Prosjektnummer
901663
Utvikling av et miljøvennlig teinefiske etter snøkrabbe: Økt fangsteffektivitet, selektivitet og velferd
Uttesting av snøkrabbeteine for å oppnå økt fangseffektivitet
• Små masker i teinene øker fangst av alle størrelsesgrupper. Spalter sorterer effektivt ut undermålskrabbe, men det tapes også overmålskrabbe. Spaltene kan også lett tilstoppes av overmålskrabbe. Utformingen teinene har i fiskeri i dag er den hittil beste balansen mellom effektivitet og seleksjon.
• Teinene selekterer mye ut gjennom bunnen på vei til overflaten og her er det potensiale til å sortere ut enda mer med alternativ bunnutforming.
• Plastkrager for å hindre undermålskrabbe i å nå inngangen på toppen av teinene fungerte ikke. Krabben fikk lett tak i uregelmessigheter i kragen og klatret over hinderet.
• Ulike tykkelser av bomullstråd ble testet ut i kommersielt fiskeri. Bomullstråd er foreløpig den enkleste måten å forhindre spøkelsesfiske når teiner går tapt. Arbeidet med nedbrytbar tråd har blitt brukt i rådgivningen fra HI og grunnlag for et nært forestående påbud i snøkrabbefisket.
• Konseptutviklingen av IceCatcher viser at det er fullt mulig å lage systemer som kan forhindre tap av redskap, men det må rettes betydelig innsats for å komme fram til et ferdigutviklet produkt og kommersialisering.
• Teinene selekterer mye ut gjennom bunnen på vei til overflaten og her er det potensiale til å sortere ut enda mer med alternativ bunnutforming.
• Plastkrager for å hindre undermålskrabbe i å nå inngangen på toppen av teinene fungerte ikke. Krabben fikk lett tak i uregelmessigheter i kragen og klatret over hinderet.
• Ulike tykkelser av bomullstråd ble testet ut i kommersielt fiskeri. Bomullstråd er foreløpig den enkleste måten å forhindre spøkelsesfiske når teiner går tapt. Arbeidet med nedbrytbar tråd har blitt brukt i rådgivningen fra HI og grunnlag for et nært forestående påbud i snøkrabbefisket.
• Konseptutviklingen av IceCatcher viser at det er fullt mulig å lage systemer som kan forhindre tap av redskap, men det må rettes betydelig innsats for å komme fram til et ferdigutviklet produkt og kommersialisering.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har bestått av fire arbeidspakker og ble gjennomført som en kombinasjon av atferdsforsøk i laboratorium og fiskeforsøk i felt. I den første arbeidspakken “Økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål” ble det vist at små masker i teinene øker fangst av alle tørrelsesgrupper.
I den andre arbeidspakken “Effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet” ble det vist at spalter effektivt sorterer ut undermålskrabbe, men det tapes også overmålskrabbe. Spaltene kan også lett tilstoppes av overmålskrabbe. Teinene selekterer mye ut gjennom bunnen på vei til overflaten og her er det potensiale til å sortere ut enda mer med alternativ bunnutforming. Plastkrager for å hindre undermålskrabbe i å nå inngangen på toppen av teinene fungerte ikke. Krabben fikk lett tak i uregelmessigheter i kragen og klatret over hinderet.
I den tredje arbeidspakken “Rømmingsåpninger i tapte teiner” ble det testet ulike tykkelser av bomullstråd i kommersielt fiskeri. Bomullstråd er foreløpig den enkleste måten å forhindre spøkelsesfiske når teiner går tapt. Det ble også gjort forsøk på standardisering av bomullstråd gjennom flere strekkcelletester, ulike metoder for måling av diameter samt ved å tilføye Rtex (vekt per 1000 meter) for beskrivelse av tråd.
I den fjerde arbeidspakken “Undervannsbøye med akustisk utløser (IceCatcher)” ble det gjort flere vellykkede funksjonstester om bord på forskningsfartøy, mens det fortsatt mangler tester i fiskeri under kommersiell fangst og reelle isforhold.
