Prosjektnummer
901659
Utvikle kunnskap og tiltak for å løse kvalitetsutfordringer på stor snurrevadtorsk
Ny kunnskap om årsaker til skader og mye blod i fiskekjøttet for stor snurrevadtorsk over 8 kg
• Video (blogg.forskning.no på Geir Sogn-Grundvåg sin videoblogg om sjømatkvalitet): Ekstra belastning for stor torsk under snurrevadfiske.
• Stor snurrevadfisk (>8 kg) har mer skader enn mindre fisk, jo større den store fisken er, jo større er sannsynligheten for nedklassing som saltfisk.
• Utforming og diameter på rørene som benyttes til pumping er viktig. 12 toms rør kan knekke ryggen på torsk over 8 kilo, og kan medføre blødninger og skader på muskelen hvis fisken er i live. Er fisken død når den pumpes kan ryggen knekkes uten at det oppstår blødninger, men ryggknekk kan medføre feil skjæring i flekkemaskin og dermed manuelt etterarbeid.
• Sprenging av svømmeblæren, kan gi blødninger i muskelen og nedgradering som saltfisk. Hos torsk er det følgende andel av fisken som har blødninger knyttet til sprenging av svømmeblæren avhengig av størrelse. Dette er andel fisk som har fått karakter 1 eller 2 på svømmeblære bedømt på flekket fisk.
• Torsk over 8 kilo har ca. 60 % skader.
• Torsk mellom 6–8 kilo har ca. 25 % skader.
• Torsk mellom 4–6 kilo har ca.10 % skader
• Redusert hivehastighet på snurrevaden har gitt positive indikasjoner i form av å kunne øke andelen primeira på torsk over 8 kilo sløyd vekt. Resultatene er usikre og nye forsøk bør gjøres for å få et sikrere tallmateriale.
• Ved nybygging av fartøy som skal pumpe fisk er det veldig viktig å ta hensyn til den største torsken. Utforming og konstruksjon av pumpesystemet bør ta høyde for at stor fisk skal kunne gå uskadd gjennom systemet
• Stor snurrevadfisk (>8 kg) har mer skader enn mindre fisk, jo større den store fisken er, jo større er sannsynligheten for nedklassing som saltfisk.
• Utforming og diameter på rørene som benyttes til pumping er viktig. 12 toms rør kan knekke ryggen på torsk over 8 kilo, og kan medføre blødninger og skader på muskelen hvis fisken er i live. Er fisken død når den pumpes kan ryggen knekkes uten at det oppstår blødninger, men ryggknekk kan medføre feil skjæring i flekkemaskin og dermed manuelt etterarbeid.
• Sprenging av svømmeblæren, kan gi blødninger i muskelen og nedgradering som saltfisk. Hos torsk er det følgende andel av fisken som har blødninger knyttet til sprenging av svømmeblæren avhengig av størrelse. Dette er andel fisk som har fått karakter 1 eller 2 på svømmeblære bedømt på flekket fisk.
• Torsk over 8 kilo har ca. 60 % skader.
• Torsk mellom 6–8 kilo har ca. 25 % skader.
• Torsk mellom 4–6 kilo har ca.10 % skader
• Redusert hivehastighet på snurrevaden har gitt positive indikasjoner i form av å kunne øke andelen primeira på torsk over 8 kilo sløyd vekt. Resultatene er usikre og nye forsøk bør gjøres for å få et sikrere tallmateriale.
• Ved nybygging av fartøy som skal pumpe fisk er det veldig viktig å ta hensyn til den største torsken. Utforming og konstruksjon av pumpesystemet bør ta høyde for at stor fisk skal kunne gå uskadd gjennom systemet
Video
Følgende video er tilgjengelig på blogg.forskning.no på seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg sin videoblogg om sjømatkvalitet:
Ekstra belastning for stor torsk under snurrevadfiske.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Følgende video er tilgjengelig på blogg.forskning.no på seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg sin videoblogg om sjømatkvalitet:
Ekstra belastning for stor torsk under snurrevadfiske.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I sesongene 2017–2020 rapporterte flere fiskemottak i Troms
om betydelige skader og blodflekker i fiskekjøttet på særlig stor
snurrevadfanget torsk. I 2020 ble det gjennomført en forundersøkelse (jf. prosjektet “Pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for hvitfisk” (FHF-901585) for å kartlegge typer og omfang av skader som oppstår på
stor snurrevadfanget fisk. Dette arbeidet er videreført i prosjektet “Utvikle kunnskap og tiltak for å løse kvalitetsutfordringer på stor snurrevadtorsk” (FHF-901659), hvor hensikten er å avdekke hvor og hvorfor slike skader oppstår, samt
prøve ut tiltak for å redusere slike skader.
