Prosjektnummer
901509
Utvikling og optimalisering av et system for dosering og fordeling av signalstoffet SNAP (Salmon Nest Appeasing Pheromine) for å unngå påslag av lakselus
Utviklet distribusjonssystem for signalstoffet SNAP som skal hindre lusepåslag hos laks
• Video (YouTube®): Om resultater i prosjektet (System for dosering av SNAP for å hindre lakselus).
• Det er utviklet en automatisk doserings- og distribusjonsteknologi som gir redusert arbeidsbelastning for driftsoperatører, bidrar til lavere HMS-risiko, potensielt lavere forbruk og dermed lavere kostnader knyttet til SNAP. Systemet styres via et grafisk brukergrensesnitt tilgjengeliggjort via smarttelefon.
• Automatisk dosering av SNAP basert på strømningsmåling gir forbedret skinnhelse og signifikant lavere forekomst av bevegelig lus og voksen hunnlus, sammenlignet med dosering av SNAP med gammel, manuell teknologi.
• Det nye doserings- og distribusjonsanlegget ser ut til å fungere etter planen sammenstilt mot de tekniske kravspesifikasjonene som ble utarbeidet i prosjektet.
• Det er utviklet en automatisk doserings- og distribusjonsteknologi som gir redusert arbeidsbelastning for driftsoperatører, bidrar til lavere HMS-risiko, potensielt lavere forbruk og dermed lavere kostnader knyttet til SNAP. Systemet styres via et grafisk brukergrensesnitt tilgjengeliggjort via smarttelefon.
• Automatisk dosering av SNAP basert på strømningsmåling gir forbedret skinnhelse og signifikant lavere forekomst av bevegelig lus og voksen hunnlus, sammenlignet med dosering av SNAP med gammel, manuell teknologi.
• Det nye doserings- og distribusjonsanlegget ser ut til å fungere etter planen sammenstilt mot de tekniske kravspesifikasjonene som ble utarbeidet i prosjektet.
Video
Følgende video er tilgjengelig på YouTube®:
Om resultatene fra prosjektet (System for dosering av SNAP for å hindre lakselus).
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektets hovedmål var å utvikle og teste ut teknologi som doserer og distribuere signalstoffet Salmon Nest Appeasing Pheromone (SNAP) slik at man oppnår optimal eksponering av biomassen. Dette skal bidra til forbedret effekt mot luseinfestasjon. Gjennom prosjektet ble det forsket frem en teknologi som tilførte SNAP automatisk til vannmassene. Tidligere ble SNAP tilført på en arbeidsintensiv og manuell måte, som utsatte driftsoperatørene for en viss risiko.
Gjennom karforsøk med smolt er det dokumentert god effekt i å forebygge påslag av lakselus på fisken ved behandling med SNAP. I utprøving i sjøanlegg er det vist svært lovende observasjoner av at signalstoffet bidrar til å hindre påslag og etablering av lus på laksen. Teknologien tilfører SNAP når strømningsforholdene i merden er lavest mulig, noe som bidrar til optimal distribuering av SNAP på vannoverflaten. Systemet styres via et grafisk brukergrensesnitt via smarttelefon, og enkelt kan overvåkes av operatørene. Fullskalatester viser signifikant økt effekt knyttet til lavere antall bevegelige lus og voksne hunnlus ved bruk av ny teknologi sammenlignet med tidligere regimer for tilføring av SNAP.
Følgende video er tilgjengelig på YouTube®:
Om resultatene fra prosjektet (System for dosering av SNAP for å hindre lakselus).
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektets hovedmål var å utvikle og teste ut teknologi som doserer og distribuere signalstoffet Salmon Nest Appeasing Pheromone (SNAP) slik at man oppnår optimal eksponering av biomassen. Dette skal bidra til forbedret effekt mot luseinfestasjon. Gjennom prosjektet ble det forsket frem en teknologi som tilførte SNAP automatisk til vannmassene. Tidligere ble SNAP tilført på en arbeidsintensiv og manuell måte, som utsatte driftsoperatørene for en viss risiko.
Gjennom karforsøk med smolt er det dokumentert god effekt i å forebygge påslag av lakselus på fisken ved behandling med SNAP. I utprøving i sjøanlegg er det vist svært lovende observasjoner av at signalstoffet bidrar til å hindre påslag og etablering av lus på laksen. Teknologien tilfører SNAP når strømningsforholdene i merden er lavest mulig, noe som bidrar til optimal distribuering av SNAP på vannoverflaten. Systemet styres via et grafisk brukergrensesnitt via smarttelefon, og enkelt kan overvåkes av operatørene. Fullskalatester viser signifikant økt effekt knyttet til lavere antall bevegelige lus og voksne hunnlus ved bruk av ny teknologi sammenlignet med tidligere regimer for tilføring av SNAP.
