Prosjektnummer
901674
Biosikkerhetstiltak mot ILA i settefisk (ILA-SAFE)
Ny kunnskap om ikke-letale metoder som er effektive i å overvåke settefiskanlegg for ILA-virus
• Miljøprøver fungerer godt for overvåking av settefiskanlegg for ILAV.
• Halvparten av anleggene som deltok i ILA-SAFE forble negative for ILAV gjennom prosjektperioden.
• ILAV HPR0 sirkulerte i positive anlegg og ga infeksjon i nye fiskegrupper, selv etter nedvask.
• Infeksjon med ILAV HPR0 kan blomstre opp ved f.eks. sortering og flytting.
• Omfattende tiltak er nødvendige for å bli kvitt viruset i positive anlegg.
• Smittemodell for eksperimentell overføring av ILAV HPR0 virus i atlantisk laks er etablert.
• Halvparten av anleggene som deltok i ILA-SAFE forble negative for ILAV gjennom prosjektperioden.
• ILAV HPR0 sirkulerte i positive anlegg og ga infeksjon i nye fiskegrupper, selv etter nedvask.
• Infeksjon med ILAV HPR0 kan blomstre opp ved f.eks. sortering og flytting.
• Omfattende tiltak er nødvendige for å bli kvitt viruset i positive anlegg.
• Smittemodell for eksperimentell overføring av ILAV HPR0 virus i atlantisk laks er etablert.
Sammendrag av prosjektets faglige sluttrapport
Tradisjonelt er vevsprøver undersøkt for ILA-virus, men resultatene fra ILA-SAFE har vist at svabring av hud, gjeller og overflater i miljøet samt vannprøver kan være gode alternativ til vevsprøver for å avdekke smittesituasjonen på settefiskanlegg. Monitorering av fiskegrupper fra parrstadiet til utsett i sjø bekrefter tidligere antagelser om at infeksjon med ILAV HPR0 er forbigående, men stressbelastning som sortering og flytting kan gi en oppblomstring.
Halvparten av anleggene som deltok i ILA-SAFE forble negative for ILAV gjennom hele prosjektperioden, mens ILAV HPR0 sirkulerer på positive anlegg og gir infeksjon i nye fiskegrupper, selv etter nedvask. Ett anlegg ser ut til å ha klart å kvitte seg med ILA-virus etter såkalt revisjonsvask. Et slikt arbeid er ressurskrevende og gir både økte kostnader og tapte inntekter, men gjør også at de ansatte kan få en forståelse av anlegget og produksjonen.
Intervjuer med fiskehelsepersonell avdekket en viss variasjon når det gjelder skille mellom generasjoner, tomtid i avdelinger mellom fiskegrupper, håndtering og forebygging av rørfisk samt vask og desinfeksjon. Av og til er det heller ikke mulig å foreta omfattende vask og desinfeksjon av kar i en avdeling mellom generasjoner. Men den største utfordringen knyttet til å kvitte seg med ILAV HPR0 i et anlegg vil være at det er praktisk umulig, slik dagens RAS-anlegg er konstruert, å tømme anleggene fullstendig for vann og gjennomføre full vask og desinfeksjon. Spesielt er dette vanskeliggjort av at bioreaktor ikke kan tømmes eller desinfiseres, selv om virus er påvist også tilknyttet denne. Det er derfor ikke uventet at å fjerne introdusert virus er en utfordring.
Fokus bør derfor være på å minimere risiko for introduksjon av virus, for eksempel ved å sikre tilstrekkelig desinfeksjon av inntaksvann til anleggene. Et annet fokusområde vil kunne være å påvirke hvordan anlegg blir bygd for å gjøre det enklere å inspisere, tømme, vaske og desinfisere avdelinger for å fjerne smittestoff.
Prosjektet har lykkes i å etablere en smittemodell for overføring av ILAV HPR0 til naiv fisk gjennom 3 passasjer. Påvisning av virus er gjort både i fisken gjennom RT-qPCR og RNAScope in situ hybridisering, og er også påvist utskilt i vannet ved bruk av den etablerte filtreringsmetoden. Modellen kan nå benyttes til å undersøke videre hvilke drivere som påvirker overgang fra avirulent til sykdomsframkallende virusvariant og karakterisere både viruset og samspill mellom virus og vert, med de redskaper som er etablert i andre deler av prosjektet.
