte preget av mye menneskeskapt lyd. Muligens kan lydstøy ha negativ påvirkning på laksen, det mest produserte husdyret i Norge, men omfanget og effekten lyden har på fisken er ikke kjent i detalj. Dette prosjektet har derfor undersøkt hva som er typiske lyder ved 10 ulike anlegg: åpne eller lukkede merder i sjøen og på land. For ytterligere å forstå hvordan støy påvirker laks, gjennomførte man forsøk på laks hvor særlig stressende lavfrekvent lyd (10 Hz) ble gitt i 5 minutter hver dag, 30 ganger.
Målet var å finne markører i hjernen for vurdering av lydens langtidseffekter. Laks ble deretter utsatt for “oppdrettslyder” både forutsigbart og uforutsigbart som smolt i kar på land etterfulgt av uforutsigbare lyder i merder i sjø for å studere kort- og langtidseffekter på stress og tilvenning.
Fra feltmålinger observerte man at lyden som oppdrettslaks opplever spenner fra bakgrunnsnivåer rundt 95 dB re 1 μPa, til typiske nivåer opp mot 134 dB og i særlig støyende perioder opp mot 157 dB. Lyden var høyest i lukkede anlegg i sjø, sannsynligvis skapt av pumper som kontinuerlig sørger for friskt vann til fisken. Landanleggene var noe mindre støyende, sannsynligvis fordi pumper og annet støyende utstyr er adskilt fra vannvolumet som fisken oppholder seg i. I åpne merder var det stillere, spesielt om natten. Men på dagtid var det tidvis støyende arbeidsoperasjoner og båter. Ved 3 anledninger ble meget høye lyder med spisstrykk >175 dB målt, enten når en luke ble stengt med ett smell eller sprengning fant sted i nærheten. Frekvensområdet for støyen som ble målt var innenfor det hørbare området for laksefisk. Den enkle konklusjonen er at oppdrettslaks lever i en støyende verden med unntagelsesvis meget høye lyder.
I forsøket med lave frekvenser (<15 Hz) og meget kraftig lyd (142–169 dB) fant man at laksen umiddelbart reagerte med en fluktrespons, forhøyet plasmakortisol og redusert nevronal aktivitet i hjernen (hypotalamus). Over tid reagerte færre fisk på den daglig repeterende, kjente lyden og kortisolresponsen avtok. Dermed viste laksen en atferdsmessig og fysiologisk tilvenning. Men, etter en måned hadde laksen likevel økt serotonergisk aktivitet (som tyder på kronisk stress i hjernen) og hemmet uttrykk av gener i hypothalamus som normalt er positivt assosiert med vekst og reproduksjon.
I forsøket hvor laksesmolt fikk avspilt uforutsigbar eller forutsigbar lyd fra oppdrettsanleggene eller opplevde oppdrettskarets normale lyd (kontroll), og deretter ble eksponert for uforutsigbare lyder etter sjøutsett i merder analyserte man atferd, fysiologi, nevrokjemi og genuttrykk. Det var ingen gruppeforskjeller i ferskvannsfasen, men lik atferdsmessig reaksjon på lyd og ingen fysiologiske responser på kortisol eller nevrokjemisk signalering av serotonin eller dopamin. Når en lot fisk bli ytterligere akutt stresset ved uttak så man normal kortisolrespons som viser at behandlingene ikke hadde påvirket fiskenes evne til å håndtere nye stressorer, og som igjen tyder på at ingen av de studerte lydmiljøene er mer eller mindre stressende i ferskvannsfasen. I merdene i sjøvann observerte man derimot noen uforventete forskjeller i hvordan laksen håndterte uforutsigbar lyd og akutt stress. Det mest interessante var at kontrollfiskene reagerte atferdsmessig minst, mens fisk som hadde opplevd lyd i ferskvann responderte relativt sterkt med et uryddig svømmemønster. Responsen var mer dramatisk i gruppen som hadde fått forutsigbar lyd i ferskvann. Kortisolresponsen i sjøvann var fraværende ved lydeksponering fra båter og lignende, men normal for alle grupper når den ble ytterligere akutt stresset. Den nevrokjemiske signaliseringsresponsen viste at etter en akutt stresstest responderte både kontroll- og uforutsigbart-gruppen med økt signalisering i hjernen (nevrotransmitteren serotonin) i bestemte områder, mens fisken som hadde fått forutsigbar lyd ikke responderte. Økt kortisolnivå, uten å øke serotoninnivå, kan være skadelig ved å føre til dårligere hjernehelse (mindre nevronal plastisitet og ubalanse kroppens energibudsjett). Sammen med resultatene på atferd, tyder de nevrokjemiske responsene på at fisk som opplever stor grad av forutsigbar lyd i ferskvannfasen blir mer stresset når de opplever uforutsigbar lyd i sjøfasen.