Den faglige sluttrapporten oppsummerer resultatene fra begge disse prosjektene. Prosjektene er gjennomført i tett samarbeid med Brødrene Karlsen og Nergård Senjahopen, samt Fortuna, Hallvardson og Keipnes og andre fartøy som har levert der. Forundersøkelsen avdekket tidlig at det var mer skader på stor snurrevadfanget torsk, spesielt på torsk over 8 kg, sammenlignet med mindre fisk. Når fisken ble benyttet i saltfiskproduksjon, var andelen vrak betydelig større på fisk over 8 kg. Den viktigste årsaken til at stor torsk ble nedklassifisert som saltfisk var blødninger som kunne knyttes til sprenging av svømmeblæren, slagskader og brekt rygg. Denne type skader var langt mer utbredt på stor torsk over 8 kg sløyd uten hode (SLUH) enn på de mindre størrelsesklassene.
Fullskalaforsøk i 2022 bekreftet funnene fra forundersøkelsen; snurrevadfanget fisk over 8 kg er langt mer utsatt for skader enn mindre fisk. Og jo større den store torsken er, jo høyere er skadefrekvensen og andel nedklassifisert saltfisk. Basert på fullskalaforsøkene ble det antatt at hivehastigheten, pumping ved ombordtaking og/eller lossing, samt hvordan fisken ble oppbevart om bord kunne ha betydning for utviklingen av skader.
I 2023 ble det gjennomført flere tokt for å teste effekten av å redusere hivehastigheten, laste og losse med og uten bruk av pumpe, lagre i konteiner eller i fartøyets tanker, samt med og uten fangstbegrensing og sekkeutløser. Effekten av disse tiltakene lot seg imidlertid ikke bekrefte. Årsaken er at i 2023 var det nesten ikke stor fisk i fangstene. Gjennomsnittsstørrelsen for fisken i 2023 var mindre enn den minste fisken som inngikk i arbeidet i 2022.
For å få bekreftet om de antatte tiltakene har effekt på skadefrekvensen på stor fisk er det nødvendig å fortsette arbeidet når det igjen blir tilgang på tilstrekkelige mengder stor snurrevadfanget fisk. Gjennom prosjektet ble det også vist at andelen vrak varierte mellom de de tre deltakende fartøyene. Dette kan skyldes både forskjeller i utrusting og håndteringsrutiner. Et fartøy som i 2020 leverte fisk med mye alvorlige skader, blant annet knekt rygg med store blødninger, fikk innspill om mulige utfordringer med skarpe vinkler på bend i pumpesystemet. Etter ombygging med utskifting av krappe bend og skarpe vinkler, samt bytting av en ventil til en mer skånsom type, ble skader som brukket rygg og store blødninger nærmest borte. Det ble også påvist relativt mye skader på stor fisk som ble pumpet gjennom 12 toms rør ved levering. Slike feil ble ikke registrert på fartøy som hadde 14 toms rør. Hvis fisken er i live når ryggen brekker, vil det medføre store blødninger og skader på muskelen. Hvis fisken er død når den pumpes kan ryggen knekke uten at det oppstår blødninger, men ryggknekking kan medføre feilskjæring i flekkemaskinen.
Det er viktig å ta hensyn til utforming av pumper og rør ved prosjektering av nye fartøy, og det bør tilstrebes en utforming og konstruksjon av systemet som tar høyde for at stor fisk skal kunne gå uskadet gjennom. Hvis skader observeres på allerede virksomme fartøy, bør rør- og pumpesystem gjennomgås for å kunne kartlegge kritiske punkter og utbedre disse hvis mulig.
