Prosjektnummer
901610
Nytt passivt fiskeredskap til kystflåten under 15 m: Kiil-not
Prosjektet er å regne som en videreutvikling av ruseteknologi som kan benyttes kommersielt i mye større skala enn tradisjonelle ruser. Ruser er kjent som et effektivt fiskeredskap til fangst av mange arter, men kun i småskala fiskeri. Tom Vegar Kiil, sjarkfisker fra Nord-Troms, har tidligere gjennomført forsøksfiske med tradisjonelle ruser etter torsk med godt resultat, men disse er ikke egnet til å brukes med vanlig innhalingsutstyr og kan bare brukes på grunt vann. Vanlige ruser har normalt vært dratt for hånd på åpne båter og konstruksjonen gjør at de dekker et svært lite område. De er ikke skalerbare. Lik som i rusefiske er ideen bak det nye konseptet at fisk kan ledes inn i fangstenhetene ved hjelp av ledegarn mellom fangstenhetene. Man kommer til å benytte konsekvent begrepet “fangstenhetene” når det det nye fiskeredskapet nevnes, da dette redskapet verken blir en ruse eller teine, men et nytt prinsipp som blir kalt “Kiil-not”. Samt at løsningen for løpende ledegarn er ny.
Det foreslåtte Kiil-not-konseptet er skalerbar, noe som gjør den godt egnet for store deler av kystflåten, men er mest egnet til fartøy under 15 meter og lenker på rundt 500 meter eller mer er ikke urealistisk på større fartøy. Kiilnota skal kunne trekkes på standard haleutstyr slik at ekstra investeringer til haleutstyr blir unødvendig. Det vil være en fordel med utstyr for å løfte inn fangstenhetene (bom/krane etc) slik at dette ikke må gjøres for hånd. Selve nota/ledegarnet kan greies i en vanlig garngreier hvor fangstenhetene påkobles underveis.
For å gjøre håndtering av fisken skånsom bør fangstenhetene helst være påkoblet en “sekk” som løses ut og fisken “sekkes” inn. Alternativt kan denne være om bord og gjennom tekniske løsninger tilkobles under haling slik at fangstenheten kan snus og tømmes etter montering. Å ha sekk på hver enhet er mer kostbart, men enklere, samtidig vil denne påføre fangstenheten mer krefter fra strøm på bunnen i tillegg til at den blir utsatt for slitasje. Begge deler bør prøves.
Fangstenhetene bør være bygget opp lik en trinse, men kanskje ha flere kammer i bredden slik vanlige ruser har. Særlig for seg tror prosjektgruppen at dette er avgjørende for å ikke miste fangsten. Størrelsen vil kunne dimensjoneres ut fra fartøyets evne til håndtering. Fangstenhetene bør ha samme høyde som ledegarnet noe som prosjektgruppen tror vil være avgjørende for fangsteffektiviteten. Systemet vil kunne brukes fra helt grunt vann og ned til 200 meter uten problem. Skal systemet brukes til levendefangst bør det settes på grunt vann for å få bedre overlevelse. Denne løsningen vil være et godt alternativ til garn og bidra til levende fisk med høy kvalitet. Den vil også kunne konkurrere med line på fangstmåte dersom fangstenhetene egnes. Ingen andre fiskeredskap vil kunne gi bedre kvalitet på fisken enn dette redskapet ved korrekt håndtering.
Systemet vil kunne utstyres med seleksjonsutstyr for å slippe ut små fisk allerede på bunnen. Prinsipper og løsninger for selektering må prøves ut med kameråovervåkning. Fangstenhetens evne til å tåle sidestrøm vil måtte undersøkes og kunne påvirkes gjennom bruk av så vel forskjellige materialer som tekniske løsninger.
Ledegarnet må ha en løpende trekketelne både oppe og nede for å oppnå styrke under haling og for å unngå deformasjon av fangstenhetene. Fangstenhetene vil ligge mellom telnene og mellom ledegarnene. Ledegarnene kan være satt sammen på samme måte som vanlige garntelner slik at lenkelengden enkelt kan justeres.
