Prosjektnummer
901694
Optimal fôring av berggylt i laksemerd (OptiFôr)
Dokumentert effekt av ernæring på velferd for berggylt, med konkrete abefalinger for bedret velferd
• Fôr basert på “vanlige” fôringredienser kan være like smakelig og næringsrikt som “gullstandarden” med mye rekemel og torskemuskel. (Se oppskriften i rapporten).
• Fettdeponering i bukhulen er et godt mål på robusthet hos berggylt.
• Berggylten foretrekker pellets fremfor fôrblokk.
• Berggylten spiser kun når det er lyst, og mest om morgenen.
• Agouti-related protein (AgRP1)-uttrykk i hjernen er en god markør for berggylte som får et utilstrkkelig fôr.
• Fettdeponering i bukhulen er et godt mål på robusthet hos berggylt.
• Berggylten foretrekker pellets fremfor fôrblokk.
• Berggylten spiser kun når det er lyst, og mest om morgenen.
• Agouti-related protein (AgRP1)-uttrykk i hjernen er en god markør for berggylte som får et utilstrkkelig fôr.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Bruk av rensefisk for å bekjempe lakselus er godt etablert i europeisk oppdrett. I Norge ble omtrent 61 millioner rensefisk brukt i lakseoppdrett i 2019. Flertallet av disse var oppdrettede rognkjeks og villfanget leppefisk, men en økende del av rensefisken er oppdrettede berggylt.
Dessverre forverres vanligvis velferden til disse fiskene raskt etter at de har blitt overført til laksemerder. Prosjektgruppens hypotese er at dårlig ernæring er en viktig faktor for den dårlige velferden og dermed overlevelsen. For å undersøke dette, formulerte man to dietter for å teste mot en standard kommersielt fôr. Basert på tidligere forskning har man laget en “gullstandard”-diett for best næringsverdi og smakelighet. Dette fôret hadde høyt innhold av torskfiletproteiner (30 %) og rekemel (28 %). Målet med det andre fôret var å lage et mer bærekraftig (og rimeligere) fôr som fisken trives med like godt som “gullstandard”-fôret. Dette fôret hadde høyt innhold av insektmel (20 %) og krillmel (24 %), men også noe rekemel (14 %) for smak.
Disse to fôrene ble sammenlignet med et vanlig kommersielt fôr. Fisk injisert med pit-tags ble introdusert i 9 små laksemerder sammen med laks i september, og hvert fôr ble tilbudt fisk i tre enheter. Ved slutten av november ble all fisk målt for lengde og vekt før de ble overført til en større laksemerd for lagring over vinteren (common garden). Seks fisk fra hver laksemerd (18 fra hver behandling) ble også analysert for lever- og innvollsindeks samt energilagring. Fôringsstasjonene i laksemerdene var utstyrt med antenner for deteksjon av pit-tags. Disse dataene, sammen med analyser av film, ble brukt til å evaluere fôringsmønstrene til leppefisken.
Etter tre måneder i lakselaksemerdene viste leppefisk som fikk standard kommersiell diett en negativ SGR på -0,1, mens gruppene med forsøksfôrene økte i vekt med en SGR på 0,07 og 0,12, henholdsvis. Dette er, så vidt man vet, første gang noen har vist vekst hos leppefisk i en laksemerd. Dette ble støttet av en høyere lever- og innvolls-indeks samt mer energi i innvoller (fettlagre) i gruppene, gitt forsøksfôrene, sammenlignet med gruppen som fikk kommersiell diett.
Ved nærmere analyser av appetittgener hjerne- og tarmtranskriptomet fant man et gen i hjernen på berggylt som var oppregulert i fiskegruppen som vokste dårligst. Agoutirelated protein (AgRPI) er kjent som et orexigenisk peptid som vil øke fôrinntak. Prosjektgruppen foreslår at dette er en god markør for ernæringsstatus. PIT-tag-dataene viste et tydelig daglig fôringsmønster der leppefisken spiste mellom kl. 08:00 og kl. 15:00 om ettermiddagen. Dette er nyttig kunnskap for beste praksis med fôring i fiskeoppdrett. I følge PIT-tag-dataene foretrekker fisken fôret i form av pellets i nettingposer fremfor fôrblokker i nettingposer.
