Prosjektnummer
901737
Kartlegging av årsak til at skinn løsner fra laks og ørret
Årsakssammenhenger til kvalitetsutfordringen med løst skinn på laks og ørret er kartlagt
• Problemet med løst skinn oppstår mens fisken er i live, men det antas at ugunstige forhold under slakting, lagring og prosessering (slik som “descaling”) kan forverre problemet.
• Problemet oppdages etter slakting, ofte etter flere dagers lagring, og er sammenfallende med bløt filet og filetspalting.
• Oppdrettslaks er mer utsatt for å få løst skinn til visse årstider, avhengig av anleggenes geografiske beliggenhet.
• Løst skinn synes å være midlertidig – skinnet fester seg etter en viss tid.
• Laks med løst skinn er kjennetegnet ved en blank fettrik væske under skinnet med høyt innhold av typiske planteoljer – høyere enn i muskelen.
• Muskelen i laks med løst skinn har økt grad av harskning, avvikende utseende av muskelcellene, noe endret sammensetning av bindevevet og antydning til pågående betennelsesprosesser.
• Prosjektet gav også nyttig kunnskap som kan benyttes i fremtidig forskning på bløt tekstur og spalting i filet.
• Problemet oppdages etter slakting, ofte etter flere dagers lagring, og er sammenfallende med bløt filet og filetspalting.
• Oppdrettslaks er mer utsatt for å få løst skinn til visse årstider, avhengig av anleggenes geografiske beliggenhet.
• Løst skinn synes å være midlertidig – skinnet fester seg etter en viss tid.
• Laks med løst skinn er kjennetegnet ved en blank fettrik væske under skinnet med høyt innhold av typiske planteoljer – høyere enn i muskelen.
• Muskelen i laks med løst skinn har økt grad av harskning, avvikende utseende av muskelcellene, noe endret sammensetning av bindevevet og antydning til pågående betennelsesprosesser.
• Prosjektet gav også nyttig kunnskap som kan benyttes i fremtidig forskning på bløt tekstur og spalting i filet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
En spørreundersøkelse blant næringsaktører viste at problemer med skinn som løsner fra laks- og ørretmuskel oppstod i 2019. Problemene oppdages typisk etter lagring, med indikasjoner på høyere forekomst i slutten av vår–sommer på Sørvestlandet, og sensommer–høst i nordlige regioner. Problemene synes å være forbigående, det vil si at huden fester seg igjen etter en periode. Stressforebygging er avgjørende for fiskevelferden, også gitt at underhudsfettet viste seg å kollapse og bli flytende da skinnet ble utsatt for trykk. I samtlige tilfeller av løst skinn ble en blank væske funnet mellom skinn og muskel, hovedsakelig bestående av fett (69 %), med høyere innhold av 18:1n-9 og 18:2n-6 (typiske for planteoljer), og lavere innhold av 22:6n-3 (typisk for fiskeolje), enn i filet. Også sammensetningen av aminosyrer varierte, noe som indikerer selektiv lekkasje.
Man fant overraskende store forskjeller i kollagenet mellom laks og regnbueørret, men en klarte ikke å skaffe regnbueørret med løst skinn. Laks med løst skinn hadde ikke økt aktivitet av nedbrytende enzymer, men høyere grad av harskning (lipidperoksydasjon). Laks med løst skinn hadde gjennomgående mye filetspalting og bløt muskel, som også hadde høyere grad av harskning, selv om fisken var nyslaktet. Mikroskopering viste unormalt utseende av muskelcellene, men ikke for bindevevstrukturen i laks med løst skinn. Genanalyser (transkriptom) viste tydelige endringer, spesielt knyttet til betennelsesprosesser i muskelvevet hos laks med løst skinn.
Konklusjonen er at problemet med løst skinn oppstår mens fisken lever, at det er koblet til bløt muskel, og at det oppdages en viss tid etter slakting. I tillegg til kunnskap om løst skinn, ga prosjektet også nyttig kunnskap som kan benyttes i fremtidig forskning på bløt tekstur og filetspalting.
