Prosjektnummer
901669
Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter
Dokumentasjon av utslippsreduksjon ved bruk av bioplast i snurrevadtau og trålmatter
• Nylon- og polyestertau utmerket seg ved minimal styrkereduksjon etter slitasjetesting i lab. I kontrast viste trefibertau betydelig lavere motstand mot slitasje. Biologisk nedbrytbar plast demonstrerte relativt god motstand mot slitasje, mens sisal viste en slitasjemotstand på nivå med konvensjonelle materialer som Danline og PE/PP/PET labbetuss.
• Kuskinn viste seg svært slitesterk som beskyttelse for sabben under snurrevadfiske.
• Treplanker brukt som slitematter i snurrevad viste seg å fungere som de var tiltenkt, den viste seg derimot svært vanskelig å håndtere om bord, spesielt ved utsetting. Treklossabb kombinert med kjettingskjørt fungerte ikke som tiltenkt. Til tross for dette, kan man konkludere med at helt naturlig, rent, ubearbeidedet trevirke har potensiale for bruk i noen slitekomponenter i fiskeredskaper, hvor en ellers ville anvendt plastmateriale.
• Forsøk på snurrevad viste at alle fire materialer brukt i forsøket utviste relativ lavt tap av materiale, med spesielt tydelig mindre slitasje på autoline. Testmaterialene viste også svært ulik evne til å absorbere sediment.
• Resultatene fra forsøket på labbetuss indikerer at både Senbis biopolyester og polyester linerigg kan potensielt bidra til å redusere mengden mikroplast som tilføres havet under fiske, sammenlignet med standard PE/PP/PET labbetuss. Utfordringer med innfestningen av biopolyester gjør det derimot vanskelig å trekke noen endelige konklusjoner. Dette må utbedres om materialet skal tas i bruk.
• Ser man på vektreduksjon på standard PE/PET/PP labbetuss etter forsøk i november og februar ser man jevnt lave verdier på rundt 1 %. Dette kan tyde på at forsøkets varighet ikke er tilstrekkelig lengde for å kunne gjøre en god vurdering på slitasje etter bruk. Til fremtidige forsøk kan det være hensiktsmessig å planlegge for lengre forsøk i felt.
• Kuskinn viste seg svært slitesterk som beskyttelse for sabben under snurrevadfiske.
• Treplanker brukt som slitematter i snurrevad viste seg å fungere som de var tiltenkt, den viste seg derimot svært vanskelig å håndtere om bord, spesielt ved utsetting. Treklossabb kombinert med kjettingskjørt fungerte ikke som tiltenkt. Til tross for dette, kan man konkludere med at helt naturlig, rent, ubearbeidedet trevirke har potensiale for bruk i noen slitekomponenter i fiskeredskaper, hvor en ellers ville anvendt plastmateriale.
• Forsøk på snurrevad viste at alle fire materialer brukt i forsøket utviste relativ lavt tap av materiale, med spesielt tydelig mindre slitasje på autoline. Testmaterialene viste også svært ulik evne til å absorbere sediment.
• Resultatene fra forsøket på labbetuss indikerer at både Senbis biopolyester og polyester linerigg kan potensielt bidra til å redusere mengden mikroplast som tilføres havet under fiske, sammenlignet med standard PE/PP/PET labbetuss. Utfordringer med innfestningen av biopolyester gjør det derimot vanskelig å trekke noen endelige konklusjoner. Dette må utbedres om materialet skal tas i bruk.
• Ser man på vektreduksjon på standard PE/PET/PP labbetuss etter forsøk i november og februar ser man jevnt lave verdier på rundt 1 %. Dette kan tyde på at forsøkets varighet ikke er tilstrekkelig lengde for å kunne gjøre en god vurdering på slitasje etter bruk. Til fremtidige forsøk kan det være hensiktsmessig å planlegge for lengre forsøk i felt.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
På bakgrunn av utført analyse av klima- og miljøpåvirkning av nye materialvalg i et livssyklusperspektiv, gis det følgende anbefalinger:
Generelle anbefalinger
Grunnforutsetninger for at materialet tas i bruk i redskapen av næringen i dag er at a) fangsteffektivitet er tilfredsstillende relativt materialvalg, og b) er økonomisk forsvarlig å kjøpe inn, vedlikeholde og avhende. For de materialer som viser størst potensiale til å minske forurensing fra mikroplast, men som ikke oppfyller a–b per i dag, må fagekspertise nøye vurdere om næringen bør satse på utvikling begrunnet i fremtidig markedspotensial, alternativt må næringen satse på de materialene som oppfyller a–b allerede i dag.
