Prosjektnummer
901734
Økt biosikkerhet gjennom bedre forståelse for smittestoff og desinfeksjonsmuligheter i systemer for smolt (smittekontroll)
• Rutiner for vasking, desinfeksjon og tørking i RAS-anlegg og brønnbåt gir ønsket effekt der de utføres. Rutinene har også god effekt på risiko-områder, som f.eks. der det er rust.
• Det er et problem at områder ikke er tilgjengelige for renhold og at driftsrutinene ikke alltid blir fulgt. Prosjektet ser et gap mellom det som skal gjøres (ifølge biosikkerhetskunnskap og enhetens biosikkerhetsplan) og det som faktisk utføres. Gapet kan tilskrives at produksjonsplaner ikke gir rom for biosikkerhetsrutinene:
o RAS-anlegg har mange og store områder der man ikke kommer til, som resulterer i sjeldnere renhold og tørking, og oppbygging av biologisk materiale.
o Det kan være risiko for spredning av virus på utsiden av skipsskrog, spesielt under vannlinjen. Spyling hjelper der man kommer til – ved vannoverflaten.
• Laksens slim-mikrobiom endres kraftig når fisk overføres fra settefiskanlegg til brønnbåt. Det kan bety at dagens overføringsrutiner og -teknologi kan øke smitte- og sykdomspotensialet.
• Det er et problem at områder ikke er tilgjengelige for renhold og at driftsrutinene ikke alltid blir fulgt. Prosjektet ser et gap mellom det som skal gjøres (ifølge biosikkerhetskunnskap og enhetens biosikkerhetsplan) og det som faktisk utføres. Gapet kan tilskrives at produksjonsplaner ikke gir rom for biosikkerhetsrutinene:
o RAS-anlegg har mange og store områder der man ikke kommer til, som resulterer i sjeldnere renhold og tørking, og oppbygging av biologisk materiale.
o Det kan være risiko for spredning av virus på utsiden av skipsskrog, spesielt under vannlinjen. Spyling hjelper der man kommer til – ved vannoverflaten.
• Laksens slim-mikrobiom endres kraftig når fisk overføres fra settefiskanlegg til brønnbåt. Det kan bety at dagens overføringsrutiner og -teknologi kan øke smitte- og sykdomspotensialet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Prosjektets resultater omhandler risikoforhold på RAS-anlegg og brønnbåt; hvordan driftsrutiner fungerer; dokumentasjon av sammensetning av mikrobiota i RAS, ved overføring til brønnbåt og om bord i brønnbåt og på båtskrog og effekt av vask og desinfeksjon på overflater.
Results achieved
Summary of results from the project's final report
Prosjektets resultater omhandler risikoforhold på RAS-anlegg og brønnbåt; hvordan driftsrutiner fungerer; dokumentasjon av sammensetning av mikrobiota i RAS, ved overføring til brønnbåt og om bord i brønnbåt og på båtskrog og effekt av vask og desinfeksjon på overflater.
Kapitlene 4 og 5 gir en bred og systematisk innføring i risikoforhold og tiltak for utforming og drift av henholdsvis RAS-anlegg og brønnbåter. Innholdet er basert på litteratur, intervju og feltarbeid, og er delt opp i delkapitler om hvordan man kan hindre smitteintroduksjon, spredning og oppvekst av patogener. Tabeller for ulike risikofaser oppsummerer forskningsfronten. Tabellene, og disse kapitlene generelt, kan fungere som oppslagsverk og introduksjon av biosikkerhetsteori.
Kapittel 6 gjengir informasjon fra feltarbeid og intervjuer om driftsrutiner. Til tross for at rutiner er bygget på biosikkerhetskunnskap, gjennomføres de ikke alltid, og man gjennomfører heller ikke biosikkerhetstiltak om f.eks. hygienisk design. Intervjuer av ulike aktører beskriver at dette er på grunn av mangel på tid eller andre ressurser – i siste instans dreier det seg om økonomisk prioritering.
