Prosjektnummer
901650
LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus
Ny kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus, inkludert et lusestrategispill som verktøy til næringen
• En oppdatert populasjonsmodell for lakselus viste at ikke-medikamentell avlusning ga rundt
70–80 % reduksjon i lusetall. Kjemiske behandlinger mot lakselus hadde generelt lavere
effekt enn det som har blitt estimert utfra data fra tidligere år, sannsynligvis pga.
resistensutvikling. Det nylig godkjente legemiddelet Ectosan® Vet hadde høy effekt.
• Scenariosimuleringer for enkeltanlegg viste at redusert effektivitet av lusebehandlinger ikke bare fører til at det må behandles hyppigere, men også til at gjennomsnittlig lusenivå blir høyere. Ved å optimalisere timingen av en høyeffektiv lusebehandling, kan smittepresset under utvandringsperioden for villfisk reduseres. Timingen har mindre å si for totalt behandlingsbehov og gjennomsnittlig lusenivå under produksjonssyklusen.
• Scenariosimuleringer i nettverk av anlegg ble gjort med Nordfjord som eksempelområde. Resultatene fra en virtuell postsmoltmodell tyder på at lusenivået i området må halveres, til under ca. 0,3 millioner voksne hunnlus om våren, for å oppnå lav påvirkning på villaks i henhold til Trafikklyssystemet.
• Simuleringene viste at ny sonestruktur med koordinert brakklegging i større områder av Nordfjord i gjennomsnitt gir lavere lusenivå og færre lusebehandlinger, men uakseptabelt høyt lusenivå om våren i partallsår.
• Det eneste av de undersøkte kontrolltiltakene som ga under 0,3 millioner hunnlus om våren i partallsår, var utsett av fisk på 1 kg eller mer. Forutsetninger var at produksjonen kunne times sånn at påvirkningen på villfisk ble minimert og at produksjonen ikke ble økt.
• Mer enn 50 % av tilfeldig utvalgte anlegg måtte lukkes for å nå målsetningen om under 0,3 millioner hunnlus om våren, men trolig mindre med strategisk lukking av anlegg som bidrar mye til smitteproduksjon og -spredning.
• Koordinert våravlusning med en høyeffektiv lusebehandling i partallsår kombinert med lavere terskel for å avluse om våren og sommeren ga vesentlige reduksjoner i lusenivået. Strategien innebar imidlertid også økt behandlingsfrekvens, og konsekvenser av koordinerte lusebehandlinger for resistensutvikling ble ikke undersøkt.
• Luseskjørt eller andre barrierer som stoppet halvparten av luselarvene fra omkringliggende anlegg ga vesentlig færre behandlinger, men bidro lite til å gi færre lus om våren i partallsår.
• Scenariosimuleringer for enkeltanlegg viste at redusert effektivitet av lusebehandlinger ikke bare fører til at det må behandles hyppigere, men også til at gjennomsnittlig lusenivå blir høyere. Ved å optimalisere timingen av en høyeffektiv lusebehandling, kan smittepresset under utvandringsperioden for villfisk reduseres. Timingen har mindre å si for totalt behandlingsbehov og gjennomsnittlig lusenivå under produksjonssyklusen.
• Scenariosimuleringer i nettverk av anlegg ble gjort med Nordfjord som eksempelområde. Resultatene fra en virtuell postsmoltmodell tyder på at lusenivået i området må halveres, til under ca. 0,3 millioner voksne hunnlus om våren, for å oppnå lav påvirkning på villaks i henhold til Trafikklyssystemet.
• Simuleringene viste at ny sonestruktur med koordinert brakklegging i større områder av Nordfjord i gjennomsnitt gir lavere lusenivå og færre lusebehandlinger, men uakseptabelt høyt lusenivå om våren i partallsår.
• Det eneste av de undersøkte kontrolltiltakene som ga under 0,3 millioner hunnlus om våren i partallsår, var utsett av fisk på 1 kg eller mer. Forutsetninger var at produksjonen kunne times sånn at påvirkningen på villfisk ble minimert og at produksjonen ikke ble økt.
• Mer enn 50 % av tilfeldig utvalgte anlegg måtte lukkes for å nå målsetningen om under 0,3 millioner hunnlus om våren, men trolig mindre med strategisk lukking av anlegg som bidrar mye til smitteproduksjon og -spredning.
• Koordinert våravlusning med en høyeffektiv lusebehandling i partallsår kombinert med lavere terskel for å avluse om våren og sommeren ga vesentlige reduksjoner i lusenivået. Strategien innebar imidlertid også økt behandlingsfrekvens, og konsekvenser av koordinerte lusebehandlinger for resistensutvikling ble ikke undersøkt.