Miljøpåvirkning fra produksjon av jomfruelig materialer er vesentlig for de plastmaterialer som er vurdert. Det anbefales derfor at en grunnforutsetning for vurdering av alternative plastmaterialer (bioplast eller ikke) vil være at de er av gjenvunnet opprinnelse, og helst også er materialgjenvinnbare.
Fordi miljøpåvirkning fra produksjon av materialer er vesentlig, vil det å kvantifisere materialbruk gjennom brukerfasen være viktig for å kunne vurdere miljøpåvirkning gjennom et livsløp. Slitasjetester og fullskaletester gjennomført i andre arbeidspakker i dette prosjektet har gitt noen indikasjoner og praktisk kunnskap, men videre arbeid anbefales for å anslå materialbruk i brukerfasen, og for å kunne sammenligne materialbruken for tilsvarende fiskeriinnsats (f.eks. 1000 hal) mellom ulike materialer.
Næringen bør velge ut 1–2 hovedalternative materialer som viser størst potensiale til å minske forurensing fra mikroplast, og som samtidig oppfyller a–b ovenfor. For disse materialene bør detaljerte livsløpsanalyse (LCA) gjennomføres fra et nasjonalt perspektiv, der hovedleverandører involveres og bidrar med datagrunnlag, og der konkrete avhendingsalternativer er bestemt. Tilsvarende LCA bør gjennomføres for standardmaterialer. Ut fra resultat må næringen og forvaltningen vurdere miljøbesparelse opp mot eventuelle svakheter. Slike LCA vil både kunne benytte seg av de omfattende databaser (ikke åpent tilgjengelig) som inneholder kvantitative nøkkeltall for ulike miljøpåvirkning (globalt oppvarmingspotensial (GWP), forsuringspotensial, ozonfortynningspotensial, etc.) for ulike materialer, i tillegg til å innhente datagrunnlag for de enkelte verdikjedene.
Parallelt med vurdering av alternative materialer anbefales eventuelt potensiale for reduksjon av miljøpåvirkninger fra fiskeri gjennom endringer i fiskepraksis undersøkt i samråd med forvaltning og næring. Dette forholdet er berørt i prosjektets innledende arbeidspakke der innspill fra næringsaktører er trukket frem. Eventuelle endringer i fiskepraksis med sikte på reduksjon av slitasje og mikroplastutslipp må vurderes helhetlig opp mot risiko for andre miljøpåvirkninger inkludert biologiske og bestandsmessige forhold, og juridiske og forvaltningsmessige implikasjoner.
Konkrete anbefalinger
Basert på funn i analysen av utvalgte materialalternativer, gis i tillegg følgende konkrete anbefalinger for følgende materialer:
Sisal
På bakgrunn av de ulike mengdene klimagassutslipp knyttet til produksjonsområder bør man ved bruk av sisal som et alternativt materiale ta hensyn til hvor produktet er produsert ved valg av leverandør/produsent.
Nylon
Ved bruk av nylon som et alternativt materiale til snurrevadtau og trålmatter vil man ved å benytte seg av gjenvunnet nylon kunne begrense utslippsnivået betydelig. I tillegg bør det legges vekt på slitasjestyrke/brukstiden til de ferdigstilte produktene da dette vil spille en betydelig rolle i det totale utslippsbildet.
Trefiber (lyocell)
Det bør legges vekt på primær energikilde ved produksjon av lyocell-fibre ved bruk av dette materialet. Det bør også gjøres en avveiing i forhold til klima- og miljøeffekten ved anvendelse av nye landareal ved økt produksjon av råstoff.
Bioplast
Bioplast og bionedbrytbar plast viser per i dag flere svakheter og mangel på etablert kunnskap for å tas i bruk kommersielt som alternative materialer i fiskeredskaper. Videre forskning og utvikling anbefales for å utforske potensialet og sikre at a) materialene i fremtiden blir fullstendig degradert i marint miljø over ønsket (kort) tidsperiode og med akseptabel kjemisk forurensning; b) at de blir økonomisk forsvarlige i bruk; og c) det utvikles gode avhendingsalternativer.
