Prosjektnummer
901686
AcuLice II: Lyd mot lus – dokumentasjon av virkning og fiskevelferd
-
Rapport: Delrapport om effekt av Aculice på infestasjonsrisiko for lakselus
Akvaplan-niva. Delrapport. Juni 2024. Av Albert K. D. Imsland (Akvaplan-niva) og Arnvid Skogseth (Norwegian Engineering & Consulting (NECON)).
-
Rapport: Resultat fra effekt av Aculice på velferd, stress og helse hos laks og rensefisk
Universitetet i Bergen. Delrapport. September 20924. Av Pablo Balseiro og Sigurd Handeland.
Idéen bak prosjektet er å verifisere en tidligere observert forebyggende effekt på infeksjon av lakse- og skottelus, samt effekt på velverd hos laks og rensefisk, ved bruk av et sammensatt akustisk lydbilde i sjøvann (AcuLice). Metoden er testet i ett storskala pilotprosjekt, “AcuLice: Effekt av sammensatt akustisk lydbilde i sjø på lakselus” (FHF-901567), og viste tydelige tegn på redusert lusebelastning hos laks som ble behandlet med AcuLice sammenliknet med ubehandlet gruppe. Helt konkret viste resultatene at antall uker fra utsett og frem til første lusebehandling økte signifikant ved bruk av Aculice. Metoden synes også å være spesielt effektiv mot skottelus og gir ikke stressrespons hos laks. Dette prosjektet følger således av positive resultat fra storskala pilotprosjekt, og fra et tidligere småskalastudie i Hardangerfjorden (Hessvik, Bremnes Seashore).
Hovedmål
Å undersøke om bruk av et sammensatt akustisk lydbilde kan utvikles til å til å bli en regional behandlingsmetode for å redusere volumet lus i havbruksanlegg.
Delmål
1. Å dokumentere effekt av AcuLice på infestasjonsrisiko for lus hos oppdrettslaks (DP1).
2. Å kartlegge effekt av AcuLice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks, berggylt og rognkjeks (DP2).
3. Å avdekke eventuell påvirkning av AcuLice på naturlig atferd og habitatbruk hos sjøpattedyr (nise) (DP3) (Finansiert av Innovasjon Norge).
Å undersøke om bruk av et sammensatt akustisk lydbilde kan utvikles til å til å bli en regional behandlingsmetode for å redusere volumet lus i havbruksanlegg.
Delmål
1. Å dokumentere effekt av AcuLice på infestasjonsrisiko for lus hos oppdrettslaks (DP1).
2. Å kartlegge effekt av AcuLice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks, berggylt og rognkjeks (DP2).
3. Å avdekke eventuell påvirkning av AcuLice på naturlig atferd og habitatbruk hos sjøpattedyr (nise) (DP3) (Finansiert av Innovasjon Norge).
4. Å avdekke eventuell påvirkning av AcuLice på naturlig atferd hos evertebrater og villfisk (DP4).
5. Å sammenfatte resultatene fra DP1–4, herunder kommunisere disse til oppdrettere, myndighetspersoner og offentlige myndigheter.
5. Å sammenfatte resultatene fra DP1–4, herunder kommunisere disse til oppdrettere, myndighetspersoner og offentlige myndigheter.
Bruk av AcuLice-teknologi har gitt positive indikasjoner på god effekt i prosjektet “AcuLice: Effekt av sammensatt akustisk lydbilde i sjø på lakselus” (FHF-901567), 2019–21. Om bruken også viser seg effektivt på et regionalt nivå, gir dette stor næringsnytte. En effektiv og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og kontrolltiltak vil øke lønnsomheten hos næringen.
Prosjektet har en varighet på 1,5 år og alt arbeid er delt inn i fire ulike delprosjekter (DP1–4) pluss samlet oppsummering (DP5):
Delprosjekt 1: Effekt av AcuLice på infestasjonsrisiko for lakse- og skottelus hos oppdrettet laks
Ansvarlig: Albert Imsland, Akvaplan-niva
Hensikt
Bekrefte/avkrefte om bruk av AcuLice er en effektiv metode for å redusere antall lus i forsøksanleggene.