Prosjektet har gitt et betydelig bidrag til forståelsen av effektivitet og seleksjon i snøkrabbeteiner. En viktig konklusjon fra studiene er at utformingen teinene har i dag er den hittil beste balansen mellom effektivitet og seleksjon. Det bør imidlertid gjennomføres fiskeforsøk med ulike maskestørrelser for å ytterligere redusere fangst av undermålskrabbe som vil bli enda viktigere med en forespeilet kvotetildeling og høyre pris for den største krabben. Arbeidet med nedbrytbar tråd har blitt brukt i rådgivningen fra HI og grunnlag for et nært forestående påbud i snøkrabbefisket. Konseptutviklingen av IceCatcher viser at det er fullt mulig å lage systemer som kan forhindre tap av redskap, men at det må rettes betydelig innsats for å komme fram til et ferdigutviklet produkt og kommersialisering.
Prosjektet har bestått av fire arbeidspakker og ble gjennomført som en kombinasjon av atferdsforsøk i laboratorium og fiskeforsøk i felt. I den første arbeidspakken “Økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål” ble det vist at små masker i teinene øker fangst av alle tørrelsesgrupper.
I den andre arbeidspakken “Effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet” ble det vist at spalter effektivt sorterer ut undermålskrabbe, men det tapes også overmålskrabbe. Spaltene kan også lett tilstoppes av overmålskrabbe. Teinene selekterer mye ut gjennom bunnen på vei til overflaten og her er det potensiale til å sortere ut enda mer med alternativ bunnutforming. Plastkrager for å hindre undermålskrabbe i å nå inngangen på toppen av teinene fungerte ikke. Krabben fikk lett tak i uregelmessigheter i kragen og klatret over hinderet.
I den tredje arbeidspakken “Rømmingsåpninger i tapte teiner” ble det testet ulike tykkelser av bomullstråd i kommersielt fiskeri. Bomullstråd er foreløpig den enkleste måten å forhindre spøkelsesfiske når teiner går tapt. Det ble også gjort forsøk på standardisering av bomullstråd gjennom flere strekkcelletester, ulike metoder for måling av diameter samt ved å tilføye Rtex (vekt per 1000 meter) for beskrivelse av tråd.
I den fjerde arbeidspakken “Undervannsbøye med akustisk utløser (IceCatcher)” ble det gjort flere vellykkede funksjonstester om bord på forskningsfartøy, mens det fortsatt mangler tester i fiskeri under kommersiell fangst og reelle isforhold.
Prosjektet har gitt et betydelig bidrag til forståelsen av effektivitet og seleksjon i snøkrabbeteiner. En viktig konklusjon fra studiene er at utformingen teinene har i dag er den hittil beste balansen mellom effektivitet og seleksjon. Det bør imidlertid gjennomføres fiskeforsøk med ulike maskestørrelser for å ytterligere redusere fangst av undermålskrabbe som vil bli enda viktigere med en forespeilet kvotetildeling og høyre pris for den største krabben. Arbeidet med nedbrytbar tråd har blitt brukt i rådgivningen fra HI og grunnlag for et nært forestående påbud i snøkrabbefisket. Konseptutviklingen av IceCatcher viser at det er fullt mulig å lage systemer som kan forhindre tap av redskap, men at det må rettes betydelig innsats for å komme fram til et ferdigutviklet produkt og kommersialisering.
Prosjektet har bidratt med ny kunnskap både med hensyn til teinas effektivitet, herunder seleksjon og levetid på råtnetråd, dokumentert effekt av bøye for gjenfangst av tapt redskap. Det gjenstår enda en del arbeid for å optimalisere redskapen.
-
Sluttrapport: Utvikling av et miljø- og ressursvennlig teinefiske etter snøkrabbe
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr 2023-51. Av Odd-Børre Humborstad, Neil Anders, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Jostein Saltskår, Erik Schuster, Olafur Arnar Ingolfsson (HI), Sten Ivar Siikavuopio, Anette Hustad og Tina Thesslund (Nofima).
Snøkrabbe er en ny ressurs for den norske fiskeflåten, og det er forventet at dette fiskeriet vil øke i omfang som følge av en betydelig økning i utbredelsen av snøkrabbe. Det ligger derfor et stort økonomisk potensial i dette fiskeriet, og på sikt vil eksportverdien av snøkrabbe sannsynligvis være den høyeste blant skalldyrressursene våre. Det er imidlertid identifisert flere problemstillinger som bør løses for å gjøre fisket etter snøkrabbe bærekraftig.
