Prosjektnummer
901533
Ressursrentebeskatning i fiskeri: Kunnskapsstatus, samt erfaringer fra andre fiskerinasjoner
Prosjektet er et viktig bidrag til diskusjonen om grunnlaget for ressursbeskatning av fiskeriene
• Veldig lite av den potensielle ressursrenten blir realisert; verken i Norge eller resten av verden.
• Ressursrenten er ulikt fordelt.
• Land med omsettelige kvoter realiserer mer av ressursrenten.
• En ressursrenteskatt kan i seg selv være et virkemiddel for å realisere ressursrenten.
• Ressursrenten er ulikt fordelt.
• Land med omsettelige kvoter realiserer mer av ressursrenten.
• En ressursrenteskatt kan i seg selv være et virkemiddel for å realisere ressursrenten.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet tar for seg et forholdsvis bredt utvalg av utredninger som har prøvd å estimere ressursrenten i Norge og en del andre land samt for noen utvalgte fiskerier. Man har konsentrert seg om studier som tar sikte på å tallfeste ressursrenten og ikke de ganske tallrike studiene som ser på ulike teoretiske aspekter ved ressursrente.
Alt i alt blir de overordnede konklusjonen av denne rapporten at veldig lite av den potensielle ressursrenten blir realisert og følgelig er den heller ikke tilgjengelig for inndragning og beskatning, såkalt “rent capture”. Hovedårsaken er overkapasitet og unødvendige kostnader, både faste og variable. Et gjennomgående resultat både fra land til land og fra fiskeri til fiskeri, er at kapasiteten ofte er dobbelt så stor som nødvendig, enten den måles i sysselsetting eller antall fartøy. Dette resultatet ser også ut til å være ganske stabilt over tid, selv om det har skjedd en viss forbedring og strukturering i enkelte fiskerier.
Studier fra Norge viser også at i den grad det finnes ressursrente, er den ujevnt fordelt over fartøygrupper. Noen få fartøygrupper gjør det meget bra, mens det store flertallet går stort sett i null eller bidrar negativt. Når det gjelder land, er det de landene som har gjennomført vellykket strukturering og effektivisering som også kan vise til høyest ressursrente. Dette er spesielt land med fritt omsettelige kvoter som f.eks. Island. Omsettelige kvoter kan altså være et virkemiddel for å redusere overkapasiteten. Et annet virkemiddel, som har vært mye mindre diskutert er, er å bruke en ressursrenteskatt. En slik skatt trenger ikke bare være et middel for å trekke inn deler av ressursrenten til fellesskapet i form av skatteinntekter; den kan også være et virkemiddel til å redusere overkapasitet ved å gjøre marginale fartøy ulønnsomme. På denne måten kan en slå to fluer i en smekk, både redusere kapasiteten og dra inn skatteinntekter for staten.
Det eneste landet som faktisk har innført en eksplisitt ressursskatt innenfor fiskerisektoren foreløpig er Island. Innen andre sektorer derimot er slike skatter relativt vanlig, som for eksempel olje og vannkraft i Norge.
Prosjektet tar for seg et forholdsvis bredt utvalg av utredninger som har prøvd å estimere ressursrenten i Norge og en del andre land samt for noen utvalgte fiskerier. Man har konsentrert seg om studier som tar sikte på å tallfeste ressursrenten og ikke de ganske tallrike studiene som ser på ulike teoretiske aspekter ved ressursrente.
Alt i alt blir de overordnede konklusjonen av denne rapporten at veldig lite av den potensielle ressursrenten blir realisert og følgelig er den heller ikke tilgjengelig for inndragning og beskatning, såkalt “rent capture”. Hovedårsaken er overkapasitet og unødvendige kostnader, både faste og variable. Et gjennomgående resultat både fra land til land og fra fiskeri til fiskeri, er at kapasiteten ofte er dobbelt så stor som nødvendig, enten den måles i sysselsetting eller antall fartøy. Dette resultatet ser også ut til å være ganske stabilt over tid, selv om det har skjedd en viss forbedring og strukturering i enkelte fiskerier.