FoU-aktiviteter: gjennomføring og metode
I første fase av prosjektet (jf. “AcuLice: Effekt av sammensatt akustisk lydbilde i sjø på lakselus” (FHF-901567)), ble det gjennomført en utvidet test av utstyr og virkning på 12 havbruksanlegg i Sunnhordland (9 AcuLice og 3 kontroll). Funnene fra forsøket er lovende og viser at mengde kjønnsmoden lus, og behov for medikamentell behandling, er signifikant redusert ved bruk av AcuLice. Erfaringene fra AcuLice-forsøket viste imidlertid betydelig variasjon mellom ulike lokaliteter som følge av ulike driftsrutiner mellom selskap, ulik geografisk plassering av lokaliteten, ulike fiskegrupper etc. I sum bidro denne variasjonen til betydelige utfordringer i det statistiske analysearbeidet. I DP1 planlegges det, derfor, å gjennomføre en kontrollert utprøving på en enkel lokalitet (Hessvik) hos Bremnes Seashore der vi gjennomfører utprøving i 8 merder på samme lokalitet. I fire merder blir AcuLice satt på i 6 uker og slås så av i 6 uker.
De fire andre merdene brukes som kontroll (ingen AcuLice-behandling). Etter hvert endt bruk av AcuLice blir appetitt og dødelighet hos laksen undersøkt, og blir det registrert signifikante avvik i forhold til kontroll stoppes forsøket umiddelbart.
Begge forsøksgrupper vil bli fulgt fra utsett og 6–8 måneder fram i tid med fokus på en innsamling av produksjonsdata (lusepåslag, tilvekst, overlevelse fôrforbruk og helsetilstand) og miljødata (salinitet, temperatur og oksygen). Akvaplan-niva vil i samarbeid med det franske firmaet Quiet-Oceans SAS (https://www.quiet-oceans.com/) måle lyden i vann i ulike avstander fra behandlingsstedet og således vurdere spredningen av lyd. Basert på resultatene fra prosjektet, beste tilgjengelig kunnskap, erfaringer fra tidligere forsøk, vil statistiske modeller benyttes til beregning av lusebelastning, tilvekst, dødelighet og forventet slaktetidspunkt under forhold ved bruk av AcuLice. Gjennomføring av forsøk vil følge samme protokoll som i den forutgående fasen av prosjektet.
Konkrete leveranser:
1. Rapport som beskriver effekten av Aculice på infeksjonsrisiko for lus hos oppdrettet laks.
2. Publikasjon (Vitenskapelig/populærvitenskapelig), MSc eller Siv. ing. oppgave v/UiB.
Delprosjekt 2: Effekt av AcuLice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks og rensefisk i intensivt oppdrett
Ansvarlig: Sigurd Handeland, Universitetet i Bergen (UiB)
Hensikt
Bekrefte/avkrefte om bruk av Aculice-teknologi har innvirkning på velferd, stress og fiskehelse hos laks og rensefisk.
FoU-aktiviteter: gjennomføring og metode
Konkrete leveranser
1. Rapport som beskriver effekten av Aculice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks og rensefisk i intensivt oppdrett.
2. Publikasjon (vitenskapelig/populærvitenskapelig), MSc eller Siv. ing. oppgave v/UiB.
Delprosjekt 3: Effekt av AcuLice på naturlig atferd og habitat bruk hos sjøpattedyr i tilknytning til intensiv oppdrett
Ansvarlig: Guttorm Christensen, Akvaplan-niva, finansieres av Innovasjon Norge
Hensikt
Bekrefte/avkrefte om bruk av et sammensatt akustisk lydbilde påvirker naturlig atferd og habitatbruk hos sjøpattedyr i tilknytning til oppdrettsaktivitet.
