Prosjektnummer
901541
Drift og videreutvikling av bærekraftportalen: Fase 2
Bærekraftportalen for havbruk på Barentswatch er oppdatert og videreutviklet
• Prosjektet har driftet og videreutviklet tjenesten Bærekraft-i-havbruk hos Barentswatch, og laget en tjeneste som presenterer indikatorer og informasjon om norsk havbruksnæring sin påvirkning på både den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraft.
• Tjenesten presenterer statistikk, tall og fakta om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft for norsk akvakultur, og har også oversikt over nettsteder og publikasjoner hvor man kan finne mer informasjon om temaet, samt datakildene til tall og indikatorer i portalen.
• Prosjektet har jobbet for å utvikle temasider og indikatorer, formidle fra prosjektet og promotere tjenesten, undersøke og tilpasse til brukerbehov, og avklare videreføring av tjenesten etter prosjektslutt.
• Tjenesten vil videreføres gjennom den nye tjenesten AkvaInfo hos Barentswatch, med en gradvis overføring og integrering av elementer fra bærekraftportalen.
• Tjenesten presenterer statistikk, tall og fakta om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft for norsk akvakultur, og har også oversikt over nettsteder og publikasjoner hvor man kan finne mer informasjon om temaet, samt datakildene til tall og indikatorer i portalen.
• Prosjektet har jobbet for å utvikle temasider og indikatorer, formidle fra prosjektet og promotere tjenesten, undersøke og tilpasse til brukerbehov, og avklare videreføring av tjenesten etter prosjektslutt.
• Tjenesten vil videreføres gjennom den nye tjenesten AkvaInfo hos Barentswatch, med en gradvis overføring og integrering av elementer fra bærekraftportalen.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har driftet og videreutviklet tjenesten Bærekraft-i-havbruk hos Barentswatch, med mål om å lage en tjeneste som presenterer indikatorer og informasjon om norsk havbruksnæring sin påvirkning på både den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraft.
Tjenesten presenterer statistikk, tall og fakta om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft for norsk akvakultur, og har også oversikt over nettsteder og publikasjoner hvor man kan finne mer informasjon om temaet, samt datakildene til tall og indikatorer i portalen. Kildene er offentlige myndigheter og forskning. Data og indikatorer vises for nasjonalt og fylkesnivå.
Prosjektet har jobbet for å utvikle temasider og indikatorer, formidle fra prosjektet og promotere tjenesten, undersøke og tilpasse til brukerbehov, og avklare videreføring av tjenesten etter prosjektslutt.
For å lage og utvikle en slik tjeneste må det gjøres en rekke vurderinger og valg. Noen av disse vil inkludere skjønn, men det er klart nyttig med både faglig kunnskap og kompetanse og med innspill fra eksisterende og mulige brukere av tjenesten.
Det er ønskelig at indikatorer baseres på automatisert datatilgang så langt som det er mulig, for å minimere ressursbruk og fare for menneskelige feil, og legge til rette for enkle og hyppige oppdateringer. I tråd med at næring, teknologi, samfunn, natur, kultur, interesser og verdier utvikler seg vil det imidlertid dukke opp nye problemstillinger om bærekraft. For å dekke disse og beholde tjenesten sin relevans, må det også påregnes å bruke data fra forskning, som ikke kan forventes å alltid være tilgjengelig for automatisert tilgang.
Tjenesten vil videreføres gjennom den nye tjenesten AkvaInfo hos Barentswatch, med en gradvis overføring og integrering av elementer fra bærekraftportalen.
Mange finner det vanskelig å orientere seg i alle kildene og all informasjonen som er tilgjengelig om bærekraft og akvakultur, og også å tolke og forstå det som er der. At en tjeneste samlet presenterer indikatorer, kilder til informasjon og til data, og hjelper brukere å tolke og forstå, er derfor svært nyttig. Bærekraftportalen har hatt slike elementer, og de bør inkluderes i den nye AkvaInfo-tjenesten.
Prosjektet har driftet og videreutviklet tjenesten Bærekraft-i-havbruk hos Barentswatch, med mål om å lage en tjeneste som presenterer indikatorer og informasjon om norsk havbruksnæring sin påvirkning på både den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraft.
Tjenesten presenterer statistikk, tall og fakta om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft for norsk akvakultur, og har også oversikt over nettsteder og publikasjoner hvor man kan finne mer informasjon om temaet, samt datakildene til tall og indikatorer i portalen. Kildene er offentlige myndigheter og forskning. Data og indikatorer vises for nasjonalt og fylkesnivå.