Kapittel 7 beskriver mikrobiotasammensetningen på forskjellige steder og i forskjellige faser. Ved å følge fiskegrupper over tid er det påvist hvordan bakterie- og virussammensetningen endrer seg mellom enheter, før og etter renhold, samt ved behandling med UV og ozon. Biofilm gir et godt miljø for patogener. Det er vist at renholdsrutinene virker på de stedene man kommer til med vasking og desinfeksjon. Man kan se hvordan fiskens mikrobiota reagerer på flytting fra RAS-anlegget til brønnbåten av mange årsaker, og at det er behov for nye metoder for flytting av fisk. Et av casene viste at det ikke var ILA- eller HPR0-virus i settefiskfase eller på brønnbåttransport til lokalitet, men at fisken fikk ILA de første månedene i sjø. Gjennom særskilt prøvetaking og analyse av brønnbåtsystemer og skrog, har prosjektet også vurdert risiko for brønnbåter som benyttes til transport av både slaktefisk og smolt. Brønnbåtenes systemer om bord er generelt rene med få bakterier og viruspartikler, men det kan være opphopning av viruspartikler i skrogbegroing, så det finnes risiko for å spre smitte via fartøyenes utside.
Samlet gir dataanalysene disse hovedfunnene (jf. kapittel 8):
• Rutiner for vasking, desinfeksjon og tørking i RAS-anlegg og brønnbåt gir ønsket effekt der de utføres. Rutinene har også god effekt på risikoområder, som f.eks. der det forekommer rust.
• Det er et problem at områder ikke er tilgjengelige for renhold og at driftsrutinene ikke alltid blir fulgt. Prosjektet avdekket et gap mellom det som skal gjøres (ifølge biosikkerhetskunnskap og enhetens biosikkerhetsplan) og det som faktisk utføres. Gapet kan tilskrives at produksjonsplaner ikke gir rom for biosikkerhetsrutinene.
o RAS-anlegg har mange og store områder der man ikke kommer til, som resulterer i sjeldnere renhold og tørking, og oppbygging av biologisk materiale.
o Det kan være risiko for spredning av virus på utsiden av skipsskrog, spesielt under vannlinjen. Spyling hjelper der man kommer til – ved vannoverflaten.
• Laksens slim-mikrobiom endres kraftig når den overføres fra settefiskanlegg til brønnbåt. Det kan bety at dagens overføringsrutiner og -teknologi kan øke smitte- og sykdomspotensialet.
Basert på funnene i prosjektet, anbefales det å prioritere følgende allerede kjente biosikkerhetstiltak:
• Ledelse må sørge for at andre operasjoner blir stoppet helt til renholdsrutinene er gjort. Dette kan også oppnås ved å ha forutsigbare rutiner og gode marginer i operasjons- og produksjonsplaner.
• Pålegge biosikkerhetskurs for ledelse og teknisk personell for å øke kunnskap om behov for biosikkerhetstiltak som; tid til renhold i produksjonsplan og hygienisk utforming av anlegg.
• Utstyr og anlegg må bygges med utgangspunkt i hygienisk design. Dette tilrettelegger for bedre og mer effektivt renhold, blant annet ved å bedre tilkomst.
• Deling av data mellom oppdrettsselskaper og rederier for å bedre biosikkerhetsarbeidet, inkludert seilasplaner for brønnbåter.
Prosjektet har også avdekket flere behov for videre studier, både knyttet til hovedfunnene, prioriterte tiltak og andre resultater:
• Nye og bedre metoder og utstyr for renhold, inspeksjon og måling av mikrobiota på vanskelig tilgjengelige områder.
• Mer skånsomme løsninger for overføring/pumping av fisk.
• Mer kunnskap om ILA-virusets overlevelse på og smittsomhet via biofilm, f.eks. på båtskrog.
• Kvantifisere risikofaktorer og tiltak for biosikkerhet – og se dette i sammenheng med effekten det har for fiskehelse og økonomi for hele produksjonssyklusen. F.eks. følge patogenforekomst i fiskegrupper i hele verdikjeden slik at man kan korrelere dødelighet og redusert tilvekst i sjø med biosikkerhetstiltak i settefiskfasen.
• Beskrive smittepotensialet for spredning av smitte fra fartøystrafikk langs kysten, og utarbeide tiltak for å redusere dette.
• Kunnskap om beslutningstaking i bedriftene og hvordan optimalisere biosikkerhet i produksjons- og operasjonsplaner.
Vitenskapelig publisering
Se Scientific publications nederst.Vitenskapelig publisering
Results achieved
Summary of results from the project's final report
The project's results concerns factors on RAS facilities and wellboats; how operating procedures work and documentation of composition of microbiota in RAS, during transfer to wellboat and on board wellboat and on boat hull.