Prosjektet hadde målsettinger om å utvikle et effektivt distribusjonssystem for SNAP, samt å å dokumentere i hvilken grad SNAP hindrer lusepåslag. Det nyutviklede distribusjonssystemet fungerte godt, men en grundig dokumentasjon av effekten som SNAP har på lusepåslag i fullskala foreligger ikke. Ettersom dette er svært interessant informasjon for næringen så anbefales det at det blir gjort fullskala forsøk med hovedvekt på dette.
-
Faktaark: SNAP i håndtering av lakselus: Ny doseringsteknologi gir røktere en enklere hverdag
SINTEF Ocean. August 2023.
-
Sluttrapport: SNAP i håndtering av lakselus: Utvikling av doserings- og distribusjonssystem for optimal eksponering av signalstoffet SNAP
SINTEF Ocean. Rapport nr. 2023:00662. August 2023. Av Robert Wolf (SINTEF Ocean), Ola Ween (SINTEF Ocean), Stine Steen (SINTEF Ocean) og Ivar Gulla (Prophylaxia).
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er den vanligste parasitten på laksefisk. Den er hovedårsaken til at en de siste årene har hatt ingen eller moderat vekst i biomasse av oppdrettsfisk, og til hinder for den veksten som både næringen selv og regjeringen ønsker.
Ulike strategier benyttes i dag, og flere metoder er også utviklet i den senere tid. Ofte benyttes flere i kombinasjon. Det brukes både antiparasittære medisiner, fysiske hindringer (luseskjørt), ikke-medikamentelle metoder som mekanisk avlusing, rensefisk og laser. Flere av disse behandlingene gir store belastninger for fisken i form av fysiske påkjenninger og høyt stressnivå med redusert fiskehelse og -velferd som resultat.
Prophylaxia AS har i nært samarbeid med den franske forsknings-institusjonen Irsea – Institut De Recherche En Sémiochimie Et Éthologie Appliquée identifisert og isolert et naturlig signalstoff som kan bidra til å løse de store utfordringene som lakselus medfører. Signalstoffet SNAP (Salmon Nest Appeasing Pheromone) er et lakseferomon som trigger fiskens evne til å tilpasse seg og reduserer de negative konsekvensene av stress. Dette gjør at laks som er eksponert for SNAP ikke blir oppfattet som egnet vert for lusa.
Gjennom karforsøk med smolt er det dokumentert svært god effekt i å forebygge påslag av kopepoditter på fisken. I pågående utprøving i sjøanlegg er det gjort svært lovende observasjoner i å hindre påslag og etablering av lus på laksen. Smittepresset har vært varierende i første perioder og det er knyttet en del usikkerhetsmomenter til doserings- og distribusjonssystemet. For å kunne kvalitetssikre SNAP som alternativ lusebehandling, er det nødvendig å utføre tester på flere lokaliteter.
Komposisjonen i SNAP er av naturlig opprinnelse, biologisk nedbryt-bar og antas ikke å ha negative miljømessige konsekvenser. For optimal eksponering av fisken må teknologi for tilføring og fordeling av substansen i merdene utvikles og testes.
Ulike strategier benyttes i dag, og flere metoder er også utviklet i den senere tid. Ofte benyttes flere i kombinasjon. Det brukes både antiparasittære medisiner, fysiske hindringer (luseskjørt), ikke-medikamentelle metoder som mekanisk avlusing, rensefisk og laser. Flere av disse behandlingene gir store belastninger for fisken i form av fysiske påkjenninger og høyt stressnivå med redusert fiskehelse og -velferd som resultat.
Prophylaxia AS har i nært samarbeid med den franske forsknings-institusjonen Irsea – Institut De Recherche En Sémiochimie Et Éthologie Appliquée identifisert og isolert et naturlig signalstoff som kan bidra til å løse de store utfordringene som lakselus medfører. Signalstoffet SNAP (Salmon Nest Appeasing Pheromone) er et lakseferomon som trigger fiskens evne til å tilpasse seg og reduserer de negative konsekvensene av stress. Dette gjør at laks som er eksponert for SNAP ikke blir oppfattet som egnet vert for lusa.
