Prosjektnummer
901668
Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk
Det er utviklet en prototype av håndholdt instrument for måling av vanninnhold i klippfisk
• Video (YouTube®): Norsk tekst: (208) Utvikling av hurtigmetode for måling av vanninnhold i klipp- og saltfisk.
• Video (YouTube®): Engelsk tekst: (172) Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk.
• Video (YouTube®): Engelsk tekst: (172) Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk.
• Det er dokumentert at punktmålinger med nær-infrarød spektroskopi (NIRS) egner seg til å måle vanninnhold i klippfisk.
• Det er viktig å måle dypt inn i fisken og på flere punkter for å få et godt estimat på gjennomsnittlig vanninnhold. En nøyaktighet på ca. ±1,1 %-poeng er mulig med NIRS når Codex brukes som referansemetode.
• Det er utviklet en fungerende prototype, med komponenter som er egnet til et håndholdt NIRS-instrument til måling av vanninnhold i klippfisk. Instrumentet er demonstrert for næringen, men er ennå ikke et kommersielt produkt.
• Det er utviklet en fungerende prototype, med komponenter som er egnet til et håndholdt NIRS-instrument til måling av vanninnhold i klippfisk. Instrumentet er demonstrert for næringen, men er ennå ikke et kommersielt produkt.
• Instrumentet kan brukes til å måle gjennomsnittlig vanninnhold i fisken (Codex) og også vanninnholdet i de enkelte målepunktene. Brukerne må på sikt finne ut hvordan et slikt instrument kan brukes på den mest hensiktsmessige måten i daglig arbeid.
• Nofima og SINTEF Digital har fått innvilget et kommersialiseringsprosjekt av Norges forskningsråd. I dette prosjektet vil instrumentet videreutvikles til et håndholdt instrument som kan testes ut i industri. Dette skal gjøres i tett dialog med næringen. Det skal også gjøres markedsanalyser og forhåpentligvis vil prosjektet føre til en form for kommersialisering av instrumentet slik at det blir tilgjengelig for klippfiskindustrien.
Video
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Når det gjelder prosjektets målsetting om å utvikle et håndholdt instrument for måling av vanninnhold i klippfisk, så er det dokumentert at punktmålinger med nær-infrarød spektroskopi (NIRS) egner seg godt til formålet. Det er viktig å måle dypt inn i fisken og på flere punkter for å få et godt estimat på gjennomsnittlig vanninnhold. En nøyaktighet på ca. ±1,1 %-poeng er mulig med NIRS når Tverrsnittsmetoden (Codex) brukes som referansemetode. Dette er vesentlig bedre enn det man normalt klarer å anslå ved tradisjonell vraking av fisken.
Det er utviklet en prototype av et håndholdt NIRS-instrument som egner seg til måling av vanninnhold i klippfisk. Instrumentet er demonstrert for næringa, men er ennå ikke et kommersielt produkt. Instrumentet kan brukes til å måle gjennomsnittlig vanninnhold i fisken (Codex) og også vanninnholdet i de enkelte målepunktene. Brukerne må på sikt finne ut hvordan et slikt instrument kan anvendes best mulig i daglig arbeid.
Følgende videoer om prosjektet er tilgjengelig på YouTube®:
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Når det gjelder prosjektets målsetting om å utvikle et håndholdt instrument for måling av vanninnhold i klippfisk, så er det dokumentert at punktmålinger med nær-infrarød spektroskopi (NIRS) egner seg godt til formålet. Det er viktig å måle dypt inn i fisken og på flere punkter for å få et godt estimat på gjennomsnittlig vanninnhold. En nøyaktighet på ca. ±1,1 %-poeng er mulig med NIRS når Tverrsnittsmetoden (Codex) brukes som referansemetode. Dette er vesentlig bedre enn det man normalt klarer å anslå ved tradisjonell vraking av fisken.
Det er utviklet en prototype av et håndholdt NIRS-instrument som egner seg til måling av vanninnhold i klippfisk. Instrumentet er demonstrert for næringa, men er ennå ikke et kommersielt produkt. Instrumentet kan brukes til å måle gjennomsnittlig vanninnhold i fisken (Codex) og også vanninnholdet i de enkelte målepunktene. Brukerne må på sikt finne ut hvordan et slikt instrument kan anvendes best mulig i daglig arbeid.
