Prosjektnummer
901691
Miljørisikovurdering av ny metode for administrasjon av fôrlegemidler mot lakselus
Dokumentasjon av miljørisiko ved ny tildelingsmetode for fôrlegemidler, og etablering av økotoksdatabase for fõrlegemidler
• I prosjektet har det blitt brukt en tverrfaglig tilnærming for å risikovurdere utslipp av emamektin bensoat (EMB). Resultatene viser at man har et solid verktøy for å evaluere miljørisiko med relativ høy presisjon.
• En økotoksdatabase for alle fôrlegemidler som er i bruk i Norge er nå publisert via Zenodo. Denne kan oppdateres etter hvert som ny kunnskap kommer inn.
• Det er miljørisiko forbundet med utslipp av EMB til miljø.
• Hovedmålet i prosjektet var å svare på om en ny tildelingsmetode for fôrlegemidler gir mindre miljørisiko. Resultatene fra prosjektet indikerer at fôr med positiv oppdrift er et risikoreduserende tiltak.
• Betydning av reduserte konsentrasjoner i tid og rom oppskalert for hele kysten kan være betydelig for dagens produksjon og ikke minst ved fremtidig vekst. Dette vil gi nytteverdi for næringen i forhold til målet om doblet matproduksjon og samtidig mindre miljøavtrykk fram mot 2030.
• Bruk av fôr med positiv oppdrift som eneste risikoreduserende tiltak er ikke nok for å kunne komme under internasjonale grenseverdier for miljøpåvirkning (SEPA) i områdene rundt merd.
• Forsøkene i prosjektet har vist at flytefôr kan distribueres i full skala, og det forventes at lignende resultater med forbedret miljøtilstand også kan oppnås andre steder i landet. Den nye tildelingsmetoden er derfor et aktuelt risikoreduserende tiltak for hele den norske oppdrettsnæringen. Det understrekes imidlertid at det er behov for å gjenta forsøkene fra dette prosjektet for å forbedre datagrunnlaget og for å validere resultatene.
• En økotoksdatabase for alle fôrlegemidler som er i bruk i Norge er nå publisert via Zenodo. Denne kan oppdateres etter hvert som ny kunnskap kommer inn.
• Det er miljørisiko forbundet med utslipp av EMB til miljø.
• Hovedmålet i prosjektet var å svare på om en ny tildelingsmetode for fôrlegemidler gir mindre miljørisiko. Resultatene fra prosjektet indikerer at fôr med positiv oppdrift er et risikoreduserende tiltak.
• Betydning av reduserte konsentrasjoner i tid og rom oppskalert for hele kysten kan være betydelig for dagens produksjon og ikke minst ved fremtidig vekst. Dette vil gi nytteverdi for næringen i forhold til målet om doblet matproduksjon og samtidig mindre miljøavtrykk fram mot 2030.
• Bruk av fôr med positiv oppdrift som eneste risikoreduserende tiltak er ikke nok for å kunne komme under internasjonale grenseverdier for miljøpåvirkning (SEPA) i områdene rundt merd.
• Forsøkene i prosjektet har vist at flytefôr kan distribueres i full skala, og det forventes at lignende resultater med forbedret miljøtilstand også kan oppnås andre steder i landet. Den nye tildelingsmetoden er derfor et aktuelt risikoreduserende tiltak for hele den norske oppdrettsnæringen. Det understrekes imidlertid at det er behov for å gjenta forsøkene fra dette prosjektet for å forbedre datagrunnlaget og for å validere resultatene.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I dette prosjektet ble det benyttet en tverrfaglig tilnærming for å undersøke om en ny tildelingsmetode for orale fôrlegemidler medfører redusert miljørisiko sammenlignet med tradisjonell tildelingsmetode. En storskala feltundersøkelse ble gjennomført for å måle konsentrasjoner av fôrlegemiddelet emamektin bensoat (EMB) i sediment og vann, og en spredningsmodell ble brukt til å modellere konsentrasjoner av EMB i miljøet rundt merd.
En litteraturstudie ble også gjennomført for å fastsette sårbarheten for ulike marine arter og hele biologiske samfunn for ulike fôrlegemidler.