Gjennom karforsøk med smolt er det dokumentert svært god effekt i å forebygge påslag av kopepoditter på fisken. I pågående utprøving i sjøanlegg er det gjort svært lovende observasjoner i å hindre påslag og etablering av lus på laksen. Smittepresset har vært varierende i første perioder og det er knyttet en del usikkerhetsmomenter til doserings- og distribusjonssystemet. For å kunne kvalitetssikre SNAP som alternativ lusebehandling, er det nødvendig å utføre tester på flere lokaliteter.
Komposisjonen i SNAP er av naturlig opprinnelse, biologisk nedbryt-bar og antas ikke å ha negative miljømessige konsekvenser. For optimal eksponering av fisken må teknologi for tilføring og fordeling av substansen i merdene utvikles og testes.
Hovedmål
Å utvikle distribusjonsteknologi for optimal eksponereing av fisken i merdene med signalstoffet SNAP, for å hindre påslag og etablering av lakselus på laks og ørret.
Delmål
1. Å gjennomføre forsøk for å verifisere om genekspresjon kan benyttes som metode for å verifisere at fisken blir eksponert for SNAP
Å utvikle distribusjonsteknologi for optimal eksponereing av fisken i merdene med signalstoffet SNAP, for å hindre påslag og etablering av lakselus på laks og ørret.
Delmål
1. Å gjennomføre forsøk for å verifisere om genekspresjon kan benyttes som metode for å verifisere at fisken blir eksponert for SNAP
2. Å utarbeide kravspesifikasjon av distribusjonsteknologi.
3. Å utarbeide forsøksdesign og modeller for gjennomføring av fullskalaforsøk.
4. Å bygge pilot – klargjøring, sammenstilling og funksjonstesting.
5. Å gjennomføre fullskala modellforsøk og uttesting – teknologivurdering.
6. Å foreta redesign og optimalisering.
3. Å utarbeide forsøksdesign og modeller for gjennomføring av fullskalaforsøk.
4. Å bygge pilot – klargjøring, sammenstilling og funksjonstesting.
5. Å gjennomføre fullskala modellforsøk og uttesting – teknologivurdering.
6. Å foreta redesign og optimalisering.
SNAP har vist lovende resultater i første del av utprøving i sjø, og kan potensielt revolusjonere kampen mot lakselusa. Etter hvert kan dette gi rom for en økning i den totale biomassen som kan produseres langs kysten. Dette alternativet er både miljøvennlig og fiskevelferdsfremmende. Introduksjon av teknologien er ikke arbeidsintensiv eller kapitalkrevende i form av store utstyrsinvesteringer.
Bruk av signalsubstansen kan ha store samfunnsmessige ringvirkninger. Først og fremst kan alternativet gi rom for at sjøproduksjon forblir et foretrukket alternativ for en lengre periode, fremfor kostnadskrevende landbasert produksjon i nye regioner. Dette vil kunne sikre viktige arbeidsplasser og bosetning langs kysten. I tillegg har alternativet potensiale til en betydelig økning i produsert biomasse uten at dette medfører tilsvarende økning i lakselus. En økning i biomasseproduksjonen vil føre til økt verdiskaping og sikre velferd for sjømatnasjonen Norge.
Bruk av signalsubstansen kan ha store samfunnsmessige ringvirkninger. Først og fremst kan alternativet gi rom for at sjøproduksjon forblir et foretrukket alternativ for en lengre periode, fremfor kostnadskrevende landbasert produksjon i nye regioner. Dette vil kunne sikre viktige arbeidsplasser og bosetning langs kysten. I tillegg har alternativet potensiale til en betydelig økning i produsert biomasse uten at dette medfører tilsvarende økning i lakselus. En økning i biomasseproduksjonen vil føre til økt verdiskaping og sikre velferd for sjømatnasjonen Norge.
Prosjektet er planlagt gjennomført i fem arbeidspakker og svarer til delmålene. Prosjektledelse, herunder formidling og kommunikasjon, legges i egen arbeidspakke, arbeidspakke 6.