Det bør ikke være problematisk å sette slike lenker på ujevn bunn, men dette bør testes. Det vil også være aktuelt å sette fangstenhetene over topper hvor det står småsei. Den minste seien vil kunne selekteres ut mens den større seien og torsk som jager etter den mindre seien blir fanget. Maskestørrelsen på ledegarn og fangstenhet bør være såpass liten at en unngår å kle disse med f.eks. småsei og sild, likevel bør tykkelsen på linet være såpass lav at havstrøm ikke blir kritisk.
Forutsetninger til nytt passivt fiskeredskap:
• Det nye passivfiskeredskapet vil bli operert som en tradisjonell garnlenke. Ledegarn og trekktelne hales på garnhaler og greies av garngreier. Fangstenheter kobles sammen akter. Ledegarn kobles og løses under setting/haling.
• Det nye redskap bør være minst like kosteffektivt som tradisjonelt garnfiske. Kiil-not fiske kan åpne muligheten for at fiskeflåten under 15 m får tilgang til kvotebonus ved å levere levende fisk.
• Redskapet bidrar til forbedret helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom redusert belastning og risiko for ulykker under håndtering.
• Det bør være et selektivt fiskeredskap og gi 100 % overlevelse på uønskede arter.
Det foreslåtte Kiil-not-konseptet er skalerbar, noe som gjør den godt egnet for store deler av kystflåten, men er mest egnet til fartøy under 15 meter og lenker på rundt 500 meter eller mer er ikke urealistisk på større fartøy. Kiilnota skal kunne trekkes på standard haleutstyr slik at ekstra investeringer til haleutstyr blir unødvendig. Det vil være en fordel med utstyr for å løfte inn fangstenhetene (bom/krane etc) slik at dette ikke må gjøres for hånd. Selve nota/ledegarnet kan greies i en vanlig garngreier hvor fangstenhetene påkobles underveis.
For å gjøre håndtering av fisken skånsom bør fangstenhetene helst være påkoblet en “sekk” som løses ut og fisken “sekkes” inn. Alternativt kan denne være om bord og gjennom tekniske løsninger tilkobles under haling slik at fangstenheten kan snus og tømmes etter montering. Å ha sekk på hver enhet er mer kostbart, men enklere, samtidig vil denne påføre fangstenheten mer krefter fra strøm på bunnen i tillegg til at den blir utsatt for slitasje. Begge deler bør prøves.
Fangstenhetene bør være bygget opp lik en trinse, men kanskje ha flere kammer i bredden slik vanlige ruser har. Særlig for seg tror prosjektgruppen at dette er avgjørende for å ikke miste fangsten. Størrelsen vil kunne dimensjoneres ut fra fartøyets evne til håndtering. Fangstenhetene bør ha samme høyde som ledegarnet noe som prosjektgruppen tror vil være avgjørende for fangsteffektiviteten. Systemet vil kunne brukes fra helt grunt vann og ned til 200 meter uten problem. Skal systemet brukes til levendefangst bør det settes på grunt vann for å få bedre overlevelse. Denne løsningen vil være et godt alternativ til garn og bidra til levende fisk med høy kvalitet. Den vil også kunne konkurrere med line på fangstmåte dersom fangstenhetene egnes. Ingen andre fiskeredskap vil kunne gi bedre kvalitet på fisken enn dette redskapet ved korrekt håndtering.
Systemet vil kunne utstyres med seleksjonsutstyr for å slippe ut små fisk allerede på bunnen. Prinsipper og løsninger for selektering må prøves ut med kameråovervåkning. Fangstenhetens evne til å tåle sidestrøm vil måtte undersøkes og kunne påvirkes gjennom bruk av så vel forskjellige materialer som tekniske løsninger.