Prosjektet har jobbet for å utvikle temasider og indikatorer, formidle fra prosjektet og promotere tjenesten, undersøke og tilpasse til brukerbehov, og avklare videreføring av tjenesten etter prosjektslutt.
For å lage og utvikle en slik tjeneste må det gjøres en rekke vurderinger og valg. Noen av disse vil inkludere skjønn, men det er klart nyttig med både faglig kunnskap og kompetanse og med innspill fra eksisterende og mulige brukere av tjenesten.
Det er ønskelig at indikatorer baseres på automatisert datatilgang så langt som det er mulig, for å minimere ressursbruk og fare for menneskelige feil, og legge til rette for enkle og hyppige oppdateringer. I tråd med at næring, teknologi, samfunn, natur, kultur, interesser og verdier utvikler seg vil det imidlertid dukke opp nye problemstillinger om bærekraft. For å dekke disse og beholde tjenesten sin relevans, må det også påregnes å bruke data fra forskning, som ikke kan forventes å alltid være tilgjengelig for automatisert tilgang.
Tjenesten vil videreføres gjennom den nye tjenesten AkvaInfo hos Barentswatch, med en gradvis overføring og integrering av elementer fra bærekraftportalen.
Mange finner det vanskelig å orientere seg i alle kildene og all informasjonen som er tilgjengelig om bærekraft og akvakultur, og også å tolke og forstå det som er der. At en tjeneste samlet presenterer indikatorer, kilder til informasjon og til data, og hjelper brukere å tolke og forstå, er derfor svært nyttig. Bærekraftportalen har hatt slike elementer, og de bør inkluderes i den nye AkvaInfo-tjenesten.
Bærekraftsportalen har vært videreutviklet som et viktig verktøy for å dokumentere bærekraft til havbruksnæringen på en åpen og vitenskapelig måte. Portalen har blitt oppdatert med de siste resultater.
-
Kronikk: Kan vi vite om norsk lakseoppdrett er bærekraftig?
Kronikk i forskersonen.no, 20. april 2020. Av Eirik Mikkelsen (Nofima).
-
Nyhet: Nye temasider i Bærekraftportalen for havbruk
Nyhetsbrev fra Nofima. Februar 2023. Av Eirik Mikkelsen (Nofima).
-
Nyhetsbrev: Bærekraft i havbruk, september 2022
Nyhetsbrev om portalen Bærekraft i havbruk, september 2022. Nofima, Tromsø. Av Eirik Mikkelsen (Nofima).
-
Nyhetsbrev: Bærekraft i havbruksnæringen, desember 2022
Nyhetsbrev fra Nofima. Publisert desember 2022.
-
Nyhetsbrev: Bærekraftportalen: desember 2019
Nofima. Nyhetsbrev, desember 2019. Av Kine Mari Karlsen.
-
Nyhetsbrev: Bærekraftsportalen: desember 2020
Nofima. Nyhetsbrev. Desember 2020. Av Eirik Mikkelsen.
-
Nyhetsbrev: Bærekraftsportalen: juni 2020
Nofima. Nyhetsbrev. Juni 2020. Av Eirik Mikkelsen.
-
Popular publication: Barentswatch: A portal to collect, develop and share information about Norwegian coastal and marine areas
Article in Aquaculture Europe, vol. 45(2), 20–23 September 2020. By Alistair Lane (European Aquaculture Society).
-
Populærformidling: Sjømatnæringene trenger lett tilgjengelig fakta
Fiskeribladet. Populærvitenskapelig artikkel. 2. februar 2021. Av Magnus Stoud Myhre (SINTEF Ocean).
-
Sluttrapport: Drift og videreutvikling av bærekraftsportalen – Fase 2
Nofima. Rapportnr. 12/2024. 30. april 2024. Av Eirik Mikkelsen (Nofima), Roy Robertsen Nofima) og Magnus Stoud Myhre (SINTEF Ocean).
Norge ønsker at havbruksnæringen skal vokse på en bærekraftig måte. Eksisterende reguleringer og føringer for utvikling av havbruksnæringen forutsetter at næringen skal være bærekraftig før videre vekst tillates (Meld. St. 16, 2014–2015, Andreassen
et al., 2016). Det innebærer at veksten skal være bærekraftig for både miljø, økonomi og samfunn.
