Prosjektnummer
901635
Nye metoder for bedre holdbarhet og miljøvennlig transport av lakseprodukter
Dokumentasjon av klima-effekter ved alternative konserverings- og transportløsninger
• De mest lovende teknologiene for forlenget holdbarhet på laks, som kan gi lengere holdbarhet og dermed mulighet for transport med lavere miljøavtrykk er frysing og subkjøling/superkjøling.
• Det er knyttet utfordringer til innkjøpernes- og forbrukernes holdninger og betalingsvillighet ved å gå over til frossen og tint laks i markeder som i dag får fersk laks med fly, men det finnes et segment som ønsker mat med lavt klimaavtrykk som kan være interessant å se nærmere på.
• Det er klare miljømessige og økonomiske fordeler ved å gå fra dagens transport av hel fersk laks til å transportere frossen fisk med båt i stedet for fersk på fly, ved å subkjøle fisk som transporteres fersk, og ved å gå over til å transportere filet.
• Det er knyttet utfordringer til innkjøpernes- og forbrukernes holdninger og betalingsvillighet ved å gå over til frossen og tint laks i markeder som i dag får fersk laks med fly, men det finnes et segment som ønsker mat med lavt klimaavtrykk som kan være interessant å se nærmere på.
• Det er klare miljømessige og økonomiske fordeler ved å gå fra dagens transport av hel fersk laks til å transportere frossen fisk med båt i stedet for fersk på fly, ved å subkjøle fisk som transporteres fersk, og ved å gå over til å transportere filet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene i dette prosjektet viser at det er fullt mulig å senke klimautslippet knyttet til transport av norsk laks. Ved å gå over til eksport av fryst laks med båt til markeder som i dag får fersk fisk transportert med fly, eller eksportere subkjølt laks til markeder som betjenes med enten lastebil eller fly, så kan man få store reduksjoner i klimautslipp. Subkjølt laks til Europa har også blitt vist å kunne gi store innsparinger i transport- og emballasjekostnader. Videre er det vist at laks som fryses og tines riktig har kvalitetsegenskaper som er sammenlignbare med fersk laks. Markedsundersøkelsene viste at overgangen til fryst og tint laks ikke nødvendigvis er enkel. Det ble pekt på en preferanse for fersk laks i USA og Japan, samt at forbrukerne ikke var villig til å betale like mye for frossen som fersk laks. Det finnes imidlertid et segment forbrukere som ønsker laks med lavt karbonavtrykk, og dette segmentet er interessant å se videre på.
Resultatene i dette prosjektet viser at det er fullt mulig å senke klimautslippet knyttet til transport av norsk laks. Ved å gå over til eksport av fryst laks med båt til markeder som i dag får fersk fisk transportert med fly, eller eksportere subkjølt laks til markeder som betjenes med enten lastebil eller fly, så kan man få store reduksjoner i klimautslipp. Subkjølt laks til Europa har også blitt vist å kunne gi store innsparinger i transport- og emballasjekostnader. Videre er det vist at laks som fryses og tines riktig har kvalitetsegenskaper som er sammenlignbare med fersk laks. Markedsundersøkelsene viste at overgangen til fryst og tint laks ikke nødvendigvis er enkel. Det ble pekt på en preferanse for fersk laks i USA og Japan, samt at forbrukerne ikke var villig til å betale like mye for frossen som fersk laks. Det finnes imidlertid et segment forbrukere som ønsker laks med lavt karbonavtrykk, og dette segmentet er interessant å se videre på.
Prosjektet viser at det er store transportøkonomiske og miljømessig fordeler med å gå over fra fersk flybåret laks til frosset. Overgangen må imidlertid være markedsstyrt. Økende etterspørsel etter mat med lavt CO2-avtrykk er eksempler på drivere som kan bidra til å endre etterspørselen til mer frosset laks.