Ledegarnet må ha en løpende trekketelne både oppe og nede for å oppnå styrke under haling og for å unngå deformasjon av fangstenhetene. Fangstenhetene vil ligge mellom telnene og mellom ledegarnene. Ledegarnene kan være satt sammen på samme måte som vanlige garntelner slik at lenkelengden enkelt kan justeres.
Det bør ikke være problematisk å sette slike lenker på ujevn bunn, men dette bør testes. Det vil også være aktuelt å sette fangstenhetene over topper hvor det står småsei. Den minste seien vil kunne selekteres ut mens den større seien og torsk som jager etter den mindre seien blir fanget. Maskestørrelsen på ledegarn og fangstenhet bør være såpass liten at en unngår å kle disse med f.eks. småsei og sild, likevel bør tykkelsen på linet være såpass lav at havstrøm ikke blir kritisk.
Forutsetninger til nytt passivt fiskeredskap:
• Det nye passivfiskeredskapet vil bli operert som en tradisjonell garnlenke. Ledegarn og trekktelne hales på garnhaler og greies av garngreier. Fangstenheter kobles sammen akter. Ledegarn kobles og løses under setting/haling.
• Det nye redskap bør være minst like kosteffektivt som tradisjonelt garnfiske. Kiil-not fiske kan åpne muligheten for at fiskeflåten under 15 m får tilgang til kvotebonus ved å levere levende fisk.
• Redskapet bidrar til forbedret helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom redusert belastning og risiko for ulykker under håndtering.
• Det bør være et selektivt fiskeredskap og gi 100 % overlevelse på uønskede arter.
Hovedmål
Å utvikle et lønnsom, ressurs- og miljøvennlig nytt passiv fiskeredskap (Kiil-Not) for fiskeflåten under 15 meter. Det nye fiskeredskap skal bidra til økt effektivitet og lønnsomhet, kvalitet, fiskevelferd, mindre energiforbruk, mindre påvirkning på annen uønsket bifangst, bunn og fauna og forbedret helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Delmål
• Å foreta konseptutvikling og utvikle redskapsdesign.
• Å gjennomføre funksjonstester og innledende fiskeforsøk.
• Å foreta test under kommersielle fiskeforhold og på kommersielle fiskefelt.
Å utvikle et lønnsom, ressurs- og miljøvennlig nytt passiv fiskeredskap (Kiil-Not) for fiskeflåten under 15 meter. Det nye fiskeredskap skal bidra til økt effektivitet og lønnsomhet, kvalitet, fiskevelferd, mindre energiforbruk, mindre påvirkning på annen uønsket bifangst, bunn og fauna og forbedret helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Delmål
• Å foreta konseptutvikling og utvikle redskapsdesign.
• Å gjennomføre funksjonstester og innledende fiskeforsøk.
• Å foreta test under kommersielle fiskeforhold og på kommersielle fiskefelt.
Teinefiskeri har et stort potensial i fisket etter hvitfisk i Norge, men fiskeeffektivitet bør forbedres betraktelig hvis fiskeflåten skal bruke dem. Det er imidlertid krevende for de enkelte næringsaktører å utvikle fiskeredskaper på egen hånd da dette koster både tid og penger. Dette prosjektet er ment å øke fangsteffektivitet av mindre fiskefartøy ved å kombinere ruse-, teine- og garnteknologi som kan gi grunnlag for videre utvikling av passive fiskeredskaper i Norge. I en nær fremtid (3–4 år), kan dette nye redskapet sette den minste flåten i stand til å levere fangsten levende uten bruk av snurrevad og kunne gi disse en mulighet til å levere et kvalitetsprodukt som er svært etterspurt blant fiskekjøperne.
Følgende aktiviteter inngår i prosjektet:
1. Konseptutvikling og redskapsdesign
Det vil være jevnlige møter mellom deltakere i referansegruppen, redskapsprodusent (Mørenot Skjervøy) og SINTEF. Disse vil bli avholdt i Tromsø for å utvikle og forbedre redskapet. I det første møtet bør man få et forslag til prototypen som bør testes i innledende forsøk våren 2020. I dette møtet bør en bli enige om dimensjoner av fangstenheten og dimensjoner (høyde og lengde) av ledenettet, samt maskestørrelses og tråddiameter.