Den norske flåten bruker den samme teinetypen som anvendes av kystflåten på den kanadiske østkysten. Denne koniske teina har relativt lav fangsteffektivitet og gir fangster med høy andel krabber under minstemålet. Utsorteringen av undermålskrabber på dekk er arbeidskrevende og kan påføre krabbene skader som fører til utilsiktet dødelighet og redusert dyrevelferd. Økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål og bedre seleksjon av småkrabber på fiskedypet vil løse dette problemet og gjøre fiskeriet mer lønnsomt.
De norske båtene har kapasitet til å hale over 1500 teiner i døgnet og kan operere med opptil 9000 teiner. Fiskeridirektoratets årlige opprydningstokt, der det høsten 2020 ble hentet opp over 2400 snøkrabbeteiner, viser at tap av redskap (spøkelsesfiske) er et omfattende problem i dette fiskeriet. I 2018 ble det tatt opp teiner som hadde stått i sjøen i 1,5 år og disse hadde en fangst på 3 krabber i snitt (98 % var levende). Tapte teiner vil føre til skjult beskatning, dårlig dyrevelferd og marin forsøpling. Løsningen på dette problemet vil være teknologiske innretninger som reduserer redskapstap og fluktåpninger som slipper ut fangsten i de tilfeller hvor redskapen tapes.
Målsettingen med dette prosjektet er å utvikle et mer effektivt, lønnsomt og bærekraftig norsk fiskeri etter snøkrabbe. Prosjektet er i samsvar med FHFs handlingsplan og svarer opp tre av delmålene i utlysningen “Utvikling av snøkrabbeteiner”. Prosjektet er også i samsvar med Havforskningsinstituttet (HI)s og Nofimas hovedstrategi om å være en ledende kunnskapsleverandør for hele næringskjeden fra hav til mat, og for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i de marine økosystemene.
Den norske flåten bruker den samme teinetypen som anvendes av kystflåten på den kanadiske østkysten. Denne koniske teina har relativt lav fangsteffektivitet og gir fangster med høy andel krabber under minstemålet. Utsorteringen av undermålskrabber på dekk er arbeidskrevende og kan påføre krabbene skader som fører til utilsiktet dødelighet og redusert dyrevelferd. Økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål og bedre seleksjon av småkrabber på fiskedypet vil løse dette problemet og gjøre fiskeriet mer lønnsomt.
De norske båtene har kapasitet til å hale over 1500 teiner i døgnet og kan operere med opptil 9000 teiner. Fiskeridirektoratets årlige opprydningstokt, der det høsten 2020 ble hentet opp over 2400 snøkrabbeteiner, viser at tap av redskap (spøkelsesfiske) er et omfattende problem i dette fiskeriet. I 2018 ble det tatt opp teiner som hadde stått i sjøen i 1,5 år og disse hadde en fangst på 3 krabber i snitt (98 % var levende). Tapte teiner vil føre til skjult beskatning, dårlig dyrevelferd og marin forsøpling. Løsningen på dette problemet vil være teknologiske innretninger som reduserer redskapstap og fluktåpninger som slipper ut fangsten i de tilfeller hvor redskapen tapes.
Målsettingen med dette prosjektet er å utvikle et mer effektivt, lønnsomt og bærekraftig norsk fiskeri etter snøkrabbe. Prosjektet er i samsvar med FHFs handlingsplan og svarer opp tre av delmålene i utlysningen “Utvikling av snøkrabbeteiner”. Prosjektet er også i samsvar med Havforskningsinstituttet (HI)s og Nofimas hovedstrategi om å være en ledende kunnskapsleverandør for hele næringskjeden fra hav til mat, og for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i de marine økosystemene.
Hovedmål
Å utvikle et effektivt, størrelsesselektivt og miljøvennlig teinefiskeri etter snøkrabbe.
Delmål
• Å utvikle teiner med økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål.
• Å utvikle seleksjonsinnretninger for effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet.
• Å utvikle løsninger med bruk av nedbrytbar tråd som slipper ut fangsten i tapte teiner.
• Å teste undervannsbøye med akustisk utløser som ikke er utsatt for drivis og dermed redusere sjansene for redskapstap.
Å utvikle et effektivt, størrelsesselektivt og miljøvennlig teinefiskeri etter snøkrabbe.