Funn fra tidligere studier utgjør en prinsipiell utfordring i sammenligningen av miljø- og klimapåvirkningene fra biobaserte plastmaterialer og andre naturmaterialer, opp mot petrokjemiske plastmaterialer. For å imøtekomme dette sammenstiller analysen hovedtrekk fra litteratur for utvalgte materialtyper og belyser generelle hovedtrekk i faglitteratur for å gi føringer for særlig kritiske vurderinger ved valg av materialtyper i slitematter og snurrevadtau.
Det finnes teknologisk potensiale for å materialgjenvinne bioplast, men dette vil kreve spesifikke polymerer og tilgang til relevant gjenvinningsteknologi som i lav eller ingen grad er kommersielt tilgjengelig i Norge og internasjonalt per i dag. Tilgjengelig kunnskap viser at naturlig degradering av bioplast i marint miljø er lav og langsom, noe som tilsier at det per i dag ikke vil være hensiktsmessig å skifte til bioplast med nåværende materialteknologi og kunnskap.
På bakgrunn av utført analyse av klima- og miljøpåvirkning av nye materialvalg i et livssyklusperspektiv, gis det følgende anbefalinger:
Generelle anbefalinger
Grunnforutsetninger for at materialet tas i bruk i redskapen av næringen i dag er at a) fangsteffektivitet er tilfredsstillende relativt materialvalg, og b) er økonomisk forsvarlig å kjøpe inn, vedlikeholde og avhende. For de materialer som viser størst potensiale til å minske forurensing fra mikroplast, men som ikke oppfyller a–b per i dag, må fagekspertise nøye vurdere om næringen bør satse på utvikling begrunnet i fremtidig markedspotensial, alternativt må næringen satse på de materialene som oppfyller a–b allerede i dag.
Miljøpåvirkning fra produksjon av jomfruelig materialer er vesentlig for de plastmaterialer som er vurdert. Det anbefales derfor at en grunnforutsetning for vurdering av alternative plastmaterialer (bioplast eller ikke) vil være at de er av gjenvunnet opprinnelse, og helst også er materialgjenvinnbare.
Fordi miljøpåvirkning fra produksjon av materialer er vesentlig, vil det å kvantifisere materialbruk gjennom brukerfasen være viktig for å kunne vurdere miljøpåvirkning gjennom et livsløp. Slitasjetester og fullskaletester gjennomført i andre arbeidspakker i dette prosjektet har gitt noen indikasjoner og praktisk kunnskap, men videre arbeid anbefales for å anslå materialbruk i brukerfasen, og for å kunne sammenligne materialbruken for tilsvarende fiskeriinnsats (f.eks. 1000 hal) mellom ulike materialer.
Næringen bør velge ut 1–2 hovedalternative materialer som viser størst potensiale til å minske forurensing fra mikroplast, og som samtidig oppfyller a–b ovenfor. For disse materialene bør detaljerte livsløpsanalyse (LCA) gjennomføres fra et nasjonalt perspektiv, der hovedleverandører involveres og bidrar med datagrunnlag, og der konkrete avhendingsalternativer er bestemt. Tilsvarende LCA bør gjennomføres for standardmaterialer. Ut fra resultat må næringen og forvaltningen vurdere miljøbesparelse opp mot eventuelle svakheter. Slike LCA vil både kunne benytte seg av de omfattende databaser (ikke åpent tilgjengelig) som inneholder kvantitative nøkkeltall for ulike miljøpåvirkning (globalt oppvarmingspotensial (GWP), forsuringspotensial, ozonfortynningspotensial, etc.) for ulike materialer, i tillegg til å innhente datagrunnlag for de enkelte verdikjedene.
Parallelt med vurdering av alternative materialer anbefales eventuelt potensiale for reduksjon av miljøpåvirkninger fra fiskeri gjennom endringer i fiskepraksis undersøkt i samråd med forvaltning og næring. Dette forholdet er berørt i prosjektets innledende arbeidspakke der innspill fra næringsaktører er trukket frem. Eventuelle endringer i fiskepraksis med sikte på reduksjon av slitasje og mikroplastutslipp må vurderes helhetlig opp mot risiko for andre miljøpåvirkninger inkludert biologiske og bestandsmessige forhold, og juridiske og forvaltningsmessige implikasjoner.