Delprosjekt 4: AcuLice sin påvirkning av marine evertebrater og villfisk
Ansvarlig: Sabine Cochrane, Akvaplan-niva
Delprosjekt 5: Formidling og kommunikasjon; Resultat evaluering (DP1–4), og offentliggjøring av funn til oppdrettere, myndigheter og allmennhet
Ansvarlig: Even Søfteland, PO3 kunnskapsinkubator og Albert Imsland, Akvaplan-niva
Hensikt
Å sammenfatte resultatene fra DP1–4, herunder kommunisere disse til oppdrettere, offentlige myndigheter og øvrige interessegrupper.
Konkrete leveranser
• AqKva-konferansen (vår 2024)
Delprosjekt 1: Effekt av AcuLice på infestasjonsrisiko for lakse- og skottelus hos oppdrettet laks
Ansvarlig: Albert Imsland, Akvaplan-niva
Hensikt
Bekrefte/avkrefte om bruk av AcuLice er en effektiv metode for å redusere antall lus i forsøksanleggene.
FoU-aktiviteter: gjennomføring og metode
I første fase av prosjektet (jf. “AcuLice: Effekt av sammensatt akustisk lydbilde i sjø på lakselus” (FHF-901567)), ble det gjennomført en utvidet test av utstyr og virkning på 12 havbruksanlegg i Sunnhordland (9 AcuLice og 3 kontroll). Funnene fra forsøket er lovende og viser at mengde kjønnsmoden lus, og behov for medikamentell behandling, er signifikant redusert ved bruk av AcuLice. Erfaringene fra AcuLice-forsøket viste imidlertid betydelig variasjon mellom ulike lokaliteter som følge av ulike driftsrutiner mellom selskap, ulik geografisk plassering av lokaliteten, ulike fiskegrupper etc. I sum bidro denne variasjonen til betydelige utfordringer i det statistiske analysearbeidet. I DP1 planlegges det, derfor, å gjennomføre en kontrollert utprøving på en enkel lokalitet (Hessvik) hos Bremnes Seashore der vi gjennomfører utprøving i 8 merder på samme lokalitet. I fire merder blir AcuLice satt på i 6 uker og slås så av i 6 uker.
De fire andre merdene brukes som kontroll (ingen AcuLice-behandling). Etter hvert endt bruk av AcuLice blir appetitt og dødelighet hos laksen undersøkt, og blir det registrert signifikante avvik i forhold til kontroll stoppes forsøket umiddelbart.
Begge forsøksgrupper vil bli fulgt fra utsett og 6–8 måneder fram i tid med fokus på en innsamling av produksjonsdata (lusepåslag, tilvekst, overlevelse fôrforbruk og helsetilstand) og miljødata (salinitet, temperatur og oksygen). Akvaplan-niva vil i samarbeid med det franske firmaet Quiet-Oceans SAS (https://www.quiet-oceans.com/) måle lyden i vann i ulike avstander fra behandlingsstedet og således vurdere spredningen av lyd. Basert på resultatene fra prosjektet, beste tilgjengelig kunnskap, erfaringer fra tidligere forsøk, vil statistiske modeller benyttes til beregning av lusebelastning, tilvekst, dødelighet og forventet slaktetidspunkt under forhold ved bruk av AcuLice. Gjennomføring av forsøk vil følge samme protokoll som i den forutgående fasen av prosjektet.
Konkrete leveranser:
1. Rapport som beskriver effekten av Aculice på infeksjonsrisiko for lus hos oppdrettet laks.
2. Publikasjon (Vitenskapelig/populærvitenskapelig), MSc eller Siv. ing. oppgave v/UiB.
Delprosjekt 2: Effekt av AcuLice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks og rensefisk i intensivt oppdrett
Ansvarlig: Sigurd Handeland, Universitetet i Bergen (UiB)
Hensikt
Bekrefte/avkrefte om bruk av Aculice-teknologi har innvirkning på velferd, stress og fiskehelse hos laks og rensefisk.
FoU-aktiviteter: gjennomføring og metode
Denne delen av prosjektet vil ta utgangspunkt i en tilfeldig utvalgt lokalitet og hvor fisken vil bli spesielt fulgt opp med hensyn til registrering av velferd, stress og fiskehelse. Det vil bli tilsatt mellom 2 og 4 % rensefisk i merdene (berggylt og/eller rognkjeks). Gjennomføring av forsøk vil følge samme protokoll som i den forutgående fasen av prosjektet.
