Til innholdet
fhf.no Prosjektbasen 901684

Prosjektnummer

901684

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901684
Status: Avsluttet
Startdato: 15.10.2021
Sluttdato: 31.12.2023
Fagfelt: Havbruk; Havbruk og miljø

Presisjon ved telling av laks (PRESAL)

​Dokumentasjon av muligheter og utfordringer ved nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen
• Resultatene viser at det kan være store variasjoner i tellenøyaktighet på ulike tellere på samme fartøy.
• Fiskerate (høy/lav, fisk per minutt), forstyrrelser i vannet (oksygenering) og mangelfull kalibrering er blant de største påvirkningsfaktorene på nøyaktigheten under feltforsøkene.
• Gjennomgang av produksjonsdata mellom brønnbåt og slakteri viser at ingen av båtene i studien hadde konsistent avvik under 2–3 %.
• Potensialet for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen med hjelp av brønnbåttellinger er vanskelig å fastslå. Basert på datamaterialet fra denne studien kan det sies at det er urealistisk å forvente avvik mindre enn ± 2 % om grunnlaget er brønnbåttellinger

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har anvendt en tverrfaglig metodisk tilnærming for å undersøke hva som er mulig nøyaktighet med dagens metoder for telling av laks. Resultatene viser at det kan være store variasjoner i tellenøyaktighet på ulike tellere på samme fartøy. Fiskerate (høy/lav, fisk per minutt), forstyrrelser i vannet (oksygenering) og mangelfull kalibrering er blant de største påvirkningsfaktorene på nøyaktigheten under feltforsøkene.

Gjennomgang av produksjonsdata mellom brønnbåt og slakteri viser at ingen av båtene i studien hadde konsistent avvik under 2–3 %. Potensialet for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen med hjelp av brønnbåttellinger er vanskelig å fastslå. Basert på datamaterialet fra denne studien kan det sies at det er urealistisk å forvente avvik mindre enn ± 2 % om grunnlaget er brønnbåttellinger.

I intervjustudien ble flere mulige feilkilder som kan påvirke antallskontrollen i løpet av en produksjon beskrevet:
• ujevn pumping og fiskerate ved telling ble fremhevet
• “falskluft”, objekter og partikler kunne forstyrre tellingen
• mangelfull kalibrering av teller
• mangelfullt vedlikehold av linser/linsevindu
• estimering av dødelighet ble nevnt på både settefisk, matfisk og slakteri
• splitting/sortering av smolt etter vaksinering. På settefiskanlegget eller ved lasting/levering til matfiskanlegg

I gjennomgangen av produksjonsdata ble det synliggjort flere tilfeller i løpet av produksjonen hvor avvik kunne oppstå:
• variasjon i telleavvik på settefiskanlegget, med avvik på opptil 5 % ved gjentakende telling av samme kar.
• gjennomsnittlig absolutt avvik på 2,19 % og tilsvarende median på 1,63 % samlet for alle observerte brønnbåter. Disse verdiene indikerte at mens det var en viss grad av variasjon i dataene, er de fleste avvikene relativt moderate (1–2%), med en tendens til større avvik i enkelte tilfeller
• arbeidsoperasjoner involverte ofte avlusning, med tellinger som sjelden påvirket oppdatering av beholdning i styringsverktøy

Sentrale funn under feltforsøk indikerte at det er flere driftsbetingelser som påvirker tellenøyaktigheten på brønnbåt. Avvikstallene oppgitt er fra et begrenset antall feltforsøk (5 caser). Sentrale feilkilder med mulig påvirkningsgrad er:
• funksjonsfeil på teller: Teller sluttet å registrere i flere minutter, og det var tilfeller med feilmeldinger om vedlikehold som resulterte i at det ble trukket fra fisk. Resulterte i et -40 % avvik i en case
• høy/lav fiskerate - gjelder både fullvannsteller og tørrteller (mulig avvik ±0–7 %)
• oksygenering som forårsaket “tåkete” vann gjennom fullvannssteller (mulig avvik ±0–16 %)
• feil kalibrering (mulig avvik ± 0–4 %)

