Prosjektnummer
901575
Salmon Tracking 2020 (SALT 2020) – publisering
Kunnskap om mulige metoder for mer presis overvåking av vill laksefisk sin adferd og økt kunnskapsgrunnlag for regulering av lakseoppdrett i fremtiden
• Forskningen i SALT2020 indikerer at laksen svømmer ut 2–3 uker tidligere enn det modellene brukt i trafikklysordningen (TLS) legger til grunn.
• Registreringene i SALT2020 viser at laksen oppholder seg 8–10 dager i fjorden, mens TLS har satt 26 dager for Hordaland og Sogn og Fjordane.
• Forsøkene med akustiske merker (radiomerker) hos laks- og sjøørretsmolt har vist at vassdrag med innsjøer og en øvre/nedre elvestrekning, har avvikende utvandringstidspunkt med opptil 2–3 uker.
• Funn fra forsøk med PIT-merker indikerer at sjøørreten vandrer mellom ulike elver, at den går opp og avluser seg, svømmer videre i fjorden, og så hjem igjen til opprinnelig elv.
• Registreringene i SALT2020 viser at laksen oppholder seg 8–10 dager i fjorden, mens TLS har satt 26 dager for Hordaland og Sogn og Fjordane.
• Forsøkene med akustiske merker (radiomerker) hos laks- og sjøørretsmolt har vist at vassdrag med innsjøer og en øvre/nedre elvestrekning, har avvikende utvandringstidspunkt med opptil 2–3 uker.
• Funn fra forsøk med PIT-merker indikerer at sjøørreten vandrer mellom ulike elver, at den går opp og avluser seg, svømmer videre i fjorden, og så hjem igjen til opprinnelig elv.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Forskningsprosjektet SalmonTracking 2020 (SALT2020) ble etablert i 2017 med formål å forbedre kunnskapsnivået om de ville ressursene av laks og sjøørret i området fra Karmøy til Stad for å tette kunnskapshull knyttet til Trafikklysordningen.
SalmonTracking 2020 har observert vandringsmønstre og bestandsutvikling til vill laks og sjøørret gjennom bruk av bl.a. kameraer, datachip og radiomerking, antenner i vassdrag, registreringsbøyer i fjord- og kystmiljø og bruk av el-fiske.
Prosjektet har lagt vekt på å avklare når laksen og sjøørreten vandrer ut av/inn i elvene, hvor den svømmer, hvor fort og dypt den svømmer. Herunder bl.a. å måle andelen tilbakevandrende laks og sjøørret.
Forskningen viser at villaksen går ut av fjorden på et tidspunkt der det er mindre lus enn det overvåkningen med bl.a. trål etter villsmolt har vist. Dette kan tyde på at lus har en annen påvirkning på den ville laksesmolten enn det en til i dag har ment.
Forsøkene med akustiske merker (radiomerker) har også vist at vassdrag med innsjøer og en øvre/nedre elvestrekning, har avvikende utvandringstidspunkt med opptil 2–3 uker.
Results achieved
Summary of results from the project’s final report
The research project SalmonTracking 2020 (SALT2020) was established in 2017, with aims to improve the level of knowledge about the wild resources of salmon and sea trout in the area from Karmøy to Stad. At the same time, the purpose was to close knowledge gaps related to the Traffic Light System currently used to control salmon farming production along the Norwegian coast.
SalmonTracking 2020 observed migration patterns and population development of wild salmon and sea trout through the use of cameras, computer chips and radiolabelling, antennas in watercourses, registration buoys in the fjord and coastal environment and the use of e-fishing.
The project focused on clarifying when the salmon and sea trout migrate out of/into the rivers, where they swim, how fast and deep they swim, including measuring the proportion of migratory salmon and sea trout.
The project findings show that wild salmon leave the fjord at a time when there are less lice than the monitoring of wild smolt has shown. This may indicate that lice have a different influence on the wild salmon smolt than previously assumed.
The experiments with acoustic marks (radiotags) have also shown that watercourses with lakes and an upper/lower stretch of river have deviant emigration times by up to 2–3 weeks.
Artikler og sammendrag/Articles and summaries
Et populærvitenskapelig sammendrag fra prosjektet er gitt i to artikler i Norsk Fiskeoppdrett:
– Imsland, A. K. D., Hellen, B. A., Lamberg, A., Urke, H. og Søfteland, E., “Interessante resultater fra Salmon Tracking 2020”, Norsk Fiskeoppdrett, 1 (2019), 42–45.