Sammenstillingen av dagens kunnskap (i et litteratur-review) viser at det meste av lydforskningen er utført og målt med hensyn til lydtrykk (dB re 1 μPa), mens partikkelbevegelse (ms), som utgjør den viktigste lydkomponenten laks responderer på, er svært lite undersøkt. Flest studier er utført på arter med lukket svømmeblære som hører betydelig bedre enn laksen med sin åpne svømmeblære. Laksefisk kan detektere et bredt spekter av frekvenser, fra 1 til 1 000 Hz men hører best fra 100 Hz og 500 Hz, lyd som overlapper med typiske frekvenser fra utstyr og båter benyttet i oppdrett. Lyd i oppdrett rapportert i andre studier er innenfor nivåene registrert i dette prosjektet. Lydeksponeringer med kumulative nivå >177 re 1 μPa s ga moderate fysiologiske skader og >183 re 1 μPa s ga dødelige skader hos chinook-laks. Akutte lyder utløser normalt en atferd som kan karakteriseres som en flukt- eller stressrespons hvor laksen prøver å unngå området med høy lyd eller virrer uryddig rundt med variabel retning og hastighet. Langtidsstudier på nivå opp til 149 re 1 μPa viser umiddelbare endringer i atferd hos laks som forsvinner over tid, mens fysiologi og velferd er vurdert som uendret (bortsett fra studiet nevnt over med 142–169 dB re 1 μPa).
Noen få studier rapporterer at infralyd (f.eks. 5Hz) virker meget skremmende for laks og støtter at langtidsstudiet med daglig eksponering for 10 Hz ga dårligere velferd. Habituering til lyd er vanlig både målt som atferd og fysiologi. Det mangler klare anbefalinger for hva som er akseptable grenseverdier for ulik lyd i oppdrettsanlegg for laks.
Prosjektet har sammenfattet en liste med anbefalinger når det gjelder støy i oppdrett. Støymålinger innen det hørbare området for laks bør vurderes opp mot grenseverdier for “kjente” negative konsekvenser på atferd, fysiologi og fysiske skader. Unødig høy støy bør unngås og uforutsigbar støy begrenses. Oppdretter bør ha et aktivt forhold til bruk av støykilder i nærheten av fisken og vurdere om tilvenning kan være mulig. Sprengningsarbeid i nærheten eller andre akutt høye lyder kan føre til ugunstige atferdsendringer eller skader og er uønsket. Lite støy i ferskvannsfasen kan gi mer hardfør laks i sjø. Tiltak for å redusere støy kan være å lete etter støykilder med frekvenser <500Hz og dempe lyden med adskillelse eller fysisk demping. Boblegardin kan nyttes som lyddemper i sjø, for eksempel ved sprenging. Bruk av elektrisk båt er mindre støyende enn tradisjonelle motordrevne. Anlegg bør ikke ligge meget nær travle farleder med stor båttrafikk og mye støy. Et godt eksempel på støyreduksjon er å dempe lukking av luker og unngå at de smeller igjen med et brak.