-
Faktaark: Nye metoder for holdbarhet og mer miljøvennlig transport av laks
Nofima. Faktaark. 2023. Av Bjørn Tore Rotabakk og Audun Iversen.
-
Rapport: En dagligvareaktørs oppfatning av konserveringsmetoder for laks – En eksplorativ undersøkelse om tint laks i Japan
Nofima. Rapport 37/2021. 3. desember 2021. Av Morten Heide og Gøril Voldnes.
-
Rapport: Forbrukeroppfatninger om fersk og tint laks
Nofima. Rapport 12/2022. April 2022. Av Morten Heide, Aase Vorre Skuland og Bjørn Tore Rotabakk.
-
Rapport: Konserveringsmetoder for sjømat
Nofima. Rapport 14/2021. April 2021. Av Bjørn Tore Rotabakk (Nofima) og Jørgen Lerfall (NTNU).
-
Rapport: Tining av fryst laks
Nofima. Rapport 33/2021. 6. oktober 2021. Av Bjørn Rotabakk, Lars Helge Stien og Torstein Skåra.
-
Rapport: Økonomiske og miljømessige effekter av superkjøling av laks
Nofima. Rapportnr. 21/2022. Oktober 2022. Av Audun Iversen (Nofima), Friederike Ziegler (RISE) og Bjørn Tore Rotabakk (Nofima).
-
Report: Climate impact, economy and technology of farmed Atlantic salmon
Nofima. Report no. 44/2020. November 2020. By Bjørn Tore Rotabakk (Nofima), Kristina Bergman (RISE Research Institutes of Sweden), Friederike Ziegler (RISE), Torstein Skåra (Nofima), and Audun Iversen (Nofima).
-
Sluttrapport: Nye metoder for bedre holdbahet og mer miljøvennlig transport av lakseprodukter
Nofima. Rapport 3/2023. Januar 2023. Av Bjørn Tore Rotabakk (Nofima), Morten Heide (Nofima), Torstein Skåra (Nofima), Gøril Voldnes (Nofima), Jørgen Lerfall (NTNU), Emma Vangen (NTNU), Friederike Xiegler (Rise) og Audun Iversen (Nofima).
Norsk laks er en suksess innen internasjonal sjømatnæring, og blir distribuert over store deler av verden. Avstanden og betalingsviljen til deler av markedet er så stor at det er tatt i bruk fly for å kunne tilby fersk laks av god kvalitet til de fjerneste markedene. I 2019 ble over 200 000 tonn med laks eksportert med fly fra Norge, der Asia er det markedet med høyest volum, og over 75 % av denne fisken eksporteres hel sløyd (head-on-gutted, HOG) (Statistisk sentralbyrå (SSB)/Sjømatrådet). Når laks fraktes med fly til fjerne markeder (Asia/Amerika), så utgjør frakten majoriteten av klimautslippet i hele laksens livssyklus. F.eks. så gir flyfrakt ca. 15 ganger høyere utslipp enn båtfrakt til Shanghai, slik at laksens totale utslipp (produksjon + frakt) blir ca. 3 ganger høyere. Flyfrakten av laks genererer etter Nofimas beregninger CO2-utslipp på rundt 1,5 millioner tonn i året. For transport til Europa, som i all hovedsak går med bil og tog, så er mer enn 95 % av laksen som eksporteres HOG (SSB/Sjømatrådet), som betyr at det er et stort volum med lavkostprodukt (hode og rygg) samt avfall (is) som transporteres.