Chapters 4 and 5 provide a broad and systematic introduction to risk factors and measures for the design and operation of RAS facilities and wellboats. It is based on literature, interviews and fieldwork, and is divided into sub-chapters on how to prevent the introduction of infection, the spread and growth of pathogens. Tables for different risk phases summarize state-of-the-art. The tables, and these chapters in general, can serve as references and introduction to biosafety theory.
Chapter 6 presents information from fieldwork and interviews about operating routines. Routines are built on biosafety knowledge, but they are not always implemented. Nor are biosafety measures implemented, such as hygienic design. Interviews with various actors describe that this is due to a lack of time or other resources – all to maximize profit in the short term or near future.
Chapter 7 describes the microbiota composition at different units and in different phases. By following fish groups over time, it has been shown how the bacterial and viral composition changes between units, before and after cleaning, as well as during treatment with UV and ozone. Biofilm provides a good environment for pathogens. It has been shown that the cleaning routines are effective in the places which can be reached with washing and disinfection. The project show how the fish's microbiota reacts to moving from the RAS facility to the wellboat for many reasons, and that there is a need for new methods for transportation of fish. Through special sampling and analysis of wellboat systems and hulls, the project also assessed the risk for wellboats. The wellboats' systems on board are generally clean with few bacteria and virus particles, but there may be accumulation of virus particles in the hull fouling.
The data analysis has led to the following main findings (acc. to chapter 8):
• Routines for washing, disinfection and drying in RAS facilities and wellboats provide the desired effect where they are carried out. The routines also have a good effect on risk areas, such as where there is rust/corrosion.
• It is a problem that areas are not accessible for cleaning and that the operating routines are not always followed. There is a gap between what should be done (according to biosafety knowledge and the unit's biosafety plan) and what is actually done. The gap seems to exist because production plans may overrule biosafety routines.
o RAS facilities have many and large inaccessible areas, which results in less frequent cleaning and drying, and accumulation of biological material.
o There may be a risk of virus spreading on the outside of ship hulls, especially below the waterline.
• The salmon's mucus microbiome changes dramatically when it is transferred from hatcheries to wellboats. Current transmission routines and technology may increase the potential for disease.
Based on the findings it is recommended to prioritize the following already well-known biosafety measures:
• Management must ensure that other operations are stopped until the cleaning routines have been completed. Means to prevent a situation of stopping operations, are predictable routines and good margins in operation and production plans.
• New facilities must be built based on hygienic design. This results in improved and more efficient cleaning, by improving access etc.
• Biosafety training for management and technical personnel to increase knowledge about the need for biosecurity measures such as time for cleaning in the production plan and hygienic design of facilities.
• Sharing data between fish farming companies and shipping companies to improve biosecurity work, including voyage plans for wellboats.
The work has also revealed several needs for further studies, both related to the main findings, prioritized measures and other results:
• New and improved methods and equipment for cleaning, inspection and measuring of microbiota in areas hard to reach.
• More gentle solutions for transferring/pumping fish.
• More knowledge about the survival and infectiousness of the ISA virus via biofilm, e.g. on boat hulls.
• Quantify risk factors and measures for biosecurity – and see this in the context of the effect it has on fish health and economics in the production cycle. For example, follow pathogen occurrence in fish groups throughout the value chain so that mortality and reduced growth in the sea can be correlated with biosafety measures in the hatchery phase.
• Demonstrate the infection potential from vessel traffic along the coast.
• Knowledge about industry decision-making and how to optimize biosafety in production and operation plans.
Scientific publications
– Hans Tobias Slette, Cecilie Salomonsen, Kristine Størkersen, Guro Møen Tveit, Andreas Misund, and Eivind Lona, 'Biosafety in Norwegian Aquaculture – Risks and Measures in RAS Facilities and Well-boats', Reviews in Aquaculture, 17: e12979, 1–21. doi.org/10.1111/raq.12979 (open access).
– Several manuscripts have been submitted for publication and will be added here when published / Flere manuskripter er innsendt og vil plasseres her når publisert.
Prosjektet har gjennom en kombinasjon av utrednings-/kartleggingsstudier og eksperimentelle feltforsøk fremskaffet kunnskap om risikoforhold knyttet til biosikkerhetsrutiner som angår vannbehandling og desinfeksjon i RAS-anlegg og transport av fisk med brønnbåt. Det presenteres forslag til ulike risikoreduserende tiltak som næringen kan benytte for å forbedre rutinene knyttet til disse kritiske operasjonene, og derved redusere risiko for spredning av smitte og potensielt utbrudd av sykdom.