I fremtiden er det behov for å forstå bedre hvordan andre og nye typer anlegg kan påvirke laksens lydlandskap, eksempelvis nedsenket drift, lukket og semi-lukket i sjø samt oppdrett til havs. Man må forstå bedre langtidskonsekvensene av forskjellige typer lydmiljø i ferskvannsfasen (høy versus lav støy). Allerede har en sett at meget kraftig lyd påvirker hjernen i en retning som kan gi mulig veksthemming eller dårligere hjernehelse, men langtidskonsekvensene er ikke undersøkt.
Prosjektgruppen legger til grunn at prosjektet har hatt høy måloppnåelse, satt støy i lakseproduksjon på dagsorden, frembrakt nye resultater om hva som er lyden i oppdrett og mulige konsekvenser. De normale lydene i oppdrett (<135 dB re 1 μPa) antas ikke å gi betydelige negative konsekvenser for laksen, kortvarige støyende perioder (<157 dB re 1 μPa) kan gi negative konsekvenser avhengig av varighet, mens de akutte lyder som ble observert (>175 dB re 1 μPa) forventes å kunne gi hørseltap og fysiske skader.
Kunnskapssammenstillingen viser behov for mer forskning for å frembringe mer eksakte terskelverdier for når lyd av ulike frekvenser, varigheter og intensiteter påvirker laksens atferd, fysiologi og velferd samt hvordan tilvenning og kronisk stress henger sammen. Rådgivende kunnskap for sprenging er mangelfull, og det mangler data på målt partikkelakselerasjon og effekten av denne, lydens viktigste komponent i forhold til laks. For at oppdrettere skal kunne måle relevant støy som kan påvirke laksen, velge avbøtende tiltak og vurdere effekten bør det utvikles standardiserte målemetoder/ “beste praksis for lydmålinger”.
Kunnskapssammenstillingen viser behov for mer forskning for å frembringe mer eksakte terskelverdier for når lyd av ulike frekvenser, varigheter og intensiteter påvirker laksens atferd, fysiologi og velferd samt hvordan tilvenning og kronisk stress henger sammen. Rådgivende kunnskap for sprenging er mangelfull, og det mangler data på målt partikkelakselerasjon og effekten av denne, lydens viktigste komponent i forhold til laks. For at oppdrettere skal kunne måle relevant støy som kan påvirke laksen, velge avbøtende tiltak og vurdere effekten bør det utvikles standardiserte målemetoder/ “beste praksis for lydmålinger”.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
Summary of results from the project’s final reporting
In modern aquaculture, both at sea and on land, farmed salmon live in environments characterized by significant human-made noise. This noise may potentially have a negative impact on the most farmed animal in Norway. However, the extent and effects of noise in salmon farming is not fully understood. This project has therefore investigated the typical sounds within 10 different farms: open or closed sea cages and land-based systems. To better understand how noise affects salmon, they were exposed experimentally to particularly stressful low-frequency sound (10 Hz) for 5 minutes daily, 30 times. The project tried to identify molecular markers in the brain to assess the long-term effects of the sound. In another trial, salmon smolts were exposed to ‘fish-farming sounds’ in a predictable or unpredictable setup in freshwater tanks, followed by unpredictable sounds in sea cages to study both short- and long-term effects on stress and habituation.
The sound that farmed salmon experience ranges from background levels around 95 dB re 1 μPa to typical levels approaching 134 dB, with very noisy periods reaching up to 157 dB. The sound was loudest in closed sea cages, likely caused by pumps continuously supplying water to the fish. Land-based systems were somewhat less noisy, probably from pumps and other noisy equipment separated from the water volume in which the fish reside. In open cages, the environment was quieter, especially at night, though noisy operations and boats were present during the day. On three occasions, extremely high sounds exceeding 175 dB were measured, either when an underwater door was slammed shut or when blasting occurred nearby. The frequency range of the noise measured fell within the audible range for salmon. The simple conclusion is that farmed salmon live in a noisy world, with occasional very high sounds.