For å gjøre laks mer miljømessig bærekraftig må man med andre ord vurdere hvilke metoder man kan anvende for å redusere miljøbelastningen. Herunder vil metoder for å konservere laks som gir redusert miljøbelastning, samtidig som man opprettholder kvalitet, holdbarhet og lønnsomhet være sentrale problemstillinger. Fra et markedsperspektiv, kan det være utfordrende å erstatte et ferskt produkt med andre konserveringsmetoder. Dette er høyst relevant for fersk laks ettersom både industrielle kjøpere og forbrukere i mange markedssegmenter, som for eksempel sushi, har høy preferanse for dette produktet. Det eksisterer lite kunnskap om forbrukeraksept for andre konserveringsmetoder for laks som f.eks. superkjøling, frysing og modifisert atmosfære, både når det gjelder evaluering av selve produktene og hvordan informasjon om hvordan produktene er fremstilt påvirker kjøpsbeslutning.
Basert på dette vil en i dette prosjektet se på de viktigste eksportkjedene til norsk laks til Europa og Asia, og identifiserer alternativer til dagens konserveringsmetoder fra slakt og til marked. Alternativene defineres ut fra eksisterende eller ny teknologi og logistikkløsninger som kombineres til en fungerende verdikjede. De nye kjedene evalueres ut fra klimaavtrykk, kvalitet/holdbarhet, økonomi og markeds-/forbrukeraksept.
Forskingsutfordringen i dette prosjektet er tredelt: 1) finne en eller flere konserveringsmetoder som muliggjør reduksjon av miljøbelastningen samtidig som man beholder kvalitet og holdbarhet, 2) undersøke markedenes og forbrukernes aksept for slike endringer og 3) kvantifisere miljøbelastningen og økonomien i de alternative produksjonsmetodene.
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2020, under prioriteringen “Distribusjon av laks”, der man skal “Utrede alternative distribusjonsformer av laks i forhold til miljøeffekt, kvalitet og holdbarhet”.
Prosjektet faller inn under Nofima divisjon sjømat sin strategi om “Økt bærekraftig verdiskapning og lønnsomhet i sjømatnæringen”, der bærekraftbegrepet er knyttet opp til FNs bærekraftsmål.
For å gjøre laks mer miljømessig bærekraftig må man med andre ord vurdere hvilke metoder man kan anvende for å redusere miljøbelastningen. Herunder vil metoder for å konservere laks som gir redusert miljøbelastning, samtidig som man opprettholder kvalitet, holdbarhet og lønnsomhet være sentrale problemstillinger. Fra et markedsperspektiv, kan det være utfordrende å erstatte et ferskt produkt med andre konserveringsmetoder. Dette er høyst relevant for fersk laks ettersom både industrielle kjøpere og forbrukere i mange markedssegmenter, som for eksempel sushi, har høy preferanse for dette produktet. Det eksisterer lite kunnskap om forbrukeraksept for andre konserveringsmetoder for laks som f.eks. superkjøling, frysing og modifisert atmosfære, både når det gjelder evaluering av selve produktene og hvordan informasjon om hvordan produktene er fremstilt påvirker kjøpsbeslutning.
Basert på dette vil en i dette prosjektet se på de viktigste eksportkjedene til norsk laks til Europa og Asia, og identifiserer alternativer til dagens konserveringsmetoder fra slakt og til marked. Alternativene defineres ut fra eksisterende eller ny teknologi og logistikkløsninger som kombineres til en fungerende verdikjede. De nye kjedene evalueres ut fra klimaavtrykk, kvalitet/holdbarhet, økonomi og markeds-/forbrukeraksept.
Forskingsutfordringen i dette prosjektet er tredelt: 1) finne en eller flere konserveringsmetoder som muliggjør reduksjon av miljøbelastningen samtidig som man beholder kvalitet og holdbarhet, 2) undersøke markedenes og forbrukernes aksept for slike endringer og 3) kvantifisere miljøbelastningen og økonomien i de alternative produksjonsmetodene.
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2020, under prioriteringen “Distribusjon av laks”, der man skal “Utrede alternative distribusjonsformer av laks i forhold til miljøeffekt, kvalitet og holdbarhet”.
Prosjektet faller inn under Nofima divisjon sjømat sin strategi om “Økt bærekraftig verdiskapning og lønnsomhet i sjømatnæringen”, der bærekraftbegrepet er knyttet opp til FNs bærekraftsmål.