Resultat achieved
Summary of results from the project's final report
A survey aimed at relevant stakeholders highlighted loose skin as a quality concern since 2019. The issue is typically detected after storage, with indications of higher prevalence during late spring–summer in Southern-West regions, while during late summer–autumn in Northern regions. The issue seems transient, i.e. skin seems to reattach after a period. Industry statistics and experiments found no correlation between common delousing methods and loose skin. Stress prevention is crucial for fish welfare, also given the observed vulnerability of the adipose tissue under the skin to collapsing under mechanical pressure. In each case of loose skin, a glossy liquid was found between the skin and muscle, being mainly composed of fat (69%), with a higher content of 18:1n-9 and 18:2n-6 (found in plant oils), and a lower content of 22:6n-3 (found in fish oil), compared with the skeletal muscle. Also, the amino acid composition varied, indicating selective leakage.
The project was unable to obtain rainbow trout with loose skin, but surprisingly large differences in collagen composition were found between the species. No indications of increased activity of degrading enzymes were detected, but the extent of lipid peroxidation was higher in salmon with loose skin compared with salmon with reattached skin, as well as in soft muscle in contrast to firm muscle. Microscopic examinations did not reveal any explicit signs of abnormal connective tissue structure in salmon with loose skin. Instead, variations in the morphology of myofibers were observed. Further, transcriptomics revealed substantial changes in the muscle transcriptome, including a large array of inflammatory genes in fish with loose skin.
It is concluded that the issue of loose skin arises while the fish is alive, is associated with soft muscle, and becomes apparent after a certain period post-slaughter. In addition to novel knowledge on loose skin, the project provided useful knowledge that can be utilized in future research on soft texture and fillet gaping.
En spørreundersøkelse blant næringsaktører viste at problemer med skinn som løsner fra laks- og ørretmuskel oppstod i 2019. Problemene oppdages typisk etter lagring, med indikasjoner på høyere forekomst i slutten av vår–sommer på Sørvestlandet, og sensommer–høst i nordlige regioner. Problemene synes å være forbigående, det vil si at huden fester seg igjen etter en periode. Stressforebygging er avgjørende for fiskevelferden, også gitt at underhudsfettet viste seg å kollapse og bli flytende da skinnet ble utsatt for trykk. I samtlige tilfeller av løst skinn ble en blank væske funnet mellom skinn og muskel, hovedsakelig bestående av fett (69 %), med høyere innhold av 18:1n-9 og 18:2n-6 (typiske for planteoljer), og lavere innhold av 22:6n-3 (typisk for fiskeolje), enn i filet. Også sammensetningen av aminosyrer varierte, noe som indikerer selektiv lekkasje.
Man fant overraskende store forskjeller i kollagenet mellom laks og regnbueørret, men en klarte ikke å skaffe regnbueørret med løst skinn. Laks med løst skinn hadde ikke økt aktivitet av nedbrytende enzymer, men høyere grad av harskning (lipidperoksydasjon). Laks med løst skinn hadde gjennomgående mye filetspalting og bløt muskel, som også hadde høyere grad av harskning, selv om fisken var nyslaktet. Mikroskopering viste unormalt utseende av muskelcellene, men ikke for bindevevstrukturen i laks med løst skinn. Genanalyser (transkriptom) viste tydelige endringer, spesielt knyttet til betennelsesprosesser i muskelvevet hos laks med løst skinn.
Konklusjonen er at problemet med løst skinn oppstår mens fisken lever, at det er koblet til bløt muskel, og at det oppdages en viss tid etter slakting. I tillegg til kunnskap om løst skinn, ga prosjektet også nyttig kunnskap som kan benyttes i fremtidig forskning på bløt tekstur og filetspalting.