– Imsland, A. K. D., Hellen, B. A., Lamberg, A., Urke, H., Haugen, T., Bjerck, H. B. og Søfteland, E., “Salmon Tracking 2020. Ny kunnskap om villaks og sjøørret i fjordsystemene”, Norsk Fiskeoppdrett, 1 (2020), 42–46.
Følgende artikkel er publisert basert på resultater i SALT 2020 (se også faglig sluttrapport):
– Bjerck, H. B., Urke, H. A., Haugen, T. O., Alfredsen, J. A., Ulvund, J. B., Kristensen, T., ‘Synchrony and multimodality in the timing of Atlantic salmon smolt migration in two Norwegian fjords’, Scientific Reports, 11, Article number: 6504 (2021).
Det foreligger plan om minst tre publikasjoner med fagfellevurdering (se faglig sluttrapport). Disse bygger på AP1–3 i prosjektet. Disse er:
– Lamberg, A., Imsland, A. K. D., ‘Population status of wild salmonids in an aquacultural area: a case study from the Hardangerfjord, Western Norway’, Marine Biology Research (in prep.).
– Lamberg, A., Imsland, A. K. D., ‘Using merged pre-fisheries abundance as a parameter evaluating status of Atlantic salmon and anadromous brown trout populations: a Norwegian case study’, Aquaculture and Fisheries Studies (in prep.).
– Bjerck, H. B., Urke, H. A., Lamberg, A., Hellen, B .A., Kristensen, T., ‘Evaluation and comparison of three methods for estimating Atlantic salmon smolt (Salmo salar) outmigration timing’, Scientific Reports (in prep.).
Flere manuskripter er under arbeid og legges her når publisert.
Forskningsprosjektet SalmonTracking 2020 (SALT2020) ble etablert i 2017 med formål å forbedre kunnskapsnivået om de ville ressursene av laks og sjøørret i området fra Karmøy til Stad for å tette kunnskapshull knyttet til Trafikklysordningen.
SalmonTracking 2020 har observert vandringsmønstre og bestandsutvikling til vill laks og sjøørret gjennom bruk av bl.a. kameraer, datachip og radiomerking, antenner i vassdrag, registreringsbøyer i fjord- og kystmiljø og bruk av el-fiske.
Prosjektet har lagt vekt på å avklare når laksen og sjøørreten vandrer ut av/inn i elvene, hvor den svømmer, hvor fort og dypt den svømmer. Herunder bl.a. å måle andelen tilbakevandrende laks og sjøørret.
Forskningen viser at villaksen går ut av fjorden på et tidspunkt der det er mindre lus enn det overvåkningen med bl.a. trål etter villsmolt har vist. Dette kan tyde på at lus har en annen påvirkning på den ville laksesmolten enn det en til i dag har ment.
Forsøkene med akustiske merker (radiomerker) har også vist at vassdrag med innsjøer og en øvre/nedre elvestrekning, har avvikende utvandringstidspunkt med opptil 2–3 uker.
Results achieved
Summary of results from the project’s final report
The research project SalmonTracking 2020 (SALT2020) was established in 2017, with aims to improve the level of knowledge about the wild resources of salmon and sea trout in the area from Karmøy to Stad. At the same time, the purpose was to close knowledge gaps related to the Traffic Light System currently used to control salmon farming production along the Norwegian coast.
SalmonTracking 2020 observed migration patterns and population development of wild salmon and sea trout through the use of cameras, computer chips and radiolabelling, antennas in watercourses, registration buoys in the fjord and coastal environment and the use of e-fishing.
The project focused on clarifying when the salmon and sea trout migrate out of/into the rivers, where they swim, how fast and deep they swim, including measuring the proportion of migratory salmon and sea trout.
The project findings show that wild salmon leave the fjord at a time when there are less lice than the monitoring of wild smolt has shown. This may indicate that lice have a different influence on the wild salmon smolt than previously assumed.
The experiments with acoustic marks (radiotags) have also shown that watercourses with lakes and an upper/lower stretch of river have deviant emigration times by up to 2–3 weeks.