Hovedmål
Å finne alternativer til dagens konserveringsløsning innen prosjektets slutt etter en grundig evaluering av eksisterende metoder og vurdering av nye metoder og kombinasjon av disse, med vekt på kvalitet, holdbarhet, miljøbelastning, forbrukeraksept og økonomi.
Delmål
1. Finne alternative protokoller for produksjon og transport av laks, som sikrere holdbarhet og kvalitet, ved hjelp av eksisterende eller nye konserveringsmetoder, eller kombinasjon av metoder.
2. Frembringe ny kunnskap om hvordan innkjøpere og forbrukere oppfatter ulike konserveringsmetoder for laks, og hvordan dette påvirker forbrukeraksept og betalingsvillighet.
3. Evaluere de nye metodenes klimapåvirkning og kvantifisere de økonomiske konsekvensene.
4. Kommunisere kunnskapen prosjektet genererer i åpne kanaler, både direkte og mer generelt gjennom media og sosiale kanaler.
Å finne alternativer til dagens konserveringsløsning innen prosjektets slutt etter en grundig evaluering av eksisterende metoder og vurdering av nye metoder og kombinasjon av disse, med vekt på kvalitet, holdbarhet, miljøbelastning, forbrukeraksept og økonomi.
Delmål
1. Finne alternative protokoller for produksjon og transport av laks, som sikrere holdbarhet og kvalitet, ved hjelp av eksisterende eller nye konserveringsmetoder, eller kombinasjon av metoder.
2. Frembringe ny kunnskap om hvordan innkjøpere og forbrukere oppfatter ulike konserveringsmetoder for laks, og hvordan dette påvirker forbrukeraksept og betalingsvillighet.
3. Evaluere de nye metodenes klimapåvirkning og kvantifisere de økonomiske konsekvensene.
4. Kommunisere kunnskapen prosjektet genererer i åpne kanaler, både direkte og mer generelt gjennom media og sosiale kanaler.
Næringsnytten vil variere ut fra hvilke konsepter som velges/utvikles, men vil ha disse hovedtrekkene:
• Lavere energibruk gir lavere kostnader og lavere klimautslipp.
• Lavere klimautslipp gir gode miljøargumenter til produsenter/eksportører, samt dermed bedring av omdømmet.
• Mer foredling hjemme gir mindre transportbehov og høyere inntekter fra sidestrømmer.
• Veldig lang holdbarhet, f.eks. frysing, gir større fleksibilitet med tanke på markeder og distribusjon, mindre svingninger i pris og dermed lavere risiko.
• Lenger holdbarhet gir mindre svinn, og med det både bedre økonomi og lavere klimautslipp.
Næringsnytten vil synliggjøres og kvantifiseres som mål 3
• Lavere energibruk gir lavere kostnader og lavere klimautslipp.
• Lavere klimautslipp gir gode miljøargumenter til produsenter/eksportører, samt dermed bedring av omdømmet.
• Mer foredling hjemme gir mindre transportbehov og høyere inntekter fra sidestrømmer.
• Veldig lang holdbarhet, f.eks. frysing, gir større fleksibilitet med tanke på markeder og distribusjon, mindre svingninger i pris og dermed lavere risiko.
• Lenger holdbarhet gir mindre svinn, og med det både bedre økonomi og lavere klimautslipp.
Næringsnytten vil synliggjøres og kvantifiseres som mål 3
Gjennomføringen av prosjektet er delt opp i arbeidspakker (AP-er) og aktiviteter/metoder (T-er). Arbeidspakkene vil ha samarbeid på tvers, med en tilnærmet sirkelstruktur. Dette betyr at ved gjennomgang av aktuelle teknologier, så vil både AP2 og AP3 være med på diskusjonen om teknologiene kan være aktuelle ut fra markeds-, økonomiske og miljømessige forhold, før man velger ut de teknologiene man ønsker å gå videre med.