Dersom et håndholdt instrument kan utvikles gir det mer fleksibilitet da vanninnholdet kan måles gjennom flere steg i produksjon. Det kan gi en betydelig kostnadsbesparelse siden man raskt og effektivt kan måle vanninnholdet under produksjon uten å destruere fisk. Videre kan et håndholdt instrument gi lavere investeringskostnader.
-
Nyhet: Steg for steg mot håndholdt vannmåler
Norsk Fiskerinæring, side 148, nr. 10-2023. Av Hans Morten Sundnes.
-
Rapport: Fase 1: Evaluering av ulike teknologialternativer og anbefalinger for videre arbeid. Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk
Nofima. Rapport 20/2021. Mai 2021. Av Jens Petter Wold, Petter Vejle Andersen og Rodrigo González Reboredo.
-
Sluttrapport: Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk
Nofima. Rapport 33/2023. Desember 2023. Av Jens Petter Wold, Jon Tschudi og Marion O`Farrel.
-
Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk: Ferdig kalibrert håndholdt prototype instrument
Nofima. Rapport 22/2022. 31. oktober 2022. Av Jens Petter Wold (Nofima), Petter Vejle Andersen (Nofima), Jon Tschudi (SINTEF Digital), Marion O’Farrell (SINTEF Digital) og Rodrigo González Reboredo (ANFACO-CECOPESCA (Asociación Nacional de Fabricantes de Conservas de Pescados)).
Vanninnhold i klippfisk er en viktig
parameter som definerer kvalitet på klippfisk til eksport. Det har
tidligere vært uttrykt behov for en hurtig og ikke-destruktiv metode for
måling av vanninnhold i klippfisk siden denne vil kunne brukes til
prosesskontroll ved tørking, kvalitetssortering og til kontroll av
vanninnhold ved eksport. I 2002 finansierte FHF og Forskningsrådet prosjektet
“Objektiv hurtigmåling av vanninnhold i klippfisk – utvikling av metode
basert på nær-infrarød spektroskopi”
(FHF-442012) (Forskningsrådets prosjektnr.
156303) der ulike måleprinsipper ble evaluert:
1) nær-infrarød spektroskopi (NIRS)
2) kjernemagnetisk resonans (NMR)
3) forholdet mellom vekt og volum ved bruk av vekt og kamera
4) kapasitansmålinger
NIRS ga de beste resultatene, men det fantes da ikke egnet instrumentering for måling på hel klippfisk.
I 2004 finansierte så FHF prosjektet “Forsøk med vannmåling av saltfisk” (FHF-443163) for å få utviklet et instrumentelt system for online vannmåling i klippfisk. Dette FoU-arbeidet endte opp i et prototype-instrument basert på NIRS (Wold, 2004). Instrumentet ble utviklet i et samarbeid mellom Nofima og SINTEF Digital og baserte seg på såkalt avbildende spektroskopi der man i tillegg kunne måle relativt dypt inn i fisken. Systemet fungerte bra og oppnådde målenøyaktighet i området ±0,8–1,5 %-poeng, avhengig av type og størrelse på fisken. Dette var vesentlig bedre nøyaktighet enn det man får ved manuell vraking (±2,5 %), dessuten var metoden objektiv og svært rask (mulighet for minst 1 fisk i sekundet). Begge metoder ble sammenlignet med den etablerte tverrsnittsmetoden i matstandarden Codex Stan 167-1989.
Sluttrapporten konkluderte med at metoden egnet seg godt for måling av vanninnhold i klippfisk og bedriften Titech Visionsort (senere QVision) kunne raskt levere instrumenter som kunne tas i bruk. Metoden ble tatt i bruk av et par produsenter, men utstrakt bruk i næringen ble det ikke. Det var ulike grunner til dette. Da måtte fisken uansett vrakes manuelt og behovet for en instrumentell metode ble mindre. QVision og Nofima jobbet i perioden 2008–2010 med å kalibrere og teste ut instrumentet, og FHF finansierte et nytt prosjektet “Evaluering av online målinger av vanninnhold i klippfisk og saltfisk”(FHF-900527) for å vurdere kapasitet og nøyaktighet av målinger sammenlignet med andre tradisjonelle laboratorieanalyser og manuell vraking. Selv om resultatene var tilfredsstillende (raske målinger med en nøyaktighet på ±1.3%), hadde ikke næringen investeringsgrunnlag nok for å implementere systemet i produksjonen.