Bruk av rensefisk for å bekjempe lakselus er godt etablert i europeisk oppdrett. I Norge ble omtrent 61 millioner rensefisk brukt i lakseoppdrett i 2019. Flertallet av disse var oppdrettede rognkjeks og villfanget leppefisk, men en økende del av rensefisken er oppdrettede berggylt.
Dessverre forverres vanligvis velferden til disse fiskene raskt etter at de har blitt overført til laksemerder. Prosjektgruppens hypotese er at dårlig ernæring er en viktig faktor for den dårlige velferden og dermed overlevelsen. For å undersøke dette, formulerte man to dietter for å teste mot en standard kommersielt fôr. Basert på tidligere forskning har man laget en “gullstandard”-diett for best næringsverdi og smakelighet. Dette fôret hadde høyt innhold av torskfiletproteiner (30 %) og rekemel (28 %). Målet med det andre fôret var å lage et mer bærekraftig (og rimeligere) fôr som fisken trives med like godt som “gullstandard”-fôret. Dette fôret hadde høyt innhold av insektmel (20 %) og krillmel (24 %), men også noe rekemel (14 %) for smak.
Disse to fôrene ble sammenlignet med et vanlig kommersielt fôr. Fisk injisert med pit-tags ble introdusert i 9 små laksemerder sammen med laks i september, og hvert fôr ble tilbudt fisk i tre enheter. Ved slutten av november ble all fisk målt for lengde og vekt før de ble overført til en større laksemerd for lagring over vinteren (common garden). Seks fisk fra hver laksemerd (18 fra hver behandling) ble også analysert for lever- og innvollsindeks samt energilagring. Fôringsstasjonene i laksemerdene var utstyrt med antenner for deteksjon av pit-tags. Disse dataene, sammen med analyser av film, ble brukt til å evaluere fôringsmønstrene til leppefisken.
Etter tre måneder i lakselaksemerdene viste leppefisk som fikk standard kommersiell diett en negativ SGR på -0,1, mens gruppene med forsøksfôrene økte i vekt med en SGR på 0,07 og 0,12, henholdsvis. Dette er, så vidt man vet, første gang noen har vist vekst hos leppefisk i en laksemerd. Dette ble støttet av en høyere lever- og innvolls-indeks samt mer energi i innvoller (fettlagre) i gruppene, gitt forsøksfôrene, sammenlignet med gruppen som fikk kommersiell diett.
Ved nærmere analyser av appetittgener hjerne- og tarmtranskriptomet fant man et gen i hjernen på berggylt som var oppregulert i fiskegruppen som vokste dårligst. Agoutirelated protein (AgRPI) er kjent som et orexigenisk peptid som vil øke fôrinntak. Prosjektgruppen foreslår at dette er en god markør for ernæringsstatus. PIT-tag-dataene viste et tydelig daglig fôringsmønster der leppefisken spiste mellom kl. 08:00 og kl. 15:00 om ettermiddagen. Dette er nyttig kunnskap for beste praksis med fôring i fiskeoppdrett. I følge PIT-tag-dataene foretrekker fisken fôret i form av pellets i nettingposer fremfor fôrblokker i nettingposer.
Prosjektet gir anbefalinger om fôr til berggylt som gir grunnlag for bedre velferd og overlevelse.
-
Sluttrapport: Optimal fôring av berggylt i laksemerd – OptiFôr
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport 1-2023. 4. oktober 2023. Av Øystein Sæle (HI), Takaya Saito (HI), Reidun Bjelland (HI), Katerina Kousoulaki (Nofima), Ida Hansen (UiB) og Ivar Rønnestad (UiB).
Rensefisk er for lengst
etablert som et godt kontrollerende tiltak mot lakselus. I 2019 ble det brukt
ca. 43 millioner oppdrettet rognkjeks, ca. 0,7 millioner oppdrettet berggylt og rundt
17 millioner villfanget leppefisk. Men berggylten har det ikke så bra i
laksemerden. I henhold til Mattilsynets “Nasjonal tilsynskampanje 2018/2019”,
antas det at 40 % av oppdrettet berggylt dør i løpet av en
produksjonsperiode av laks. Blant de største årsakene til dødelighet nevnes
sykdom, dårlig kvalitet fra leverandør, skade fra håndtering og ingen tydelig
årsak. Flere av disse årsakene kan være direkte eller indirekte påvirket av dårlig
ernæring. Det finnes en rekke rapporter om nedgang i vekt hos leppefisk hvilket
er en åpenbar konsekvens av for lavt næringsinntak.