Til slutt ble resultatene fra både økotoksikologi, oseanografisk modellering og feltundersøkelser sammenfattet i en endelig miljørisikovurdering. Resultatene viste at det er en miljørisiko forbundet med bruk av EMB. Den nye tildelingsmetoden for fôrlegemidler medfører imidlertid en redusert miljøbelastning sammenlignet med tradisjonell tildelingsmetode.
I dette prosjektet ble det benyttet en tverrfaglig tilnærming for å undersøke om en ny tildelingsmetode for orale fôrlegemidler medfører redusert miljørisiko sammenlignet med tradisjonell tildelingsmetode. En storskala feltundersøkelse ble gjennomført for å måle konsentrasjoner av fôrlegemiddelet emamektin bensoat (EMB) i sediment og vann, og en spredningsmodell ble brukt til å modellere konsentrasjoner av EMB i miljøet rundt merd.
En litteraturstudie ble også gjennomført for å fastsette sårbarheten for ulike marine arter og hele biologiske samfunn for ulike fôrlegemidler.
Til slutt ble resultatene fra både økotoksikologi, oseanografisk modellering og feltundersøkelser sammenfattet i en endelig miljørisikovurdering. Resultatene viste at det er en miljørisiko forbundet med bruk av EMB. Den nye tildelingsmetoden for fôrlegemidler medfører imidlertid en redusert miljøbelastning sammenlignet med tradisjonell tildelingsmetode.
Prosjektet har demonstrert at en metode for å redusere miljøbelastningen ved anvendelse av medisinert fôr kan fungere i praksis. Selv om medisinert fôr benyttes i mindre grad nå enn tidligere, er dette er viktig bidrag for mer bærekraftig oppdrett der forholdene ligger til rette for metoden. Bruk av flytefôr i seg selv kan også vise seg interessant når/hvis anlegg ønsker å samle opp fôrspill som da vil flyte til overflaten, men vil ikke ha betydning for utslipp av organisk materiale fra ekskrementer.
-
Sluttrapport: Nye medikamentelle kontrolltiltak mot lakselus
Akvaplan-niva AS. Rapport: 2023 62841.01. 3. mai 2023. Av Kjetil Sagerup, Gro Harlaug Refseth, Magnus Drivdal, Ian Allan, Maj Arnberg, Samantha E. Martins, Eli Børve, Roger Raanti og Pernilla Carlsson.
I Norge brukes legemidler for kontroll med lakselus enten som bademidler eller tilsatt i fôr.
Behandling via fôr har økt etter 2017, se bl.a. (Barentswatch – Salg av legemidler). Ved fôrbehandling vil legemiddelrester kunne spres til havbunn gjennom fôr som ikke blir spist i tillegg til via avføring fra fisken som også vil inneholde rester av legemidler. Legemidler vil også kunne spres gjennom urin og slim til vannsøylen. I “Risikorapport Norsk Fiskeoppdrett 2018” av Havforskningsinstituttet, anslås det at fôrspill i form av pellets og fôrstøv utgjør mellom 5–11 % av total fôrmengde (Grefsrud et al. 2018). Dette betyr at en stor andel av vekstfôret og medisinfôret havner i sedimentene under og rundt lokaliteten. En rekke organismer i det marine miljø kan bli eksponert for legemidlene.
Grunnet miljørisiko ved bruk av legemidler og velferdsmessige utfordringer ved bruk av ikke-medikamentelle metoder (Gimmelsvik et al. 2019) er det nå behov for nye metoder for avlusning eller nye metoder å administrere eksisterende legemidler på. Fra næringens perspektiv er legemidler tilsatt i fôr å foretrekke fordi denne tilførselsveien ikke krever håndtering av fisken. Ulempen med oral tilførsel er at fôr som ikke blir spist av fisken, går gjennom noten.
For å unngå uønskede effekter på miljø, kan nye måter å tildele fôrlegemidlene bidra til å redusere negative miljøkonsekvenser.
Hovedmål
Å vurdere og sammenligne miljørisiko for legemidler mot lakselus/skottelus tilført via fôr med positiv oppdrift og synkefôr.
Å vurdere og sammenligne miljørisiko for legemidler mot lakselus/skottelus tilført via fôr med positiv oppdrift og synkefôr.
Delmål
1. Å etablere en database med eksisterende kunnskap om miljøeffekter av utvalgte tradisjonelle og nye fôrlegemidler.
2. Å modellere spredning av fôrlegemidler tilført med synkefôr og fôr med positiv oppdrift ved bruk av en finskala hydrodynamisk modell og en partikkelspredningsmodell.