Previous knowledge indicate that low frequencies (<15 Hz) are particularly stressful for salmonids, and therefore experimental fish were exposed to 142–169 dB re 1 μPa whereby they immediately responded with a flight reaction, elevated plasma cortisol levels, and reduced neuronal activity in the hypothalamus. Over time, fewer fish reacted to the daily repetitive, familiar sound, and the cortisol physiological stress response diminished. Thus, the salmon showed both behavioural and physiological habituation. However, after a month, the salmon still had increased serotonergic activity (indicating chronic stress in the brain) and suppressed expression of genes in the hypothalamus that are normally positively associated with growth and reproduction.
In the experiment where smolts were exposed to either predictable or unpredictable playbacks of sounds, or experienced the normal tank sounds (control), followed by exposure to unpredictable sounds in sea cages, we analysed behaviour, physiology, neurochemistry, and gene expression. No group differences in the freshwater phase were present, but similar behavioural reactions to sound and no physiological responses in cortisol or neurochemical signalling of serotonin or dopamine. When individuals were further exposed to a standardised stressor, a normal increase in cortisol was seen, showing that the treatments did not affect the fish's ability to handle new stressors, and suggesting that none of the studied sound environments were more or less stressful during the freshwater phase. In the sea cages, however, it was observed some interesting differences in how the salmon handled unpredictable sound and acute stress. The most interesting finding was that control fish reacted behaviourally the least, while fish that experienced sound in freshwater responded relatively strongly with a disorganized swimming pattern. This response was more dramatic in the predictable compared to the unpredictable group. The cortisol response in seawater was absent when exposed to boat or similar sounds but increasing normally when additional acute stress at sampling. The neurochemical signalling responses showed that after an acute stress test, both the control and unpredictable groups responded with increased serotonergic activity in specific areas of the brain, while fish exposed to predictable sound did not respond. Elevated cortisol levels without a corresponding increase in serotonin levels may be harmful by impairing brain health (reduced neuronal plasticity and imbalance in the body's energy budget). Together with the behavioural results, the neurochemical responses suggest that fish exposed to high levels of predictable sound during the freshwater phase become more stressed when exposed to unpredictable sound in the seawater phase.
A review of current knowledge (literature review) reveals that most sound research has been performed and measured in terms of sound pressure (dB re 1 μPa), while particle movement (ms), the most important sound component to which salmon respond, has been very little studied. Most sound studies focused on fish species with closed swim bladders that hear significantly better than the salmon with its open swim bladder. Salmonids can detect a wide range of frequencies, from 1 to 1000 Hz, but hear best at 100 Hz and 500 Hz, frequencies that overlap with typical frequencies from equipment and boats used in aquaculture. Sound in aquaculture, as reported in other studies, are within the levels measured in this project. Cumulative exposures to sound levels at single points exceeding 177 re 1 μPa s caused moderate physiological damage, and levels exceeding 183 re 1 μPa s caused lethal damage in chinook salmon. Acute sounds typically trigger a behavioural response that can be characterized as a flight or stress response, where the salmon try to avoid the high-noise area or swim disrupted with variable direction and speed. Long-term studies exposing salmon for up to 149 re 1 μPa have shown immediate behavioural changes that disappear over time, while physiology and welfare assessed as unchanged (except for the study mentioned above with 142–169 dB re 1 μPa). A few studies report that infrasound (e.g., 5 Hz) is particularly frightening for salmon, supporting the long-term study where daily exposure to 10 Hz resulted in poorer welfare. Habituation to sound is common, both in terms of behaviour and physiology.
The project has compiled a list of recommendations regarding noise in aquaculture. Noise measurements within the audible range for salmon should be considered against ‘established’ threshold values for known negative consequences on behaviour, physiology, and physical damage. Unnecessarily high noise should be avoided, and unpredictable noise should be minimized. Fish farmers should actively manage the use of noise sources near the fish and consider whether habituation is possible. Blasting work nearby or other acute high sounds can lead to undesirable behavioural changes or injuries and should be avoided. Low noise levels in the freshwater phase may result in more resilient salmon in the seawater phase. Measures to reduce noise could include identifying noise sources with frequencies <500 Hz and damping the sound by separation or physical attenuation. Bubble curtains could be used for sound attenuation in seawater, for example, during blasting. Using electric boats is less noisy than traditional motorized boats. Facilities should not be located too close to busy shipping channels with heavy boat traffic and noise. A good example of noise reduction is to soften the closing of hatches and avoid them slamming shut with a bang.