Den faglige sluttrapporten oppsummerer resultatene fra begge disse prosjektene. Prosjektene er gjennomført i tett samarbeid med Brødrene Karlsen og Nergård Senjahopen, samt Fortuna, Hallvardson og Keipnes og andre fartøy som har levert der. Forundersøkelsen avdekket tidlig at det var mer skader på stor snurrevadfanget torsk, spesielt på torsk over 8 kg, sammenlignet med mindre fisk. Når fisken ble benyttet i saltfiskproduksjon, var andelen vrak betydelig større på fisk over 8 kg. Den viktigste årsaken til at stor torsk ble nedklassifisert som saltfisk var blødninger som kunne knyttes til sprenging av svømmeblæren, slagskader og brekt rygg. Denne type skader var langt mer utbredt på stor torsk over 8 kg sløyd uten hode (SLUH) enn på de mindre størrelsesklassene.
Fullskalaforsøk i 2022 bekreftet funnene fra forundersøkelsen; snurrevadfanget fisk over 8 kg er langt mer utsatt for skader enn mindre fisk. Og jo større den store torsken er, jo høyere er skadefrekvensen og andel nedklassifisert saltfisk. Basert på fullskalaforsøkene ble det antatt at hivehastigheten, pumping ved ombordtaking og/eller lossing, samt hvordan fisken ble oppbevart om bord kunne ha betydning for utviklingen av skader.
I 2023 ble det gjennomført flere tokt for å teste effekten av å redusere hivehastigheten, laste og losse med og uten bruk av pumpe, lagre i konteiner eller i fartøyets tanker, samt med og uten fangstbegrensing og sekkeutløser. Effekten av disse tiltakene lot seg imidlertid ikke bekrefte. Årsaken er at i 2023 var det nesten ikke stor fisk i fangstene. Gjennomsnittsstørrelsen for fisken i 2023 var mindre enn den minste fisken som inngikk i arbeidet i 2022.
For å få bekreftet om de antatte tiltakene har effekt på skadefrekvensen på stor fisk er det nødvendig å fortsette arbeidet når det igjen blir tilgang på tilstrekkelige mengder stor snurrevadfanget fisk. Gjennom prosjektet ble det også vist at andelen vrak varierte mellom de de tre deltakende fartøyene. Dette kan skyldes både forskjeller i utrusting og håndteringsrutiner. Et fartøy som i 2020 leverte fisk med mye alvorlige skader, blant annet knekt rygg med store blødninger, fikk innspill om mulige utfordringer med skarpe vinkler på bend i pumpesystemet. Etter ombygging med utskifting av krappe bend og skarpe vinkler, samt bytting av en ventil til en mer skånsom type, ble skader som brukket rygg og store blødninger nærmest borte. Det ble også påvist relativt mye skader på stor fisk som ble pumpet gjennom 12 toms rør ved levering. Slike feil ble ikke registrert på fartøy som hadde 14 toms rør. Hvis fisken er i live når ryggen brekker, vil det medføre store blødninger og skader på muskelen. Hvis fisken er død når den pumpes kan ryggen knekke uten at det oppstår blødninger, men ryggknekking kan medføre feilskjæring i flekkemaskinen.
Det er viktig å ta hensyn til utforming av pumper og rør ved prosjektering av nye fartøy, og det bør tilstrebes en utforming og konstruksjon av systemet som tar høyde for at stor fisk skal kunne gå uskadet gjennom. Hvis skader observeres på allerede virksomme fartøy, bør rør- og pumpesystem gjennomgås for å kunne kartlegge kritiske punkter og utbedre disse hvis mulig.
Skader på stor snurrevadtorsk har ført til store verditap for mottak de siste årene. Etter at årsak og tiltak har blitt gjort kjent har det blitt mindre skader gjennom ombygging av pumpesystemer og ved redusert hastighet på hiving av snurrevad. Det er fortsatt et stort potensiale til forbedringer og resultatene fra prosjektet bør fortsatt formidles til eiere av snurrevadfartøyer og fiskebruk samt til utviklere av pumpeutstyr.
-
Populærformidling: Snurrevad – best og verst?
Nofima. Januar 2024. Av Silje Kristoffersen, Torbjørn Tobiassen og Margrethe Esaiassen.
-
Presentasjon: Kvalitetsutfordringer i forbindelse med stor snurrevad torsk
Nofima. 2. november 2023. Av Torbjørn Tobiassen, Silje Kristoffersen, Gustav Martinsen, Sjurdur Joensen, Kristin Hansen, Stein Harris Olsen og Margrethe Esaiassen.