3. Å kartlegge, gjennom feltforsøk, spredningen av legemidler tilsatt i synkefôr og fôr med positiv oppdrift i miljøet rundt et anlegg.
4. Å sammenligne modellerte og målte konsentrasjoner av fôrlegemidler med grenseverdi for effekt og vurdere miljørisiko, med særlig vekt på krepsdyr og villfisk.
Prosjektets hovedmål er å sammenligne miljørisiko ved bruk av dagens tildelingsmetode mot ny foreslått tildelingsmetode. Dersom ny metode gir lavere miljørisiko vil effekten av å ta i bruk ny metode være svært stor, tatt i betraktning det svært høye antallet med akvakulturlokaliteter langs kysten. Redusert miljøpåvirkning betyr noe for miljøet og for alle som bor langs kysten. Imidlertid vil ikke metoden gi noen reduserte kostnader eller økt lønnsomhet for næringen på kort sikt. På lang sikt kan det bety økt produksjon, noe som vil øke lønnsomheten betydelig.
Hvis miljørisikoen blir mindre med ny tildelingsmetode så betyr dette et lavere fôrspill og/eller høyere utnyttelsesgrad av fôret. Norsk akvakulturnæring bruker 2 millioner tonn fôr årlig. En liten reduksjon i fôrspill eller litt økning i utnyttelsesgrad vil bety store besparelser.
I dette prosjektet skal det i storskala testes om ny tildelingsmetode for fôrlegemidlene vil gi lavere miljøpåvirkning. Målet er å redusere fôrspill og dermed redusere mengden fôrlegemiddel som spres til marint miljø. Et nyutviklet fôr med positiv oppdrift vil bli brukt i full-skala forsøk på en forsøkslokasjon og tradisjonelt fôr med negativ oppdrift på en nærliggende lokalitet. Under avlusing vil fôr med emamektin benzoat bli brukt samtidig på begge lokalitetene. Miljøprøver fra vann og sediment vil bli samlet inn og analysert for å teste forskjell i miljøbelastning med de to metodene både under og etter medisinering.
Akvaplan-niva og NIVA er forskningspartnere, mens SalmoPharma AS og NorVet AS er industripartnere og eier av anleggene.
Prosjektet er frittstående i forhold til uttestingen av flytefôr og flytefôr med legemidler (emamektin benzoat) og er en påbygning til et Norges forskningsråds prosjekt (RFFNORD 296444) om imidacloprid.
Akvaplan-niva og NIVA er forskningspartnere, mens SalmoPharma AS og NorVet AS er industripartnere og eier av anleggene.
Prosjektet er frittstående i forhold til uttestingen av flytefôr og flytefôr med legemidler (emamektin benzoat) og er en påbygning til et Norges forskningsråds prosjekt (RFFNORD 296444) om imidacloprid.
Prosjektet skal sikre tilstrekkelig og omfattende formidling innenfor og utenfor prosjektets grenser. Det vil arrangeres et åpent oppstartsmøte. Det vil bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler (f.eks. Norsk fiskeoppdrett, kyst.no, ilaks.no, intrafish.no). Mer spesifikt vil det bli levert tre separate populærvitenskapelig artikler (f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett) med viktigste funn fra AP1–4. Statusoppdateringer vil bli gitt på alle relevante FHF-konferanser som for eksempel FHF seminar om lus. Det vil bli produsert minst en vitenskapelig artikkel levert til et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift for eksempel Aquaculture eller Aquatic toxicology. Til slutt vil det utarbeides en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig. Deretter vil det arrangeres et åpent avslutningsmøte med referansegruppe og prosjektgruppe. Resultater vil presenteres til industrien via relevante konferanser/møter og til publikum generelt via instituttenes formidlingskanaler (eks. forskning.no, sosiale medier).
-
Sluttrapport: Nye medikamentelle kontrolltiltak mot lakselus
Akvaplan-niva AS. Rapport: 2023 62841.01. 3. mai 2023. Av Kjetil Sagerup, Gro Harlaug Refseth, Magnus Drivdal, Ian Allan, Maj Arnberg, Samantha E. Martins, Eli Børve, Roger Raanti og Pernilla Carlsson.
Prosjektnyheter
15.09.2021
Tiltak mot lakselus