Arbeidspakke 1: Vurdere analysemetoder for å verifisere virkning og effekt av SNAP
Det skal inledningsvis gjennomføres enkle modellforsøk i kar med smolt for å vurdere effekt og påvirkning av SNAP på laksen. I dette arbeidet vil det bli benyttet genekspresjon som metode for å studere effekt og påvirkning. Dersom metoden egner seg vil denne bli benyttet under fullskalaprøvene når lusetelling gjennomføres. I tillegg vil også histologiprøver bli gjennomført på fiskeskinnet for å se på hvordan slimdannelsen er. SNAP må tilføres vannmassene på en slik måte at effekten og påvirkningen på fisken blir størst mulig. Foreløpige tester indikerer at man oppnår best effekt ved å danne en emulsjon. I tillegg vil det vurderes andre analysemetoder for å sikre optimal spredning av SNAP i vannmassene. Dette innbefatter klassiske vannkjemianalyser samt ekstraksjon av fett og fettsyreanalyser for å se på konsentrasjonen av SNAP.
Aktivitet 1.1: Vurdering av kjemiske og fysikalske forhold
Signalsubstansen SNAP vil bli tilført vannmassene på best mulig måte og vurdering av emulsjon som egnet metode for å sikre at fisken blir mest mulig eksponert må gjennomføres.
Aktivitet 1.2: Gjennomføre enkle karforsøk for å studere hvordan SNAP påvirker fisken
Karforsøk vil bli gjennomført for å studere hvordan SNAP påvirker fisken. Det vil bli benyttet genekspresjon som metode i tillegg til histologiske celleprøver for å verifisere at dette er en egnet metode for å måle effekt under fullskalaforsøket.
Aktivitet 1.3: Vurdere hydrodynamiske forhold i merd
Benytte eksisterende strømningsmodeller for å vurdere distribusjon av SNAP i vannmassene. Enkle laboratorietester vil bli gjennomført for å studere optimal tilførsel og distribusjon av SNAP i sjøvann.
Arbeidspakke 2: Utarbeidelse av kravspesifikasjon for teknologi
Kartlegging og vurdering av allerede tilgjengelig utstyr for å sikre eventuelle overføringsverdier fra andre bransjer eller tilsvarende teknologi.
Aktivitet 2.1: Utarbeidelse av kravspesifikasjon for teknologi
Det skal utarbeides kravspesifikasjoner av teknologien. Hydrodynamiske metoder og modeller vil bli benyttet for optimal industriell utforming og design. Utarbeidelse av visuelle illustrasjoner og modeller vil bli benyttet for å vurdere plassering og antall nødvendige enheter av teknologien.
Aktivitet 2.2: Kartlegging og vurdering av tilgjengelig teknologi
Tilgjengelig teknologi som kan benyttes for effektiv fordeling i væskestrømmer skal kartlegges og vurderes, for deretter å tilpasses til formålet.
Aktivitet 2.3: Utarbeide P&ID – vurdering av HMS
Utarbeiding og vurderinger av nødvendige tekniske rør- og instrumenteringsdiagrammer for trygg og sikker håndtering av tilførsel av SNAP i merd. HAZOP (HAZard and Operability Analysis)-analyse vil bli gjennomført.
Arbeidspakke 3: Bygging av pilot
Arbeidspakke 1: Vurdere analysemetoder for å verifisere virkning og effekt av SNAP
Det skal inledningsvis gjennomføres enkle modellforsøk i kar med smolt for å vurdere effekt og påvirkning av SNAP på laksen. I dette arbeidet vil det bli benyttet genekspresjon som metode for å studere effekt og påvirkning. Dersom metoden egner seg vil denne bli benyttet under fullskalaprøvene når lusetelling gjennomføres. I tillegg vil også histologiprøver bli gjennomført på fiskeskinnet for å se på hvordan slimdannelsen er. SNAP må tilføres vannmassene på en slik måte at effekten og påvirkningen på fisken blir størst mulig. Foreløpige tester indikerer at man oppnår best effekt ved å danne en emulsjon. I tillegg vil det vurderes andre analysemetoder for å sikre optimal spredning av SNAP i vannmassene. Dette innbefatter klassiske vannkjemianalyser samt ekstraksjon av fett og fettsyreanalyser for å se på konsentrasjonen av SNAP.
Aktivitet 1.1: Vurdering av kjemiske og fysikalske forhold
Signalsubstansen SNAP vil bli tilført vannmassene på best mulig måte og vurdering av emulsjon som egnet metode for å sikre at fisken blir mest mulig eksponert må gjennomføres.
Aktivitet 1.2: Gjennomføre enkle karforsøk for å studere hvordan SNAP påvirker fisken
Karforsøk vil bli gjennomført for å studere hvordan SNAP påvirker fisken. Det vil bli benyttet genekspresjon som metode i tillegg til histologiske celleprøver for å verifisere at dette er en egnet metode for å måle effekt under fullskalaforsøket.