Delmål
• Å utvikle teiner med økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål.
• Å utvikle seleksjonsinnretninger for effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet.
• Å utvikle løsninger med bruk av nedbrytbar tråd som slipper ut fangsten i tapte teiner.
• Å teste undervannsbøye med akustisk utløser som ikke er utsatt for drivis og dermed redusere sjansene for redskapstap.
Næringsnytten ved dette prosjektet vil være økt lønnsomhet i det norske snøkrabbefisket ved å utvikle ei teine som er mer effektiv for stor krabbe. Ei teine som slipper ut undermålskrabbe på fiskedypet vil være arbeidsbesparende, gi økt dyrevelferd, færre krabber med skade og lavere dødelighet. Tilsvarende vil fluktåpninger som slipper ut fangsten i tapte teiner gi økt dyrevelferd og lavere dødelighet. Ei undervannsbøye som hindre redskapstap vil også gi denne nytteverdien samtidig som det vil redusere marin forsøpling. Bedre størrelsesseleksjon og redusert spøkelsesfiske vil gi høyere bestandsvekst og på sikt økte kvoter. Samlet vil målene i prosjektet gi et mer lønnsomt og bærekraftig fiskeri som vil bidra til å sikre fiskeriet miljøsertifisering.
Prosjektet er inndelt i fire arbeidspakker (AP-er) som samsvarer med de fire delmålene beskrevet ovenfor:
AP1: Økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål
Forsøk utført i tidligere prosjekter ved HI har vist at teiner med små masker ga økte fangster av krabbe over minstemål sammenlignet med teinene som brukes av de kommersielle båtene. Det er uklart hva fangstøkningen for småmaskede teiner skyldes, og det vil bli gjennomført atferdsforsøk i tank for å få svar på dette spørsmålet. Atferden til krabber overfor teiner kledd med notlin med henholdsvis 50 mm (forsøksteiner) og 135 mm (standardteiner) maskevidde vil bli sammenlignet. Disse forsøkene vil gi svar på om det er systematiske forskjeller mellom teiner med småmasket notlin og standardteiner med hensyn til antall forsøk krabbene gjør på å klatre opp sideflaten på teina, hvor raskt de kryper oppover, og hvor ofte de stopper opp eller henger seg fast i notlinet, og om søkeatferden hos krabbene er størrelsesavhengig.
I tillegg til tankforsøkene skal det gjennomføres fiskeforsøk under kommersielle forhold der teiner med små masker vil bli montert vekselsvis med standardteiner på samme lenke. Resultatene fra disse forsøkene vil gi et kvantitativt mål på fangsteffektivitet og størrelsesfordeling for småmaskede teiner sammenlignet med standardteiner. Fiskeforsøkene vil bli utført på F/F Kristine Bonnevie som er rigget for setting og haling av teiner.
AP2: Effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet
Denne målsettingen kan oppnås enten ved å hindre små krabber fra å gå inn i teina eller ved å sortere ut små krabber som er fanget. Ved å montere en krage av plast rundt den øvre delen av teina skal det testes om dette hindrer den minste krabben fra å klatre opp på toppen av teina der kalvinngangen er montert. Utsortering av små krabber skal testes ved å montere rømningsspalter i teinene.
Disse to metodene (krage og spalter) vil først bli testet gjennom atferdsobservasjoner i tankforsøk hos Nofima. En sentral problemstilling ved den førstnevnte metoden vil være å undersøke hvordan høyden på kragen påvirker sannsynlighet for at krabbe av en gitt størrelse klarer å klatre forbi kragen og opp til toppen av teina. Tilsvarende skal det gjøres atferdsforsøk med spalter for å finne den optimale spalteåpningen i forhold til minstemålet for snøkrabbe.
Basert på resultatene fra atferdsforsøkene vil det bli montert henholdsvis krage og spalter i teiner for uttesting i fiskeforsøk. Forsøkene vil bli utført på det samme toktet med F/F Kristine Bonnevie som beskrevet under AP1. Resultatene vil vise i hvor stor grad de to metodene reduserer andelen undermålskrabbe i fangstene samt om fangstratene for krabbe over minstemålet blir påvirket i negativ retning.