In the future, there is a need to better understand how different and new types of farming technology might impact the salmon's soundscape, such as submerged farming and operations, closed and semi-closed systems at sea, and offshore aquaculture. It is necessary to better understand the long-term consequences of different sound environments in the freshwater phase (high versus low noise). It has already been observed that very loud sounds affect the brain in a way that may hinder growth or impair brain health, though the long-term consequences have not been studied.
The project has achieved its original aims, brought noise in salmon production on the agenda, and generated new results about the sounds in aquaculture and their possible consequences. Normal sounds in aquaculture (<135 dB re 1 μPa) are not expected to have significant negative consequences for the salmon, but short noisy periods (<157 dB re 1 μPa) could have negative effects depending on their duration, while the acute sounds observed (>175 dB re 1 μPa) could lead to hearing loss and physical damage. The knowledge compilation highlights the need for more research to provide more precise threshold values for when sounds of different frequencies, durations, and intensities affect salmon behaviour, physiology, and welfare. Advisory knowledge for blasting is insufficient, and measured data on particle acceleration and it's consequences, the most important sound component for salmon, is lacking. To enable fish farmers to measure relevant noise that could affect salmon, choose mitigation measures, and assess their effects, standardized measurement methods should be developed.
Det er veldig nyttig å få gode data på hva laksen hører og hva den reagerer negativt på. Dette åpner for gode tiltak for å redusere negativ påvirkning fra lyd.
-
Populærformidling: Oppdrettslaks blir stresset av støy
Havforskninginstituttet. 5. mars 2025. Av Øystein Rygg Haanæs.
-
Rapport: Lyd i lakseoppdrett
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport fra havforskningen nr. 2024-23. Av Frode Oppedal (HI), Marco Vindas (Norges miljø- og bovitenskapelige universitet (NMBU), Lise Doksæter Sivle (HI), Karen de Jong (HI), Tim Dempster (Deakin University), Tonje Nesse Forland (HI) og Luke Barrett (Deakin University).
-
Scientific article The Behavioral and Neurobiological Response to Sound Stress in Salmon
Article in Brain, Behaviour and Evolution, 16 May 16 2024. By Frode Oppedal (Institute of Marine Research (IMR), Norway), Luke T. Barrett (Queenscliff Marine Science Centre, Deakin University, Australia), Thomas W. K. Fraser (IMR), Tone Vågseth (IMR), Guosong Zhang (IMR), Oliver G. Andersen (Department of Preclinical Sciences and Pathology, Faculty of Veterinary Medicine, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Norway), Lea Jacson (Department of Preclinical Sciences and Pathology, Faculty of Veterinary Medicine, NMBU, Norway), Marie-Aida Dieng (Faculty of Science and Engineering, Linköping University, Sweden, and Marco A. Vindas (Department of Preclinical Sciences and Pathology, Faculty of Veterinary Medicine, NMBU, Norway).
-
Scientific article: Characterisation of the underwater soundscape at Norwegian salmon farms
Article in Aquaculture, 602, 742334, 20 February 2025. By Luke T. Barrett (Sustainable Aquaculture Laboratory – Temperate and Tropical (SALTT), Queenscliff Marine Science Centre, Deakin University, Australia) and Frode Oppedal (Institute of Marine Research, Norway).