Det foreslås å gjennomføre minst to møter hvert år for å diskutere foreløpige resultater og foreslå endringer i redskapsdesignet.
2. Testing under kommersielle fiskeforhold og på kommersielle fiskefelt
Våren 2020 vil hovedaktiviteten være å utvikle et redskap som er håndterbart for en garnrigget sjark og som kan dras med en vanlig garnhaler. Fiskelighet vil dermed ikke være i fokus.
Det vil bli gjennomført to fullskalaforsøk hvert år, et sent på vinteren eller tidlig på våren og det andre på høsten. Til sammen planlegges 32 toktdøgn per år, hvorav 16 døgn vil brukt i vinterforsøket og resterende 16 døgn i høstforsøk. Forsker Jørgen Vollstad vil delta på alle disse forsøkene og samle opp data for vurdering av Kill-notas fiskeevne. All fisk skal måles og veies. Fisk vil bli lagt i tanker med sjøvannet og tilstand (overlevelse og redskapsskader) vil bli vurdert. Det vil det vil bli gjennomført fiskeadferdsforsøk ved bruk av undervannskameraopptak med såkalt “time-lapse”-funksjon for filming opptil 24 timer.
Alle forsøkene gjennomføres om bord MS Helena utenfor Troms på kommersielle fiskefelt. Bruk av en garnlenke som kan settes i samme området der forsøket med Kiil-not foregår vil bli vurdert. En slik garnlenke kan brukes som kontroll og kan gi indikasjon om det er fisk i området.
1. Konseptutvikling og redskapsdesign
Det vil være jevnlige møter mellom deltakere i referansegruppen, redskapsprodusent (Mørenot Skjervøy) og SINTEF. Disse vil bli avholdt i Tromsø for å utvikle og forbedre redskapet. I det første møtet bør man få et forslag til prototypen som bør testes i innledende forsøk våren 2020. I dette møtet bør en bli enige om dimensjoner av fangstenheten og dimensjoner (høyde og lengde) av ledenettet, samt maskestørrelses og tråddiameter.
Det foreslås å gjennomføre minst to møter hvert år for å diskutere foreløpige resultater og foreslå endringer i redskapsdesignet.
2. Testing under kommersielle fiskeforhold og på kommersielle fiskefelt
Våren 2020 vil hovedaktiviteten være å utvikle et redskap som er håndterbart for en garnrigget sjark og som kan dras med en vanlig garnhaler. Fiskelighet vil dermed ikke være i fokus.
Det vil bli gjennomført to fullskalaforsøk hvert år, et sent på vinteren eller tidlig på våren og det andre på høsten. Til sammen planlegges 32 toktdøgn per år, hvorav 16 døgn vil brukt i vinterforsøket og resterende 16 døgn i høstforsøk. Forsker Jørgen Vollstad vil delta på alle disse forsøkene og samle opp data for vurdering av Kill-notas fiskeevne. All fisk skal måles og veies. Fisk vil bli lagt i tanker med sjøvannet og tilstand (overlevelse og redskapsskader) vil bli vurdert. Det vil det vil bli gjennomført fiskeadferdsforsøk ved bruk av undervannskameraopptak med såkalt “time-lapse”-funksjon for filming opptil 24 timer.
Alle forsøkene gjennomføres om bord MS Helena utenfor Troms på kommersielle fiskefelt. Bruk av en garnlenke som kan settes i samme området der forsøket med Kiil-not foregår vil bli vurdert. En slik garnlenke kan brukes som kontroll og kan gi indikasjon om det er fisk i området.
Det vil bli skrevet en åpen sluttrapport som viser utviklingen av Kiil-not og resultatene fra fullskala forsøk. Prosjektet vil bli presentert for faggruppe Fiskeri 3. februar 2020. Videre vil foredrag og media bli benyttet for å frembringe den nye kunnskapen.