For å vurdere om en næring utvikler seg bærekraftig, er det behov for å overvåke tilstanden i temaer og indikatorer for miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Det er også vesentlig å kunne synliggjøre hvordan havbruksnæringen utvikler seg over tid i forhold til bærekraft.
FHF har finansiert prosjektet “Bærekraftbarometer for norsk havbruksnæring: Forprosjekt” (FHF-901139), der målet var å klargjøre rammene for en mulig utvikling, etablering og drift av en bærekraftportal for lakseoppdrettsnæringen (Andreassen et al., 2016). Med bakgrunn i ovennevnte ga FHF Nofima, SINTEF Ocean AS og BarentsWatch-senteret i oppdrag å utvikle en bærekraftportal for norsk havbruk (laks og ørret), jf. prosjektet “Bærekraftindikatorer i norsk havbruk” (FHF-901255), som inkluderer miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft (heretter kalt hovedprosjekt).
Hovedprosjektet tok utgangspunkt i at det finnes mye informasjon relevant for bærekraften i havbruk på ulike nettsteder allerede. Implementering av bærekraft innebærer at temaer (også kalt kriterier) og indikatorer må defineres. Indikatorer brukes for å måle om det tiltenkte temaet er oppfylt. I følge FAO (1999) må indikatorene være vitenskapelig gyldige og lett å forstå, samt at innsamlingen av data må være gjenførbart og kostnadseffektivt. Et tema kan beskrives av flere indikatorer, for eksempel temaet “arbeidsskader” kan måles etter indikatorene “arbeidsskadedødsfall” og “alvorlige personskader”.
I hovedprosjektet ble valg av bærekrafttemaer og indikatorer gjennomført. Deretter ble fakta samlet inn og sammenstilt i en bærekraftportal, slik at det var mulig å synliggjøre trender og utvikling innenfor de utvalgte bærekrafttemaene og indikatorene.
Portalen skal kunne brukes av alle som er interessert i fakta om havbruksnæringen, og gi et bilde på tilstanden og trender i næringen vurdert ut fra tre kriterier: påvirkningen på miljøet, økonomien i næringen og hva slags samfunnsmessige påvirkninger den gir.
Ønsket effekt av bærekraftportalen er at:
• Fakta om norsk havbruk skal være lett tilgjengelig og transparent (sikre legitimitet og troverdighet).
• Brukeren skal kunne se hvordan utvalgte bærekrafttemaer og indikatorer for norsk havbruk utvikler seg over tid.
• Brukeren skal kunne få en bredere og mer helhetlig forståelse av bærekraft i havbruksnæringen.
I portalen gis det ikke én helhetlig vurdering av om bærekraft i norsk havbruk er oppnådd eller om utviklingen er entydig bærekraftig. Bærekraftportalen feller altså ingen “dom” over hvordan havbruk påvirker miljømessige, økonomiske og samfunnsmessig forhold. Portalen vekter heller ikke ulike temaer og indikatorer mot hverandre. Denne avveiningen må eventuelt gjøres av andre i samfunnet.
Den første offentlige versjonen av bærekraftportalen ble tilgjengelig i desember 2018. Temaene i portalen er inndelt i bærekraftdimensjonene miljø, økonomi og samfunn for å gjøre bærekraftportalen mer brukervennlig. På samme måte som miljø, samfunn og økonomi henger sammen og gjensidig påvirker hverandre, kan også de enkelte temaene være relevante for flere bærekraftdimensjoner.
Den første offentlige versjonen av bærekraftportalen inneholder 20 temaer, åtte temaer for miljø, seks for økonomi og seks for samfunn:
Miljø: Lakselus, rømming, salg av legemidler, utslipp fra oppdrettsanlegg, fiskedødelighet og tap i produksjonen, påvirkning på villaks, sykdom og utnyttelse av restråstoff.
Økonomi: Produksjonsverdi, verdiskaping – bidrag til BNP, fra fôringrediens til fisk, fôrsammensetning og opprinnelse, kostnader og lønnsomhet.
Samfunn: Arealbruk, sysselsetting, arbeidsskader, fravær, samfunnsbidrag, skatter og avgifter, samt sertifisering.
FHF vil gjennom foreliggende prosjekt bidra til at bærekraftportalen driftes og videreutvikles videre.