Konkrete anbefalinger
Basert på funn i analysen av utvalgte materialalternativer, gis i tillegg følgende konkrete anbefalinger for følgende materialer:
Sisal
På bakgrunn av de ulike mengdene klimagassutslipp knyttet til produksjonsområder bør man ved bruk av sisal som et alternativt materiale ta hensyn til hvor produktet er produsert ved valg av leverandør/produsent.
Nylon
Ved bruk av nylon som et alternativt materiale til snurrevadtau og trålmatter vil man ved å benytte seg av gjenvunnet nylon kunne begrense utslippsnivået betydelig. I tillegg bør det legges vekt på slitasjestyrke/brukstiden til de ferdigstilte produktene da dette vil spille en betydelig rolle i det totale utslippsbildet.
Trefiber (lyocell)
Det bør legges vekt på primær energikilde ved produksjon av lyocell-fibre ved bruk av dette materialet. Det bør også gjøres en avveiing i forhold til klima- og miljøeffekten ved anvendelse av nye landareal ved økt produksjon av råstoff.
Bioplast
Bioplast og bionedbrytbar plast viser per i dag flere svakheter og mangel på etablert kunnskap for å tas i bruk kommersielt som alternative materialer i fiskeredskaper. Videre forskning og utvikling anbefales for å utforske potensialet og sikre at a) materialene i fremtiden blir fullstendig degradert i marint miljø over ønsket (kort) tidsperiode og med akseptabel kjemisk forurensning; b) at de blir økonomisk forsvarlige i bruk; og c) det utvikles gode avhendingsalternativer.
Funn fra tidligere studier utgjør en prinsipiell utfordring i sammenligningen av miljø- og klimapåvirkningene fra biobaserte plastmaterialer og andre naturmaterialer, opp mot petrokjemiske plastmaterialer. For å imøtekomme dette sammenstiller analysen hovedtrekk fra litteratur for utvalgte materialtyper og belyser generelle hovedtrekk i faglitteratur for å gi føringer for særlig kritiske vurderinger ved valg av materialtyper i slitematter og snurrevadtau.
Det finnes teknologisk potensiale for å materialgjenvinne bioplast, men dette vil kreve spesifikke polymerer og tilgang til relevant gjenvinningsteknologi som i lav eller ingen grad er kommersielt tilgjengelig i Norge og internasjonalt per i dag. Tilgjengelig kunnskap viser at naturlig degradering av bioplast i marint miljø er lav og langsom, noe som tilsier at det per i dag ikke vil være hensiktsmessig å skifte til bioplast med nåværende materialteknologi og kunnskap.
Resultatene fra prosjektet gir godt grunnlag for utvikling og testing av snurrevadtau og trålmatter produsert av bioplast. Snurrevadtau bidrar med mest forurensning av mikroplast i havet. Endret materialvalg i produksjon av snurrevadtau og trålmatter vil således minimere utslipp av mikroplast fra fiskeflåten på kort og lang sikt.
-
Populærformidling: Populærvitenskapelig sammendrag
SINTEF. Desember 2023. Anja Alvestad.
-
Rapport: Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter
SINTEF Ocean. 3. desember 2021. Av Simon Eliseussen (UiT Norges Arktiske Universitet), Jørgen Vollstad (SINTEF Ocean), Eduardo Grimaldo (SINTEF Ocean) og Hanne Hjelle Hatlebrekke (SINTEF Ocean).
-
Sluttapport: Alternative materialer til plast brukt i snurrevadtau og trålmatter
SINTEF AS. Rapport nr 2023_01024. 30. oktober 2023. Av Anja Alvestad, Eduardo Grimaldo, Grethe Lilleng, Tore Syversen, Jørgen Vollstad og Hilde Rødås Johnsen
-
Videofilm 1: Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter
SINTEF Ocean AS. Video 1 av 2. Desember 2023.
-
Videofilm 2: Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter
SINTEF Ocean AS. Video 2 av 2. Desember 2023.
I fiskerinæringen er materialer av syntetisk plast å anse som helt
avgjørende for effektivitet og verdiskaping. Uansett fiskeri i verden
finner man nesten utelukkende plastbaserte fangstredskaper. Nye og
sterke, syntetiske materialer til produksjon av tråd, nett og tauverk
(nylon, polyetylen, polypropylen, osv.) revolusjonerte fiskeriene. De
kan forklare mye av den formidable økningen i fangst hos de marine
fiskeriene, fra 20 millioner tonn i 1950 til omtrent 180 millioner tonn i
dag.