Etter overføring til sjø vil hver fiskegruppe bli fulgt opp med inntil tre prøveuttak (Mnd. 0, 3 og 6). Første uttak, dvs. Mnd. 0, vil være uten lydpåvirkning og således fremstå som en intern kontroll. Ved hvert uttak vil det bli tatt prøver av fisken med hensyn til dokumentasjon av størrelse, kondisjon og kvalitet. Som en del av prøveprogrammet vil 20 fisk bli avlivet med bedøvelse og gjellebue #2 på venstre side vil bli tatt ut (overføres til eppendorf-rør med SEI). Fra disse prøvene (kun laks) vil gjelle Na+, K+-ATPase (NKA)-aktivitet bli analysert.
I tillegg vil det bli hentet inn prøver fra blod og vev. Fiskene blir undersøkt med hensyn til ytre morfologi; finneslitasje, gjellelokk og sår. For hver av de observerte velferdsindikatorer vil det bli gitt en heltallsscore på mellom 0 og 5 (fra 0 til 2 for gjellelokk, katarakt og sår). Karakteren 0 tilsier ingen skade mens karakteren 5 (eller 2) betyr ett klart velferdsproblem. Blod vil bli analysert for glukose, ionenivå og plasmakortisol. Fra de samme fiskene vil det også bli tatt ut vev fra hjerte og hodenyre og som deretter vil bli overført til RNA. Vevsprøvene vil bli lagret og utvalgte grupper analysert hvis tegn på sykdom, økt dødelighet eller redusert velferd (kun etter avtale med oppdretter). Slike prøver vil bli analysert ved hjelp av sanntids PCR-teknologi med tilhørende primere og prober utviklet for deteksjon av ulike sykdomsagens hos laksefisk. Følgende agens er aktuelle: Salmonid pox-virus, ILA-virus, PD-virus, Piscisine retrovirus, IPN-virus, Piscisine myocarditis-virus, Branciomonas cycticola (epiteliocyctis), Paranucleospora theridon, P. perurans, Ichtyobodo salmonis og Tetramitus sp.
I tillegg vil det bli hentet inn prøver fra blod og vev. Fiskene blir undersøkt med hensyn til ytre morfologi; finneslitasje, gjellelokk og sår. For hver av de observerte velferdsindikatorer vil det bli gitt en heltallsscore på mellom 0 og 5 (fra 0 til 2 for gjellelokk, katarakt og sår). Karakteren 0 tilsier ingen skade mens karakteren 5 (eller 2) betyr ett klart velferdsproblem. Blod vil bli analysert for glukose, ionenivå og plasmakortisol. Fra de samme fiskene vil det også bli tatt ut vev fra hjerte og hodenyre og som deretter vil bli overført til RNA. Vevsprøvene vil bli lagret og utvalgte grupper analysert hvis tegn på sykdom, økt dødelighet eller redusert velferd (kun etter avtale med oppdretter). Slike prøver vil bli analysert ved hjelp av sanntids PCR-teknologi med tilhørende primere og prober utviklet for deteksjon av ulike sykdomsagens hos laksefisk. Følgende agens er aktuelle: Salmonid pox-virus, ILA-virus, PD-virus, Piscisine retrovirus, IPN-virus, Piscisine myocarditis-virus, Branciomonas cycticola (epiteliocyctis), Paranucleospora theridon, P. perurans, Ichtyobodo salmonis og Tetramitus sp.
I tillegg vil tegn på luseangrep, gjellestatus, sår, AGD-score og standard SWIM-registrering bli sjekket hver annen uke som en del av driften av anlegget. Lokalitetsansvarlig vil sikre at prosedyre for telling og registrering av lakselus gjennomføres etter protokoll. Dødfisk, både laks og rensefisk, vil registreres daglig og føres i Fishtalk/AkvaFarmer med dato, antall fisk og eventuelle merknader med hensyn til mulig dødsårsak. Kondisjonsfaktor vil beregnes. Pga. ulike miljøbetingelser mellom de ulike lokalitetene vil det bli benyttet en tilvekstmodell som beregner vekstrate per dag med varierende temperatur (TGC) og hvor vekten er gitt i gram og temperaturen i antall døgngrader. På hver lokalitet vil det bli gjennomført daglige registreringer av utfôret mengde. Fôrtype og eventuelle endringer i kvalitet vil bli registrert (produsent, type, lot-nr., pelletstørrelse). Fôrutnyttelse vil beregnes.