For å vurdere om en næring utvikler seg bærekraftig, er det behov for å overvåke tilstanden i temaer og indikatorer for miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Det er også vesentlig å kunne synliggjøre hvordan havbruksnæringen utvikler seg over tid i forhold til bærekraft.
FHF har finansiert prosjektet “Bærekraftbarometer for norsk havbruksnæring: Forprosjekt” (FHF-901139), der målet var å klargjøre rammene for en mulig utvikling, etablering og drift av en bærekraftportal for lakseoppdrettsnæringen (Andreassen et al., 2016). Med bakgrunn i ovennevnte ga FHF Nofima, SINTEF Ocean AS og BarentsWatch-senteret i oppdrag å utvikle en bærekraftportal for norsk havbruk (laks og ørret), jf. prosjektet “Bærekraftindikatorer i norsk havbruk” (FHF-901255), som inkluderer miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft (heretter kalt hovedprosjekt).
Hovedprosjektet tok utgangspunkt i at det finnes mye informasjon relevant for bærekraften i havbruk på ulike nettsteder allerede. Implementering av bærekraft innebærer at temaer (også kalt kriterier) og indikatorer må defineres. Indikatorer brukes for å måle om det tiltenkte temaet er oppfylt. I følge FAO (1999) må indikatorene være vitenskapelig gyldige og lett å forstå, samt at innsamlingen av data må være gjenførbart og kostnadseffektivt. Et tema kan beskrives av flere indikatorer, for eksempel temaet “arbeidsskader” kan måles etter indikatorene “arbeidsskadedødsfall” og “alvorlige personskader”.
I hovedprosjektet ble valg av bærekrafttemaer og indikatorer gjennomført. Deretter ble fakta samlet inn og sammenstilt i en bærekraftportal, slik at det var mulig å synliggjøre trender og utvikling innenfor de utvalgte bærekrafttemaene og indikatorene.
Portalen skal kunne brukes av alle som er interessert i fakta om havbruksnæringen, og gi et bilde på tilstanden og trender i næringen vurdert ut fra tre kriterier: påvirkningen på miljøet, økonomien i næringen og hva slags samfunnsmessige påvirkninger den gir.
Ønsket effekt av bærekraftportalen er at:
• Fakta om norsk havbruk skal være lett tilgjengelig og transparent (sikre legitimitet og troverdighet).
• Brukeren skal kunne se hvordan utvalgte bærekrafttemaer og indikatorer for norsk havbruk utvikler seg over tid.
• Brukeren skal kunne få en bredere og mer helhetlig forståelse av bærekraft i havbruksnæringen.
I portalen gis det ikke én helhetlig vurdering av om bærekraft i norsk havbruk er oppnådd eller om utviklingen er entydig bærekraftig. Bærekraftportalen feller altså ingen “dom” over hvordan havbruk påvirker miljømessige, økonomiske og samfunnsmessig forhold. Portalen vekter heller ikke ulike temaer og indikatorer mot hverandre. Denne avveiningen må eventuelt gjøres av andre i samfunnet.
Den første offentlige versjonen av bærekraftportalen ble tilgjengelig i desember 2018. Temaene i portalen er inndelt i bærekraftdimensjonene miljø, økonomi og samfunn for å gjøre bærekraftportalen mer brukervennlig. På samme måte som miljø, samfunn og økonomi henger sammen og gjensidig påvirker hverandre, kan også de enkelte temaene være relevante for flere bærekraftdimensjoner.
Den første offentlige versjonen av bærekraftportalen inneholder 20 temaer, åtte temaer for miljø, seks for økonomi og seks for samfunn:
Miljø: Lakselus, rømming, salg av legemidler, utslipp fra oppdrettsanlegg, fiskedødelighet og tap i produksjonen, påvirkning på villaks, sykdom og utnyttelse av restråstoff.
Økonomi: Produksjonsverdi, verdiskaping – bidrag til BNP, fra fôringrediens til fisk, fôrsammensetning og opprinnelse, kostnader og lønnsomhet.
Samfunn: Arealbruk, sysselsetting, arbeidsskader, fravær, samfunnsbidrag, skatter og avgifter, samt sertifisering.
FHF vil gjennom foreliggende prosjekt bidra til at bærekraftportalen driftes og videreutvikles videre.
1. Å drifte og vedlikeholde bærekraftportalen utviklet i prosjektet "Bærekraftindikatorer i norsk havbruk" (FHF-901255).