-
Populærformidling: Risiko i landbasert oppdrett - Biosikkerhet i driftssituasjonen
LandbasedAQ. Nr 4-2022, s. 46–49. Av Kristine Størkersen, Andreas Misund, Cecilie Salomonsen, Trine Thorvaldsen, Eivind Lona, Deni Ribicic og Hans Tobias Slette.
-
Populærformidling: Risiko i landbasert oppdrett – Biosikkerhet i driftssituasjonen
Artikkel i LandbasedAQ, s. 48. Nr 4-2022. Av Kristine Størkersen, Andreas Misund, Cecilie Salomonsen, Trine Thorvaldsen, Eivind Lona, Deni Ribicic og Hans Tobias Slette.
-
Presentasjon: Smittekontroll – Forståelse av mikroflora, teknologiutforming og driftsrutiner i RAS og smolttransport
SINTEF Ocean. Foredrag på HAVBRUK 2022 i Bergen, 19. oktober 2022. Av Kristine Størkersen.
-
Rapport: Innspill til veileder for hygienisk design og renhold for brønnbåt – Struktur og innhold slik en veileder kan være
SINTEF Ocean AS. Rapport 2024:00742. Av Hans Tobias Slette og Eivind Lona.
-
Rapport: Innspill til veileder for hygienisk design og renhold for RAS-anlegg – Struktur og innhold slik en veileder kan være
SINTEF Ocean AS. Rapport 2024:00750. 28. juni 2024. Av Hans Tobias Slette, Eivind Lona og Stine Wiborg Dahle.
-
Scientific article: Biosafety in Norwegian Aquaculture—Risks and Measures in RAS Facilities and Well-Boats
Article in Reviews in Aquaculture 2024; 0: 1–21. 24 September 2024. By Hans Tobias Slette (SINTEF Ocean), Cecilie Salomonsen (SINTEF Ocean), Kristine Størkersen (SINTEF Ocean), Guro Møen Tveit (SINTEF Ocean), Andreas Misund (SINTEF Ocean), and Eivind Lona (SINTEF Ocean).
-
Sluttrapport: Smittekontroll – Økt biosikkerhet gjennom bedre forståelse av smittestoff of desinfeksjonsmuligheter i RAS-anlegg og brønnbåt
SINTEF Ocean AS. Rapport 2024:01203. 12. desember 2024. Av Kristine Størkersen, Deni Ribicic, Hans Tobias Slette, Andreas Misund, Eivind Lona, Guro Møen Tveit, Stine Dahle, Cecilie Salomonsen, Roman Netzer og Marianne Aas.
For at laksenæringen skal lykkes med bærekraftig vekst på fiskens premisser, er det nødvendig å styrke biosikkerheten som en grunnleggende forutsetning for forsvarlig drift. Dette forutsetter at det etableres et felles målbilde for biosikkerhet som hele næringen stiller seg bak og forplikter seg til å jobbe mot, slik det ble anbefalt i sluttrapporten for prosjektet “Smittesikring og biosikkerhet i norsk laksenæring” (FHF-901522). Rapporten viser at både næring og forvaltning er enige om de faglige prinsippene og hvilke elementer som inngår i beste praksis for smittesikring. Imidlertid er det i dag ingen enhetlig praksis for bruk av generasjonssoner og branngater eller omforente kjøreregler for utveksling av biologisk materiale, båter og utstyr, og for eksempel driftes mange settefiskanlegg i dag uten mulighet for reelt smitteskille mellom fiskegrupper. Transport av levende dyr er en av de mest fremtredende risikofaktorene for spredning av smittsomme sykdommer, og i havbruk er brønnbåt en betydelig. Likevel er det fortsatt begrenset kunnskap om smitte i og fra brønnbåt. Studier av andre båttypers utvendige skrogsystem og innvendige sjøvannsystem har funnet et stort antall steder som er problematiske for tilgang og renhold. Biosikkerhet på brønnbåt skal ivaretas gjennom f.eks. tekniske standarder, rengjøringspraksiser, og hygienisk behandling av inntak og utløpsvann fra fartøyene. Sluttrapporten for prosjektet
“Smittesikring og biosikkerhet i norsk laksenæring” (FHF-901522) påpeker at dette i dag ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. Hygieneinspeksjoner av brønnbåtsystemene er hovedsakelig visuelle, tidvis med målinger for å teste graden av renhold.