​Prosjektet har belyst utfordringene med nøyaktig registrering av antall fisk, men praktiske utfordringer med overvåking av operasjoner om bord på brønnbåter med lukkede systemer, Covid-19 m.m. ble det noe begrenset datainnsamling. Bedre grunnlagsdata under ulike forhold burde gitt bedre estimat på avvik grunnet operasjonelle forhold, vær m.m.. Prosjektet ga ikke nok kunnskap til å kunne sette grenseverdier for når telleoperasjoner ikke bør gjennomføres av nøyaktighetshensyn f.eks. pga. dårlig vær. Totalt sett kom det ikke fram veldig mye ny kunnskap som ikke allerede er kjent i næringen, men sammenstillingen som er gjort tydeliggjør en del utfordringer som leverandørene av telletjenester må være bevisst på og jobbe videre med.
​Antall innrapporterte lakseindivider som står i norske oppdrettsanlegg kan ligge på opptil 464 millioner. Kontroll på eksakt antall laks gjennom alle produksjonsledd – fra vaksinering til ferdig slaktet fisk – er en krevende oppgave med mange ledd. I mange av leddene eksisterer det flere miljømessige, organisatoriske og operasjonelle faktorer som kan ha innvirkning på nøyaktigheten i kontroll og telling av antall fisk. I en høringsuttalelse fra mars 2021 har det blitt foreslått endringer i Akvakulturforskriften, med forslag om en ny § 37b krav til nøyaktighet for antall fisk. Forslaget lyder som følger: “antall fisk i hver produksjonsenhet skal til enhver tid kunne angis med en nøyaktighet på mindre enn ± 1 %”. Kravet gjelder for laks og regnbueørret. Formaliseringen av et strengere krav til kontroll på antall fisk i akvakulturforskriften øker behovet for en tydeliggjøring av utfordringene i arbeidsoperasjoner som involverer telling.
​Hovedmål
Å undersøke hvilket potensial det er for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen.

Delmål
1. Å dokumentere hva som er mulig nøyaktighet med dagens tilgjengelige metoder for kontroll av antall laks gjennom produksjonen under realistiske arbeidsforhold.
2. Å kartlegge påvirkningsgraden til viktige feilkilder i tellenøyaktigheten, både under kontrollerte forhold og gjennom vanlige arbeidsoperasjoner med brønnbåt.
3. Å identifisere og evaluere hvilke tiltak (organisatoriske, teknologiske og operasjonelle) som kan bidra til økt nøyaktighet og/eller komplementere bruken av dagens teknologier.
​PRESAL vurderes som vellykket når følgende er oppfylt:
• Etablere et kunnskapsgrunnlag som kan benyttes av både forvaltning og industri som en veileder for kontroll i antall fisk, og som bidrar til å redusere usikkerheten og forekomsten av avvik i antall fisk.
• Årsaken til feilkildene er identifisert samt hvilke tiltak som burde iverksettes for å forhindre feiltelling – både operasjonelle og mulige teknologiske tiltak.
• Prosedyrer tilknyttet ulike arbeidsoperasjoner oppdateres med det formål om å øke presisjonen i tellingene.
​PRESAL er inndelt i tre arbeidspakker (AP-er):

AP1: Mulig nøyaktighet fra vaksinasjon til slakt
Arbeidspakke 1 skal undersøke mulig nøyaktighet med dagens metoder. Arbeidet vil være todelt med en kvantitativ studie basert på produksjonsdata fra industripartnerne, og en kvalitativ studie med dybdeintervjuer med sentrale aktører tilknytt telleoperasjoner. I den kvantitative studien skal det gjennomføres statistiske analyser av produksjonsdataene som fremskaffes av industrien.

Tilgang til produksjonsdata gir sammenligningsgrunnlag for mulige telleavvik mellom punkter underveis i verdikjeden:
• tall fra settefiskanlegget + tellingen fra brønnbåten
• antall fisk fordelt på hver merd på anlegget
• tall fra brønnbåter etter arbeidsoperasjoner som splitting, sortering, avlusing, etc.
• totalt antall fisk per anlegg, summering av tallene fra hver enhet
• tall/data fra slakteri

Den kvalitative studien vil innhente erfaringene og kunnskapen til operativt personell tilknyttet telleoperasjoner gjennom dybdeintervju. Utvalget vil bestå av informanter fra ulike selskap, produksjonsområder og deler av verdikjeden. Disse studiene skal sammenstilles inn i en grafisk fremstilling av utfordringene med nøyaktighet gjennom verdikjeden.

AP2: Påvirkningsgraden til sentrale feilkilder i tellenøyaktighet
Arbeidspakke 2 skal kartlegge påvirkningsgraden til sentrale feilkilder i tellenøyaktigheten. Det skal gjennomføres observasjonsstudier av håndteringsoperasjoner med brønnbåter, hvor nøyaktigheten til tellingene ved forskjellige aktiviteter skal kontrolleres.

Det skal gjøres minimum 6 tokt med brønnbåt. Det skal gjennomføres observasjoner av arbeidsoperasjoner som avlusinger, sortering av fisk, levering til slakt og smoltleveranser.