• Luseskjørt eller andre barrierer som stoppet halvparten av luselarvene fra omkringliggende anlegg ga vesentlig færre behandlinger, men bidro lite til å gi færre lus om våren i partallsår.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Prosjektet svarer på tre overgripende spørsmål som er viktige for å utvikle gode strategier for å kontrollere lakselus: Hvor stor er effekten av ulike kontrolltiltak mot lakselus? Hva er gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus? Og hvordan kan oppdrettere i et område best koordinere kontrolltiltak mot lakselus for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk?
For å svare på det første spørsmålet, har prosjektet videreutviklet og oppdatert en lakselusmodell med data fra 90 oppdrettsanlegg fra hele norskekysten i perioden 2017–2020. Resultatene tyder på at kjemiske behandlinger mot lakselus har generelt lavere effekt enn det som har blitt estimert utfra data fra tidligere år. Dette funnet er konsistent med at lusa har utviklet resistens mot legemidlene, og bidrar til å tallfeste hvordan resistensutviklingen har påvirket effekten av avlusningsoperasjoner i praksis. Det nylig godkjente legemiddelet i Norge, Ectosan® Vet, blir estimert til å ha en virking på rundt 98 %. Resultatene gir også sikrere tall for effekten av ikke-medikamentelle avlusninger, som ligger rundt 70–80 %.
For å svare på det andre spørsmålet, er den samme modellen brukt til scenariosimuleringer som gjenskaper lakselusutviklingen i et oppdrettsanlegg under ulike ytre forhold som temperatur og smittepress og ulike kontrollstrategier. Resultatene viser blant annet at redusert effekt av lusebehandlinger ikke bare fører til at det må behandles hyppigere, men også til at gjennomsnittlig lusenivå blir høyere. Med lavere behandlingseffekt enn 50 %, så øker risikoen for at lusepopulasjonen kommer helt ut av kontroll, særlig i Sør- og Midt-Norge. Ved å optimalisere timingen av en enkelt høyeffektiv lusebehandling, kan imidlertid smittepresset under utvandringsperioden for villfisk reduseres vesentlig. Timingen har derimot mindre å si for totalt behandlingsbehov og gjennomsnittlig lusenivå under produksjonssyklusen. Oppdrettere kan dermed optimalisere timingen av den høyeffektive lusebehandlingen med tanke på villfiskpåvirkning, uten at dette går på bekostning av det totale behandlingsbehovet eller gjennomsnittlig lusenivå gjennom produksjonssyklusen.
For å formidle kunnskap om lusekontroll og hvilke avveininger dette innebærer, har prosjektet også utviklet et online simuleringsspill. Dette spillet er basert på den samme modellen som er brukt for scenariosimuleringene. Her er det imidlertid spilleren som bestemmer lusekontrolltiltakene i et virtuelt oppdrettsanlegg gjennom en produksjonssyklus, med mål om å holde lave lusetall med minst mulig bruk av lusebehandlinger. Link: Lusestrategispillet
For å svare på det tredje spørsmålet, er lakselusmodellen brukt til å simulere luseutviklingen i et nettverk av anlegg som påvirker hverandre gjensidig. Som case-studie er det undersøkt hva som skal til for å redusere lusenivået i Nordfjord tilstrekkelig til å oppnå lav påvirkning på villaks. Utfra den historiske sammenhengen mellom rapportert totalmengde lus i oppdrettsanlegg om våren og beregnet dødelighet av utvandrende vill laksesmolt, må lusenivået om våren halveres, til under 0,3 millioner voksne hunnlus totalt. Innføring av en foreslått ny sonestruktur med koordinert brakklegging og utsett, vil trolig føre til noe mindre lus og lusebehandlinger, men også større variasjon mellom år. Om våren i partallsår vil situasjonen bli verre enn før, og ytterligere tiltak kreves. Den eneste av de undersøkte kontrolltiltakene som brakte lusenivået ned til under 0,3 millioner hunnlus om våren også i partallsår, var utsett av større fisk (på 1 kg eller mer) som trengte kortere tid i åpne anlegg. Forutsetninger var at produksjonen kunne times sånn at det var lite fisk i sjøen om våren og at produksjonen ikke ble økt. Et alternativ er produksjon i lukkede eller semi-lukkede anlegg. For å redusere lusenivået til under 0,3 millioner hunnlus om våren med lukking av tilfeldig utvalgte anlegg, måtte mer enn halvparten av anleggene lukkes. Med strategisk lukking av utvalgte anlegg, er imidlertid andelen trolig lavere. Koordinert våravlusning med en høyeffektiv lusebehandling kombinert med lavere terskel for å avluse om våren og sommeren ga også vesentlige reduksjoner i lusenivået. Strategien medførte imidlertid også økt behandlingsfrekvens og det ble ikke undersøkt hvordan koordinert bruk av en høyeffektiv (medikamentell) behandling påvirker resistensutvikling. Å sette til luseskjørt eller andre barrierer som stoppet halvparten av luselarvene fra omkringliggende anlegg var langt fra tilstrekkelig til å redusere lusenivået til under 0,3 millioner hunnlus om våren, men ga vesentlige reduksjoner i behovet for lusebehandlinger.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
The project answers three overarching questions that are important for developing good strategies for controlling salmon lice: What is the effectiveness of various control measures against salmon lice? What are good rules of action at farm level to control salmon lice?And how can farmers in an area best coordinate control measures against salmon lice to limit the infestation pressure on farmed fish as well as on wild fish?