For rensefisken vil vi undersøke stressrespons ved hjelp av kortisol- og ionenivå i plasma (primær og sekundærrespons). I tillegg vil en følge utviklingen av tertiær stressrespons i form av vekst, dødelighet, immunkompetanse og praktiske fiskevelferdsindikatorer definert gjennom prosjektene
“Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136) og
“Årsak til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)” (FHF-901692).
Konkrete leveranser
1. Rapport som beskriver effekten av Aculice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks og rensefisk i intensivt oppdrett.
2. Publikasjon (vitenskapelig/populærvitenskapelig), MSc eller Siv. ing. oppgave v/UiB.
Delprosjekt 3: Effekt av AcuLice på naturlig atferd og habitat bruk hos sjøpattedyr i tilknytning til intensiv oppdrett
Ansvarlig: Guttorm Christensen, Akvaplan-niva, finansieres av Innovasjon Norge
Hensikt
Bekrefte/avkrefte om bruk av et sammensatt akustisk lydbilde påvirker naturlig atferd og habitatbruk hos sjøpattedyr i tilknytning til oppdrettsaktivitet.
Delprosjekt 4: AcuLice sin påvirkning av marine evertebrater og villfisk
Ansvarlig: Sabine Cochrane, Akvaplan-niva
Hensikt
Bekrefte om Aculice sitt lydbilde har negative effekter på marine evertebrater som bivalver (f.eks. blåskjell, haneskjell og østers), infauna (for eksempel børstemark), krepsdyr (f.eks. reker og krabber), pigghuder (sjøstjerner, slangestjerner og kråkeboller) og villfisk med de nivåer som brukes i dag
Det legges vekt på at forsøkene skal gi klare svar (ja/nei) uten at informasjonen nødvendigvis er anvendbar for mer kvantitative analyser om hvorfor og hvor mye. I litteraturen er det utstrakt bruk av time-laps-kamera i mange lignede studier, og dette er derfor valgt som som den viktigste kilde for å vurdere forskjeller i atferd hos de ulike dyregruppene (Riisgård et al. 2006; Kohlberg et al 2019). Alle forsøk blir gjennomført med standard hydrofonmålinger på observasjonsplattformen for å sikre at dyrene blir utsatt for forventet lydnivå. For å unngå usikkerhet knyttet lokalitet og forskjeller på individnivå, så benyttes samme utstyr og dyregrupper i både test og kontroll ved at forsøksdyrene observeres alternerende med og uten AcuLice på.
Bekrefte om Aculice sitt lydbilde har negative effekter på marine evertebrater som bivalver (f.eks. blåskjell, haneskjell og østers), infauna (for eksempel børstemark), krepsdyr (f.eks. reker og krabber), pigghuder (sjøstjerner, slangestjerner og kråkeboller) og villfisk med de nivåer som brukes i dag
Det legges vekt på at forsøkene skal gi klare svar (ja/nei) uten at informasjonen nødvendigvis er anvendbar for mer kvantitative analyser om hvorfor og hvor mye. I litteraturen er det utstrakt bruk av time-laps-kamera i mange lignede studier, og dette er derfor valgt som som den viktigste kilde for å vurdere forskjeller i atferd hos de ulike dyregruppene (Riisgård et al. 2006; Kohlberg et al 2019). Alle forsøk blir gjennomført med standard hydrofonmålinger på observasjonsplattformen for å sikre at dyrene blir utsatt for forventet lydnivå. For å unngå usikkerhet knyttet lokalitet og forskjeller på individnivå, så benyttes samme utstyr og dyregrupper i både test og kontroll ved at forsøksdyrene observeres alternerende med og uten AcuLice på.