Men utviklingen har hatt sin pris og satt faretruende avtrykk i naturen. Bildet om at vi høster våre viktige fiskeressurser fra rene og friske havområder blir til stadighet utfordret med bilder av “plastsøppel-berg”. Dessverre stammer en stor andel av innsamlet marint søppel fra fiskerinæringen selv. Den industrielle måten å anvende petrokjemikalier på for å fremstille plast til produksjon av syntetiskfibre som blir til tråd, nett og tauverk, gjør at nedbrytingstiden i det marine miljøet blir svært lang. En fiskeline av nylon vil for eksempel ha en levetid på flere hundre år om den havner på havets bunn, ifølge anslag fra Miljødirektoratet. Den brytes gradvis ned til mindre bestanddeler, og ender opp som mikro- og nanoplast. Dette blir værende i det marine miljøet langt inn i evigheten.
Et nøyaktig estimat på utslipp av mikroplast fra fiskeri er uoppnåelig. Men det er behov for en objektiv vurdering av hva som er de største kildene til utslipp av mikroplast, et estimat på størrelsesorden, og hvordan man kan redusere disse utslippene i framtiden. Man vet at én kilde til mikroplastutslipp fra fiskerinæringen er slitasje på tauverk (inkludert nett) under bruk. Selv tapt utstyr som ikke lenger er utsatt for slitasje under bruk, bidrar til mikroplastutslipp. En studie fra Skottland hvor tauverk av polyetylen, polypropylen og nylon var satt ut på 10 m dyp viste at de forskjellige tauene mistet 0,45 %, 0,39 % og 1,02 % av massen i løpet av en måned (Welden and Cowie 2017). Dette betyr at tapte tau på 500 kg produserer 2–3 kg mikroplast i måneden.
Men utviklingen har hatt sin pris og satt faretruende avtrykk i naturen. Bildet om at vi høster våre viktige fiskeressurser fra rene og friske havområder blir til stadighet utfordret med bilder av “plastsøppel-berg”. Dessverre stammer en stor andel av innsamlet marint søppel fra fiskerinæringen selv. Den industrielle måten å anvende petrokjemikalier på for å fremstille plast til produksjon av syntetiskfibre som blir til tråd, nett og tauverk, gjør at nedbrytingstiden i det marine miljøet blir svært lang. En fiskeline av nylon vil for eksempel ha en levetid på flere hundre år om den havner på havets bunn, ifølge anslag fra Miljødirektoratet. Den brytes gradvis ned til mindre bestanddeler, og ender opp som mikro- og nanoplast. Dette blir værende i det marine miljøet langt inn i evigheten.
Et nøyaktig estimat på utslipp av mikroplast fra fiskeri er uoppnåelig. Men det er behov for en objektiv vurdering av hva som er de største kildene til utslipp av mikroplast, et estimat på størrelsesorden, og hvordan man kan redusere disse utslippene i framtiden. Man vet at én kilde til mikroplastutslipp fra fiskerinæringen er slitasje på tauverk (inkludert nett) under bruk. Selv tapt utstyr som ikke lenger er utsatt for slitasje under bruk, bidrar til mikroplastutslipp. En studie fra Skottland hvor tauverk av polyetylen, polypropylen og nylon var satt ut på 10 m dyp viste at de forskjellige tauene mistet 0,45 %, 0,39 % og 1,02 % av massen i løpet av en måned (Welden and Cowie 2017). Dette betyr at tapte tau på 500 kg produserer 2–3 kg mikroplast i måneden.
Hovedmål
Å kvantifisere og sannsynliggjøre hvor mye reduksjon i utslipp ulike tiltak og løsninger kan bidra med. Det skal inkluderes en vurdering av kostnad og økonomiske konsekvenser ved ulike tiltak og alternative materialer.
Delmål
• Å gjennomføre arbeidsmøter (workshops) med relevante aktører for innhenting av forslag/innspill til løsning.
• Å gjennomføre materialtesting i kontrollerte forhold.
• Å få estimater av slitasje fra forskjellige plastmaterialer og andre aktuelle materialer.