Hovedmål
Å dokumentere effekten av ernæring og fôringsstrategi på fiskevelferd og beiting av lus, under hele produksjonssyklusen (sjøfasen) av laks.
Delmål
• Å komponere fôr basert på erfaringer fra forsøk med påvekst- og stamfiskfôr (arbeidspakke 1).
• Å registrere og analysere preferanser av fôrets sammensetning og form, med og uten laks i merd (arbeidspakke 2).
• Å kartlegge og beskrive adferd ved fôringsstasjoner, med og uten laks i merd (arbeidspakke 3).
• Å registrere og analysere adferd ved fôringsstasjoner og energistatus i stor merd under produksjonssyklus av laks (arbeidspakke 4).
Å dokumentere effekten av ernæring og fôringsstrategi på fiskevelferd og beiting av lus, under hele produksjonssyklusen (sjøfasen) av laks.
Delmål
• Å komponere fôr basert på erfaringer fra forsøk med påvekst- og stamfiskfôr (arbeidspakke 1).
• Å registrere og analysere preferanser av fôrets sammensetning og form, med og uten laks i merd (arbeidspakke 2).
• Å kartlegge og beskrive adferd ved fôringsstasjoner, med og uten laks i merd (arbeidspakke 3).
• Å registrere og analysere adferd ved fôringsstasjoner og energistatus i stor merd under produksjonssyklus av laks (arbeidspakke 4).
I Mattilsynets
“Nasjonal tilsynskampanje 2018/2019” konkluderes det med at et uakseptabelt
antall rensefisk dør i laksemerdene per i dag. Det forventes at næringen får
ned dødelighetstallene og bedrer velferden hos rensefisk betraktelig for at
praksis med rensefisk skal få lov å fortsette. Et av hovedpunktene som må
styrkes for å bedre rensefiskens velferd er å sikre god tilgang på fôr som
tilfredsstiller ernæringsbehov. Dette prosjektet vil avdekke fiskens
preferanser for fôr (sammensetning og utforming) og utfôringsmetode. Prosjektet vil
også kartlegge adferdsmønstre rundt fôringsstasjoner, og hvordan laks påvirker
disse. Dette vil karakteriseres i liten skala og i større skala gjennom et år i
laksemerder. Man kan dermed bedre identifisere problemer som skyldes fôret,
fôrstasjon (fôringsmetodikk), interaksjoner med laks eller tilstedeværelse av “invaderende” arter som f.eks. sei som kan komme seg inn i merdene. Dette vil gi
næringen viktige verktøy for å sikre bedre velferd for berggylten i
laksemerden. Prosjektet vil gi røktere verktøy til å ivareta berggylten sammen med
laksen, slik at berggylten kan ivareta laksen.
Prosjektet er organisert i fire faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Produksjon av fôr basert på erfaringer fra forsøk med påvekst- og stamfiskfôr
To fôrsammensetninger vil bli komponert:
A: Beste formulering basert på tidligere erfaring. Gjennom tidligere prosjekter som “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk (CleanFeed)” (FHF-901331) og “Program rensefisk: Kvalitetskriterier for rensefisk og effekten av stamfiskernæring (CleanLifeCycle)” (FHF-901562) har man etablert en fôrsammensetning og tilvirkningsform som tilfredsstiller ernæringsbehov hos berggylt og fisken har god appetitt på. Ulempen med dette fôret er at en benytter dyre råvarer.
B: Økonomisk/bærekraftig fôr. Her ønsker man å ta med seg nøkkelkomponenter fra fôr A men bytte ut deler av protein og lipid med mer økonomiske og bærekraftige ingredienser, heriblant mel fra soldatfluelarver.
C: Kommersielt fôr. Man vil sammenligne fôrformuleringer i dette prosjektet mot industripartners (MOWI) preferanser.
Hver fôrformulering skal lages i pellets. Halvparten av batchen med pellets støpes om i blokker. Dermed kan hver fôrformulering tilbys fisken både som pellets (i strømpe) og i blokk.
