Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
På bakgrunn av utført analyse av klima- og miljøpåvirkning av nye materialvalg i et livssyklusperspektiv, gis det følgende anbefalinger:

Generelle anbefalinger
Grunnforutsetninger for at materialet tas i bruk i redskapen av næringen i dag er at a) fangsteffektivitet er tilfredsstillende relativt materialvalg, og b) er økonomisk forsvarlig å kjøpe inn, vedlikeholde og avhende. For de materialer som viser størst potensiale til å minske forurensing fra mikroplast, men som ikke oppfyller a–b per i dag, må fagekspertise nøye vurdere om næringen bør satse på utvikling begrunnet i fremtidig markedspotensial, alternativt må næringen satse på de materialene som oppfyller a–b allerede i dag. 

Miljøpåvirkning fra produksjon av jomfruelig materialer er vesentlig for de plastmaterialer som er vurdert. Det anbefales derfor at en grunnforutsetning for vurdering av alternative plastmaterialer (bioplast eller ikke) vil være at de er av gjenvunnet opprinnelse, og helst også er materialgjenvinnbare. 

Fordi miljøpåvirkning fra produksjon av materialer er vesentlig, vil det å kvantifisere materialbruk gjennom brukerfasen være viktig for å kunne vurdere miljøpåvirkning gjennom et livsløp. Slitasjetester og fullskaletester gjennomført i andre arbeidspakker i dette prosjektet har gitt noen indikasjoner og praktisk kunnskap, men videre arbeid anbefales for å anslå materialbruk i brukerfasen, og for å kunne sammenligne materialbruken for tilsvarende fiskeriinnsats (f.eks. 1000 hal) mellom ulike materialer. 

Næringen bør velge ut 1–2 hovedalternative materialer som viser størst potensiale til å minske forurensing fra mikroplast, og som samtidig oppfyller a–b ovenfor. For disse materialene bør detaljerte livsløpsanalyse (LCA) gjennomføres fra et nasjonalt perspektiv, der hovedleverandører involveres og bidrar med datagrunnlag, og der konkrete avhendingsalternativer er bestemt. Tilsvarende LCA bør gjennomføres for standardmaterialer. Ut fra resultat må næringen og forvaltningen vurdere miljøbesparelse opp mot eventuelle svakheter. Slike LCA vil både kunne benytte seg av de omfattende databaser (ikke åpent tilgjengelig) som inneholder kvantitative nøkkeltall for ulike miljøpåvirkning (globalt oppvarmingspotensial (GWP), forsuringspotensial, ozonfortynningspotensial, etc.) for ulike materialer, i tillegg til å innhente datagrunnlag for de enkelte verdikjedene.

Parallelt med vurdering av alternative materialer anbefales eventuelt potensiale for reduksjon av miljøpåvirkninger fra fiskeri gjennom endringer i fiskepraksis undersøkt i samråd med forvaltning og næring. Dette forholdet er berørt i prosjektets innledende arbeidspakke der innspill fra næringsaktører er trukket frem. Eventuelle endringer i fiskepraksis med sikte på reduksjon av slitasje og mikroplastutslipp må vurderes helhetlig opp mot risiko for andre miljøpåvirkninger inkludert biologiske og bestandsmessige forhold, og juridiske og forvaltningsmessige implikasjoner.

Konkrete anbefalinger
Basert på funn i analysen av utvalgte materialalternativer, gis i tillegg følgende konkrete anbefalinger for følgende materialer:

Sisal
På bakgrunn av de ulike mengdene klimagassutslipp knyttet til produksjonsområder bør man ved bruk av sisal som et alternativt materiale ta hensyn til hvor produktet er produsert ved valg av leverandør/produsent. 

Nylon
Ved bruk av nylon som et alternativt materiale til snurrevadtau og trålmatter vil man ved å benytte seg av gjenvunnet nylon kunne begrense utslippsnivået betydelig. I tillegg bør det legges vekt på slitasjestyrke/brukstiden til de ferdigstilte produktene da dette vil spille en betydelig rolle i det totale utslippsbildet.

Trefiber (lyocell)
Det bør legges vekt på primær energikilde ved produksjon av lyocell-fibre ved bruk av dette materialet. Det bør også gjøres en avveiing i forhold til klima- og miljøeffekten ved anvendelse av nye landareal ved økt produksjon av råstoff. 

Bioplast
Bioplast og bionedbrytbar plast viser per i dag flere svakheter og mangel på etablert kunnskap for å tas i bruk kommersielt som alternative materialer i fiskeredskaper. Videre forskning og utvikling anbefales for å utforske potensialet og sikre at a) materialene i fremtiden blir fullstendig degradert i marint miljø over ønsket (kort) tidsperiode og med akseptabel kjemisk forurensning; b) at de blir økonomisk forsvarlige i bruk; og c) det utvikles gode avhendingsalternativer.

Funn fra tidligere studier utgjør en prinsipiell utfordring i sammenligningen av miljø- og klimapåvirkningene fra biobaserte plastmaterialer og andre naturmaterialer, opp mot petrokjemiske plastmaterialer. For å imøtekomme dette sammenstiller analysen hovedtrekk fra litteratur for utvalgte materialtyper og belyser generelle hovedtrekk i faglitteratur for å gi føringer for særlig kritiske vurderinger ved valg av materialtyper i slitematter og snurrevadtau.

Det finnes teknologisk potensiale for å materialgjenvinne bioplast, men dette vil kreve spesifikke polymerer og tilgang til relevant gjenvinningsteknologi som i lav eller ingen grad er kommersielt tilgjengelig i Norge og internasjonalt per i dag. Tilgjengelig kunnskap viser at naturlig degradering av bioplast i marint miljø er lav og langsom, noe som tilsier at det per i dag ikke vil være hensiktsmessig å skifte til bioplast med nåværende materialteknologi og kunnskap.