To answer the first question, a salmon lice model with data from 90 farms from the entire Norwegian coast in the period 2017–2020 has been further developed and re-estimated. The results indicate that chemical treatments against salmon lice generally have lower effects than estimates based on data from previous years. This finding is consistent with the fact that lice have developed resistance to the drugs, and helps to quantify how the development of resistance has affected lice removal operations in practice. The recently approved drug in Norway, Ectosan® Vet, is estimated to have an effect of around 98%. The results also provide more reliable figures for the effect of non-medicinal delousing, which is around 70–80%.
To answer the second question, the same model has been used for scenario simulations that reproduce salmon lice development in a farm under different external conditions such as temperature, infestation pressure and different control strategies. The results show, among other things, that reduced effects of lice treatments not only leads to more frequent treatments, but also to a higher lice abundance. With treatment effects below 50%, the risk of the lice population growing completely out of control increases, especially in southern and central Norway. However, by optimizing the timing of a single highly effective lice treatment, the infestation pressure during the emigration period for wild salmon can be significantly reduced. The timing, on the other hand, has less effect on the total treatment efforts and average lice abundance during the production cycle. Farmers can thus optimize the timing of the highly effective lice treatment with regard to the impact on wild fish, without this being at the expense of the total treatment requirement or the average lice abundance throughout the production cycle.
In order to convey knowledge about lice control and the trade-offs this entails, an online simulation game has been developed. This game is based on the same model used for the scenario simulations. Here, however, it is the player who decides the lice control measures in a virtual farm throughout a production cycle, with the goal of keeping lice numbers low with the least possible use of lice treatments.
To answer the third question, the salmon lice model has been used to simulate the development of lice in a network of farms that mutually influence each other. As a case study, we have investigated what is needed to reduce the salmon lice level in the Nordfjord area sufficiently to achieve a low impact on wild salmon. Based on the historical correlation between the reported total amount of lice in farms in spring and the calculated mortality of migrating wild salmon post-smelts, the abundance of lice in spring must be halved, to less than 0.3 million adult female lice in total. Implementation of a proposed new zone structure with coordinated production and fallowing will probably lead to somewhat less lice and lice treatments, but also greater variation between years. In the spring of even-numbered years, the situation will be worse than before, and additional measures will be required. The only investigated control measure that brought the abundance of lice down to below 0.3 million females also in even-numbered years, was stocking of large fish (at 1 kg or more), which reduced the time in open systems. Assumptions were that the production was timed so that the number of fish in the sea was low in spring and that the production was not increased. An alternative is to change to closed or semi-closed production systems. To reduce the abundance of lice to under 0.3 million females in spring with the closure of randomly selected farms, more than half of the farms had to be closed. However, with the strategic closure of selected farms, the proportion is probably lower. Coordinated spring delousing with a highly effective lice treatment combined with a lower threshold for lice treatments in spring and summer also produced significant reductions in the abundance of lice. At the same time, this strategy implied increased treatment frequency, and possible consequences of coordinated use of a highly effective (medicinal) treatment for resistance development was not investigated. Addition of lice skirts or other barriers that stopped half of the lice larvae from surrounding farms were far from sufficient to reduce the abundance of lice to under 0.3 million females in spring, but produced significant reductions in the need for lice treatments.
Prosjektet svarer på tre overgripende spørsmål som er viktige for å utvikle gode strategier for å kontrollere lakselus: Hvor stor er effekten av ulike kontrolltiltak mot lakselus? Hva er gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus? Og hvordan kan oppdrettere i et område best koordinere kontrolltiltak mot lakselus for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk?