AP 2: Preferanser av fôrets sammensetning og form, med og uten laks i merd
Fôr A, B og C tilbys berggylt i kar på land i en tilvenningsperiode. Her kan en risikere at de ikke vil ta fôret og man må da tilpasse seg situasjonen. Prosjektet har derfor satt av 30 dager til tilvenning. Hver av de tre fôrformuleringene tilbys fisken i hvert kar. Etter tilvenning i kar overføres berggylten til 5 meters merder med skjul, på Austevoll Havbruksstasjon, fôrtype fra tilvenningskar videreføres i merd. Hver fôrformulering tilbys både i blokk og som pellet i strømpe i hver merd i triplikat. Til sammen 9 merder. Hver fôrpose / fôrblokk blir utstyrt med “pit tag”-antenne og kamera, der PIT står for passiv integrert transponder. Antennen registrerer fisk som kommer nærmere enn 30 til 50 cm. Hver registrering kan derfor registreres som fôringsadferd. På denne måten kan man raskt registrere hvor mange individer som tar til seg fôr og om de foretrekker pellet eller blokk.
Etter 2 uker tilsettes smolt i merden. For å ha mulighet til å ta ut fisk underveis til analyser vil prosent innblanding av berggylt være høy fra start (10 %).
I midten av forsøksperioden vil all berggylt tas opp for ny OVI-score (operative velferdsindikatorer), veiing og måling, samt et utvalg av fisk vil analyseres for energistatus. Disse parameterne blir også målt ved avslutning av forsøket. Med PIT-merket fisk kan man dermed følge enkeltindividers kondisjon og OVI-score-utvikling gjennom forøket. Død fisk blir registrert daglig ved bruk av håv. Lakselus telles ukentlig i hver merd i forsøksperioden. Forsøksperiode blir september, oktober og november – totalt 3 måneder. Miljøparametere som temperatur, strøm og algeoppblomstringer vil bli registrert som metadata.
Etter endt del en av forsøk overføres resten av fisken til én stor merd med laks (individmerket fisk med ulik fôrbehandling – “common garden”-forsøk), og holdes gjennom vinteren. (“Common garden”-forsøk er en studie der man utsetter individer med ulik bakgrunn for de samme miljøforholdene og ser hvordan de presterer). Fisken tilbys da det fôret som gav best resultat så langt i forsøket i tillegg til kommersielt fôr. Det blir også satt ut overvintringsskjul. PIT-antenner og kamera vil bli satt ut ved fôringsstasjoner i utvalgte perioder. Dette “common garden”-forsøket vil gi viktig kunnskap om overvintringsevnen til de forskjellige fôrgruppene. Her vil energistatus analysene fra del 1, der hver gruppe fisk har fått tilbudt en fôrtype, være av interesse. Hypotesen er at fisk med høyest energistatus vil klare overvintringen best. Man er også nysgjerrig på hvorvidt enkeltfisk vil fortsette å spise det samme fôret de er vant med fra del 1 av forsøket.
Analyser som skal utføres:
• OVI-scoring (utviklet i prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136)
• vekt og lengde
• lever- og innvoll-indeks
• makronæringsstoffsammensetning (vann, protein, fett, glykogen og mineraler) i muskel, lever og øvrige innvoller med fett
• registrering med PIT-antenne for å se hvem som spiser
• videofilming som støtte til data fra PIT-antenne
• lusetelling
AP3: Adferd ved fôringsstasjoner og apetittregulering
Det er store individforskjeller for når eller om fisk begynner å spise fôret som tilbys. I en stor merd vil det være vanskelig å følge med hvor stor andel av fisken som spiser, mens en i mindre forsøksmerder vil ha større mulighet til å følge med på individer (PIT-merkede). Man kan da ved hjelp av antenner registrere hvem som kommer for å spise og når (over tid og gjennom døgnet), i tillegg til å følge utvikling av kondisjon på enkeltfisk over tid (AP2). Ved registrering av død fisk (med PIT) vil en også få informasjon om hvordan spisemønster kan påvirke overlevelse.