Genetisk karakterisering av virus fra ulike settefiskanlegg og matfiskanlegg som har fått fisk fra disse, viser nært slektskap. Analyser over tid viser også at de ulike settefiskanleggene har sine husstammer av viruset. Resultatene viser også at det er mutasjonsaktivitet i genomet over tid, men at tidsperioden man har fulgt de ulike anleggene ikke er tilstrekkelig til å vise signifikante forskjeller. Prøver tatt gjennom den eksperimentelle studien er foreløpig ikke ferdig analysert.
Analyser av fiskens respons på HPR0 ILA-virusinfeksjon har identifisert et panel av sju gener som var robust oppregulert i infisert fisk sammenlignet med ikke-infisert fisk fra tre undersøkte settefiskanlegg. Alle de identifiserte responsgenene er tidligere beskrevet i forbindelse med andre virus-infeksjoner, noe som støtter at de stimuleres av ILAV HPR0.
I prosjektet er det også etablert flere komplementære verktøy som kan brukes til å måle hvordan forskjellige substanser påvirker ILAV aktivering, og disse verktøyene vil benyttes videre i nye prosjekter, hvor samspill mellom virus og bakterier undersøkes. Verktøyene muliggjør også undersøkelser av betydningen av stress-relaterte proteiner i slim på ILAV infeksjon.
Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ikke-letale metoder som er effektive i å overvåke settefiskanlegg for ILAV. Arbeidet viser også at smitte med ILAV-HPR0 kan opprettholdes innad i avdelinger i et settefiskanlegg mellom fiskegrupper, og dette tyder på at gode biosikkerhetsrutiner er viktig for å kontrollere smitte i en avdeling. Et viktig gjennombrudd i ILA-forskningen kom i prosjektet hvor de klarte å etablere en smittemodell for eksperimentell overføring av ILAV-HPR0 i atlantisk laks. Dette har ikke blitt gjort før og har vært en begrensende faktor i forskningen på ILAV-HPR0 og dermed også forståelsen for rollen til denne virusvarianten på utviklingen av sykdommen ILA i atlantisk laks.
-
Populærformidling: Hva skal til for at en ufarlig ILA virus variant utvikler seg til sykdomsfremkallende ILA virus? Vil ha mer kunnskap om apatogene ILA virus i settefiskanlegg
Artikkel i Norsk Fiskeoppdrett, nr. 8-2022. Av Hilde Sindre (Veterinærinstituttet), Torfinn Moldal (Veterinærinstituttet), Johanna Hol Fosse (Veterinærinstituttet), Monika J. Hjortaas (Veterinærinstituttet), Simon Chioma Weli (Veterinærinstituttet), Maria Dale (Veterinærinstituttet), Mona Drevdal Jansen (Veterinærinstituttet), Ole Bendik Dale (Veterinærinstituttet) og Ma Michelle Demogina Penaranda (Havforskningsinstituttet).
-
Scientific article: A refinement to eRNA and eDNA-based detection methods for reliable and costefficient screening of pathogens in Atlantic salmon aquaculture
Article in PLOS One, e0312337 (21 October 2024). By Ottavia BenedicentiI (Norwegian Veterinary Institute (NVI)), Marit Måsøy Amundsen (NVI), Saima Nasrin Mohammad (NVI), Trude Vrålstad (NVI), David A. Strand (NVI), Simon Chioma Weli (NVI), Sonal Patel (NVI), and Hilde Sindre (NVI).
-
Sluttrapport: Biosikkerhetstiltak mot ILA i settefisk (ILA-SAFE)
Veterinærinstituttet. Rapport 2024-47. 17. september 2024. Av Hilde Sindre (Veterinærinstituttet), Torfinn Moldal (Veterinærinstituttet), Johanna Hol Fosse (Veterinærinstituttet), Simon Weli (Veterinærinstituttet), Ma. Michelle Peñaranda (Havforskningsinstituttet) og Kai Ove Skaftenesmo (Havforskningsinstituttet).
Prosjektet er en omfattende “dugnad” hvor forskere og akvakulturnæringen samarbeider tett for å øke kunnskapen om utbredelse og betydning av ILAV HPR0 i norske settefiskanlegg. Introduksjon og vedlikehold av smitte/infeksjon, inkludert hvordan viruset sprer seg i anleggene, vil kartlegges og virus-uavhengige faktorer som kan bidra til sykdomsutvikling vil identifiseres. Utvikling av ILA-viruset og laksens responser vil følges over tid, og en rekke prøver vil tas ut fra ulike stadier til bruk i laboratoriestudier for identifisering av biologiske drivere. Systematisk overvåking av anleggene vil sikre materiale for genetiske studier av virusvariasjon innen en populasjon infisert med ILAV HPR0, overgangsfaser mot ILAV HPRΔ og variasjon innen ILA-utbrudd.