• Å gjennomføre småskala- og fullskala forsøk om bord på fiskefartøy.
• Å dokumentere operasjonelle egenskaper av nye alternative materialer.
• Å studere livssyklusen og verdikjeden for snurrevadtau og nye alternative materialer.
• Å vurdere kostnad og økonomiske konsekvenser ved ulike tiltak og alternative materialer (dvs. for dagens tau og ved nye alternative materialer).
• Å sørge for kommunikasjon og formidling av prosjektresultater.
Å kvantifisere og sannsynliggjøre hvor mye reduksjon i utslipp ulike tiltak og løsninger kan bidra med. Det skal inkluderes en vurdering av kostnad og økonomiske konsekvenser ved ulike tiltak og alternative materialer.
Delmål
• Å gjennomføre arbeidsmøter (workshops) med relevante aktører for innhenting av forslag/innspill til løsning.
• Å gjennomføre materialtesting i kontrollerte forhold.
• Å få estimater av slitasje fra forskjellige plastmaterialer og andre aktuelle materialer.
• Å gjennomføre småskala- og fullskala forsøk om bord på fiskefartøy.
• Å dokumentere operasjonelle egenskaper av nye alternative materialer.
• Å studere livssyklusen og verdikjeden for snurrevadtau og nye alternative materialer.
• Å vurdere kostnad og økonomiske konsekvenser ved ulike tiltak og alternative materialer (dvs. for dagens tau og ved nye alternative materialer).
• Å sørge for kommunikasjon og formidling av prosjektresultater.
For fiskerinæringen er det et mål å redusere plastforsøpling og forurensing av det marine miljøet. Næringen, i fellesskap med forskningsinstitusjoner, vil i dette prosjektet utvikle og dokumentere effekten av alternative materialer og løsninger til plast, særlig for slitematter og snurrevadtau. Man vil dessuten foreslå tiltak og løsninger som kan iverksettes raskt.
Prosjektet består av seks arbeidspakker:
1) Arbeidsmøter (workshops) med industrien og
andre relevante miljøer
2) Materialtesting og kvantifisering av slitasje
3) Fullskalatesting ombord i fiskefartøy
4) Kartlegging av verdikjeder etter bruk
5) Analyse av praktiske og økonomiske konsekvenser ved bruk av nye løsninger
6) Klimaeffekter av nye materialvalg
2) Materialtesting og kvantifisering av slitasje
3) Fullskalatesting ombord i fiskefartøy
4) Kartlegging av verdikjeder etter bruk
5) Analyse av praktiske og økonomiske konsekvenser ved bruk av nye løsninger
6) Klimaeffekter av nye materialvalg
Prosjektet skal gjennomføre to tokt ombord et snurrevadfartøy og to
tokt ombord en tråler i løpet av prosjektperioden.
Alle resultatene fra prosjektet vil bli fortløpende formidlet via
rapporter, avisoppslag og/eller vitenskapelig publisering.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF Ocean, SALT Lofoten AS og Universitetet i Tromsø (UiT). Det vil bli etablert en referansegruppe for prosjektet. Møter mellom prosjektgruppen og referansegruppen (med representanter fra næringen, FHF og Fiskeridirektoratet) avholdes for å drøfte ideer, planlegge aktivitetene og diskutere resultatene.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF Ocean, SALT Lofoten AS og Universitetet i Tromsø (UiT). Det vil bli etablert en referansegruppe for prosjektet. Møter mellom prosjektgruppen og referansegruppen (med representanter fra næringen, FHF og Fiskeridirektoratet) avholdes for å drøfte ideer, planlegge aktivitetene og diskutere resultatene.
Resultatene vil bli formidlet forløpende på FHF, SINTEF, UiT og
SALT sine nettsider. I tillegg vil det holdes presentasjoner på aktuelle
møter/ konferanser. Toktrapporter vil bli utarbeidet etter hvert tokt og
formidlet til referansegruppen. Faktaark om resultatene vil bli
utarbeidet og formidlet til næringen.
-
Sluttapport: Alternative materialer til plast brukt i snurrevadtau og trålmatter
SINTEF AS. Rapport nr 2023_01024. 30. oktober 2023. Av Anja Alvestad, Eduardo Grimaldo, Grethe Lilleng, Tore Syversen, Jørgen Vollstad og Hilde Rødås Johnsen