Det utviklede instrumentet – som ble overtatt av TOMRA Sorting Solutions – ble videreutviklet for industrielle målinger på mat og er i dag i bruk over hele verden for måling av fettinnhold i kjøtt (Wold et al., 2011), matinnhold i krabber (Wold et al., 2010), fett og pigment i laksefileter (ElMasry & Wold, 2008) og protein og vannbinding i kyllingfileter (Wold et al., 2017). Systemet er det nyeste og mest avanserte (“state-of-the-art”) innen industrielle NIRS-målinger på komplekse matvarer, og Nofima har vært med å utvikle alle de nevnte kommersielle anvendelsene. Systemet er altså kommersielt tilgjengelig, men siden det er gjort endringer på instrumentet, så må det testes og kalibreres for vanninnhold i klippfisk på nytt. Endringene som ble gjort på instrumentet var for å kunne håndtere høyde/tykkelsesvariasjoner bedre på prøvene (spesielt kjøtt). Disse forbedringene vil trolig være gunstig også for måling av klippfisk siden klippfisk varierer i tykkelse og av og til kan være bøyd, noe som kan gi store variasjoner i avstand mellom fisk og sensor.
1) nær-infrarød spektroskopi (NIRS)
2) kjernemagnetisk resonans (NMR)
3) forholdet mellom vekt og volum ved bruk av vekt og kamera
4) kapasitansmålinger
NIRS ga de beste resultatene, men det fantes da ikke egnet instrumentering for måling på hel klippfisk.
I 2004 finansierte så FHF prosjektet “Forsøk med vannmåling av saltfisk” (FHF-443163) for å få utviklet et instrumentelt system for online vannmåling i klippfisk. Dette FoU-arbeidet endte opp i et prototype-instrument basert på NIRS (Wold, 2004). Instrumentet ble utviklet i et samarbeid mellom Nofima og SINTEF Digital og baserte seg på såkalt avbildende spektroskopi der man i tillegg kunne måle relativt dypt inn i fisken. Systemet fungerte bra og oppnådde målenøyaktighet i området ±0,8–1,5 %-poeng, avhengig av type og størrelse på fisken. Dette var vesentlig bedre nøyaktighet enn det man får ved manuell vraking (±2,5 %), dessuten var metoden objektiv og svært rask (mulighet for minst 1 fisk i sekundet). Begge metoder ble sammenlignet med den etablerte tverrsnittsmetoden i matstandarden Codex Stan 167-1989.
Sluttrapporten konkluderte med at metoden egnet seg godt for måling av vanninnhold i klippfisk og bedriften Titech Visionsort (senere QVision) kunne raskt levere instrumenter som kunne tas i bruk. Metoden ble tatt i bruk av et par produsenter, men utstrakt bruk i næringen ble det ikke. Det var ulike grunner til dette. Da måtte fisken uansett vrakes manuelt og behovet for en instrumentell metode ble mindre. QVision og Nofima jobbet i perioden 2008–2010 med å kalibrere og teste ut instrumentet, og FHF finansierte et nytt prosjektet “Evaluering av online målinger av vanninnhold i klippfisk og saltfisk”(FHF-900527) for å vurdere kapasitet og nøyaktighet av målinger sammenlignet med andre tradisjonelle laboratorieanalyser og manuell vraking. Selv om resultatene var tilfredsstillende (raske målinger med en nøyaktighet på ±1.3%), hadde ikke næringen investeringsgrunnlag nok for å implementere systemet i produksjonen.
Det utviklede instrumentet – som ble overtatt av TOMRA Sorting Solutions – ble videreutviklet for industrielle målinger på mat og er i dag i bruk over hele verden for måling av fettinnhold i kjøtt (Wold et al., 2011), matinnhold i krabber (Wold et al., 2010), fett og pigment i laksefileter (ElMasry & Wold, 2008) og protein og vannbinding i kyllingfileter (Wold et al., 2017). Systemet er det nyeste og mest avanserte (“state-of-the-art”) innen industrielle NIRS-målinger på komplekse matvarer, og Nofima har vært med å utvikle alle de nevnte kommersielle anvendelsene. Systemet er altså kommersielt tilgjengelig, men siden det er gjort endringer på instrumentet, så må det testes og kalibreres for vanninnhold i klippfisk på nytt. Endringene som ble gjort på instrumentet var for å kunne håndtere høyde/tykkelsesvariasjoner bedre på prøvene (spesielt kjøtt). Disse forbedringene vil trolig være gunstig også for måling av klippfisk siden klippfisk varierer i tykkelse og av og til kan være bøyd, noe som kan gi store variasjoner i avstand mellom fisk og sensor.