AP1: Finne nye konserveringsmetoder for laks
AP1: Finne nye konserveringsmetoder for laks
Ansvar: Nofima og NTNU.
Å sikre god holdbarhet og kvalitet på laks har i prinsippet utviklet seg lite utover pakking i EPS-kasse med våtis for å sikre både nedkjøling av fisken og en lav temperatur gjennom hele transporten, på tross av omfattende forskning på alternative metoder. Oppgaven i denne arbeidspakken blir å finne de mest lovende og gjennomførbare alternativene, basert på tilgjengelig litteratur, og teste de ut i samarbeid med AP 2 og 3.
T1.1: Dokumentasjon av dagens situasjon gjennomføres sammen med T3.1.
Studien vil omfatte hele verdikjeden fra slakteri og til sluttkunde, der utvalgte verdikjeder følges. Hovedvekt i denne arbeidspakken vil legges på teknologiske løsninger og holdbarhet.
T1.2: Gjennomgang av fordeler og ulemper knyttet til ulike konserveringsløsninger for laks, slik som effekt på holdbarhet, kvalitet og regulering.
Dette vil være en litteraturstudie, basert på eksisterende kunnskap og tilgjengelige løsninger.
T1.3: Uttesting av valgte løsninger funnet i T1.2 sammenlignet med dagens løsning.
Metoden vil være en lagringsstudie, der utvalgte kvalitetsparametere, slik som tekstur, drypptap, mikrobiologi, farge, metabolitter og biogene aminer brukes til å se om de nye metodene statistisk skiller seg signifikant fra kontrollgruppe, som er fersk fisk lagret på is. Viktigere enn hvordan et sensorisk panel bedømmer produktene, er hvordan forbrukere vurderer dem. Derfor vil dette være produktene som T2.3 (AP2) bruker til å gjennomføre en evaluering av forbrukerne.
AP2: Vurdering av markeds- og forbrukeraksept for ulike konserveringsmetoder av laks
Ansvar: Nofima.
Dagligvarekjedene er de endelige beslutningstakerne for hva som selges i deres butikker. Kunnskap om hvordan sentrale aktører innen dagligvarehandelen oppfatter ulike konserveringsmetoder av laks er sentral for å kartlegge markedsaksept. Forbrukeraksept for sjømat påvirkes både av kvaliteten til produktet og hvilken informasjon forbruker får om hvordan produktet er produsert. For å undersøke dette vil prosjektet inneholde følgende aktiviteter og metoder:
T2.1: Undersøke hvordan sentrale aktører innen dagligvarehandelen oppfatter ulike konserveringsmetoder for laks.
Herunder vil interesse for kjøp, betalingsvillighet, kjøpskriterier og krav kartlegges. Metode: Sentrale aktører innen dagligvarehandelen i ett eller flere utvalgte marked vil intervjues ved hjelp av en semi-strukturert intervjuguide.
T2.2: Frembringe ny kunnskap om hvordan ulike konserveringsmetoder påvirker forbrukeraksept og preferanser for laks.
Metode: Dette er et lite utforsket område innen forskning og man vil derfor bruke eksplorative metoder (fokusgruppe eller fremkalling av assosiasjoner).
T2.3: Undersøke hvordan ulike konserveringsmetoder påvirker forbrukeraksept og betalingsvillighet for laks.