Hovedmål
Å øke biosikkerheten i laksenæringen ved hjelp av forutsigbar og effektiv vann- og biofilmbehandling i resirkuleringsanlegg (RAS) og smolttransport.
Delmål
1. Å oppnå økt forståelse av mikrofloraen i systemer for yngel og smolt.
Å øke biosikkerheten i laksenæringen ved hjelp av forutsigbar og effektiv vann- og biofilmbehandling i resirkuleringsanlegg (RAS) og smolttransport.
Delmål
1. Å oppnå økt forståelse av mikrofloraen i systemer for yngel og smolt.
2. Å oppnå økt forståels av hvordan teknologiutforming kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.
3. Å oppnå økt forståelse av hvordan driftsrutiner kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.
4. Å oppnå konkrete målbare tiltak med risikoreduserende effekt og økt biosikkerhet.
Forbedrede vask- og desinfiseringsrutiner i RAS-anlegg og brønnbåter kan bidra til færre sykdomsutbrudd og forekomst av smittestoffer, noe som vil forbedre fiskevelferd, redusere dødelighet og øke forutsigbarheten i produksjonen. Resultater kan gi ny kunnskap om bl.a. krav til karantene og tørrlegging av brønnbåter, noe som vil være kjærkomment for hele næringen. Næringen har behov for forutsigbarhet i fiskegrupper og tiltaksinnsetting. Dette vil gi bedre kontroll på kvaliteten i produksjonsprosessen, som man kan regne med vil styrke bærekraften til havbruksnæringen – sosialt, miljømessig og økonomisk.
Prosjektet er delt inn i fem arbeidspakker (AP-er):
AP1: Mikroflora og patogener
Målsetting: Bedre forståelse av mikrofloraforekomst i systemer for yngel og smolt.
Forskningsspørsmål: Hvordan er mikrofloraforekomsten i RAS-anlegg og brønnbåt på ulike prøvepunkt, før og etter desinfeksjon, med hensyn til antall, sammensetning og spesielt hensyn til patogener, og hvilke prøvesteder er mest effektive for å påvise patogener/mikroflora?
Aktiviteter:
A1.1 Prøvetaking av vann, fisk og biofilm
A1.2 Mikrobiom-profilering
A1.3 Kvantifisering av prioriterte mikrober og virus
A1.4 Data fra selskapene
A1.5 Tiltaksforslag og rapportering
AP1: Mikroflora og patogener
Målsetting: Bedre forståelse av mikrofloraforekomst i systemer for yngel og smolt.
Forskningsspørsmål: Hvordan er mikrofloraforekomsten i RAS-anlegg og brønnbåt på ulike prøvepunkt, før og etter desinfeksjon, med hensyn til antall, sammensetning og spesielt hensyn til patogener, og hvilke prøvesteder er mest effektive for å påvise patogener/mikroflora?
Aktiviteter:
A1.1 Prøvetaking av vann, fisk og biofilm
A1.2 Mikrobiom-profilering
A1.3 Kvantifisering av prioriterte mikrober og virus
A1.4 Data fra selskapene
A1.5 Tiltaksforslag og rapportering
AP1-x: Risikovurdering av biosikkerhet knyttet til brønnbåt-transport av slaktefisk (Prosjektutvidelse fra 2023)
Målsetting: Evaluere biosikkerhetsrisiko for brønnbåter som benyttes til transport av både slaktefisk og smolt.
Aktiviteter:
Prøvetaking av to separate transporter av laks til slakt. Prøver av biofilm og vann vil bli utført i henhold til tilsvarende aktiviteter i prosjektet, for analyser av mikroorganismer og patogener. Resultater vil bli evaluert og sammenstilt for risikovurdering og utvikling av tiltaksforslag.
AP2: Teknologiutforming: Tank, rør, pumper, filter og desinfeksjonsutstyr
Målsetting: Forståelse av hvordan teknologiutforming kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.
Forskningsspørsmål: Hvordan kan teknologiutforming bidra til forutsigbar mikrofloraforekomst i RAS-anlegg og brønnbåt?
Aktiviteter:
A2.1 Eksisterende teknologiutforming – muligheter og begrensninger
AP2: Teknologiutforming: Tank, rør, pumper, filter og desinfeksjonsutstyr
Målsetting: Forståelse av hvordan teknologiutforming kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.