Det å gjøre gode NIRS-målinger på klippfisk som gir riktig gjennomsnittlig vanninnhold er krevende av flere årsaker:
• Man må måle dypt inn i fisken (12–15 mm).
• Fisken er ofte dekket av et lag med salt som forstyrrer målingene.
• Fisken varierer mye i størrelse og fasong.
• Vannet er ujevnt fordelt i fisken:
1. Den er tørr på overflata og fuktigere inni.
2. De tynne delene av fisken er tørrere enn de tykke delene.
3. Vanninnholdet kan også variere mye innen tjukkfisken på samme fisk.
2. De tynne delene av fisken er tørrere enn de tykke delene.
3. Vanninnholdet kan også variere mye innen tjukkfisken på samme fisk.
Det at det er store variasjoner i vanninnhold internt på samme fisk er nylig dokumentert også i sluttrapporten til prosjektet “Dokumentasjon av vanninnhold i klippfisk og saltfisk for eksport til Brasil (CLIPTURE)”
(FHF-901638) (Reboredo, 2020).
Dette understreker hvor viktig det er at både referansemetoden og en
hurtigmetode får med seg denne variasjonen. I tillegg illustrerer en artikkel
av
Wold et al. (2006) viktigheten av representative målinger med NIR-målinger på klippfisk for å oppnå god nøyaktighet.
En håndholdt metode kan ha noen fordeler: Et slikt
instrument vil trolig være enkelt å ha med seg og det kan være
fleksibelt i bruk. Det kan brukes ulike steder i produksjonen. Trolig
vil det også være billigere enn en industriell skanner.
En ulempe med et slikt instrument er at det høyst sannsynlig vil måle punktvis og ikke få med seg den variasjonen som er i vanninnhold rundt om på fisken. Dette kan trolig kompenseres for ved å måle på mange punkter på hver fisk og på den måten få en representativ gjennomsnittsmåling. Man må huske på at formålet med vannmålingene ikke er å få en cirka-måling med stor unøyaktighet. En annen utfordring med et håndholdt NIR-instrument er at det neppe finnes noen kommersielle instrumenter som er egnet for klippfisk. Det finnes en rekke ulike NIR-instrumenter, men disse baserer seg på refleksjonsmålinger – det vil si at de måler på overflaten av fisken der den er tørr og rik på salt. For å oppnå gode målinger må man måle i såkalt interaktans, der lyset som måles helst har vært 12–15 mm inn i fisken.
Dette prosjektet følger opp utviklingsarbeid som ble gjort i perioden 2005–2010. Utvikling av hurtige og ikke-destruktive målemetoder for matkvalitet er strategisk viktig for Nofima.
Nofima og SINTEF Smarte Sensorsystemer er partnere i det nylig oppstartede Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Digital Food Quality (DigiFoods), ledet av Nofima. Formålet med DigiFoods er å utvikle nettopp velfungerende hurtigmetoder for måling av matkvalitet. Dette prosjektet vil ligge tett opp til andre aktiviteter i dette senteret og kan få nytte av det. Det vil også øke sjansen for å komme frem til et system som også kan brukes til andre anvendelser, som igjen vil øke sjansen for en vellykket eventuell kommersialisering.
En ulempe med et slikt instrument er at det høyst sannsynlig vil måle punktvis og ikke få med seg den variasjonen som er i vanninnhold rundt om på fisken. Dette kan trolig kompenseres for ved å måle på mange punkter på hver fisk og på den måten få en representativ gjennomsnittsmåling. Man må huske på at formålet med vannmålingene ikke er å få en cirka-måling med stor unøyaktighet. En annen utfordring med et håndholdt NIR-instrument er at det neppe finnes noen kommersielle instrumenter som er egnet for klippfisk. Det finnes en rekke ulike NIR-instrumenter, men disse baserer seg på refleksjonsmålinger – det vil si at de måler på overflaten av fisken der den er tørr og rik på salt. For å oppnå gode målinger må man måle i såkalt interaktans, der lyset som måles helst har vært 12–15 mm inn i fisken.
Dette prosjektet følger opp utviklingsarbeid som ble gjort i perioden 2005–2010. Utvikling av hurtige og ikke-destruktive målemetoder for matkvalitet er strategisk viktig for Nofima.