Resultat achieved
Summary of results from the project's final report
A survey aimed at relevant stakeholders highlighted loose skin as a quality concern since 2019. The issue is typically detected after storage, with indications of higher prevalence during late spring–summer in Southern-West regions, while during late summer–autumn in Northern regions. The issue seems transient, i.e. skin seems to reattach after a period. Industry statistics and experiments found no correlation between common delousing methods and loose skin. Stress prevention is crucial for fish welfare, also given the observed vulnerability of the adipose tissue under the skin to collapsing under mechanical pressure. In each case of loose skin, a glossy liquid was found between the skin and muscle, being mainly composed of fat (69%), with a higher content of 18:1n-9 and 18:2n-6 (found in plant oils), and a lower content of 22:6n-3 (found in fish oil), compared with the skeletal muscle. Also, the amino acid composition varied, indicating selective leakage.
The project was unable to obtain rainbow trout with loose skin, but surprisingly large differences in collagen composition were found between the species. No indications of increased activity of degrading enzymes were detected, but the extent of lipid peroxidation was higher in salmon with loose skin compared with salmon with reattached skin, as well as in soft muscle in contrast to firm muscle. Microscopic examinations did not reveal any explicit signs of abnormal connective tissue structure in salmon with loose skin. Instead, variations in the morphology of myofibers were observed. Further, transcriptomics revealed substantial changes in the muscle transcriptome, including a large array of inflammatory genes in fish with loose skin.
It is concluded that the issue of loose skin arises while the fish is alive, is associated with soft muscle, and becomes apparent after a certain period post-slaughter. In addition to novel knowledge on loose skin, the project provided useful knowledge that can be utilized in future research on soft texture and fillet gaping.
Prosjektet har gitt ny kunnskap om utbredelsen av problemet med at løst skinn i enkelte tilfeller observeres på slaktelinjen, avdekket mulige årsaker både knyttet til produksjonsmessige faktorer samt biokjemiske eller molekylære faktorer.
-
Fact sheet: "Loose skin" in salmon and rainbow trout
Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Mars 2024. Av Turid Mørkøre.
-
Final report: Skin detachment from salmon and rainbow trout
Norwegian University of Life Sciences (NMBU). ISBN: 978-82-575-2150-9. December 2023. By Turid Mørkøre (NMBU), Lene Sveen (Nofima), Eunice E. Boahemaa-Kobil (NMBU), Thomas Larsson (Nofima), Arnaud Lefrancois (Nofima), Bjørn Roth (Nofima), Maria B. Rojo (Universidad Complutense), Timotè Moinhos (Nofima), Izumi Sone (Nofima), Marte Røsvik (NMBU), Julia Formanowicz (NMBU), Zahra Y. Mojir (NMBU), and Helena M. M. Conde (Universidad Complutense).
-
Populærformidling: Skinn som løsner fra laksefilet
Norsk Fiskeoppdrett nr 2 - 2024. Populærvitenskapelig artikkel. Av Turid Mørkøre (NMBU), Lene Sveen (Nofima), Eunice E. Boahemaa-Kobil (NMBU), Thomas Larsson (Nofima), Arnaud Lefrancois (Nofima), Bjørn Roth (Nofima), Maria B. Rojo (Universidad Complutense), Timotè Moinhos (Nofima), Izumi Sone (Nofima), Marte Røsvik (NMBU), Julia Formanowicz (NMBU), Zahra Y. Mojir (NMBU) og Helena M. M. Conde (Universidad Complutense).
Skinn som løsner fra fileten er et problem som kjøpere av oppdrettet laks og ørret rapporterer om. Problemet er vanskelig å fange opp før salg, ettersom fisken har normalt utseende ved slakt. Risikoen for å oppleve problemer med skinn som løsner synes å inneha en sesongkomponent og at denne kan variere geografisk.
Det finnes lite eller ingen skriftlig dokumentasjon som beskriver problemet, omfanget og årsaker til at dårlig skinnfeste oppstår. Innledende studier har vist at den mørke muskelen under skinnet kan ha områder med betennelse og avvikende kollagendannelse, og at laks med svakt feste mellom skinn og filet kan ha bløt tekstur.
Det finnes lite eller ingen skriftlig dokumentasjon som beskriver problemet, omfanget og årsaker til at dårlig skinnfeste oppstår. Innledende studier har vist at den mørke muskelen under skinnet kan ha områder med betennelse og avvikende kollagendannelse, og at laks med svakt feste mellom skinn og filet kan ha bløt tekstur.