Artikler og sammendrag/Articles and summaries
Et populærvitenskapelig sammendrag fra prosjektet er gitt i to artikler i Norsk Fiskeoppdrett:
– Imsland, A. K. D., Hellen, B. A., Lamberg, A., Urke, H. og Søfteland, E., “Interessante resultater fra Salmon Tracking 2020”, Norsk Fiskeoppdrett, 1 (2019), 42–45.
– Imsland, A. K. D., Hellen, B. A., Lamberg, A., Urke, H., Haugen, T., Bjerck, H. B. og Søfteland, E., “Salmon Tracking 2020. Ny kunnskap om villaks og sjøørret i fjordsystemene”, Norsk Fiskeoppdrett, 1 (2020), 42–46.
Følgende artikkel er publisert basert på resultater i SALT 2020 (se også faglig sluttrapport):
– Bjerck, H. B., Urke, H. A., Haugen, T. O., Alfredsen, J. A., Ulvund, J. B., Kristensen, T., ‘Synchrony and multimodality in the timing of Atlantic salmon smolt migration in two Norwegian fjords’, Scientific Reports, 11, Article number: 6504 (2021).
Det foreligger plan om minst tre publikasjoner med fagfellevurdering (se faglig sluttrapport). Disse bygger på AP1–3 i prosjektet. Disse er:
– Lamberg, A., Imsland, A. K. D., ‘Population status of wild salmonids in an aquacultural area: a case study from the Hardangerfjord, Western Norway’, Marine Biology Research (in prep.).
– Lamberg, A., Imsland, A. K. D., ‘Using merged pre-fisheries abundance as a parameter evaluating status of Atlantic salmon and anadromous brown trout populations: a Norwegian case study’, Aquaculture and Fisheries Studies (in prep.).
– Bjerck, H. B., Urke, H. A., Lamberg, A., Hellen, B .A., Kristensen, T., ‘Evaluation and comparison of three methods for estimating Atlantic salmon smolt (Salmo salar) outmigration timing’, Scientific Reports (in prep.).
Flere manuskripter er under arbeid og legges her når publisert.
Prosjektet har oppnådd målsettingen om å bidra med ny, åpent tilgjengelig kunnskap om ville laksefisk i deler av Norge ved at resultater fra det mer omfattende prosjektet Salmon Tracking 2020 publiseres vitenskapelig. Prosjektet har også gitt mer kunnskap om mulige metoder for mer presis overvåking av ville laksefisk sin adferd i de områdene som inngikk i studiene. Totalt sett bidrar resultatene til økt kunnskapsgrunnlag for regulering av lakseoppdrett i fremtiden.
-
Sluttrapport: Salmon Tracking (SALT) 2020
Akvaplan-niva. Rapport APN-61274. 4. februar 2022. Av Albert K. D. Imsland, Anders Lamberg, Helge B. Bjerck, Henning A. Urke ogTorstein Kristensen.
Ideen bak Salmon Tracking 2020 er å få fram ny og konkret viten om vill laksefisk og sjøørret i Produksjonsområde 3 (PO3), koordinere denne, se på mulighetene til å bygge en modell for overvåking og publisere funnene i en mer helhetlig sammenheng.
Høsten 2016 startet havbruksaktørene i dagens PO3 et aktivt arbeid langs to hovedlinjer:
1. Hvordan styrke fiskehelsesituasjonen i PO3.
2. Hvordan øke kunnskapsnivået om vill laks og sjøørret i PO3.
PO3 Kunnskapsinkubator ble valgt som felles plattform for satsingen der alle næringsaktørene deltok. I juni 2018 ble næringsaktørene i PO3 enige om felles ambisjoner knyttet til ovennevnte punkt 1 og som bl.a. omhandler smitteveier, lus, svinn, strømmodellering osv. Ambisjonene bygger videre på et godt samarbeidsklima aktørene har bygget opp seg imellom gjennom flere år.
I arbeidet med å øke kunnskapsnivået om vill laks og sjøørret ble flere forskningsinstitusjoner og enkeltforskere allerede vinteren 2017 kontaktet for konkrete råd og innspill.