I prosjektet inngår også utvikling av metoder for målrettet og kostnadseffektiv påvisning av ILAV HPR0 og endringer til mer sykdomsframkallende varianter. Hovedfokus i prosjektet vil være settefiskfasen, men både uttesting av nye påvisningsstrategier og kunnskap om viruset og endringer til sykdomsframkallende varianter, vil være relevant også for sjøfasen. Prosjektet dekker både målsetting om å fremskaffe kunnskap som kan forbedre biosikkerhet og forebygge introduksjon og spredning av infeksjonssykdommer, og utvikling og implementering av kunnskap og nye verktøy og teknologier for dokumentasjon og overvåking av fiskevelferd.
I prosjektet inngår også utvikling av metoder for målrettet og kostnadseffektiv påvisning av ILAV HPR0 og endringer til mer sykdomsframkallende varianter. Hovedfokus i prosjektet vil være settefiskfasen, men både uttesting av nye påvisningsstrategier og kunnskap om viruset og endringer til sykdomsframkallende varianter, vil være relevant også for sjøfasen. Prosjektet dekker både målsetting om å fremskaffe kunnskap som kan forbedre biosikkerhet og forebygge introduksjon og spredning av infeksjonssykdommer, og utvikling og implementering av kunnskap og nye verktøy og teknologier for dokumentasjon og overvåking av fiskevelferd.
Hovedmål
Å øke kunnskapen om overgang fra ikke-virulent til virulent ILA-virus (ILAV) og utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak for settefiskanlegg som kan redusere risiko for endring til, og spredning av, virulent ILAV.
Å øke kunnskapen om overgang fra ikke-virulent til virulent ILA-virus (ILAV) og utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak for settefiskanlegg som kan redusere risiko for endring til, og spredning av, virulent ILAV.
Delmål
• Kartlegge prevalens og utbredelse av ikke-virulent ILAV HPR0 i settefiskfasen.
• Estimere effekt av sanering for ILAV HPR0 i settefiskanlegg.
• Kartlegge sammenheng mellom påvisning av ILAV HPR0 i settefisk og forekomst av ILA sykdom i sjø.
• Identifisere risikofaktorer/drivere for utvikling av sykdomsfremkallende ILAV.
• Etablere testregimer for målrettet påvisning av både ikke-virulent og virulent ILAV.
• Utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak basert på eksisterende og ny kunnskap for å begrense spredning og minske risiko for endring av ILAV HPR0 til ILAV HPRΔ.
• Karakterisere dynamikken og spesielt rekkefølgen av de genomiske endringene fra HPR0 til HPRΔ.
• Belyse om nedsatt gjellehelse eller gjellebetennelser kan være driver for endring av HPR0 til HPRΔ.
Prosjektet vil gi nye målrettede metoder for påvisning av de ulike virusvariantene i settefiskanlegg, kunnskap om virus- og vertsfaktorer som kan øke ILA-virulens, og økt kunnskap om hvilke tiltak som kan være viktige for å redusere risiko for utvikling og spredning av den sykdomsframkallende varianten av ILA-virus (ILAV) innen settefiskanleggene og fra settefisk til sjøfasen. Økt informasjon om genetisk variasjon hos virus innad i ILA-utbrudd, drivere for overgang fra ILAV HPR0 til ILAV HPRΔ, og uttesting av nye metoder knyttet til påvisning av virus i vann og andre miljøprøver vil gi redskaper for mer kostnadseffektiv smittesporing knyttet til ILA uavhengig av produksjonsfase. Redusert risiko for utvikling og spredning av sykdomsframkallende ILAV, vil redusere tap og øke lønnsomhet. Det er bred støtte i næringen for prosjektet og sentrale aktører deltar i en unik felles dugnad for å opparbeide nødvendig kunnskap til å begrense ILA-sykdom.
Prosjektet er inndelt i tre arbeidspakker:
Arbeidspakke 1
Ledelse: Veterinærinstituttet ved Mona Dverdal Jansen
Arbeidspakken vil være et samarbeid med følgende bedrifter: Grieg Seafood, Cermaq Group, SalMar Farming, Norway Royal Salmon, Mowi, Salangfisk og Marin Helse.
Målsettinger
• Å forstå prevalens og utbredelse av ikke-virulent ILAV HPR0 i de deltagende settefiskanleggene og dets betydning for funn i sjøfasen.
• Å identifisere beste-praksis biosikkerhetstiltak for å begrense effekt av ILAV HPR0 i settefiskanlegg.