Tilbakemeldinger og observasjoner vi har av skinn som løsner synes å sammenfalle med perioder med rask vekst, som man vet er assosiert med svakt bindevev og bløt filet. Det har også vært spekulert i om handteringstress i forbindelse med avlusing, transport og slakting, lagringsbetingelser og fiskens helsetilstand kan ha betydning.
Hovedmål
Å kartlegge omfang, geografisk utbredelse og å avdekke mulige årsakssammenhenger til kvalitetsutfordringen med løst skinn på laks og ørret.
Delmål
1) Å innhente informasjon om hyppighet og geografisk utbredelse av problemet med skinn som løsner fra filet i ørret og laks.
2) Å kartlegge betydning av oppdrettsforhold og handtering ved ulike operasjoner.
3) Å søke etter underliggende årsaker til svakt feste mellom skinn og filet.
Delmål
1) Å innhente informasjon om hyppighet og geografisk utbredelse av problemet med skinn som løsner fra filet i ørret og laks.
2) Å kartlegge betydning av oppdrettsforhold og handtering ved ulike operasjoner.
3) Å søke etter underliggende årsaker til svakt feste mellom skinn og filet.
Prosjektet vil bidra med nyttig kunnskap for havbruksnæringen om hyppighet, geografisk utbredelse, sesongkomponenter samt biokjemisk- og histologisk tilstand til skinn som løsner. Videre vil betydningen av håndtering ved ulike operasjoner kartlegges. Dette er kunnskap som er vesentlig for å utarbeide strategier som kan løse problemet og vil ha en tydelig næringsnytte ved måloppnåelse.
Gjennomføringen vil være inndelt i fire arbeidsområder (AP1–AP4):
AP-1
AP-2
AP-3
AP-4
AP-1
Målsettingen er å fremskaffe kunnskap om omfang og geografisk utbredelse av skinn som løsner og å avdekke eventuell sammenheng mellom kvalitetsavvikene skinn som løsner og bløt filet. Kartlegging av geografisk utbredelse vil sikres gjennom spørreskjema og intervju av oppdrettsselskaper langs norskekysten. Bakgrunnsinformasjon om fisken vil inngå som en vesentlig del av spørreundersøkelsen. I tillegg vil det bli foretatt intervjuer med utvalgte kjøpere av norsk laks og ørret. Det vil legges vekt på å kvalitetssikre data og registreringsmetodikk for å muliggjøre solid analyse og tolkning som kan gi god oversikt over problemstillingen og som kan lede til konkrete tiltak som kan kontrollere tilstanden, og derved ha vesentlig næringsnytte.
Ansvarlig: Nofima, T. Larsson
Samarbeid: NMBU
Ansvarlig: Nofima, T. Larsson
Samarbeid: NMBU
AP-2
Målsettingen er å skaffe kunnskap om betydningen av håndtering ved ulike operasjoner i oppdrettsfasen frem mot slakting for å avdekke hvordan disse kan akselerere eller hemme løsning av skinn. Sultetid samt lagringstid, temperatur og fyllingsgrad på båt er vesentlige faktorer som vil bli undersøkt. Historiske data knyttet til avlusingsmetode og annen behandling (slik som AGD) innhentes og kobles opp mot resultatene. Pilotstudier gjennomføres der endringer i enzymaktivitet og bindevevsnedbrytning som en funksjon av stress, lagringstemperatur og fysisk håndtering vil tillegges hovedvekt. Forsøkene gjennomføres som samarbeid mellom Nofima, NMBU og industri, med B. Roth som ansvarlig. Modellstudier gjennomføres med liten laks og ørret ved Senter for Fiskeforsøk, NMBU (Fiskelabben). Disse vil inkludere betydning av veksthastighet i samspill med temperaturstress.