For å få et mer komplett bilde av driftsbetingelsene skal det i tillegg monteres noen ekstra kameraer i forbindelse med prosessen. Kamera kan f.eks. monteres på pumpeslangen ved merden for å vurdere graden av trengning underveis, ved utløp eller ved fisketelleren for å se fiskestrømmen slik at en manuell telling/kontroll av antallet kan gjøres i etterkant. Det skal telles fisk manuelt på videofilene, som f.eks. 1 minutts-sekvenser underveis i pumpeprosessen. Driftsbetingelsene under den analyserte sekvensen, som pumpehastighet, trengningsgrad, antall fisk per minutt osv. vil noteres, og det vil bli kontrollert om noen av driftsbetingelsene fører til større andel feiltellinger.

Data fra slakteri skal i tillegg gjennomgås. Slakteriene har egne tellinger ved flere forskjellige steder i fabrikken, f.eks. fisketeller ved innpumping, antall på bløggeutstyr, antall på sløyemaskiner, manuelt registrert antall på utkast og antall fisk pakket.

AP3: Tiltak rettet mot økt presisjon i antall fisk
Arbeidspakke 3 vil evaluere og diskutere mulige nye løsninger og tiltak for økt presisjon i tellinger. Gjennom arbeidsmøter i regi av NCE Aquatech og NCE Aquaculture skal deltakere fra havbruksnæringen og utstyrsleverandør diskutere og evaluere hvordan mennesker, teknologi og organisasjon kan bidra til å redusere tellefeil. Resultatene fra AP1 og AP2 skal benyttes som grunnlag for diskusjonene i arbeidsmøtene.

Aktiviteter og prosjektorganisering
Det skal arrangeres to åpne seminarer i løpet av prosjektperioden.

Det skal produseres notater fra hver arbeidspakke som skal sammenstilles til en faglig sluttrapport som skal offentliggjøres ved prosjektets slutt.

SINTEF Ocean vil være ansvarlig for organiseringen og gjennomføringen av aktivitetene. NCE Aquatech og NCE Aquaculture skal bistå i gjennomføringen av arbeidsmøter i AP3. Prosjektdeltakerne Lerøy Midt, LetSea AS og SinkabergHansen AS vil bidra med data inn i AP1. Frøy vil bidra med data og forskerne skal få observere håndteringsoperasjoner på deres fartøy. Mowi Ulvan vil bidra med slaktedata inn i AP2.
​Resultatene fra PRESAL skal formidles gjennom kommunikasjonsplattformene til SINTEF, Fiskeridirektoratet, FHF og klyngene NCE Aquatech og NCE Aquaculture. Konferanser som TEKMAR vil være en naturlig arena hvor resultater og statusoppdateringer fra prosjektet vil kommuniseres ut til målgruppen som er industriaktører, forvaltning, forskermiljøer og interesseorganisasjoner. Det skal i tillegg etableres synergier med hindreromming.no (jf. prosjektet “Kunnskapsformidling via Hindreromming.no” (FHF-901719), hvor nettsiden til dette prosjektet skal benyttes til å formidle resultatene fra PRESAL. Det vil også bli benyttet visuell formidling av resultatene som skal distribueres gjennom nettsiden til prosjektet.
  • Sluttrapport: Presisjon ved telling av laks (PRESAL)
    SINTEF. Rapport 2023:01614. 21. desember 2023. Av Andreas Misund {SINTEF Ocean), Morten Bondø (SINTEF Ocean), Oscar Nissen (SINTEF Ocean), Hans Tobias Slette (SINTEF Ocean), Harald lan Muri {SINTEF Ocean), Leif Magne Sunde {SINTEF Ocean), Malin Johansen {NCE Aquaculture), Ann-Cecilie Hilling {NCE Aquaculture) og Kari Thyholt {NCE Aquatech). NB: 76 MB.

Relaterte FHF-prosjekter

Utvikling av system for automatisk veiing, telling og sortering av levende torsk Prosjektnummer: 901597
Pumping og håndtering av smolt Prosjektnummer: 900660
Technologies, systems and operational procedures for high-level accuracy in biomass control in large cages (EXACTUS) Prosjektnummer: 900481

Medieomtale

Bra start på året - få rømminger hittil
kyst.no
Én stor enkelthendelse stod for mesteparten av rømmingene i fjor
kyst.no
Relevant artikkel: Counting method for cultured fishes based on multi-modules and attention mechanism
Sciencedirect.com

Prosjektnyheter

30.05.2022
Seminar om fremtidens antallskontroll i havbruk
Les flere nyheter
keyboard_arrow_up