Aktivitet 1.3: Vurdere hydrodynamiske forhold i merd
Benytte eksisterende strømningsmodeller for å vurdere distribusjon av SNAP i vannmassene. Enkle laboratorietester vil bli gjennomført for å studere optimal tilførsel og distribusjon av SNAP i sjøvann.
Arbeidspakke 2: Utarbeidelse av kravspesifikasjon for teknologi
Kartlegging og vurdering av allerede tilgjengelig utstyr for å sikre eventuelle overføringsverdier fra andre bransjer eller tilsvarende teknologi.
Aktivitet 2.1: Utarbeidelse av kravspesifikasjon for teknologi
Det skal utarbeides kravspesifikasjoner av teknologien. Hydrodynamiske metoder og modeller vil bli benyttet for optimal industriell utforming og design. Utarbeidelse av visuelle illustrasjoner og modeller vil bli benyttet for å vurdere plassering og antall nødvendige enheter av teknologien.
Aktivitet 2.2: Kartlegging og vurdering av tilgjengelig teknologi
Tilgjengelig teknologi som kan benyttes for effektiv fordeling i væskestrømmer skal kartlegges og vurderes, for deretter å tilpasses til formålet.
Aktivitet 2.3: Utarbeide P&ID – vurdering av HMS
Utarbeiding og vurderinger av nødvendige tekniske rør- og instrumenteringsdiagrammer for trygg og sikker håndtering av tilførsel av SNAP i merd. HAZOP (HAZard and Operability Analysis)-analyse vil bli gjennomført.
Arbeidspakke 3: Bygging av pilot
Bygging av pilot skal gjøres i samarbeid med egnet industriell aktør.
Aktivitet 3.1: Bygging av pilot
Sammenstilling, utforming og klargjøring av eksisterende teknologi til pilot.
Aktivitet 3.2: Utprøving og funksjonstesting
Uttesting av pilot i aktuelt miljø for å teste og vurdere ytelse og kapasitet.
Aktivitet 3.3: Feilretting og re-design
Vurdering av operasjonelle parametere som ytelse og egnethet.
Arbeidspakke 4: Gjennomføre fullskala modellforsøk og uttesting av teknologi
Forsøksdesign utarbeides for fullskalatesting. Gjennomføring av fullskalaforsøk for å forske på og studere hvordan SNAP oppfører seg i vannmassene under ulike forhold. Det vil bli gjennomført kjemiske vannanalyser som sikrer at fordelingen av SNAP er optimal. Andre analysemetoder, slik som genekspresjon og histologi, vil bli vurdert som viktige verktøy for å dokumentere at fisken eksponeres og stimuleres av SNAP. Det vil bli tatt ut vannprøver. Laks vil bli tatt ut for å sjekke påslag av lus og vurdert opp mot eksponering og stimulering av SNAP.
Aktivitet 3.1: Bygging av pilot
Sammenstilling, utforming og klargjøring av eksisterende teknologi til pilot.
Aktivitet 3.2: Utprøving og funksjonstesting
Uttesting av pilot i aktuelt miljø for å teste og vurdere ytelse og kapasitet.
Aktivitet 3.3: Feilretting og re-design
Vurdering av operasjonelle parametere som ytelse og egnethet.
Arbeidspakke 4: Gjennomføre fullskala modellforsøk og uttesting av teknologi
Forsøksdesign utarbeides for fullskalatesting. Gjennomføring av fullskalaforsøk for å forske på og studere hvordan SNAP oppfører seg i vannmassene under ulike forhold. Det vil bli gjennomført kjemiske vannanalyser som sikrer at fordelingen av SNAP er optimal. Andre analysemetoder, slik som genekspresjon og histologi, vil bli vurdert som viktige verktøy for å dokumentere at fisken eksponeres og stimuleres av SNAP. Det vil bli tatt ut vannprøver. Laks vil bli tatt ut for å sjekke påslag av lus og vurdert opp mot eksponering og stimulering av SNAP.
Aktivitet 4.1: Planlegging og utarbeiding av forsøksdesign
Aktivitet 4.2: Uttesting av pilot i full skala
Vurdering av ytelse og egnethet.
Aktivitet 4.3: Utprøving ved ulike strømningsforhold
Utprøving i varierende strømningsforhold, slik som tidevannsendringer, strømstyrke og retningsendringer.