For å svare på det første spørsmålet, har prosjektet videreutviklet og oppdatert en lakselusmodell med data fra 90 oppdrettsanlegg fra hele norskekysten i perioden 2017–2020. Resultatene tyder på at kjemiske behandlinger mot lakselus har generelt lavere effekt enn det som har blitt estimert utfra data fra tidligere år. Dette funnet er konsistent med at lusa har utviklet resistens mot legemidlene, og bidrar til å tallfeste hvordan resistensutviklingen har påvirket effekten av avlusningsoperasjoner i praksis. Det nylig godkjente legemiddelet i Norge, Ectosan® Vet, blir estimert til å ha en virking på rundt 98 %. Resultatene gir også sikrere tall for effekten av ikke-medikamentelle avlusninger, som ligger rundt 70–80 %.
For å svare på det andre spørsmålet, er den samme modellen brukt til scenariosimuleringer som gjenskaper lakselusutviklingen i et oppdrettsanlegg under ulike ytre forhold som temperatur og smittepress og ulike kontrollstrategier. Resultatene viser blant annet at redusert effekt av lusebehandlinger ikke bare fører til at det må behandles hyppigere, men også til at gjennomsnittlig lusenivå blir høyere. Med lavere behandlingseffekt enn 50 %, så øker risikoen for at lusepopulasjonen kommer helt ut av kontroll, særlig i Sør- og Midt-Norge. Ved å optimalisere timingen av en enkelt høyeffektiv lusebehandling, kan imidlertid smittepresset under utvandringsperioden for villfisk reduseres vesentlig. Timingen har derimot mindre å si for totalt behandlingsbehov og gjennomsnittlig lusenivå under produksjonssyklusen. Oppdrettere kan dermed optimalisere timingen av den høyeffektive lusebehandlingen med tanke på villfiskpåvirkning, uten at dette går på bekostning av det totale behandlingsbehovet eller gjennomsnittlig lusenivå gjennom produksjonssyklusen.
For å formidle kunnskap om lusekontroll og hvilke avveininger dette innebærer, har prosjektet også utviklet et online simuleringsspill. Dette spillet er basert på den samme modellen som er brukt for scenariosimuleringene. Her er det imidlertid spilleren som bestemmer lusekontrolltiltakene i et virtuelt oppdrettsanlegg gjennom en produksjonssyklus, med mål om å holde lave lusetall med minst mulig bruk av lusebehandlinger. Link: Lusestrategispillet
For å svare på det tredje spørsmålet, er lakselusmodellen brukt til å simulere luseutviklingen i et nettverk av anlegg som påvirker hverandre gjensidig. Som case-studie er det undersøkt hva som skal til for å redusere lusenivået i Nordfjord tilstrekkelig til å oppnå lav påvirkning på villaks. Utfra den historiske sammenhengen mellom rapportert totalmengde lus i oppdrettsanlegg om våren og beregnet dødelighet av utvandrende vill laksesmolt, må lusenivået om våren halveres, til under 0,3 millioner voksne hunnlus totalt. Innføring av en foreslått ny sonestruktur med koordinert brakklegging og utsett, vil trolig føre til noe mindre lus og lusebehandlinger, men også større variasjon mellom år. Om våren i partallsår vil situasjonen bli verre enn før, og ytterligere tiltak kreves. Den eneste av de undersøkte kontrolltiltakene som brakte lusenivået ned til under 0,3 millioner hunnlus om våren også i partallsår, var utsett av større fisk (på 1 kg eller mer) som trengte kortere tid i åpne anlegg. Forutsetninger var at produksjonen kunne times sånn at det var lite fisk i sjøen om våren og at produksjonen ikke ble økt. Et alternativ er produksjon i lukkede eller semi-lukkede anlegg. For å redusere lusenivået til under 0,3 millioner hunnlus om våren med lukking av tilfeldig utvalgte anlegg, måtte mer enn halvparten av anleggene lukkes. Med strategisk lukking av utvalgte anlegg, er imidlertid andelen trolig lavere. Koordinert våravlusning med en høyeffektiv lusebehandling kombinert med lavere terskel for å avluse om våren og sommeren ga også vesentlige reduksjoner i lusenivået. Strategien medførte imidlertid også økt behandlingsfrekvens og det ble ikke undersøkt hvordan koordinert bruk av en høyeffektiv (medikamentell) behandling påvirker resistensutvikling. Å sette til luseskjørt eller andre barrierer som stoppet halvparten av luselarvene fra omkringliggende anlegg var langt fra tilstrekkelig til å redusere lusenivået til under 0,3 millioner hunnlus om våren, men ga vesentlige reduksjoner i behovet for lusebehandlinger.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
The project answers three overarching questions that are important for developing good strategies for controlling salmon lice: What is the effectiveness of various control measures against salmon lice? What are good rules of action at farm level to control salmon lice?And how can farmers in an area best coordinate control measures against salmon lice to limit the infestation pressure on farmed fish as well as on wild fish?