Nofima og SINTEF Smarte Sensorsystemer er partnere i det nylig oppstartede Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Digital Food Quality (DigiFoods), ledet av Nofima. Formålet med DigiFoods er å utvikle nettopp velfungerende hurtigmetoder for måling av matkvalitet. Dette prosjektet vil ligge tett opp til andre aktiviteter i dette senteret og kan få nytte av det. Det vil også øke sjansen for å komme frem til et system som også kan brukes til andre anvendelser, som igjen vil øke sjansen for en vellykket eventuell kommersialisering.
Hovedmål
Å utvikle og teste et håndholdt instrument for måling av vanninnhold i klippfisk.
Delmål
1) Å evaluere og sammenligne ulike teknologialternativer for måling av vanninnhold i klippfisk.
2) Å videreutvikle og kalibrere den mest egnede metoden.
3) Å verifisere bruk og nøyaktighet under industrielle forhold.
Å utvikle og teste et håndholdt instrument for måling av vanninnhold i klippfisk.
Delmål
1) Å evaluere og sammenligne ulike teknologialternativer for måling av vanninnhold i klippfisk.
2) Å videreutvikle og kalibrere den mest egnede metoden.
3) Å verifisere bruk og nøyaktighet under industrielle forhold.
Metoden kan brukes til rask og ikke-destruktiv måling av vanninnhold som muliggjør:
• Prosesstyring: fisk som ikke er tørr nok kan tørkes mer. Man kan effektivt lære mer om optimale tørkeprosesser.
• Kvalitetssortering: Man kan sørge for optimal sortering av produkter til ulike kunder og markeder i henhold til de ulike krav og spesifikasjoner som finnes. Dette kan gjøres mer effektivt og nøyaktig enn det som er mulig i dag.
• Kvalitetskontroll: Vanninnhold kan kontrolleres før eksport slik at man unngår reklamasjoner og straffetoll.
Både en industriell skanner som effektivt kan måle store kvanta med tilhørende automatisk sortering og et håndholdt instrument for stikkprøver og målinger rundt i prosess kan være nyttige og muligens også utfylle hverandre i brukernytte.
• Prosesstyring: fisk som ikke er tørr nok kan tørkes mer. Man kan effektivt lære mer om optimale tørkeprosesser.
• Kvalitetssortering: Man kan sørge for optimal sortering av produkter til ulike kunder og markeder i henhold til de ulike krav og spesifikasjoner som finnes. Dette kan gjøres mer effektivt og nøyaktig enn det som er mulig i dag.
• Kvalitetskontroll: Vanninnhold kan kontrolleres før eksport slik at man unngår reklamasjoner og straffetoll.
Både en industriell skanner som effektivt kan måle store kvanta med tilhørende automatisk sortering og et håndholdt instrument for stikkprøver og målinger rundt i prosess kan være nyttige og muligens også utfylle hverandre i brukernytte.
Prosjektet deles opp i tre faser, der innholdet i fase 2 avhenger av resultatene fra fase 1. Det er hensiktsmessig å legge opp prosjektet slik, siden det ikke er opplagt hva slags målemetode som vil være gunstigst for klippfisknæringen.
Fase 1: Evaluering av ulike teknologialternativer
Fase 1: Evaluering av ulike teknologialternativer
I denne fasen av prosjektet skal det evalueres fem ulike teknologier som alle kan egne seg til rask måling av vanninnhold i klippfisk.
Nofima vil sammenligne nøyaktighet, hurtighet og brukervennlighet. Forsøket vil også gi mye informasjon om hvordan et eventuelt håndholdt instrument bør designes best mulig og også om hvordan det må brukes for å oppnå ønsket nøyaktighet. De spektroskopiske målingene er raske å utføre, så det er bedre å ta med ett instrument for mye i disse undersøkelsene enn å utelate potensielle kandidater. Alle målemetoder vil evalueres for muligheten til å måle vanninnhold i henhold til valgt referansemetode.
Fase 1 av prosjektet vil avsluttes med en oppsummerende rapport og en presentasjon for referansegruppen. Vi vil sammen med referansegruppen diskutere og bestemme retningen på fase 2. Valg av løsning må baseres på nøyaktighet, hurtighet og brukervennlighet. Ikke minst må muligheten/sannsynligheten for tilgang til et kommersielt instrument vektlegges. En løsning som ikke kommersialiseres har liten nytteverdi i næringen. En kost-nytte-vurdering vil gjøres for de ulike alternativer.