Hensikten er i første omgang å framskaffe mest mulig konkret kunnskap om bestandene av laks og sjøørret, og på denne bakgrunn få en bedre plattform for å vurdere mer målrettede tiltak for å styrke bestandene av vill laks og sjøørret i produksjonsområdet. Herunder også å skape et kunnskapsgrunnlag for senere, presise evalueringer av effekter av tiltak. Utover i 2017 ble planene konkretisert for hvordan man faktisk kan øke kunnskapen om vill laks og sjøørret i PO3. Planen fulgte tre hovedlinjer:
1. Bestandsutvikling
Hvordan få bedre kunnskap om bestandene av laks og sjøørret i utvalgte elver i produksjonsområdet. Herunder, hvordan få et klarere bilde av hvilken fisk det er som svømmer inn og ut av elvene, og således vurdere bestandsutvikling på årsklassenivå, lusebildet, innslaget av oppdrettsfisk på avveie osv.
2. Vandringsmønstre
Hvordan få bedre kunnskap om bevegelsesmønsteret til vill laks og sjøørret i produksjonsområdet. Når svømmer laksen og sjøørreten ut av elvene, hvor svømmer den, hvor fort svømmer den, hvem er det som svømmer ut/hvem kommer tilbake/hvor kommer de tilbake, hvor oppholder fisken seg om vinteren m.m. Herunder bl.a. å måle andelen tilbakevandrende laks og sjøørret.
3. Prematur tilbakevandring
Hvor mange sjøørreter avslutter sjøoppholdet sitt for tidlig. Er det forskjell i omfanget av denne atferden mellom geografiske områder?
Hver av hovedlinjene inneholder flere delprosjekt/-element som til sammen gir et styrket helhetsbilde i kunnskapen om vill laksefisk.
Tiltaket ble samlet vurdert til å ha en helhet som best dekket flere av de hull som Styringsgruppen og Ekspertgruppen i Trafikklyssystemet hadde beskrevet i sine rapporter. De er også målrettet, praktisk og kunnskapsintensive.
Høsten 2016 startet havbruksaktørene i dagens PO3 et aktivt arbeid langs to hovedlinjer:
1. Hvordan styrke fiskehelsesituasjonen i PO3.
2. Hvordan øke kunnskapsnivået om vill laks og sjøørret i PO3.
PO3 Kunnskapsinkubator ble valgt som felles plattform for satsingen der alle næringsaktørene deltok. I juni 2018 ble næringsaktørene i PO3 enige om felles ambisjoner knyttet til ovennevnte punkt 1 og som bl.a. omhandler smitteveier, lus, svinn, strømmodellering osv. Ambisjonene bygger videre på et godt samarbeidsklima aktørene har bygget opp seg imellom gjennom flere år.
I arbeidet med å øke kunnskapsnivået om vill laks og sjøørret ble flere forskningsinstitusjoner og enkeltforskere allerede vinteren 2017 kontaktet for konkrete råd og innspill.
Hensikten er i første omgang å framskaffe mest mulig konkret kunnskap om bestandene av laks og sjøørret, og på denne bakgrunn få en bedre plattform for å vurdere mer målrettede tiltak for å styrke bestandene av vill laks og sjøørret i produksjonsområdet. Herunder også å skape et kunnskapsgrunnlag for senere, presise evalueringer av effekter av tiltak. Utover i 2017 ble planene konkretisert for hvordan man faktisk kan øke kunnskapen om vill laks og sjøørret i PO3. Planen fulgte tre hovedlinjer:
1. Bestandsutvikling
Hvordan få bedre kunnskap om bestandene av laks og sjøørret i utvalgte elver i produksjonsområdet. Herunder, hvordan få et klarere bilde av hvilken fisk det er som svømmer inn og ut av elvene, og således vurdere bestandsutvikling på årsklassenivå, lusebildet, innslaget av oppdrettsfisk på avveie osv.
2. Vandringsmønstre
Hvordan få bedre kunnskap om bevegelsesmønsteret til vill laks og sjøørret i produksjonsområdet. Når svømmer laksen og sjøørreten ut av elvene, hvor svømmer den, hvor fort svømmer den, hvem er det som svømmer ut/hvem kommer tilbake/hvor kommer de tilbake, hvor oppholder fisken seg om vinteren m.m. Herunder bl.a. å måle andelen tilbakevandrende laks og sjøørret.
3. Prematur tilbakevandring
Hvor mange sjøørreter avslutter sjøoppholdet sitt for tidlig. Er det forskjell i omfanget av denne atferden mellom geografiske områder?