2. Å videreutvikle bærekraftportalen i prosjektperioden.
3. Å foreta evalueringer, dvs. fortløpende basert på tilbakemeldinger fra brukerne og sluttevaluering for å vurdere videre drift etter at prosjektet er avsluttet.
2. Å videreutvikle bærekraftportalen i prosjektperioden.
3. Å foreta evalueringer, dvs. fortløpende basert på tilbakemeldinger fra brukerne og sluttevaluering for å vurdere videre drift etter at prosjektet er avsluttet.
Følgende nytteverdi forventes:
• Fakta om norsk havbruk blir lett tilgjengelig for alle som er interessert.
• Man får vist løpende hvordan havbruksnæringen utvikler seg innenfor miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft.
• Åpenhet om hvordan havbruksnæringen påvirker miljø, økonomiske forhold og de samfunnsmessige ringvirkninger næringen gir (transparent).
• Forvaltning kan bruke fakta fra portalen i saksbehandling.
• Havbruksnæringen kan bruke fakta fra portalen i formidling.
• Bidrag til faktabaserte diskusjoner om havbruksnæringens påvirkninger på miljø, økonomi og samfunn.
• Fakta om norsk havbruk blir lett tilgjengelig for alle som er interessert.
• Man får vist løpende hvordan havbruksnæringen utvikler seg innenfor miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft.
• Åpenhet om hvordan havbruksnæringen påvirker miljø, økonomiske forhold og de samfunnsmessige ringvirkninger næringen gir (transparent).
• Forvaltning kan bruke fakta fra portalen i saksbehandling.
• Havbruksnæringen kan bruke fakta fra portalen i formidling.
• Bidrag til faktabaserte diskusjoner om havbruksnæringens påvirkninger på miljø, økonomi og samfunn.
Prosjektet tar utgangspunkt i den utviklede bærekraftportalen, som inkluderer fakta om både miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft.
Aktiviteter i prosjektet
1. Drift og vedlikehold av bærekraftportalen
a. Teknisk drift
b. Oppdateringer av data og tekst.
2. Videreutvikle bærekraftportalen i prosjektperioden
a. Valg av nye temaer og indikatorer som skal inkluderes
b. Dataidentifisering og bearbeiding av nye temaer og indikatorer
c. Justering og videreutvikling av bærekraftportalen for:
i. Eksisterende temaer og indikatorer
ii. Nye temaer og indikatorer som skal inkluderes.
3. Evalueringer
a. Fortløpende evaluering av bærekraftportalen i prosjektperioden basert på tilbakemeldinger fra brukere
b. Sluttevaluering: Vurdere videre drift av bærekraftportalen etter prosjektet er avsluttet
4. Prosjektledelse og formidling
Fortløpende aktiviteter i prosjektperioden:
1. Oppdatering av eksisterende temaer og indikatorer: Oppdatering av de 20 eksisterende temaer i bærekraftportalen. Gjennomføres når nye datasett er tilgjengelige.
2. Justeringer av portalen: Basert på tilbakemeldinger, møtes prosjektgruppen og eventuelt faglig råd for å diskutere hvordan mangler og justeringer skal håndteres. Hyppigheten av disse møtene bestemmes av tilbakemeldinger på portalen.
3. Videreutvikling av portalen.
Prosjektorganinsering
Prosjektgruppen består av:
Nofima: Roy Robertsen og Eirik Mikkelsen.
SINTEF Ocean: Ulf Johansen, Magnus Stoud Myhre og Ulf Winther.
Aktiviteter i prosjektet
1. Drift og vedlikehold av bærekraftportalen
a. Teknisk drift
b. Oppdateringer av data og tekst.
2. Videreutvikle bærekraftportalen i prosjektperioden
a. Valg av nye temaer og indikatorer som skal inkluderes
b. Dataidentifisering og bearbeiding av nye temaer og indikatorer
c. Justering og videreutvikling av bærekraftportalen for:
i. Eksisterende temaer og indikatorer
ii. Nye temaer og indikatorer som skal inkluderes.
3. Evalueringer
a. Fortløpende evaluering av bærekraftportalen i prosjektperioden basert på tilbakemeldinger fra brukere
b. Sluttevaluering: Vurdere videre drift av bærekraftportalen etter prosjektet er avsluttet
4. Prosjektledelse og formidling
Fortløpende aktiviteter i prosjektperioden:
1. Oppdatering av eksisterende temaer og indikatorer: Oppdatering av de 20 eksisterende temaer i bærekraftportalen. Gjennomføres når nye datasett er tilgjengelige.
