Økt biosikkerhet gjennom bedre forståelse for smittestoff og desinfeksjonsmuligheter i systemer for smolt (smittekontroll)

​For at laksenæringen skal lykkes med bærekraftig vekst på fiskens premisser, er det nødvendig å styrke biosikkerheten som en grunnleggende forutsetning for forsvarlig drift. Dette forutsetter at det etableres et felles målbilde for biosikkerhet som hele næringen stiller seg bak og forplikter seg til å jobbe mot, slik det ble anbefalt i sluttrapporten for prosjektet “Smittesikring og biosikkerhet i norsk laksenæring” (FHF-901522). Rapporten viser at både næring og forvaltning er enige om de faglige prinsippene og hvilke elementer som inngår i beste praksis for smittesikring. Imidlertid er det i dag ingen enhetlig praksis for bruk av generasjonssoner og branngater eller omforente kjøreregler for utveksling av biologisk materiale, båter og utstyr, og for eksempel driftes mange settefiskanlegg i dag uten mulighet for reelt smitteskille mellom fiskegrupper. Transport av levende dyr er en av de mest fremtredende risikofaktorene for spredning av smittsomme sykdommer, og i havbruk er brønnbåt en betydelig. Likevel er det fortsatt begrenset kunnskap om smitte i og fra brønnbåt. Studier av andre båttypers utvendige skrogsystem og innvendige sjøvannsystem har funnet et stort antall steder som er problematiske for tilgang og renhold. Biosikkerhet på brønnbåt skal ivaretas gjennom f.eks. tekniske standarder, rengjøringspraksiser, og hygienisk behandling av inntak og utløpsvann fra fartøyene. Sluttrapporten for prosjektet “Smittesikring og biosikkerhet i norsk laksenæring” (FHF-901522) påpeker at dette i dag ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. Hygieneinspeksjoner av brønnbåtsystemene er hovedsakelig visuelle, tidvis med målinger for å teste graden av renhold.