Forskningsspørsmål: Hvordan kan teknologiutforming bidra til forutsigbar mikrofloraforekomst i RAS-anlegg og brønnbåt?
Aktiviteter:
A2.1 Eksisterende teknologiutforming – muligheter og begrensninger
A2.2 Tiltaksforslag og rapportering
AP3: Driftsrutiner: Organisatoriske forhold som påvirker vannbehandling
Målsetting: Forståelse av hvordan driftsrutiner kan hindre spredning av patogen mikroflora.
Forskningsspørsmål: Hvordan kan driftsrutiner bidra til forutsigbar mikrofloraforekomst i RAS-anlegg og brønnbåt?
Aktiviteter:
A3.1 Dokumentstudie om driftsrutiner
A3.2 Intervjustudie om eksisterende driftsrutiner og muligheter
A3.3 Tiltaksforslag og rapportering
AP4: Effektive tiltak for forutsigbar vannbehandling
Målsetting: Konkrete målbare tiltak med risikoreduserende effekt for økt vannkontroll.
Forskningsspørsmål: Hvilke tiltak har mest risikoreduserende effekt og bidrar til forutsigbar og effektiv vannbehandling i RAS-anlegg og smolttransport?
Aktiviteter:
A4.1 Vurdering av tiltaksforslagenes implementeringsmulighet og risikoreduserende effekt
A4.2 Utprøving av tiltak
A4.3 Konkrete målbare tiltak for økt vannkontroll
Prosjektorganisering
SINTEF Ocean er ansvarlig forskningsinstitutt for prosjektet, og i tillegg vil følgende bedrifter inngå i prosjektgruppen: MOWI, Bremnes Seashore, Sølvtrans, Frøy, Cflow Fish handling, Barentswatch og Møre Maritime.
Ansatte, ledelse og inspektører/fiskehelsefolk som jobber med RAS og brønnbåt vil være sluttbrukere av de risikoreduserende tiltakene som kommer ut av prosjektet, men gode tiltak avhenger av innspill fra hele spekteret av aktører i havbrukssegmentet. Prosjektet vil formidle resultatene på følgende måter:
• arbeidsmøter med bransjefolk
• Presentasjoner på norske bransjekonferanser; artikler i bransjetidsskrift; tekst/lyd/bilde på bransjerelaterte sosiale medier
• vitenskapelige artikler og konferansepresentasjoner
• innspill til FNs organisasjon for ernæring (FAO)s arbeid med biosikkerhet
• ekspertgruppemøter og referansegruppemøter, med diskusjoner og faglige fremlegg – både nettbasert og samlet
Biosikkerhetstiltakene formidles på arenaer tilhørende f.eks. Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Brønnbåteiernes forening, Akvaveterinærenes forening, Tekna havbruk, Fellesforbundet, NCE Aquaculture, NCE Aquatech Cluster og/eller Stiim Aqua Cluster. BarentsWatch vil prøve ut biosikkerhet som en egen kategori på sitt nettsted.
• arbeidsmøter med bransjefolk
• Presentasjoner på norske bransjekonferanser; artikler i bransjetidsskrift; tekst/lyd/bilde på bransjerelaterte sosiale medier
• vitenskapelige artikler og konferansepresentasjoner
• innspill til FNs organisasjon for ernæring (FAO)s arbeid med biosikkerhet
• ekspertgruppemøter og referansegruppemøter, med diskusjoner og faglige fremlegg – både nettbasert og samlet
Biosikkerhetstiltakene formidles på arenaer tilhørende f.eks. Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Brønnbåteiernes forening, Akvaveterinærenes forening, Tekna havbruk, Fellesforbundet, NCE Aquaculture, NCE Aquatech Cluster og/eller Stiim Aqua Cluster. BarentsWatch vil prøve ut biosikkerhet som en egen kategori på sitt nettsted.
-
Sluttrapport: Smittekontroll – Økt biosikkerhet gjennom bedre forståelse av smittestoff of desinfeksjonsmuligheter i RAS-anlegg og brønnbåt
SINTEF Ocean AS. Rapport 2024:01203. 12. desember 2024. Av Kristine Størkersen, Deni Ribicic, Hans Tobias Slette, Andreas Misund, Eivind Lona, Guro Møen Tveit, Stine Dahle, Cecilie Salomonsen, Roman Netzer og Marianne Aas.