-
Sluttrapport: Kvalitetsutfordringer på stor snurrevadtorsk – årsaker og mulige tiltak
Nofima. Rapport 4/2024. Januar 2024. Av: Torbjørn Tobiassen, Sjurdur Joensen, Silje Kristoffersen, Gustav Martinsen, Kristin Hansen, Stein Harris Olsen og Margrethe Esaiassen.
Kvalitetsutfordring på snurrevadfisk er godt kjent både i næring og forskning. Problemene har vært knyttet til store enkelthal (20–100 tonn) som har gitt fisk med mye skader, lavere kvalitet og høyere dødelighet, sammenlignet med mindre fangster. Samtidig er dette per i dag det redskapet som er best egnet for fangst til levende om bord eller til levendelagring på land. Flere fiskemottak har imidlertid rapportert om betydelige skader og blodflekker i fiskekjøttet på særlig stor torsk (+8 kg) fanget med snurrevad. Med bakgrunn i denne problemstillingen, utførte Nofima i 2020 en forundersøkelse som en del av prosjektet “Pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for hvitfisk” (FHF-901585). Flere landinger fra 3 fartøy ble undersøkt med hensyn til feil og blodskader på flekket fisk. Fangstene ble gruppert i 4–8 kg og 8 kg pluss og kvalitetsvurdert i klassene:
Primeira (feilfri fisk),
Sortido (noe skader og blod) og
Vrakfisk (store skader og blod). Det var stor variasjon i kvalitet og skader mellom fartøyene, ulike fangster og størrelser på fisken. Et fartøy hadde i snitt en betydelig høyere andel vrakfisk (34 %) på fisken over 8 kg i forhold til de andre to (8–13 %). På fisken i vektklassen 4–8 kg hadde samme fartøy også høyest andel vrakfisk på 7 %, mens de to andre hadde mellom 2 og 4 % vrakfisk. Det var vanskelig å konkludere hva som var den direkte årsaken til forskjellen i kvalitet fra de ulike båtene, fangstene og fiskestørrelser. Men en slik andel med nedgradert kvalitet på fisken vil ha stor økonomisk betydning for fiskemottak langs kysten.
All fisk ble evaluert på samme bedrift, så feil som ble observert er nok knyttet til elementer i fangstprosessen eller om bord på båten. Båtene hadde forskjellig oppsett av ombordtaking (pumping og sekking)-arrangement om bord (kontainer, tanker, pumper, el-bedøver, mm.) og mest sannsynlig – også ulik praksis for fangsthandtering. Skadene registrert på stor snurrevadfisk var relatert til blødninger grunnet sprenging av svømmeblæren og store bloduttredelser i tykkfisken knyttet til ryggknekk og knuseskader. Det meste av blødningene ble funnet inn mot kjernen av fisken og ikke ut mot skinnsiden. Dette tyder på så hard behandling at ryggen faktisk knekker. Fartøyet med størst skadefrekvens var også fartøyet med mest utbredt pumping og brukte el-bedøver. Det er derfor nærliggende å relatere skadene til bruken av disse. Det er imidlertid også sannsynlig at kvalitetsutfordringen med stor torsk fanget med snurrevad, kan knyttes til andre faktorer og forklaringsparametere.
Nofima har over lang tid jobbet med systematiske registreringer av kvalitetsforringelser og årsakssammenhenger rundt dette på fiskeråstoff levert i Norge og har for tiden flere prosjekter som denne problemstillingen kan knyttes opp mot. Kvalitet har vært tema i de aller fleste prosjektene Nofima har hatt i flere tiår. Kvalitet og kvalitetsutvikling har blitt fulgt i sløyd/hodekappet, filet, tørket, saltet, fra ulike arter og fra både ferskt og frosset råstoff. Man har sett på hvordan kvalitet påvirkes av bl.a. fangstmetode, levendelagring, stress under slakting, kjøleregime, lagring, superkjøling, emballeringsmetode, fryse- og tineregime, i produkter under varmebehandling samt tilsats av salt og tilsetningsstoffer. Gjennom dette prosjektet ønsker Nofima å utvide kunnskapen ytterligere på dette viktige området slik at den kan komme hele næringen til nytte. Samlet sett har Nofima en unik kunnskapsbakgrunn for dette prosjektet.