Hver av hovedlinjene inneholder flere delprosjekt/-element som til sammen gir et styrket helhetsbilde i kunnskapen om vill laksefisk.
Tiltaket ble samlet vurdert til å ha en helhet som best dekket flere av de hull som Styringsgruppen og Ekspertgruppen i Trafikklyssystemet hadde beskrevet i sine rapporter. De er også målrettet, praktisk og kunnskapsintensive.
Hovedmål
Overordnet mål for hele Salmon Tracking 2020-prosjektet (ikke finansiert av FHF)
Å utvikle og beskrive en helhetlig modell for overvåking av de ville ressursene av laks og sjøørret i et produksjonsområderegime.
Hovedmål for dette delprosjektet
Overordnet mål for hele Salmon Tracking 2020-prosjektet (ikke finansiert av FHF)
Å utvikle og beskrive en helhetlig modell for overvåking av de ville ressursene av laks og sjøørret i et produksjonsområderegime.
Hovedmål for dette delprosjektet
Å sammenstille og publisere data og funn fra hovedprosjektet.
Delmål
Dette delprosjektets delmål
1. Å sette sammen delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse nasjonalt/internasjonalt (DP1).
2. Å se på muligheten for å utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene basert på det opparbeidede materialet (DP2).
3. Å sammenligne bestanden av sjøørret og villaks fra elvene i PO3 med tilsvarende elver/områder nasjonalt (DP3).
Delmål
Dette delprosjektets delmål
1. Å sette sammen delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse nasjonalt/internasjonalt (DP1).
2. Å se på muligheten for å utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene basert på det opparbeidede materialet (DP2).
3. Å sammenligne bestanden av sjøørret og villaks fra elvene i PO3 med tilsvarende elver/områder nasjonalt (DP3).
For å skape større sikkerhet for at de tiltak som eventuelt iverksettes har virkning, er det viktig å hente inn mer eksakt kunnskap om det som i Trafikklyssystemet beskrives som “usikkert”. Tetting av “hull” i forskningsgrunnlaget er viktig for å vite om de tiltak en har satt, og skal sette i verk faktisk treffer riktig hos “målgruppen”, sjøørret og villaks.
Forskningen som er igangsatt gjennom Salmon Tracking 2020, har som mål å tette kunnskapshull. Tetter en kunnskapshull forventer man å få fram hvilke tiltak som har størst positiv effekt på bestandene av laks og sjøørret. Dette vil styrke næringsgrunnlaget i PO3 mener prosjektgruppen. Det å skape et helhetlig bilde gjennom å sette sammen resultater fra konkret forskning fra ulike kilder, kan danne grunnlag for hvordan en overvåker et produksjonsområde. En slik målrettet og kunnskapsbasert overvåking vil gi større forutsigbarhet for næringsvirksomheten enn i dag, og føre til at en unngår for stor usikkerhet rundt rammebetingelsene for bl.a. havbruksnæringen. Samtidig gir den nye kunnskapen mulighet for direkte tiltak inn mot de ulike vassdragene for igjen å bedre de lokale forholdene for vill laks og sjøørret. Noe som kan bidra til økt inntjening basert på disse ressursene.
Forskningen som er igangsatt gjennom Salmon Tracking 2020, har som mål å tette kunnskapshull. Tetter en kunnskapshull forventer man å få fram hvilke tiltak som har størst positiv effekt på bestandene av laks og sjøørret. Dette vil styrke næringsgrunnlaget i PO3 mener prosjektgruppen. Det å skape et helhetlig bilde gjennom å sette sammen resultater fra konkret forskning fra ulike kilder, kan danne grunnlag for hvordan en overvåker et produksjonsområde. En slik målrettet og kunnskapsbasert overvåking vil gi større forutsigbarhet for næringsvirksomheten enn i dag, og føre til at en unngår for stor usikkerhet rundt rammebetingelsene for bl.a. havbruksnæringen. Samtidig gir den nye kunnskapen mulighet for direkte tiltak inn mot de ulike vassdragene for igjen å bedre de lokale forholdene for vill laks og sjøørret. Noe som kan bidra til økt inntjening basert på disse ressursene.