Prosjektet vil også starte et innledende arbeid basert på utsortering av småkrabber gjennom bunnen av teinene i det de løftes opp fra bunn.
AP3: Fluktåpninger i tapte teiner
Bomullstråd som løser seg opp etter en gitt tid i sjøen (råtnetråd) er innført som regulering for å hindre spøkelsesfiske i en rekke ulike teinefiskerier. Ved innføring av krav om fluktåpning i snøkrabbeteiner må det tas hensyn til at dette fiskeriet skiller seg fra de andre teinefiskeriene. Den lange sesongen (9 måneder) betyr at en fluktåpning basert på råtnetråd må ha lengre nedbrytningstid, og den store bruksmengden (opptil 9000 teiner) tilsier et system som er raskt å vedlikeholde.
Aktuelle fluktåpninger for uttesting vil være ringer, spalter, rigide luker eller en åpning skåret i notlinet som holdes lukket av en råtnetråd. I atferdsforsøkene i denne arbeidspakken vil en teste ut slike fluktåpninger med ulike utforminger.
De praktiske forsøkene vil bli utført om bord i en kommersiell krabbebåt. Båten blir utstyrt med teiner som har fluktåpninger basert på bomullstråder med ulik styrke (dimensjon) og holdbarhetstiden for de ulike tråddimensjonene vil bli registrert. Denne arbeidspakken vil bli gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.
AP4: Undervannsbøye med akustisk utløser
En prototype undervannsbøye er utviklet i et tidligere prosjekt ved HI. Bøyen skal forhindre tap av teinelenker på grunn av drivis som sliter av iletauene. Den består av en beholder med tau, bøye og akustisk utløser. Beholderen festes til et iletau slik at den blir stående 30–50 m under overflaten. Et akustisk signal fra en sender om bord i båten løser ut tauet og bøyen flyter opp til overflaten. En videreutviklet versjon av systemet vil bli testet på toktet med F/F Kristine Bonnevie.
Prosjektorganisering
Prosjektet skal gjennomføres i et samarbeid mellom HI og Nofima. Nofima har fasiliteter og bred faglig kompetanse for å utføre atferdsstudier av snøkrabbe i store laboratorietanker. HI har høy kompetanse innen redskapsteknologi og lang erfaring fra feltstudier i ulike teinefiskerier utført om bord i både forskningsfartøy og kommersielle fartøy. Gjennomføringen av prosjektet vil være basert på et samspill mellom atferdsforsøk og praktiske fiskeforsøk.
AP1: Økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål
Forsøk utført i tidligere prosjekter ved HI har vist at teiner med små masker ga økte fangster av krabbe over minstemål sammenlignet med teinene som brukes av de kommersielle båtene. Det er uklart hva fangstøkningen for småmaskede teiner skyldes, og det vil bli gjennomført atferdsforsøk i tank for å få svar på dette spørsmålet. Atferden til krabber overfor teiner kledd med notlin med henholdsvis 50 mm (forsøksteiner) og 135 mm (standardteiner) maskevidde vil bli sammenlignet. Disse forsøkene vil gi svar på om det er systematiske forskjeller mellom teiner med småmasket notlin og standardteiner med hensyn til antall forsøk krabbene gjør på å klatre opp sideflaten på teina, hvor raskt de kryper oppover, og hvor ofte de stopper opp eller henger seg fast i notlinet, og om søkeatferden hos krabbene er størrelsesavhengig.
I tillegg til tankforsøkene skal det gjennomføres fiskeforsøk under kommersielle forhold der teiner med små masker vil bli montert vekselsvis med standardteiner på samme lenke. Resultatene fra disse forsøkene vil gi et kvantitativt mål på fangsteffektivitet og størrelsesfordeling for småmaskede teiner sammenlignet med standardteiner. Fiskeforsøkene vil bli utført på F/F Kristine Bonnevie som er rigget for setting og haling av teiner.
AP2: Effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet
Denne målsettingen kan oppnås enten ved å hindre små krabber fra å gå inn i teina eller ved å sortere ut små krabber som er fanget. Ved å montere en krage av plast rundt den øvre delen av teina skal det testes om dette hindrer den minste krabben fra å klatre opp på toppen av teina der kalvinngangen er montert. Utsortering av små krabber skal testes ved å montere rømningsspalter i teinene.