All fisk ble evaluert på samme bedrift, så feil som ble observert er nok knyttet til elementer i fangstprosessen eller om bord på båten. Båtene hadde forskjellig oppsett av ombordtaking (pumping og sekking)-arrangement om bord (kontainer, tanker, pumper, el-bedøver, mm.) og mest sannsynlig – også ulik praksis for fangsthandtering. Skadene registrert på stor snurrevadfisk var relatert til blødninger grunnet sprenging av svømmeblæren og store bloduttredelser i tykkfisken knyttet til ryggknekk og knuseskader. Det meste av blødningene ble funnet inn mot kjernen av fisken og ikke ut mot skinnsiden. Dette tyder på så hard behandling at ryggen faktisk knekker. Fartøyet med størst skadefrekvens var også fartøyet med mest utbredt pumping og brukte el-bedøver. Det er derfor nærliggende å relatere skadene til bruken av disse. Det er imidlertid også sannsynlig at kvalitetsutfordringen med stor torsk fanget med snurrevad, kan knyttes til andre faktorer og forklaringsparametere.
Nofima har over lang tid jobbet med systematiske registreringer av kvalitetsforringelser og årsakssammenhenger rundt dette på fiskeråstoff levert i Norge og har for tiden flere prosjekter som denne problemstillingen kan knyttes opp mot. Kvalitet har vært tema i de aller fleste prosjektene Nofima har hatt i flere tiår. Kvalitet og kvalitetsutvikling har blitt fulgt i sløyd/hodekappet, filet, tørket, saltet, fra ulike arter og fra både ferskt og frosset råstoff. Man har sett på hvordan kvalitet påvirkes av bl.a. fangstmetode, levendelagring, stress under slakting, kjøleregime, lagring, superkjøling, emballeringsmetode, fryse- og tineregime, i produkter under varmebehandling samt tilsats av salt og tilsetningsstoffer. Gjennom dette prosjektet ønsker Nofima å utvide kunnskapen ytterligere på dette viktige området slik at den kan komme hele næringen til nytte. Samlet sett har Nofima en unik kunnskapsbakgrunn for dette prosjektet.
Hovedmål
Å finne årsakene til skader og mye blod i fiskekjøttet for stor snurrevadtorsk 8+ kg.
Delmål
• Å utarbeide kunnskapsstatus basert på tidligere forskning som gjelder kvalitet i snurrevadfisk, spesielt stor torsk over 8 kg, inkludert fangst og håndteringsmetodikk ved levendefangst.
• Å utføre systematisk variasjon av fangst- og håndteringsparametere, for å avdekke hva som er god og dårlig praksis hos fartøy og fiskemottak, gjennom fullskalaforsøk.
• Å foreslå, iverksette og dokumentere tiltak som gjennom forsøk har vist seg å virke.
Å finne årsakene til skader og mye blod i fiskekjøttet for stor snurrevadtorsk 8+ kg.
Delmål
• Å utarbeide kunnskapsstatus basert på tidligere forskning som gjelder kvalitet i snurrevadfisk, spesielt stor torsk over 8 kg, inkludert fangst og håndteringsmetodikk ved levendefangst.
• Å utføre systematisk variasjon av fangst- og håndteringsparametere, for å avdekke hva som er god og dårlig praksis hos fartøy og fiskemottak, gjennom fullskalaforsøk.
• Å foreslå, iverksette og dokumentere tiltak som gjennom forsøk har vist seg å virke.
Gjennom
kunnskap som blir opparbeidet i dette prosjektet vil man finne løsning på
utfordringer som hvitfisknæringen står ovenfor med hensyn til skader på stor
torsk fanget ved snurrevad. Mer spesifikt vil økt forståelse av hvordan
utforming av utstyr om bord samt mottaksapparat på land er rigget, gjøre det
mulig å forebygge kvalitetsutfordringer på stor torsk. Understøttet av
dokumentasjon for ulike tekniske løsninger, vil denne kunnskapen gi industrien
håndfaste indikasjoner på hvordan fartøy og mottaksanlegg skal rigges for fisk
fanget ved snurrevad, også levende. Ut fra forprosjektet har en estimert en merpris på ca. 7 kr per kilo for 8 kg + (H&G) for fisk av bra
kvalitet sammenlignet med den dårligste.