Studier fra Norge viser også at i den grad det finnes ressursrente, er den ujevnt fordelt over fartøygrupper. Noen få fartøygrupper gjør det meget bra, mens det store flertallet går stort sett i null eller bidrar negativt. Når det gjelder land, er det de landene som har gjennomført vellykket strukturering og effektivisering som også kan vise til høyest ressursrente. Dette er spesielt land med fritt omsettelige kvoter som f.eks. Island. Omsettelige kvoter kan altså være et virkemiddel for å redusere overkapasiteten. Et annet virkemiddel, som har vært mye mindre diskutert er, er å bruke en ressursrenteskatt. En slik skatt trenger ikke bare være et middel for å trekke inn deler av ressursrenten til fellesskapet i form av skatteinntekter; den kan også være et virkemiddel til å redusere overkapasitet ved å gjøre marginale fartøy ulønnsomme. På denne måten kan en slå to fluer i en smekk, både redusere kapasiteten og dra inn skatteinntekter for staten.
Det eneste landet som faktisk har innført en eksplisitt ressursskatt innenfor fiskerisektoren foreløpig er Island. Innen andre sektorer derimot er slike skatter relativt vanlig, som for eksempel olje og vannkraft i Norge.
Rapporten og presentasjonen (Powerpoint®) gir et kortfattet og oversiktlig bilde av gjennomførte analyser av ressursrentebeskatning i fiskeriene. Arbeidet tar og for seg erfaringer med ressursrentebeskatning i andre fiskerinasjoner.
Arbeidet svarer godt på prosjektforespørselen og arbeidet er levert i tråd med avtalt tidsplan. Resultatene er etterspurt i fiskerinæringen i pågående debatt om ressursrentebeskatning og anses som et viktig kunnskapsbidrag i denne sammenheng.
Arbeidet svarer godt på prosjektforespørselen og arbeidet er levert i tråd med avtalt tidsplan. Resultatene er etterspurt i fiskerinæringen i pågående debatt om ressursrentebeskatning og anses som et viktig kunnskapsbidrag i denne sammenheng.
-
Notat: Ressursrentebeskatning i fiskeri: Kunnskapsstatus, samt erfaringer fra andre fiskerinasjoner
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Arbeidsnotat. 14. mars 2019. Av Stein Ivar Steinshamn.
-
Populærformidling: Ressursrentebeskatning i fiskeri: Kunnskapsstatus, samt erfaringer fra andre fiskerinasjoner
Stiftelsen Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Sammendrag av arbeidsnotat. 14. mars 2019. Av Stein Ivar Steinshamn.
-
Presentasjon: Ressursrentebeskatning i fiskeri: Kunnskapsstatus samt erfaringer fra andre fiskerinasjoner
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Resultatoppsummering, til bruk for næring og andre interessenter. April 2019. Av Stein Ivar Steinshamn.
-
Rapport: Ressursrentebeskatning i fiskeri: Kunnskapsstatus, samt erfaringer fra andre fiskerinasjoner
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), Bergen. Rapport nr. 02/19. April 2019. Av Stein Ivar Steinshamn.
Prosjektet er aktualisert av pågående diskusjon om eventuell innføring av ressursrentebeskatning i fiskerinæringen. I den anledning er det behov for å få en oppdatert kunnskapsstatus på området. Denne inkluderer en kortfattet oversikt over forskningen som er gjort omkring ressursrentebeskatning i fiskeriene og arbeid med å estimere potensiell ressursrente.
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2019.
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2019.
1. Å gi en relativt kortfattet oversikt over forskningen som er gjort omkring ressursrentebeskatning i fiskeriene og arbeid med å estimere potensiell ressursrente.
2. Å skaffe en viss oversikt over erfaringer fra andre land på området ressursrentebeskatning.
2. Å skaffe en viss oversikt over erfaringer fra andre land på området ressursrentebeskatning.
Prosjektet vil være nyttig for mange aktører, både i næring og myndigheter, i diskusjoner og vurderinger knyttet til eventuell innføring av ressursrenteskatt innenfor norsk fiskerinæring.
Fremgangsmåten i prosjektet vil først og fremst være å samle inn, gjennomgå, systematisere og lage en syntese av arbeid som har vært gjort på områdene ressursrente og ressursrentebeskatning de siste 10–15 årene nasjonalt og til dels internasjonalt. Dette er planlagt å ta 2–3 måneder.
Resultatet av prosjektet vil først og fremst være en kortfattet rapport på 10–15 sider som sammenfatter resultatene fra prosjektet. I tillegg vil resultatene kunne presenteres som foredrag i form av presentasjoner.