Ettersom informasjon om konserveringsmetoder er påbudt å kommunisere til forbruker i mange markeder, vil dette inkluderes for å lage mest mulig realistiske scenarioer for markedsaksept. Første del av evaluering av forbrukeraksept vil se på hvordan laksens kvalitet påvirkes. Metode: Forbrukere evaluerer relevante konserveringsmetoder for laks i en blindtest (ingen informasjon) med konkrete lakseprodukter (både konservert og fersk). For å holde kostnadene ved denne undersøkelsen lav vil Nofimas forbrukerpanel i Stavanger anvendes for uttesting av produktene. Målsettingen vil være å finne eventuelle sensoriske forskjeller mellom konserverte og ferske produkt. I andre del av undersøkelsen vil det utføres et eksperiment der en gruppe forbrukere i relevant asiatisk og/eller europeisk marked evaluerer skreddersydd informasjon om hvordan produktene er konservert basert på resultatene i T1.3, mens en annen gruppe forbrukere evaluerer informasjon om eksisterende (ferske) produkter. På denne måten vil man kartlegge hvordan konserveringsmetode påvirker forbrukeraksept og betalingsvillighet. Relevante aktører og markeder i Asia og/eller Europa for arbeidspakken vil identifiseres i samarbeid med norske næringsaktører.
AP3: Vurdering av miljøbelastning og økonomi
Ansvar: Nofima og RISE.
Vurdering av økonomiske og miljømessige effekter av nye metoder for foredling, lagring og transport av produkter vil bli gjort i arbeidspakke 3. Referansen vil være eksisterende produktmiks, som fortsatt består av mest hel fersk laks, og som transporteres med trailer til Europa eller med fly til Asia.
T3.1: Dokumentere kostnad og miljøbelastning for eksisterende emballasje- og transportløsninger.
Laks fraktes i dag med ulike transportmidler, som har ulike utslipp. Dagens transport består hovedsakelig av sløyd fisk med hode (HOG), iset i isoporkasse, men også av filet med ulik trimmingsgrad. Spesielt for flyfrakt vil trimmingsgrad (18 % vektforskjell mellom a- og f-trim) være relevant. Fordelingen av ulike produktformer har betydning for hvor mye som kan spares ved ulike omlegginger av transporten. Man vil derfor lage oversikt over følgende eksisterende transportkonsepter:
Å sikre god holdbarhet og kvalitet på laks har i prinsippet utviklet seg lite utover pakking i EPS-kasse med våtis for å sikre både nedkjøling av fisken og en lav temperatur gjennom hele transporten, på tross av omfattende forskning på alternative metoder. Oppgaven i denne arbeidspakken blir å finne de mest lovende og gjennomførbare alternativene, basert på tilgjengelig litteratur, og teste de ut i samarbeid med AP 2 og 3.
T1.1: Dokumentasjon av dagens situasjon gjennomføres sammen med T3.1.
Studien vil omfatte hele verdikjeden fra slakteri og til sluttkunde, der utvalgte verdikjeder følges. Hovedvekt i denne arbeidspakken vil legges på teknologiske løsninger og holdbarhet.
T1.2: Gjennomgang av fordeler og ulemper knyttet til ulike konserveringsløsninger for laks, slik som effekt på holdbarhet, kvalitet og regulering.
Dette vil være en litteraturstudie, basert på eksisterende kunnskap og tilgjengelige løsninger.
T1.3: Uttesting av valgte løsninger funnet i T1.2 sammenlignet med dagens løsning.
Metoden vil være en lagringsstudie, der utvalgte kvalitetsparametere, slik som tekstur, drypptap, mikrobiologi, farge, metabolitter og biogene aminer brukes til å se om de nye metodene statistisk skiller seg signifikant fra kontrollgruppe, som er fersk fisk lagret på is. Viktigere enn hvordan et sensorisk panel bedømmer produktene, er hvordan forbrukere vurderer dem. Derfor vil dette være produktene som T2.3 (AP2) bruker til å gjennomføre en evaluering av forbrukerne.
AP2: Vurdering av markeds- og forbrukeraksept for ulike konserveringsmetoder av laks
Ansvar: Nofima.