I dette prosjektet ønsker Nofima å finne ut hva som er årsaken til problemet med skader og blod i fiskekjøttet på stor torsk (+8 kg) fisket med snurrevad som ble dokumentert som en del av prosjektet “Pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for hvitfisk” (FHF-901585). Dette gjøres gjennom to ulike innhentinger av eksisterende kunnskap. Prosjektet er delt inn i 3 faser:
Fase 1
Først med en gjennomgang og systematisering av eksisterende litteratur innen fagfeltet. Erfaringskunnskap innhentes ved å samle næringsaktører fra flåteleddet og levendefiskfartøy, fiskemottak, utstyrsleverandører og forskningsmiljø til en arbeidsmøte (workshop)/webinar i januar 2021.
Fase 2
Fase 2.1: Basert på arbeidsmøtet og eksisterende kunnskap som finnes fra før vil en gjennomføre en kartlegging av skader på torsk fra snurrevadfartøy og på mottaksanlegg i industrien hos Brødrene Karlsen og Nergård. En vil dokumentere spredning i skadeomfang for hvert fartøy, og om den er avhengig av fiskestørrelsen. Det er viktig å få dokumentert om det er svømmeblæreskader, ryggknekk eller andre feil som er den dominerende skaden på stor snurrevadfisk. Ulike feil kan indikere hvor i prosessen feilen har oppstått. Ved de 2 mottaksanleggene vil det bli gjennomført kartlegging av kritiske prosesspunkt som leveringsmetode, pumping (rør/bend), kontainer, bulkløfter, fall, lemmer osv. En vil også se på sløying, kapping med hensyn til feil kutt, klem, riving osv. Intern transport og lagring av fisk vil også bli vurdert, samt flekking der en ser på feil kutt, klem og riving.
Fase 2.2: Basert på arbeidsmøtet, eksisterende kunnskap og resultatene fra kartleggingen vil en gjennomføre fullskalaforsøk på fartøy og ute i industrien hos Brødrene Karlsen og Nergård. Forsøkene vil bli gjennomført om bord i snurrevadfartøy og ved de to mottaksanleggene. Forsøkene designes for å lokalisere og dokumente de viktigste områdene/operasjonene som påvirker kvaliteten på stor fisk over 8 kg. Dette gjelder under fangst og mottak og bygger på matrisen fra arbeidsmøtet, samt kartleggingen på skadeomfang fra ulike fartøy og mottaksanlegg i aktivitet 1. Dermed er det ikke besluttet hvilke faktorer eller prosesstrinn som inkluderes i forsøkene. Man forutsetter imidlertid at viktige områder på flåtesiden vil være (listen er ikke uttømmende): fangstdyp, hivehastighet, flytting av fisk (med og uten pumpe), ved pumping – plassering av vakuumpumpe, ulik utforming av bend og rørdiameter (12, 14 evt. 16 tommer), effekt av el-bedøving, med og uten, føringsband, lemmer og dekksutstyr.
Fase 3
Iverksette og dokumenter tiltak. Etter fase 2, vil en ha gode indikasjoner på hvordan fangst bør foregå og hvordan utstyr om bord i snurrevadfartøy bør være utformet med dertil beste praksis for bruk. I fase 3 ønsker man derfor å dokumentere kvaliteten på stor torsk fra 2 båter som er rigget så optimalt som mulig.
Prosjektorganisering
Brødrene Karlsen AS, Nergård AS og Lorentzen Fisk AS er med i prosjektet og har infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre produksjonsforsøk i fullskala. Det er gjort avtaler med følgende fartøy: M/S Fortuna, M/S Hallvardson og M/S Keipnes. I tillegg er følgende utstyrsleverandører med i prosjektet; Cflow Fish Handling AS, Stranda Prolog AS, Latech AS og Melbu Systems AS.
Denne sammensetningen av næringsaktører (mottaksanlegg og fiskefartøy), utstyrsleverandører og forskning sikrer at prosjektet står sterkt i forhold til praktisk erfaring, utstyrserfaring og forskningskompetanse og dermed best sikre en god forankring og en gjennomføring av prosjektet.
I prosjektet vil det bli etablert en referansegruppe som består av fartøysrepresentanter, mottaksanlegg og eventuelt andre relevante personer fra næringen.
Fase 1
Først med en gjennomgang og systematisering av eksisterende litteratur innen fagfeltet. Erfaringskunnskap innhentes ved å samle næringsaktører fra flåteleddet og levendefiskfartøy, fiskemottak, utstyrsleverandører og forskningsmiljø til en arbeidsmøte (workshop)/webinar i januar 2021.