Aktivitet 4.4: Utprøving ved varierende skjerming
Bruk av kombinerte metoder for reduksjon av lusepåslag vil bli forsket på. Uttesting ved bruk av miniskjørt eller vanlig luseskjørt, samt ingen skjerming, vil bli gjennomført.
Aktivitet 4.5: Utprøving av forbedrede distribusjonsalternativer
Basert på erfaringene fra forsøkene over og eventuelt redesign av teknologi, skal nye og forbedrede distribusjonsalternativer vurderes.
Aktivitet 4.6: Analyser
Vurdering av ytelse og egnethet.
Aktivitet 4.3: Utprøving ved ulike strømningsforhold
Utprøving i varierende strømningsforhold, slik som tidevannsendringer, strømstyrke og retningsendringer.
Aktivitet 4.4: Utprøving ved varierende skjerming
Bruk av kombinerte metoder for reduksjon av lusepåslag vil bli forsket på. Uttesting ved bruk av miniskjørt eller vanlig luseskjørt, samt ingen skjerming, vil bli gjennomført.
Aktivitet 4.5: Utprøving av forbedrede distribusjonsalternativer
Basert på erfaringene fra forsøkene over og eventuelt redesign av teknologi, skal nye og forbedrede distribusjonsalternativer vurderes.
Aktivitet 4.6: Analyser
Uttak av relevante vannprøver basert på forsøksdesign i 4.1, og analyser av disse, gjennomføres. Alternative analysemetoder basert på funn fra Arbeidspakke 1 benyttes for å vurdere om laksen er eksponert og stimulert av SNAP, samt vurdere konsentrasjoner og effekt av teknologi. Lus skal telles på laks etter gjeldende prosedyrer gjennom hele prosjektperioden og forsøket. Antall fastsittende, bevegelige og voksne hunnlus registreres på minimum 10 fisk fra hver merd per uke. Temperatur på 3 meters dyp logges under forsøket.
Arbeidspakke 5: Redesign og optimalisering
Aktivitet 5.1: Sammenstilling og vurdering av funn fra fullskalaforsøk
Basert på modell- og fullskalaforsøk vil endringer blir vurdert og redesign av distribusjonsteknologi gjennomført.
Arbeidspakke 6: Prosjektledelse
Ledelse av prosjektet. Regelmessige prosjektmøter vil bli avholdt. Prosjektledelse gjennomføres med nødvendig sikring av alle data, og eget digitalt prosjektrom etableres. Andre aktiviteter vil være oppfølging av kostnader, aktiviteter og rapportering. Eget kommunikasjons- og formidlingsplan vil bli utarbeidet.
Arbeidspakke 5: Redesign og optimalisering
Aktivitet 5.1: Sammenstilling og vurdering av funn fra fullskalaforsøk
Basert på modell- og fullskalaforsøk vil endringer blir vurdert og redesign av distribusjonsteknologi gjennomført.
Arbeidspakke 6: Prosjektledelse
Ledelse av prosjektet. Regelmessige prosjektmøter vil bli avholdt. Prosjektledelse gjennomføres med nødvendig sikring av alle data, og eget digitalt prosjektrom etableres. Andre aktiviteter vil være oppfølging av kostnader, aktiviteter og rapportering. Eget kommunikasjons- og formidlingsplan vil bli utarbeidet.
Det er planlagt utarbeiding av egen formidlings- og kommunikasjonsplan.
Resultatene vil bli formidlet gjennom ulike mediekanaler, slik som relevante fagtidsskrift og magasiner. Deltakelse og presentasjon på ulike konferanser, seminar og messer vil også bli gjennomført. Det er planlagt utarbeidelse av video- og billeddokumentasjon av prosjektet.
Resultatene vil bli formidlet gjennom ulike mediekanaler, slik som relevante fagtidsskrift og magasiner. Deltakelse og presentasjon på ulike konferanser, seminar og messer vil også bli gjennomført. Det er planlagt utarbeidelse av video- og billeddokumentasjon av prosjektet.
-
Sluttrapport: SNAP i håndtering av lakselus: Utvikling av doserings- og distribusjonssystem for optimal eksponering av signalstoffet SNAP
SINTEF Ocean. Rapport nr. 2023:00662. August 2023. Av Robert Wolf (SINTEF Ocean), Ola Ween (SINTEF Ocean), Stine Steen (SINTEF Ocean) og Ivar Gulla (Prophylaxia).