To answer the first question, a salmon lice model with data from 90 farms from the entire Norwegian coast in the period 2017–2020 has been further developed and re-estimated. The results indicate that chemical treatments against salmon lice generally have lower effects than estimates based on data from previous years. This finding is consistent with the fact that lice have developed resistance to the drugs, and helps to quantify how the development of resistance has affected lice removal operations in practice. The recently approved drug in Norway, Ectosan® Vet, is estimated to have an effect of around 98%. The results also provide more reliable figures for the effect of non-medicinal delousing, which is around 70–80%.
To answer the second question, the same model has been used for scenario simulations that reproduce salmon lice development in a farm under different external conditions such as temperature, infestation pressure and different control strategies. The results show, among other things, that reduced effects of lice treatments not only leads to more frequent treatments, but also to a higher lice abundance. With treatment effects below 50%, the risk of the lice population growing completely out of control increases, especially in southern and central Norway. However, by optimizing the timing of a single highly effective lice treatment, the infestation pressure during the emigration period for wild salmon can be significantly reduced. The timing, on the other hand, has less effect on the total treatment efforts and average lice abundance during the production cycle. Farmers can thus optimize the timing of the highly effective lice treatment with regard to the impact on wild fish, without this being at the expense of the total treatment requirement or the average lice abundance throughout the production cycle.
In order to convey knowledge about lice control and the trade-offs this entails, an online simulation game has been developed. This game is based on the same model used for the scenario simulations. Here, however, it is the player who decides the lice control measures in a virtual farm throughout a production cycle, with the goal of keeping lice numbers low with the least possible use of lice treatments.
To answer the third question, the salmon lice model has been used to simulate the development of lice in a network of farms that mutually influence each other. As a case study, we have investigated what is needed to reduce the salmon lice level in the Nordfjord area sufficiently to achieve a low impact on wild salmon. Based on the historical correlation between the reported total amount of lice in farms in spring and the calculated mortality of migrating wild salmon post-smelts, the abundance of lice in spring must be halved, to less than 0.3 million adult female lice in total. Implementation of a proposed new zone structure with coordinated production and fallowing will probably lead to somewhat less lice and lice treatments, but also greater variation between years. In the spring of even-numbered years, the situation will be worse than before, and additional measures will be required. The only investigated control measure that brought the abundance of lice down to below 0.3 million females also in even-numbered years, was stocking of large fish (at 1 kg or more), which reduced the time in open systems. Assumptions were that the production was timed so that the number of fish in the sea was low in spring and that the production was not increased. An alternative is to change to closed or semi-closed production systems. To reduce the abundance of lice to under 0.3 million females in spring with the closure of randomly selected farms, more than half of the farms had to be closed. However, with the strategic closure of selected farms, the proportion is probably lower. Coordinated spring delousing with a highly effective lice treatment combined with a lower threshold for lice treatments in spring and summer also produced significant reductions in the abundance of lice. At the same time, this strategy implied increased treatment frequency, and possible consequences of coordinated use of a highly effective (medicinal) treatment for resistance development was not investigated. Addition of lice skirts or other barriers that stopped half of the lice larvae from surrounding farms were far from sufficient to reduce the abundance of lice to under 0.3 million females in spring, but produced significant reductions in the need for lice treatments.
Vitenskapelig publisering / Scientific publications
– Leif Christian Stige, Ragnar B. Huseby, Kari O. Helgesen, Magne Aldrin, and Lars Qviller, ‘Consequences of reduced effectiveness of salmon lice treatments for lice control’, Preventive Veterinary Medicine 224/106134 (2024). doi.org/10.1016/j.prevetmed.2024.106134 (open access).
–Magne Aldrin, Ragnar B. Huseby, Leif Christian Stige, and Kari O. Helgesen, ‘Estimated effectiveness of treatments against salmon lice in marine salmonid farming’, Aquaculture 575/739749 (2023). doi.org/10.1016/j.aquaculture.2023.739749 (open access).
Prosjektet har potensiale til å gi meget stor næringsnytte, resultatene viser klart hvor utfordrende forebygging og kontroll av lakselus kan være, men viser også at med gode og koordinerte tiltak er mye mulig. Lusestrategispillet kan bli et viktig element i både opplæring og som diskusjonsgrunnlag når det gjelder ulike strategiske valg, selv om det selvsagt er scenarier og ikke-virkelige situasjoner det viser.
-
Populærformidling: Hvordan kontrollere lakselusa?