Disse to metodene (krage og spalter) vil først bli testet gjennom atferdsobservasjoner i tankforsøk hos Nofima. En sentral problemstilling ved den førstnevnte metoden vil være å undersøke hvordan høyden på kragen påvirker sannsynlighet for at krabbe av en gitt størrelse klarer å klatre forbi kragen og opp til toppen av teina. Tilsvarende skal det gjøres atferdsforsøk med spalter for å finne den optimale spalteåpningen i forhold til minstemålet for snøkrabbe.
Basert på resultatene fra atferdsforsøkene vil det bli montert henholdsvis krage og spalter i teiner for uttesting i fiskeforsøk. Forsøkene vil bli utført på det samme toktet med F/F Kristine Bonnevie som beskrevet under AP1. Resultatene vil vise i hvor stor grad de to metodene reduserer andelen undermålskrabbe i fangstene samt om fangstratene for krabbe over minstemålet blir påvirket i negativ retning.
Prosjektet vil også starte et innledende arbeid basert på utsortering av småkrabber gjennom bunnen av teinene i det de løftes opp fra bunn.
AP3: Fluktåpninger i tapte teiner
Bomullstråd som løser seg opp etter en gitt tid i sjøen (råtnetråd) er innført som regulering for å hindre spøkelsesfiske i en rekke ulike teinefiskerier. Ved innføring av krav om fluktåpning i snøkrabbeteiner må det tas hensyn til at dette fiskeriet skiller seg fra de andre teinefiskeriene. Den lange sesongen (9 måneder) betyr at en fluktåpning basert på råtnetråd må ha lengre nedbrytningstid, og den store bruksmengden (opptil 9000 teiner) tilsier et system som er raskt å vedlikeholde.
Aktuelle fluktåpninger for uttesting vil være ringer, spalter, rigide luker eller en åpning skåret i notlinet som holdes lukket av en råtnetråd. I atferdsforsøkene i denne arbeidspakken vil en teste ut slike fluktåpninger med ulike utforminger.
De praktiske forsøkene vil bli utført om bord i en kommersiell krabbebåt. Båten blir utstyrt med teiner som har fluktåpninger basert på bomullstråder med ulik styrke (dimensjon) og holdbarhetstiden for de ulike tråddimensjonene vil bli registrert. Denne arbeidspakken vil bli gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.
AP4: Undervannsbøye med akustisk utløser
En prototype undervannsbøye er utviklet i et tidligere prosjekt ved HI. Bøyen skal forhindre tap av teinelenker på grunn av drivis som sliter av iletauene. Den består av en beholder med tau, bøye og akustisk utløser. Beholderen festes til et iletau slik at den blir stående 30–50 m under overflaten. Et akustisk signal fra en sender om bord i båten løser ut tauet og bøyen flyter opp til overflaten. En videreutviklet versjon av systemet vil bli testet på toktet med F/F Kristine Bonnevie.
Prosjektorganisering
Prosjektet skal gjennomføres i et samarbeid mellom HI og Nofima. Nofima har fasiliteter og bred faglig kompetanse for å utføre atferdsstudier av snøkrabbe i store laboratorietanker. HI har høy kompetanse innen redskapsteknologi og lang erfaring fra feltstudier i ulike teinefiskerier utført om bord i både forskningsfartøy og kommersielle fartøy. Gjennomføringen av prosjektet vil være basert på et samspill mellom atferdsforsøk og praktiske fiskeforsøk.
Resultater fra prosjektet vil bli presentert på samarbeidspartnernes nettsider og rapportserier. For å nå ut til næringen vil prosjektresultater presenteres på relevante seminarer, konferanser og i fiskeripressen. Funn fra prosjektet vil også kunne bli kommunisert med faktaark og korte offentlige videoer (f.eks via Youtube® eller www.hi.no) der dette egner seg. Manuskript basert på resultater fra forsøkene vil også bli innsendt for publisering i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering.
-
Sluttrapport: Utvikling av et miljø- og ressursvennlig teinefiske etter snøkrabbe
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr 2023-51. Av Odd-Børre Humborstad, Neil Anders, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Jostein Saltskår, Erik Schuster, Olafur Arnar Ingolfsson (HI), Sten Ivar Siikavuopio, Anette Hustad og Tina Thesslund (Nofima).