-
Sluttrapport: Støy som mulig stressfaktor og velferdsutfordring i oppdrettsnæringen
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr. 2025-10. 5. mars 2025. Av Frode Oppedal (HI), Luke Barrett (Deakin University), Thomas Fraser (HI), Tone Vågseth (HI), Kathy Overton (Deakin University), Tim Dempster (Deakin University) og Marco Vindas (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Hørsel er en nøkkelsans i laksens liv, gir informasjon fra alle tre dimensjoner og er viktig i mange aspekter, inkludert kommunikasjon, oppdagelse av mat og predatorer. Mye er kjent om hørselsevnen til både vill og oppdrettet fisk, men det gjenstår viktige kunnskapshull om hvordan miljøstøy påvirker fisk. I settefisk- og sjøanlegg opplever laksen ulik grad av støy. Omfanget og effekten lyden har på laksen er ikke kjent i detalj, og det er et behov for å utrede om lyd i form av støy er en mulig stressfaktor for laks i oppdrettsanlegg. Påvirkningen kan være atferdsmessig eller fysiologisk, gi redusert hørsel eller i verste fall dødelig utfall. I åpne sjømerder finnes det en rekke mulige støykilder som følge av infrastruktur, værforhold, operasjoner og særdeles båttrafikk. I landbasert oppdrett finnes enda flere mulige støykilder som både er konstante (f.eks. pumper) eller akutte (f.eks. transport, operasjoner, anleggsarbeid).
Selv om laksefisk er tilpasningsdyktig til avvikende faktorer som opptrer, kan lydstøy være en utfordring. Det er et behov for innledende studier i oppdrettsnæringen, hvor målet er å kartlegge hvilke støykilder som finnes og hvorvidt slike faktisk påvirker fiskens helse og velferd. Slik kunnskap vil være utgangspunkt for anbefalinger om tiltak mot slike støyfaktorer/ kilder.
Selv om laksefisk er tilpasningsdyktig til avvikende faktorer som opptrer, kan lydstøy være en utfordring. Det er et behov for innledende studier i oppdrettsnæringen, hvor målet er å kartlegge hvilke støykilder som finnes og hvorvidt slike faktisk påvirker fiskens helse og velferd. Slik kunnskap vil være utgangspunkt for anbefalinger om tiltak mot slike støyfaktorer/ kilder.
• Å helhetlig gjennomgå og publisere status for dagens kunnskap om effekten av lyder, hvordan laksen prosesserer lyd, hvordan de reagerer og hvor tilpasningsdyktige de er i oppdrettsmiljøer for laksefisk.
• Å kartlegge det kort- og langsiktige lydbildet ved oppdrettslokaliteter for laksefisk i landbaserte anlegg og merder for å etablere en basislinje for lydene som laksefisk utsettes for i industrielle omgivelser og identifisere frekvens, volum og varighet av lyder som kan være stressende for oppdrettsfisk.
• Å bruke basislinjen for målte lyder i settefiskanlegg og sjø for å teste effekten av mulig skadelig lydfrekvens, -volum og -varighet på laksens atferd, stress og velferd i små og store eksperimenter.
• Å sammenstille kunnskap fra arbeidspakke 1–3 og utvikle et hierarki av mulige risikotiltak for støy på oppdrettsanlegg og formidle disse til næringen.
Ved vellykket gjennomføring vil prosjektet gi direkte næringsnytte både for settefisk- og matfiskanlegg. Gjennom konkrete forsøk vil prosjektet utrede behovet for mulige tiltak for å redusere risiko for at lyd skal gi negative effekter. Prosjektet vil gjennom kontrollerte lydforsøk kunne si noe om faktiske grenseverdier for eventuelle negative støyeffekter. Prosjektet har stort potensial for næringsnytte gjennom å sikre laksens velferd og produksjonseffektivitet med hensyn til støy innen industriell lakseoppdrett.
Gjennom fire arbeidspakker skal prosjektet oppsummere kunnskapsgrunnlaget, kartlegge støybildet, teste relevant støy på fiskens atferd og velferd samt vurdere risiko og eventuelle mottiltak:
1. Først skal prosjektet gjennomgå publisert og erfaringsbasert kunnskap og lage en «state of the art» oppsummerende artikkel som kartlegger den nyeste og mest oppdaterte kunnskapen (“state of the art”) på dette området (arbeidspakke 1).