Ansvarlig: Nofima, B. Roth
Samarbeid: NMBU (ansvarlig modellstudier)
Ansvarlig: Nofima, B. Roth
Samarbeid: NMBU (ansvarlig modellstudier)
AP-3
Målsettingen er biokjemisk karakterisering av skinn som løsner fra filet og å avdekke sammenheng til bløt muskel. Aller Aqua gjennomfører for tiden omfattende forsøk knyttet til FoU-tillatelser hvor NMBU er vitenskapelig prosjektleder. Laks og ørret fra sekvensielle uttak i disse fôringsforsøkene i små- og storskala vil danne basispopulasjonen i undersøkelsene, der skinnkvaliteten kan kobles opp mot bakgrunnskunnskap og analyser som tas av fisken (vekst, miljø, helse, avlusing/behandling, filetkvalitet). Bruk av fiskemateriale fra pågående prosjekter gir kostnadseffektiv og rask generering av kunnskap. Skinnet analyseres for sammensetning og utvalgte prøver undersøkes i detalj for bindevevskarakteristika. Mikromatrise (microarray) benyttes som en effektiv metode for å avdekke hovedforskjeller mellom laks med normalt og løst skinn.
Ansvarlig: NMBU, T. Mørkøre
Samarbeid: Nofima, Universidad Complutense (Madrid), Aller Aqua (Austevoll Melaks og Svanøy Havbruk)
Ansvarlig: NMBU, T. Mørkøre
Samarbeid: Nofima, Universidad Complutense (Madrid), Aller Aqua (Austevoll Melaks og Svanøy Havbruk)
AP-4
Målsettingen er å karakterisere mikro- og makroskopiske endringer av skinn og underliggende muskulatur i fisk med løst skinn, og finne mulige årsakssammenhenger som kan knyttes til fenomenet. Makroskopisk vil organisering av bindevevstråder og feste mellom muskel og skinn undersøkes. I tillegg til skinn og muskel, vil full organpakke tas ut til histologi og qPCR av fisk som er sterkt rammet, for screening av kjente patogener. Karakterisering av mikroanatomi vil ha fokus rettet mot bindevev. Vevene vil også undersøkes for histopatologiske endringer. Fisk til histologisk/ histopatologisk undersøkelse vil komme fra AP2–3.
Ansvarlig: Nofima, L. Sveen
Samarbeid: NMBU
Ansvarlig: Nofima, L. Sveen
Samarbeid: NMBU
Prosjektet vil fortrinnsvis formidle resultater etter avsluttede hovedmål. Arenaer for formidling vil være norske konferanser, f.eks. Havbruk og Frisk fisk. Èn populærvitenskapelig artikkel er tenkt publisert i Norsk Fiskeoppdrett og én vitenskapelig artikkel i åpen fagfellevurdert tidsskrift. For at resultatene fra forskningen skal komme hele næringen og kjøpere av laks til gode, vil det bli produsert et faktaark som sammenfatter oppnådd kunnskap på en målrettet måte i tilknytning til Aqua Nor 2023. Studenter ved NMBU vil knyttes til prosjektet og det legges opp til leveranse av master- og bachelorgrader. Det legges opp til at master- og bachelor-studenter kan ha opphold hos bedriftene som er tilknyttet prosjektet.
Det skrives refleksjonsnotater fra slike opphold (internship) og studentene presenterer disse for sine klassekamerater. Derved blir resultatene formidlet effektivt til studenter som skal ut i næringen etter endt eksamen og prosjektet bidrar også til nettverksbygging mellom nyutdannede kandidater i akvakultur og næringen.
-
Final report: Skin detachment from salmon and rainbow trout
Norwegian University of Life Sciences (NMBU). ISBN: 978-82-575-2150-9. December 2023. By Turid Mørkøre (NMBU), Lene Sveen (Nofima), Eunice E. Boahemaa-Kobil (NMBU), Thomas Larsson (Nofima), Arnaud Lefrancois (Nofima), Bjørn Roth (Nofima), Maria B. Rojo (Universidad Complutense), Timotè Moinhos (Nofima), Izumi Sone (Nofima), Marte Røsvik (NMBU), Julia Formanowicz (NMBU), Zahra Y. Mojir (NMBU), and Helena M. M. Conde (Universidad Complutense).