Her vil man benytte fordelen med mindre merder der en i forsøket beskrevet i AP2 kan studere fiskens preferanse for presentasjon av fôr. Prosjektet vil studere adferd og spesielt spiseatferd med hjelp av filming og med hjelp av Pit tags som kan spores med antenner. Ved å studere filmsekvenser vil man i detalj karakterisere atferden til enkeltindivider (med PIT tags) og interaksjoner rundt fôringsstasjonen. Dette inkluderer eventuelt konkurranse som oppstår rund fôringspunktet/stasjonen og faktorer som bestemmer dette. Video kombinert med PIT tags tillater også beskrivelser av hvilke individ som spiser versus de som ikke spiser, samt detaljert kunnskap om hvorvidt dette endres ved tilvenning, miljøforandringer, døgnrytme etc. Ved uttak som i AP2 vil fisken prøvetas til analyse av apetittregulerende markører. Disse måles hovedsakelig som genuttrykk i tarm og hjerne. Man har etter hvert en forståelse av hvordan appetitten kontrolleres i hjernen hos fisk. Hjernen produserer en rekke signalfaktorer (neuropeptider) som henholdsvis stimulerer appetitt eller stimulerer metthet (dvs. motvirker sultfølelse). En ser også på hvordan samspillet mellom hormoner produsert i fordøyelsessystemet påvirker appetittkontrollen hjernen. I tillegg er det flere kjente faktorer i stressaksen som man også kan måle og som påvirker appetitten negativt. Denne informasjonen sett i sammenheng med atferdsanalyser på individ og populasjonsnivå samt fisken ernæringsstatus vil gi verdifull informasjon om regulerende mekanismer bak fisken fødevalg.
Analyser som skal utføres:
• regisrering med PIT-antenne for å analysere sosial interaksjon rundt fôrstasjon
• videofilming som støtte til data fra PIT-antenne
• RNA-sekvensering (bestemmelse av rekkefølgen av nukleotider i RNA) av hjerne og tarmvev
AP4: Effekt av fôr og utfôring i stor merd under produksjonssyklus av laks
AP2–3 vil gi en pekepinn på foretrukket fôr og fôr som gir best kondisjon / helsestatus for berggylten. Erfaringer fra overvintring i “common garden”-forsøket er spesielt viktig for tilrettelegging for AP4. Her vil man bruke beste strategi fra AP 2–3 og kontrollfôr i tre 12 meters merder med laks fra mai 2022 til mai 2023. Det settes ut ca. 1000 berggylt i hver av merdene som merkes med PIT-merker i forkant av forsøket. Denne fisken blir også scoret med OVI, veid og målt. Et tilfeldig utvalg fisk blir tatt ut til makronæringsstoffanalyser for nærmere beskrivelse av ernæringsstatus.
I perioder på 5 dager vil det plasseres ut antenner for å registrere hvor stor andel av berggylta som benytter hvilke fôringsstasjoner. Ved uttak vil et utvalg av berggylt (minimum 6 per merd) analyseres for makronæringsstoffer for å evaluere ernæringsstatus. Nærmere beskrivelse av ernæringsstatus inkluderer organindekser (lever + resten av viscera (innvoller) med visceralfett) samt tarmfylling. Det vil også bli tatt prøver av hjerne og tarmvev på RNA-later (preserveringsmiddelet ) for dybdeanalyse av individer med kartlagt adferd rundt fôringsstasjoner (se AP3).
All død berggylte blir fryst ned for senere vektanalyse.
AP1: Produksjon av fôr basert på erfaringer fra forsøk med påvekst- og stamfiskfôr
To fôrsammensetninger vil bli komponert:
A: Beste formulering basert på tidligere erfaring. Gjennom tidligere prosjekter som “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk (CleanFeed)” (FHF-901331) og “Program rensefisk: Kvalitetskriterier for rensefisk og effekten av stamfiskernæring (CleanLifeCycle)” (FHF-901562) har man etablert en fôrsammensetning og tilvirkningsform som tilfredsstiller ernæringsbehov hos berggylt og fisken har god appetitt på. Ulempen med dette fôret er at en benytter dyre råvarer.
B: Økonomisk/bærekraftig fôr. Her ønsker man å ta med seg nøkkelkomponenter fra fôr A men bytte ut deler av protein og lipid med mer økonomiske og bærekraftige ingredienser, heriblant mel fra soldatfluelarver.