Aktiviteter
AP1.1: Kartlegge ILAV HPR0 utbredelse innad i settefiskanleggene og prevalens i utvalgte fiskegrupper.
AP1.2: Effekt av sanering for ILAV HPR0 i settefiskanlegg.
AP1.3: Identifisere mulig sammenheng mellom funn i settefisk- og sjøanlegg.
AP1.4: Identifisere karakteristikker hos settefiskanlegg med høy og lav prevalens/utbredelse av ILAV HPR0.
AP1.5: Anbefalinger om beste-praksis biosikkerhetstiltak for å begrense eller minimere effekten av ILAV HPR0.
Arbeidspakke 2
Ledelse: Veterinærinstituttet ved Simon Weli
Arbeidspakken vil være et samarbeid mellom Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet (HI), og eksperimentelle forsøk planlegges utført i HIs våtlab.
Målsettinger
• Å kartlegge genetisk variasjon innen ILAV HPR0 og karakterisere dynamikken i de genomiske endringene som fører fra ILAV HPR0 (ikke-virulent) til ILAV HPRΔ (virulent), med spesielt fokus på rekkefølgen av endringer.
• Å teste eksperimentelt om ko-infeksjon med patogene gjelleagens som skaper betennelse og barriere-brudd kan være en driver for overgang fra HPR0 til HPRΔ.
Aktiviteter
AP2.1: Genetisk karakterisering av ILAV HPR0 fra laks fra settefiskanlegg.
AP2.2: Eksperimentelle studier for å undersøke om nedsatt gjellehelse kan a) øke mottakelighet for ILAV HPR0 og b) fungere som en driver for endringer fra ILAV HPR0 til ILAV HPRΔ.
Arbeidspakke 3
Ledelse: Veterinærinstituttet ved Johanna Hol Fosse
Målsetting
Å identifisere virus-vertsinteraksjoner som påvirker overgangen fra ILAV HPR0 til HPRΔ.
Å identifisere virus-vertsinteraksjoner som påvirker overgangen fra ILAV HPR0 til HPRΔ.
Delmål
• Å identifisere faktorer som kan fremme overgangen fra HPR0 til HPRΔ ILAV.
• Å etablere verktøy som gjør en i stand til å teste effekten av disse faktorene på virusaktivering. Siden det har vist seg å være svært utfordrende å dyrke HPR0 ILAV, vil man bruke metoder som er uavhengig av dette.
Aktiviteter
AP3.1: Identifisere mulige vertsfaktorer eller andre infeksjoner ved å sammenligne transkripsjonsprofiler (fra laksen selv og andre patogener) i gjeller fra anlegg med kjent overgang fra ikke-virulent til virulent ILAV med materiale hvor infeksjon ikke har forekommet
AP3.2: Utvikle et verktøy for å teste effekten av disse faktorene på ILA-funksjon. Prosjektet vil uttrykke ILAV overflateproteiner kunstig i lakseceller og gjør en derfor uavhengig av å dyrke HPR0-virus. Metoden har vært utprøvd tidligere.
AP3.3: Utvikle verktøy som kan påvise proteaser som kløyver ILAV i slim, svaber eller lysater fra gjelle.
Resultatene skal formidles som følger:
• Det vil opprettes en egen nettside for prosjektet med oppdateringer av presentasjoner og publikasjoner.
• Det vil publiseres populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler i relevant fagmedia og vitenskapelige tidsskrifter.
• Prosjektet vil profileres utad med støtte fra kommunikasjonsstab på Veterinærinstituttet, og i samråd med FHF og samarbeidspartnere.
• Siste året av prosjektet vil det arrangeres et arbeidsmøte (workshop) enten i tilknytning til Frisk Fisk/Havbruk eller som webinar, hvor resultatene presenteres og diskuteres med næring, forskningsaktører og myndigheter.
• Prosjektet vil levere en omfattende rapport som formidles til oppdrettsnæring, myndigheter og andre interesserte.
• Vitenskapelige resultater vil presenteres i relevante næringsfora og faglige konferanser i Norge og internasjonalt.
-
Sluttrapport: Biosikkerhetstiltak mot ILA i settefisk (ILA-SAFE)
Veterinærinstituttet. Rapport 2024-47. 17. september 2024. Av Hilde Sindre (Veterinærinstituttet), Torfinn Moldal (Veterinærinstituttet), Johanna Hol Fosse (Veterinærinstituttet), Simon Weli (Veterinærinstituttet), Ma. Michelle Peñaranda (Havforskningsinstituttet) og Kai Ove Skaftenesmo (Havforskningsinstituttet).