1. Først skal prosjektet gjennomgå publisert og erfaringsbasert kunnskap og lage en «state of the art» oppsummerende artikkel som kartlegger den nyeste og mest oppdaterte kunnskapen (“state of the art”) på dette området (arbeidspakke 1).
2. Deretter vil man kartlegge støykilder i flere settefiskanlegg og sjøanlegg for å beskrive sannsynlig skadelig støy, deres frekvenser og varighet (arbeidspakke 2).
3. Gjennom eksperimentelle kar- og merdstudier vil en teste potensielt skadelig støy på individer og grupper av atlantisk laks, for å avdekke mulige negative effekter på atferd, stress og velferd, og terskelnivåene der negative effekter begynner å bli synlige (arbeidspakke 3).
4. Til slutt vil prosjektet sammenfatte all eksisterende informasjon og gi anbefalinger til næringen for mulig støyreduksjon og andre avbøtende tiltak for å minimere eventuelle skadelige effekter av støy på fisk (arbeidspakke 4).
Prosjektets nytteverdi vil overføres til næringen gjennom aktiv kommunikasjon når resultater foreligger fra hver enkelt arbeidspakke.
3. Gjennom eksperimentelle kar- og merdstudier vil en teste potensielt skadelig støy på individer og grupper av atlantisk laks, for å avdekke mulige negative effekter på atferd, stress og velferd, og terskelnivåene der negative effekter begynner å bli synlige (arbeidspakke 3).
4. Til slutt vil prosjektet sammenfatte all eksisterende informasjon og gi anbefalinger til næringen for mulig støyreduksjon og andre avbøtende tiltak for å minimere eventuelle skadelige effekter av støy på fisk (arbeidspakke 4).
Prosjektets nytteverdi vil overføres til næringen gjennom aktiv kommunikasjon når resultater foreligger fra hver enkelt arbeidspakke.
Prosjektorganisering
Arbeidet skal utføres i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Melbourne (UoM) og Oslo (UiB). Prosjektet har delt faglig prosjektledelse bestående av Frode Oppedal (HI) og Marco Vindas (NMBU).
Arbeidet skal utføres i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Melbourne (UoM) og Oslo (UiB). Prosjektet har delt faglig prosjektledelse bestående av Frode Oppedal (HI) og Marco Vindas (NMBU).
Vitenskapelige artikler vil bli publisert med åpen tilgang og følges opp av nyhetssaker på hi.no og akvakulturpressen som kyst.no, ilaks.no, intrafish.no, thefishsite.com. Rapporter til FHF vil i hovedsak publiseres som HI-rapporter og dermed automatisk være offentlig tilgjengelig. Presentasjoner direkte for næringen vil bli gitt på havbrukskonferansen Frisk Fisk (2023 eller 2024), Havbruk 2023 og European Aquaculture Society 2023. På slutten av prosjektet vil det bli laget en Soundscape-podcast (https://www.hi.no/hi/temasider/havpodden) som forklarer hovedfunnene i prosjektet og bruker lydopptak av typiske lyder som oppleves av oppdrettsfisk.
-
Sluttrapport: Støy som mulig stressfaktor og velferdsutfordring i oppdrettsnæringen
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr. 2025-10. 5. mars 2025. Av Frode Oppedal (HI), Luke Barrett (Deakin University), Thomas Fraser (HI), Tone Vågseth (HI), Kathy Overton (Deakin University), Tim Dempster (Deakin University) og Marco Vindas (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Medieomtale
Oppdrettslaks blir stresset av støy
imr.n
Støy som mulig stressfaktor og velferdsutfordring i oppdrettsnæringen
imr.n
Oppdrettslaks blir stresset av støy
kyst.n
Menneskeskapt lyd stresser laksen og kan hemme utviklingen
LandbasedAQ
Menneskeskapt lyd stresser laksen og kan hemme utviklingen
nmbu.no
Menneskeskapt lyd stresser laksen
forskning.n
Lyd i lakseoppdrett
imr.no