C: Kommersielt fôr. Man vil sammenligne fôrformuleringer i dette prosjektet mot industripartners (MOWI) preferanser.
Hver fôrformulering skal lages i pellets. Halvparten av batchen med pellets støpes om i blokker. Dermed kan hver fôrformulering tilbys fisken både som pellets (i strømpe) og i blokk.
AP 2: Preferanser av fôrets sammensetning og form, med og uten laks i merd
Fôr A, B og C tilbys berggylt i kar på land i en tilvenningsperiode. Her kan en risikere at de ikke vil ta fôret og man må da tilpasse seg situasjonen. Prosjektet har derfor satt av 30 dager til tilvenning. Hver av de tre fôrformuleringene tilbys fisken i hvert kar. Etter tilvenning i kar overføres berggylten til 5 meters merder med skjul, på Austevoll Havbruksstasjon, fôrtype fra tilvenningskar videreføres i merd. Hver fôrformulering tilbys både i blokk og som pellet i strømpe i hver merd i triplikat. Til sammen 9 merder. Hver fôrpose / fôrblokk blir utstyrt med “pit tag”-antenne og kamera, der PIT står for passiv integrert transponder. Antennen registrerer fisk som kommer nærmere enn 30 til 50 cm. Hver registrering kan derfor registreres som fôringsadferd. På denne måten kan man raskt registrere hvor mange individer som tar til seg fôr og om de foretrekker pellet eller blokk.
Etter 2 uker tilsettes smolt i merden. For å ha mulighet til å ta ut fisk underveis til analyser vil prosent innblanding av berggylt være høy fra start (10 %).
I midten av forsøksperioden vil all berggylt tas opp for ny OVI-score (operative velferdsindikatorer), veiing og måling, samt et utvalg av fisk vil analyseres for energistatus. Disse parameterne blir også målt ved avslutning av forsøket. Med PIT-merket fisk kan man dermed følge enkeltindividers kondisjon og OVI-score-utvikling gjennom forøket. Død fisk blir registrert daglig ved bruk av håv. Lakselus telles ukentlig i hver merd i forsøksperioden. Forsøksperiode blir september, oktober og november – totalt 3 måneder. Miljøparametere som temperatur, strøm og algeoppblomstringer vil bli registrert som metadata.
Etter endt del en av forsøk overføres resten av fisken til én stor merd med laks (individmerket fisk med ulik fôrbehandling – “common garden”-forsøk), og holdes gjennom vinteren. (“Common garden”-forsøk er en studie der man utsetter individer med ulik bakgrunn for de samme miljøforholdene og ser hvordan de presterer). Fisken tilbys da det fôret som gav best resultat så langt i forsøket i tillegg til kommersielt fôr. Det blir også satt ut overvintringsskjul. PIT-antenner og kamera vil bli satt ut ved fôringsstasjoner i utvalgte perioder. Dette “common garden”-forsøket vil gi viktig kunnskap om overvintringsevnen til de forskjellige fôrgruppene. Her vil energistatus analysene fra del 1, der hver gruppe fisk har fått tilbudt en fôrtype, være av interesse. Hypotesen er at fisk med høyest energistatus vil klare overvintringen best. Man er også nysgjerrig på hvorvidt enkeltfisk vil fortsette å spise det samme fôret de er vant med fra del 1 av forsøket.
Analyser som skal utføres:
• OVI-scoring (utviklet i prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136)
• vekt og lengde
• lever- og innvoll-indeks
• makronæringsstoffsammensetning (vann, protein, fett, glykogen og mineraler) i muskel, lever og øvrige innvoller med fett
• registrering med PIT-antenne for å se hvem som spiser
• videofilming som støtte til data fra PIT-antenne
• lusetelling
AP3: Adferd ved fôringsstasjoner og apetittregulering
Det er store individforskjeller for når eller om fisk begynner å spise fôret som tilbys. I en stor merd vil det være vanskelig å følge med hvor stor andel av fisken som spiser, mens en i mindre forsøksmerder vil ha større mulighet til å følge med på individer (PIT-merkede). Man kan da ved hjelp av antenner registrere hvem som kommer for å spise og når (over tid og gjennom døgnet), i tillegg til å følge utvikling av kondisjon på enkeltfisk over tid (AP2). Ved registrering av død fisk (med PIT) vil en også få informasjon om hvordan spisemønster kan påvirke overlevelse.