Fase 2
Fase 2.1: Basert på arbeidsmøtet og eksisterende kunnskap som finnes fra før vil en gjennomføre en kartlegging av skader på torsk fra snurrevadfartøy og på mottaksanlegg i industrien hos Brødrene Karlsen og Nergård. En vil dokumentere spredning i skadeomfang for hvert fartøy, og om den er avhengig av fiskestørrelsen. Det er viktig å få dokumentert om det er svømmeblæreskader, ryggknekk eller andre feil som er den dominerende skaden på stor snurrevadfisk. Ulike feil kan indikere hvor i prosessen feilen har oppstått. Ved de 2 mottaksanleggene vil det bli gjennomført kartlegging av kritiske prosesspunkt som leveringsmetode, pumping (rør/bend), kontainer, bulkløfter, fall, lemmer osv. En vil også se på sløying, kapping med hensyn til feil kutt, klem, riving osv. Intern transport og lagring av fisk vil også bli vurdert, samt flekking der en ser på feil kutt, klem og riving.
Fase 2.2: Basert på arbeidsmøtet, eksisterende kunnskap og resultatene fra kartleggingen vil en gjennomføre fullskalaforsøk på fartøy og ute i industrien hos Brødrene Karlsen og Nergård. Forsøkene vil bli gjennomført om bord i snurrevadfartøy og ved de to mottaksanleggene. Forsøkene designes for å lokalisere og dokumente de viktigste områdene/operasjonene som påvirker kvaliteten på stor fisk over 8 kg. Dette gjelder under fangst og mottak og bygger på matrisen fra arbeidsmøtet, samt kartleggingen på skadeomfang fra ulike fartøy og mottaksanlegg i aktivitet 1. Dermed er det ikke besluttet hvilke faktorer eller prosesstrinn som inkluderes i forsøkene. Man forutsetter imidlertid at viktige områder på flåtesiden vil være (listen er ikke uttømmende): fangstdyp, hivehastighet, flytting av fisk (med og uten pumpe), ved pumping – plassering av vakuumpumpe, ulik utforming av bend og rørdiameter (12, 14 evt. 16 tommer), effekt av el-bedøving, med og uten, føringsband, lemmer og dekksutstyr.
Fase 3
Iverksette og dokumenter tiltak. Etter fase 2, vil en ha gode indikasjoner på hvordan fangst bør foregå og hvordan utstyr om bord i snurrevadfartøy bør være utformet med dertil beste praksis for bruk. I fase 3 ønsker man derfor å dokumentere kvaliteten på stor torsk fra 2 båter som er rigget så optimalt som mulig.
Prosjektorganisering
Brødrene Karlsen AS, Nergård AS og Lorentzen Fisk AS er med i prosjektet og har infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre produksjonsforsøk i fullskala. Det er gjort avtaler med følgende fartøy: M/S Fortuna, M/S Hallvardson og M/S Keipnes. I tillegg er følgende utstyrsleverandører med i prosjektet; Cflow Fish Handling AS, Stranda Prolog AS, Latech AS og Melbu Systems AS.
Denne sammensetningen av næringsaktører (mottaksanlegg og fiskefartøy), utstyrsleverandører og forskning sikrer at prosjektet står sterkt i forhold til praktisk erfaring, utstyrserfaring og forskningskompetanse og dermed best sikre en god forankring og en gjennomføring av prosjektet.
I prosjektet vil det bli etablert en referansegruppe som består av fartøysrepresentanter, mottaksanlegg og eventuelt andre relevante personer fra næringen.
Resultatene formidles i ulike informasjonskanaler, som:
• presentasjoner på FHFs hvitfiskseminar, Nor-Fishing eller Torskefiskkonferansen
• medieoppslag og sosiale media-oppdateringer
• videoblogg
• presentasjoner på FHFs hvitfiskseminar, Nor-Fishing eller Torskefiskkonferansen
• medieoppslag og sosiale media-oppdateringer
• videoblogg
-
Sluttrapport: Kvalitetsutfordringer på stor snurrevadtorsk – årsaker og mulige tiltak
Nofima. Rapport 4/2024. Januar 2024. Av: Torbjørn Tobiassen, Sjurdur Joensen, Silje Kristoffersen, Gustav Martinsen, Kristin Hansen, Stein Harris Olsen og Margrethe Esaiassen.
Prosjektnyheter
07.10.2022
Kvalitet på hvitfisk