Norsk Fiskeoppdrett nr 9-2020. Av Leif Chr. Stige, Lars Qviller og Hildegunn Viljugrein.
-
Sluttrapport: LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus
Veterinærinstituttet (VI). Rapport nr 2-2024. Av Leif Chr. Stige (VI), Magne Aldrin (Norsk Regnesentral (NR)), Ragnar Bang Huseby (NR), Peder Jansen (NR), Lars Qviller (VI), Kari O. Helgesen (VI) og Hildegunn Viljugrein (VI).
Prosjektet adresserer tre overgripende spørsmål som er viktige for å utvikle gode strategier mot lakselus:
1. Hvor stor er effekten av ulike kontrolltiltak mot lakselus?
Oppdrettsnæringen bruker store ressurser på kontrolltiltak med til dels usikker virkning. Samtidig finnes store mengder overvåkningsdata som, hvis de blir analysert riktig, gir mulighet for å tallfeste virkningen.
2. Hva er gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus?
Det er behov for økt kunnskap om hvordan oppdrettere best kan bruke de tilgjengelige kontrolltiltakene for å holde lusetallene nede. Aktuelle spørsmål er blant annet:
• Hva slags kriterier (smittepress, temperatur, sesongmessighet m.m.) kan gi oppdrettere en god regel for kritiske perioder da det vil være ekstra viktig med bedre tellinger (telle flere fisk og oftere)?
• Hva slags kriterier kan gi oppdrettere gode regler for hvor lenge ulike forebyggende tiltak og avlusningsmetoder kan forventes å holde lusenivået under tiltaksgrensen avhengig av geografisk område, tid på året og andre faktorer?
• Hva er gode totalstrategier for å kombinere forebyggende tiltak og behandlinger gjennom en hel produksjonssyklus?
3. Hvordan kan oppdrettere i et område best koordinere kontrolltiltak mot lakselus for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk?
Påslaget av nye lakselus i et anlegg kommer i hovedsak fra omkringliggende anlegg. Koordinering av tiltak kan derfor potensielt forsterke effektene av tiltakene. Dette gjelder både for brakklegging og andre tiltak som lusebehandlinger. Det er imidlertid usikkert hvor stor denne forsterkende effekten faktisk er for ulike tiltak mot lakselus, for ulike romlige skalaer av koordinering og for ulike geografiske områder og tider på året. Det er også mangelfull kunnskap om hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepresset for utvandrende vill laksesmolt.
1. Hvor stor er effekten av ulike kontrolltiltak mot lakselus?
Oppdrettsnæringen bruker store ressurser på kontrolltiltak med til dels usikker virkning. Samtidig finnes store mengder overvåkningsdata som, hvis de blir analysert riktig, gir mulighet for å tallfeste virkningen.
2. Hva er gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus?
Det er behov for økt kunnskap om hvordan oppdrettere best kan bruke de tilgjengelige kontrolltiltakene for å holde lusetallene nede. Aktuelle spørsmål er blant annet:
• Hva slags kriterier (smittepress, temperatur, sesongmessighet m.m.) kan gi oppdrettere en god regel for kritiske perioder da det vil være ekstra viktig med bedre tellinger (telle flere fisk og oftere)?
• Hva slags kriterier kan gi oppdrettere gode regler for hvor lenge ulike forebyggende tiltak og avlusningsmetoder kan forventes å holde lusenivået under tiltaksgrensen avhengig av geografisk område, tid på året og andre faktorer?
• Hva er gode totalstrategier for å kombinere forebyggende tiltak og behandlinger gjennom en hel produksjonssyklus?
3. Hvordan kan oppdrettere i et område best koordinere kontrolltiltak mot lakselus for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk?
Påslaget av nye lakselus i et anlegg kommer i hovedsak fra omkringliggende anlegg. Koordinering av tiltak kan derfor potensielt forsterke effektene av tiltakene. Dette gjelder både for brakklegging og andre tiltak som lusebehandlinger. Det er imidlertid usikkert hvor stor denne forsterkende effekten faktisk er for ulike tiltak mot lakselus, for ulike romlige skalaer av koordinering og for ulike geografiske områder og tider på året. Det er også mangelfull kunnskap om hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepresset for utvandrende vill laksesmolt.
Hovedmål
Å framskaffe kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus.
Delmål
1. Å tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus.
2. Å utvikle gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus.
3. Å undersøke hvordan kontrolltiltak mot lakselus best kan koordineres mellom anlegg for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk.
Å framskaffe kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus.
Delmål
1. Å tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus.
2. Å utvikle gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus.
3. Å undersøke hvordan kontrolltiltak mot lakselus best kan koordineres mellom anlegg for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk.