2. Justeringer av portalen: Basert på tilbakemeldinger, møtes prosjektgruppen og eventuelt faglig råd for å diskutere hvordan mangler og justeringer skal håndteres. Hyppigheten av disse møtene bestemmes av tilbakemeldinger på portalen.
3. Videreutvikling av portalen.
Prosjektorganinsering
Prosjektgruppen består av:
Nofima: Roy Robertsen og Eirik Mikkelsen.
SINTEF Ocean: Ulf Johansen, Magnus Stoud Myhre og Ulf Winther.
BarentsWatch: Alf M. Sollund.
Underleverandør til BarentsWatch – Bouvet: Inger Johanne Håkedal.
Drift og videreutvikling av bærekraftportalen vil skje i tett dialog mellom Nofima, SINTEF Ocean AS, BarentsWatch-senteret og Bouvet. Forskerne fra Nofima AS og SINTEF Ocean AS er ansvarlig for oppdatering av datasettene og innholdet i portalen. BarentsWatch-senteret er ansvarlig for det tekniske.
Prosjektgruppen oppnevner et faglig råd i prosjektet. Rollen til faglig råd er:
• å gi råd til prosjektgruppen
Drift og videreutvikling av bærekraftportalen vil skje i tett dialog mellom Nofima, SINTEF Ocean AS, BarentsWatch-senteret og Bouvet. Forskerne fra Nofima AS og SINTEF Ocean AS er ansvarlig for oppdatering av datasettene og innholdet i portalen. BarentsWatch-senteret er ansvarlig for det tekniske.
Prosjektgruppen oppnevner et faglig råd i prosjektet. Rollen til faglig råd er:
• å gi råd til prosjektgruppen
• kvalitetssikre innholdet i bærekraftportalen
• innspill på valg av temaer og indikatorer som skal inkluderes i portalen, samt
• gi innspill til forbedringer.
Medlemmer i faglig råd er:
• Tonje Osmundsen, NTNU Samfunnsforskning
• innspill på valg av temaer og indikatorer som skal inkluderes i portalen, samt
• gi innspill til forbedringer.
Medlemmer i faglig råd er:
• Tonje Osmundsen, NTNU Samfunnsforskning
• Kari Torp, Miljøstiftelsen
Bellona
• Roger Pedersen, Grieg Seafood Finnmark AS
• Henrik Hareide, STIM AS
• Roger Pedersen, Grieg Seafood Finnmark AS
• Henrik Hareide, STIM AS
Følgende formidling er planlagt:
• utarbeidelse av kommunikasjonsplan for prosjektet
• aktiviteter/formidling til Aqua Nor 2019
• årlige nyhetsbrev fra prosjektet
• populærvitenskapelige artiklerl basert på funn og erfaringer fra prosjektet
• vitenskapelig artikkel
• notat som beskriver sentrale elementer for tilpasninger og videre drift av portalen
• faglig sluttrapport
• utarbeidelse av kommunikasjonsplan for prosjektet
• aktiviteter/formidling til Aqua Nor 2019
• årlige nyhetsbrev fra prosjektet
• populærvitenskapelige artiklerl basert på funn og erfaringer fra prosjektet
• vitenskapelig artikkel
• notat som beskriver sentrale elementer for tilpasninger og videre drift av portalen
• faglig sluttrapport
-
Sluttrapport: Drift og videreutvikling av bærekraftsportalen – Fase 2
Nofima. Rapportnr. 12/2024. 30. april 2024. Av Eirik Mikkelsen (Nofima), Roy Robertsen Nofima) og Magnus Stoud Myhre (SINTEF Ocean).
Medieomtale
Barentswatch, et vellykket grep i havforvaltningen
fiskeribladet.no
Nyheter fra Bærekraftportalen
fhf.no
Salg av legemidler
barentswatch.no
Klimaavtrykket til norsk laks
barentswatch.no
Bærekraftportal for norsk havbruk
nofima.no
Kronikk: Hvordan går det med bærekraften til norsk lakseoppdrett?
nofima.no
Kan vi vite om norsk lakseoppdrett er bærekraftig?
forskersonen.no
Prosjektnyheter
22.12.2020
Nyheter fra Bærekraftportalen