De første rapportene under Salmon Tracking 2020-paraplyen kommer i løpet av våren 2019. Da starter arbeidet med å se den innsamlede informasjonen i sammenheng.
Arbeidet i dette prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker som beskrevet nedenfor:
DP1: Sammenstille delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse nasjonalt/internasjonalt
Hensikten med DP1 er å få fram helhetlig kunnskap om ressursene av vill laks og sjøørret i et produksjonsområde basert på konkrete registreringer/ konkret forskning. De ulike delprosjektene i Salmon Tracking 2020 medfølges av årlige delrapporter. I DP1 skal det settes sammen i en helhetlig rapport med mål om publisering.
DP2: Utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene
Hensikten med DP2 er å se på mulighetene for å skape en større forutsigbarhet i hvordan et produksjonsområde kan overvåkes, og slik skape større forutsigbarhet for næringsaktørene i et PO. Prosjektgruppen vil gå inn i forskningen fra elvene Granvin, Uskedal og Mundheim og se på hvordan det er mulig å utvikle en helhetlig, mer faktabasert overvåkingsmodell fra elv til kyst, basert på ulike typer merking av fisk samt bestandsovervåking.
DP3: Sammenligne bestanden av sjøørret og villaks fra elvene i PO3 med tilsvarende elver/områder nasjonalt
Hensikten med DP3 er å sammenligne bestandsutvikling for laks og sjøørret i ulike sammenlignbare geografiske områder i Norge. I DP3 skal man måle bestandsutviklingen ved bruk av data fra drivtellinger, fangst og videoovervåking. Målet er å beregne totalt innsig av laks og sjø-ørret til et fjordsystem og sammenligne dette med et sammenlignbart fjordsystem. Ulike menneskeskapte påvirkninger i de ulike fjordsystemene klassifiseres og variasjon i bestandsutviklingen skal testes mot variasjon i påvirkning.
Arbeidet i dette prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker som beskrevet nedenfor:
DP1: Sammenstille delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse nasjonalt/internasjonalt
Hensikten med DP1 er å få fram helhetlig kunnskap om ressursene av vill laks og sjøørret i et produksjonsområde basert på konkrete registreringer/ konkret forskning. De ulike delprosjektene i Salmon Tracking 2020 medfølges av årlige delrapporter. I DP1 skal det settes sammen i en helhetlig rapport med mål om publisering.
DP2: Utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene
Hensikten med DP2 er å se på mulighetene for å skape en større forutsigbarhet i hvordan et produksjonsområde kan overvåkes, og slik skape større forutsigbarhet for næringsaktørene i et PO. Prosjektgruppen vil gå inn i forskningen fra elvene Granvin, Uskedal og Mundheim og se på hvordan det er mulig å utvikle en helhetlig, mer faktabasert overvåkingsmodell fra elv til kyst, basert på ulike typer merking av fisk samt bestandsovervåking.
DP3: Sammenligne bestanden av sjøørret og villaks fra elvene i PO3 med tilsvarende elver/områder nasjonalt
Hensikten med DP3 er å sammenligne bestandsutvikling for laks og sjøørret i ulike sammenlignbare geografiske områder i Norge. I DP3 skal man måle bestandsutviklingen ved bruk av data fra drivtellinger, fangst og videoovervåking. Målet er å beregne totalt innsig av laks og sjø-ørret til et fjordsystem og sammenligne dette med et sammenlignbart fjordsystem. Ulike menneskeskapte påvirkninger i de ulike fjordsystemene klassifiseres og variasjon i bestandsutviklingen skal testes mot variasjon i påvirkning.
Statusrapporter vil bli gitt på konferanser/ møter/
samlinger i regi av FHF og/eller andre. Prosjektet vil også presenteres
på aktuelle konferanser i Norge (f.eks. havbrukskonferansen AqKva i
Bergen). Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for
bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett.
Publiserte artikler vil etter hvert bli lagt inn under “Oppnådde resultater”.
Publiserte artikler vil etter hvert bli lagt inn under “Oppnådde resultater”.
-
Sluttrapport: Salmon Tracking (SALT) 2020
Akvaplan-niva. Rapport APN-61274. 4. februar 2022. Av Albert K. D. Imsland, Anders Lamberg, Helge B. Bjerck, Henning A. Urke ogTorstein Kristensen.