Det fokuseres på følgende dyregrupper:
a) Blåskjell: Man vil undersøke gapestatus til enkeltindivid av blåskjell og fra beskrive gapeatferd i test og kontroll-langtidsobservasjoner ved et anlegg som har
AcuLice som kan sammenlignes med et kontrollanlegg i nærheten (utenfor påvirkning av
AcuLice-signalet).
b) Reker: Tilnærmingen i disse forsøkene vil være like som den for blåskjell. Reker vil bli holdt i bur ved test og kontrollanlegg under overvåkning av time-laps-kamera.
c) Sjøstjerner: I et bur med passende sediment skal man observere atferd til tre–fem sjøstjerner plassert ved test og kontrollanlegg gjennom overvåkning med time-laps-kamera. Deres generelle bevegelsesmønster og spiseatferd når de tilbys blåskjell skal kartlegges. d) Bentisk fauna: Man skal måle
AcuLice-lydbildets evne til å trenge inn i sedimentene. I dette forsøket vil en plassere hydrofoner på ulike dyp ned i sedimentet og med ulik avstand til lydkilden. Første måling skal gjøres i et område med minst mulig bakgrunnsstøy for å vurdere evnen til
AcuLice sitt lydbilde til å trenge inn i sedimentene. Dersom signalet kan måles, gjøres samme forsøk under et oppdrettsanlegg for å se om sensitive hydrofoner kan måle signalet under realistiske forhold, det vil si om vi kan skille
AcuLice-signalet fra den generelle støyen fra infrastrukturen.
e) Villfisk: Undersøkelser av
AcuLice-effekt på villfisk gjøres ved å fange villfisk ved anleggene, for eksempel med teiner, og merke dem med akustiske merker. De sender et kodet signal som identifiserer sikten og dypet den oppholder seg i. Slike merker opereres på ti-talls kHz frekvensnivå og vil ikke forstyrres av
AcuLice. Ved å plassere ut lyttebøyer strategisk i fjorden kan atferden til fisken observeres kontinuerlig over lang tid.
Konkrete leveranser
1. Rapport som beskriver effekten av
AcuLice på naturlig atferd hos evertebrater og villfisk i tilknytning til oppdrett.
2. Publikasjon (populærvitenskapelig/vitenskapelig
Delprosjekt 5: Formidling og kommunikasjon; Resultat evaluering (DP1–4), og offentliggjøring av funn til oppdrettere, myndigheter og allmennhet
Ansvarlig: Even Søfteland, PO3 kunnskapsinkubator og Albert Imsland, Akvaplan-niva
Hensikt
Å sammenfatte resultatene fra DP1–4, herunder kommunisere disse til oppdrettere, offentlige myndigheter og øvrige interessegrupper.
Konkrete leveranser
• AqKva-konferansen (vår 2024)
• FHFs lusekonferanse (februar 2024)
• populærvitenskapelige artikler (høst 2024)
• populærvitenskapelig artikkel/vitenskapelig publikasjon/sluttrapport (høst 2024)
Statusrapporter vil bli
gitt på samlinger i regi av FHF. Det vil også bli produsert
populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev m.m.
Prosjektet vil formidle resultatene i:
1) internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering
2) fagtidsskrifter, f.eks. Norsk Fiskeoppdrett
3) fagrapporter
4) deltakelse i industrifora som AquaNor, Sjømat Norge-møter og AqKva-konferansen
Avklaring av eventuell påvirkning av miljø vil også bli kommunisert direkte til Mattilsynet, Statsforvalter og Fiskeridirektoratet.
Prosjektet vil formidle resultatene i:
1) internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering
2) fagtidsskrifter, f.eks. Norsk Fiskeoppdrett
3) fagrapporter
4) deltakelse i industrifora som AquaNor, Sjømat Norge-møter og AqKva-konferansen
Avklaring av eventuell påvirkning av miljø vil også bli kommunisert direkte til Mattilsynet, Statsforvalter og Fiskeridirektoratet.