Fase 2: Utvikling av nytt instrument. Videreutvikling av teknologi basert på resultater i fase 1
Fase 3: Verifisering av instrument under industrielle forhold
Fase 1 av prosjektet vil avsluttes med en oppsummerende rapport og en presentasjon for referansegruppen. Vi vil sammen med referansegruppen diskutere og bestemme retningen på fase 2. Valg av løsning må baseres på nøyaktighet, hurtighet og brukervennlighet. Ikke minst må muligheten/sannsynligheten for tilgang til et kommersielt instrument vektlegges. En løsning som ikke kommersialiseres har liten nytteverdi i næringen. En kost-nytte-vurdering vil gjøres for de ulike alternativer.
Fase 2: Utvikling av nytt instrument. Videreutvikling av teknologi basert på resultater i fase 1
Fase 2 er åpen og avhenger av resultatene fra fase 1. Uansett løsning, så vil man kalibrere instrumentet for måling av vanninnhold i klippfisk. Rundt 60 klippfisk av torsk og 60 av sei i ulike størrelser vil inngå i dette arbeidet. Valg av referansemetode(r) besluttes på grunnlag av næringens behov. Gangen i kalibreringsarbeidet vil bli som under fase 1, bortsett fra at man vil bruke kun ett instrument.
Fase 3: Verifisering av instrument under industrielle forhold
Dette går ut på å teste instrumentet utviklet i fase 2 med hensyn på nøyaktighet på et større antall fisk der målinger gjøres under realistiske forhold i bedrift. Dette gjøres i samarbeid med deltakende bedrifter.
Nofima og SINTEF Smarte Sensorsystemer er partnere i det nylig oppstartede Senter for forskningsdrevet innovasjon SFI Digital Food Quality (DigiFoods). Formålet med DigiFoods er å utvikle velfungerende hurtigmetoder for måling av matkvalitet. Dette prosjektet vil ligge tett opp til andre aktiviteter i dette senteret. Det vil også øke sjansen for å komme frem til et system som også kan brukes til andre anvendelser, som igjen vil øke sjansen for en vellykket eventuell kommersialisering, så det kan bli viktig å beskytte tekniske detaljer med tanke på IPR og kommersialisering.
Tilleggsaktiviteter 2023
Forsinket
leveranse av sensor til håndholdt prototype resulterte i en større og
midlertidig prototype. Dette begrenset også arbeidet med verifisering
under industrielle forhold, og det var lite hensiktsmessig å bruke mye ressurser
på kalibrering av en svært midlertidig prototype. Man fikk imidlertid svært
positiv respons fra klippfisknæringen under demonstrasjonen i Ålesund i november 2022, om at denne
type instrument er noe næringen anser som svært nyttig. Den ønsker en videreføring
slik at en mer ferdig prototype kan testes ut under industrielle forhold og at den er ferdig kalibrert.
Gjennomføringsplan
1. Det benyttes belysningsmodul for å gjøre innledende tester med et nytt og mye mindre spektrometer. Det lille nye spektrometeret skal ankomme i slutten av februar 2023 (SINTEF).
2. Dersom det lille spektrometeret fra 1) er egnet, skal det designes en ny modul hvor dette er bygget inn. Det skal også lages programvare som styrer et slikt instrument (SINTEF).
3. Det skal sammenligne ytelse på det nye mot det man har ultimo 2022, og deretter gjøre relevante målinger på klippfisk (Nofima/SINTEF).
1. Det benyttes belysningsmodul for å gjøre innledende tester med et nytt og mye mindre spektrometer. Det lille nye spektrometeret skal ankomme i slutten av februar 2023 (SINTEF).
2. Dersom det lille spektrometeret fra 1) er egnet, skal det designes en ny modul hvor dette er bygget inn. Det skal også lages programvare som styrer et slikt instrument (SINTEF).
3. Det skal sammenligne ytelse på det nye mot det man har ultimo 2022, og deretter gjøre relevante målinger på klippfisk (Nofima/SINTEF).
4. Man vil igjen kalibrere dette nye instrumentet mot totalt vanninnhold (Codex), men også studere nøyere at instrumentet måler riktig vanninnhold lokalt – i målepunktene.
Formidling av resultatene vil skje i bransjefora bl.a. i FHFs sine hvitfisk -og klippfiskseminarer. Formidling skal spres ut i relevante media, i form av faktaark og som populærvitenskapelig artikkel.
-
Sluttrapport: Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk
Nofima. Rapport 33/2023. Desember 2023. Av Jens Petter Wold, Jon Tschudi og Marion O`Farrel.