LuseKontroll vil gi oppdatert tallfesting av effektiviteten til kontrolltiltak mot lakselus, bedre handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus og bedre kunnskap om betydningen av samordning av kontrolltiltak mellom oppdrettsanlegg.
Prosjektet vil organiseres i tre arbeidspakker som svarer til hver av delmålene 1−3:
Arbeidspakke 1: Tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus
Ansvarlig: Norsk Regnesentral, med deltakelse fra Veterinærinstituttet og INAQ.
Det vil her tas utgangspunkt i en statistisk populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå (Aldrin m.fl. 2017, 2019a, b) som er utviklet i tidligere FHF-prosjekter: “Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett” (FHF-900970), “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414) og “Strategi Lakselus 2017: Re-estimering av populasjonsmodell for lakselus basert på data fra Rogaland” (FHF-901424).
Denne modellen tallfester effektene av rensefisk, ulike kjemiske behandlinger, mekanisk behandling, termisk behandling og ferskvannsbehandling i hovedsak basert på data fra oppdrettsanlegg i Rogaland. Noen av estimatene er imidlertid usikre pga. lite bruk av enkelte behandlingstyper. Overføringsverdien til andre områder enn Rogaland er også usikker. Man vil her bruke data fra oppdrettsanlegg fra hele kysten for å få sikrere tallfesting. Det vil også undersøkes om behandlinger gir målbar spredning av voksne og pre-adulte lus til omkringliggende merder og anlegg.
Nøkkelleveranser
• Bedre tallfesting av effektene av tiltak mot lakselus.
• Tallfesting av eventuell spredning av lus fra behandlingene.
• Vitenskapelig artikkel med nye modellresultater.
Arbeidspakke 2: Finne hvilke handlingsregler på anleggsnivå som best bekjemper lakselus
Ansvarlig: Veterinærinstituttet, med deltakelse fra Norsk Regnesentral og INAQ.
Det vil her brukes den statistiske modellen fra arbeidspakke 1 til å vurdere ulike strategier på anleggsnivå for å bekjempe lakselus. En styrke med denne modellen er at den gjenskaper den tilfeldige variasjonen i lusepåslag mellom anlegg og merder og usikkerheten i lusetellingene. Modellen gjenskaper dermed også usikkerheten en oppdretter har om den faktiske lusesituasjonen når han eller hun må velge tiltak. Modellen tallfester også betydningen av spredning mellom merder og anlegg.
Nøkkelleveranser
• I dialog med næringsaktører vil det finnes handlingsregler oppdrettere kan følge for å utnytte tilgjengelige metoder mest mulig effektivt til å holde lusetallene nede.
• Vitenskapelig artikkel med modellscenarioer.
• En fritt tilgjengelig online applikasjon – et lusestrategispill, som simulerer effektene av forebyggende tiltak og lusebehandlinger på luseutviklingen i et hypotetisk anlegg i et gitt geografisk område gjennom en produksjonssyklus.
Arbeidspakke 3: Undersøke hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepress
Ansvarlig: INAQ, med deltakelse fra Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral. Det vil her undersøkes hvordan koordinering av kontrolltiltak påvirker luseutviklingen i et område for ulike tiltak mot lakselus, for ulike romlige skalaer av koordinering og for ulike geografiske områder og tider på året. Vi vil også undersøke hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepresset for utvandrende vill laksesmolt. Dette vil man gjøre ved å simulere lusedynamikken på nettverk av anlegg og koble disse resultatene til Veterinærinstituttets modell for lusepåslag på utvandrende laksesmolt (Kristoffersen m.fl. 2018).
Leveranser
• Tallfesting av nytteverdien med å koordinere tiltak på ulike skalaer, både for å holde lusetallene i et anlegg lave over tid og for å redusere smittepresset på villfisk.
• Vitenskapelig artikkel med modellscenarioer.
Det vil bli opprettet en refereransegruppe som vil bidra til dialog med næringen og synergi med annen forskningsaktivitet. I tillegg vil det bli opprettet en rådgivende bruker- og ekspertgruppe for lusestrategispillet i arbeidspakke 2.
Arbeidspakke 1: Tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus
Ansvarlig: Norsk Regnesentral, med deltakelse fra Veterinærinstituttet og INAQ.
Det vil her tas utgangspunkt i en statistisk populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå (Aldrin m.fl. 2017, 2019a, b) som er utviklet i tidligere FHF-prosjekter: “Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett” (FHF-900970), “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414) og “Strategi Lakselus 2017: Re-estimering av populasjonsmodell for lakselus basert på data fra Rogaland” (FHF-901424).