Her vil man benytte fordelen med mindre merder der en i forsøket beskrevet i AP2 kan studere fiskens preferanse for presentasjon av fôr. Prosjektet vil studere adferd og spesielt spiseatferd med hjelp av filming og med hjelp av Pit tags som kan spores med antenner. Ved å studere filmsekvenser vil man i detalj karakterisere atferden til enkeltindivider (med PIT tags) og interaksjoner rundt fôringsstasjonen. Dette inkluderer eventuelt konkurranse som oppstår rund fôringspunktet/stasjonen og faktorer som bestemmer dette. Video kombinert med PIT tags tillater også beskrivelser av hvilke individ som spiser versus de som ikke spiser, samt detaljert kunnskap om hvorvidt dette endres ved tilvenning, miljøforandringer, døgnrytme etc. Ved uttak som i AP2 vil fisken prøvetas til analyse av apetittregulerende markører. Disse måles hovedsakelig som genuttrykk i tarm og hjerne. Man har etter hvert en forståelse av hvordan appetitten kontrolleres i hjernen hos fisk. Hjernen produserer en rekke signalfaktorer (neuropeptider) som henholdsvis stimulerer appetitt eller stimulerer metthet (dvs. motvirker sultfølelse). En ser også på hvordan samspillet mellom hormoner produsert i fordøyelsessystemet påvirker appetittkontrollen hjernen. I tillegg er det flere kjente faktorer i stressaksen som man også kan måle og som påvirker appetitten negativt. Denne informasjonen sett i sammenheng med atferdsanalyser på individ og populasjonsnivå samt fisken ernæringsstatus vil gi verdifull informasjon om regulerende mekanismer bak fisken fødevalg.
Analyser som skal utføres:
• regisrering med PIT-antenne for å analysere sosial interaksjon rundt fôrstasjon
• videofilming som støtte til data fra PIT-antenne
• RNA-sekvensering (bestemmelse av rekkefølgen av nukleotider i RNA) av hjerne og tarmvev
AP4: Effekt av fôr og utfôring i stor merd under produksjonssyklus av laks
AP2–3 vil gi en pekepinn på foretrukket fôr og fôr som gir best kondisjon / helsestatus for berggylten. Erfaringer fra overvintring i “common garden”-forsøket er spesielt viktig for tilrettelegging for AP4. Her vil man bruke beste strategi fra AP 2–3 og kontrollfôr i tre 12 meters merder med laks fra mai 2022 til mai 2023. Det settes ut ca. 1000 berggylt i hver av merdene som merkes med PIT-merker i forkant av forsøket. Denne fisken blir også scoret med OVI, veid og målt. Et tilfeldig utvalg fisk blir tatt ut til makronæringsstoffanalyser for nærmere beskrivelse av ernæringsstatus.
I perioder på 5 dager vil det plasseres ut antenner for å registrere hvor stor andel av berggylta som benytter hvilke fôringsstasjoner. Ved uttak vil et utvalg av berggylt (minimum 6 per merd) analyseres for makronæringsstoffer for å evaluere ernæringsstatus. Nærmere beskrivelse av ernæringsstatus inkluderer organindekser (lever + resten av viscera (innvoller) med visceralfett) samt tarmfylling. Det vil også bli tatt prøver av hjerne og tarmvev på RNA-later (preserveringsmiddelet ) for dybdeanalyse av individer med kartlagt adferd rundt fôringsstasjoner (se AP3).
All død berggylte blir fryst ned for senere vektanalyse.
Formidling skjer aktivt igjennom presentasjoner på aktuelle nasjonale og internasjonale møter og konferanser. Det skal også formidles på FHFs dialogmøter og gjennom faktaark som leveres.
-
Sluttrapport: Optimal fôring av berggylt i laksemerd – OptiFôr
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport 1-2023. 4. oktober 2023. Av Øystein Sæle (HI), Takaya Saito (HI), Reidun Bjelland (HI), Katerina Kousoulaki (Nofima), Ida Hansen (UiB) og Ivar Rønnestad (UiB).