Dagligvarekjedene er de endelige beslutningstakerne for hva som selges i deres butikker. Kunnskap om hvordan sentrale aktører innen dagligvarehandelen oppfatter ulike konserveringsmetoder av laks er sentral for å kartlegge markedsaksept. Forbrukeraksept for sjømat påvirkes både av kvaliteten til produktet og hvilken informasjon forbruker får om hvordan produktet er produsert. For å undersøke dette vil prosjektet inneholde følgende aktiviteter og metoder:
T2.1: Undersøke hvordan sentrale aktører innen dagligvarehandelen oppfatter ulike konserveringsmetoder for laks.
Herunder vil interesse for kjøp, betalingsvillighet, kjøpskriterier og krav kartlegges. Metode: Sentrale aktører innen dagligvarehandelen i ett eller flere utvalgte marked vil intervjues ved hjelp av en semi-strukturert intervjuguide.
T2.2: Frembringe ny kunnskap om hvordan ulike konserveringsmetoder påvirker forbrukeraksept og preferanser for laks.
Metode: Dette er et lite utforsket område innen forskning og man vil derfor bruke eksplorative metoder (fokusgruppe eller fremkalling av assosiasjoner).
T2.3: Undersøke hvordan ulike konserveringsmetoder påvirker forbrukeraksept og betalingsvillighet for laks.
Ettersom informasjon om konserveringsmetoder er påbudt å kommunisere til forbruker i mange markeder, vil dette inkluderes for å lage mest mulig realistiske scenarioer for markedsaksept. Første del av evaluering av forbrukeraksept vil se på hvordan laksens kvalitet påvirkes. Metode: Forbrukere evaluerer relevante konserveringsmetoder for laks i en blindtest (ingen informasjon) med konkrete lakseprodukter (både konservert og fersk). For å holde kostnadene ved denne undersøkelsen lav vil Nofimas forbrukerpanel i Stavanger anvendes for uttesting av produktene. Målsettingen vil være å finne eventuelle sensoriske forskjeller mellom konserverte og ferske produkt. I andre del av undersøkelsen vil det utføres et eksperiment der en gruppe forbrukere i relevant asiatisk og/eller europeisk marked evaluerer skreddersydd informasjon om hvordan produktene er konservert basert på resultatene i T1.3, mens en annen gruppe forbrukere evaluerer informasjon om eksisterende (ferske) produkter. På denne måten vil man kartlegge hvordan konserveringsmetode påvirker forbrukeraksept og betalingsvillighet. Relevante aktører og markeder i Asia og/eller Europa for arbeidspakken vil identifiseres i samarbeid med norske næringsaktører.
AP3: Vurdering av miljøbelastning og økonomi
Ansvar: Nofima og RISE.
Vurdering av økonomiske og miljømessige effekter av nye metoder for foredling, lagring og transport av produkter vil bli gjort i arbeidspakke 3. Referansen vil være eksisterende produktmiks, som fortsatt består av mest hel fersk laks, og som transporteres med trailer til Europa eller med fly til Asia.
T3.1: Dokumentere kostnad og miljøbelastning for eksisterende emballasje- og transportløsninger.
Laks fraktes i dag med ulike transportmidler, som har ulike utslipp. Dagens transport består hovedsakelig av sløyd fisk med hode (HOG), iset i isoporkasse, men også av filet med ulik trimmingsgrad. Spesielt for flyfrakt vil trimmingsgrad (18 % vektforskjell mellom a- og f-trim) være relevant. Fordelingen av ulike produktformer har betydning for hvor mye som kan spares ved ulike omlegginger av transporten. Man vil derfor lage oversikt over følgende eksisterende transportkonsepter:
• flyfrakt (HOG, filet med andel a-trim og e/f-trim)
• transport med trailer (HOG, filet med andel a-trim og e/f-trim)
• containertransport til videreforedlingkunder i Europa (HOG/filet)
• containerfrakt av frosne produkter
T3.2: Sammenligne energibruk i nye produkters distribusjonskjeder med eksisterende.