Denne modellen tallfester effektene av rensefisk, ulike kjemiske behandlinger, mekanisk behandling, termisk behandling og ferskvannsbehandling i hovedsak basert på data fra oppdrettsanlegg i Rogaland. Noen av estimatene er imidlertid usikre pga. lite bruk av enkelte behandlingstyper. Overføringsverdien til andre områder enn Rogaland er også usikker. Man vil her bruke data fra oppdrettsanlegg fra hele kysten for å få sikrere tallfesting. Det vil også undersøkes om behandlinger gir målbar spredning av voksne og pre-adulte lus til omkringliggende merder og anlegg.
Nøkkelleveranser
• Bedre tallfesting av effektene av tiltak mot lakselus.
• Tallfesting av eventuell spredning av lus fra behandlingene.
• Vitenskapelig artikkel med nye modellresultater.
Arbeidspakke 2: Finne hvilke handlingsregler på anleggsnivå som best bekjemper lakselus
Ansvarlig: Veterinærinstituttet, med deltakelse fra Norsk Regnesentral og INAQ.
Det vil her brukes den statistiske modellen fra arbeidspakke 1 til å vurdere ulike strategier på anleggsnivå for å bekjempe lakselus. En styrke med denne modellen er at den gjenskaper den tilfeldige variasjonen i lusepåslag mellom anlegg og merder og usikkerheten i lusetellingene. Modellen gjenskaper dermed også usikkerheten en oppdretter har om den faktiske lusesituasjonen når han eller hun må velge tiltak. Modellen tallfester også betydningen av spredning mellom merder og anlegg.
Nøkkelleveranser
• I dialog med næringsaktører vil det finnes handlingsregler oppdrettere kan følge for å utnytte tilgjengelige metoder mest mulig effektivt til å holde lusetallene nede.
• Vitenskapelig artikkel med modellscenarioer.
• En fritt tilgjengelig online applikasjon – et lusestrategispill, som simulerer effektene av forebyggende tiltak og lusebehandlinger på luseutviklingen i et hypotetisk anlegg i et gitt geografisk område gjennom en produksjonssyklus.
Arbeidspakke 3: Undersøke hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepress
Ansvarlig: INAQ, med deltakelse fra Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral. Det vil her undersøkes hvordan koordinering av kontrolltiltak påvirker luseutviklingen i et område for ulike tiltak mot lakselus, for ulike romlige skalaer av koordinering og for ulike geografiske områder og tider på året. Vi vil også undersøke hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepresset for utvandrende vill laksesmolt. Dette vil man gjøre ved å simulere lusedynamikken på nettverk av anlegg og koble disse resultatene til Veterinærinstituttets modell for lusepåslag på utvandrende laksesmolt (Kristoffersen m.fl. 2018).
Leveranser
• Tallfesting av nytteverdien med å koordinere tiltak på ulike skalaer, både for å holde lusetallene i et anlegg lave over tid og for å redusere smittepresset på villfisk.
• Vitenskapelig artikkel med modellscenarioer.
Det vil bli opprettet en refereransegruppe som vil bidra til dialog med næringen og synergi med annen forskningsaktivitet. I tillegg vil det bli opprettet en rådgivende bruker- og ekspertgruppe for lusestrategispillet i arbeidspakke 2.
Følgende formidling planlegges:
• Minst tre åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
• Minst én populærvitenskapelig artikkel.
• For at kvalitetssikret kunnskap raskest mulig skal kunne tas i bruk av næringen, vil hovedfunnene fra hver publikasjon/lansering sammenfattes populærvitenskapelig for fortløpende formidling gjennom Veterinærinstituttets kommunikasjonskanaler (nettsted, sosiale medier, pressemeldinger e.l.) og på nettstedene til FHF og Seafood Innovation Cluster.
• Minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
• Minst tre åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
• Minst én populærvitenskapelig artikkel.
• For at kvalitetssikret kunnskap raskest mulig skal kunne tas i bruk av næringen, vil hovedfunnene fra hver publikasjon/lansering sammenfattes populærvitenskapelig for fortløpende formidling gjennom Veterinærinstituttets kommunikasjonskanaler (nettsted, sosiale medier, pressemeldinger e.l.) og på nettstedene til FHF og Seafood Innovation Cluster.
• Minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
-
Sluttrapport: LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus
Veterinærinstituttet (VI). Rapport nr 2-2024. Av Leif Chr. Stige (VI), Magne Aldrin (Norsk Regnesentral (NR)), Ragnar Bang Huseby (NR), Peder Jansen (NR), Lars Qviller (VI), Kari O. Helgesen (VI) og Hildegunn Viljugrein (VI).
Prosjektnyheter
22.09.2020
Mer forskning på lakselus