Metode: LCA-analyse. For de viktigste transportløsningene for laks til Europa og Asia vil energibruken bli kartlagt, med fokus på klimaavtrykk per kg spiseklar laks levert til grossist i markedet (basert på et definert sted for hvert marked, for eksempel Paris eller Shanghai). Kartleggingen baseres både på nye vurderinger, beregninger og tilgjengelig kunnskap. Ferske data for oppdrett fra en nylig publisert kartlegging av klimaavtrykket fra norsk laks (Ulf Winter et al., Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products in 2017) vil bli lagt til grunn for analysen. Datainnsamlingen for både nåværende og fremtidige forsyningskjeder vil rettes mot kvantifisering av svinn i alle ledd, biproduktanvendelse i Norge og i utlandet samt kapasitetsutnyttelse ved transport av ulike typer produktformer og emballasje. For alternative forsyningskjeder vil vi ta hensyn til endringer i utbytte (spiselig andel av produktet), alternativ emballasje og transportløsninger, ulik bruk av kjøling eller is, energibruk og utslipp fra kjølemidler med alternative kjølemidler. For de alternative kjedene vil nødvendige data bygge på antagelser fra eksperter på sjømatslogistikk, ettersom erfaringsdata ikke vil være tilgjengelig. Det vil bli laget simuleringer/scenarioer for å illustrere mulige resultater basert på de mest usikre av antagelsene. Resultatene fra T3.2 vil bli vist som prosentvis endring i klimaavtrykk mellom dagens dominerende varestrømmer av laks til Europa og Asia for minst én alternativ forsyningskjede til hvert marked.
T3.3 Sammenligne kostnader i nye produkters distribusjonskjeder med eksisterende.
Metode: Kostnadene ved produksjon og distribusjon vil beregnes for de alternative forsyningskjeder som velges i T1.2. Beregningene vil gjøres på de samme alternativer og kvantum som i T3.2, priser på alternative pakkemetoder, transportmetoder osv. vil estimeres i samarbeid med produsenter og transportører. Økonomiske beregninger utvides mot en kost-nytte-analyse, hvor kostnader knyttet til eksisterende og nye alternativer diskuteres sammen med fordelene knyttet til lavere miljøavtrykk og bedre (eller svekket) forbrukeraksept.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil være et samarbeid mellom Nofima, RISE og NTNU, der førstnevnte administrerer prosjektet. I tillegg til de deltagende instituttene, vil følgende industri være tilknyttet prosjektet: Cermaq Group AS, Havline gruppen AS, Grieg Seafood Finnmark AS, Skaginn 3X AS, Sekkingstad AS og Kuehne+Nagel AS. De vil bistå forskerne i prosjektet med å hente inn relevant og aktuell informasjon. I tillegg vil et utvalg fra nevnte industri bli tilknyttet prosjektet som deltagere i referansegruppen.
For
å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene,
vil kommunikasjonen rettes mot næringsaktører og forskningsmiljø.
Resultater fra prosjektet vil bli gjort kjent i Nofima sine kommunikasjonskanaler (nettsted,
nyhetsbrev, sosiale medier) og distribuert til bransjemedier. Prosjektrapporter fra Nofima
gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere i prosjektet gis mulighet til å publisere resultat
fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. For å
spesifikt nå industriaktører, vil man også presentere resultatene i fagblad
og på relevante messer og industrimøter, evt. som eget webinar.
-
Sluttrapport: Nye metoder for bedre holdbahet og mer miljøvennlig transport av lakseprodukter
Nofima. Rapport 3/2023. Januar 2023. Av Bjørn Tore Rotabakk (Nofima), Morten Heide (Nofima), Torstein Skåra (Nofima), Gøril Voldnes (Nofima), Jørgen Lerfall (NTNU), Emma Vangen (NTNU), Friederike Xiegler (Rise) og Audun Iversen (Nofima).