Prosjektnummer
901502
Vått mottak for midlertidig levendelagring av fisk i tråler (OPTIPRO 5)
Testing av system for vått mottak ombord
• På grunn av lav pumpekapasitet (1300 liter/minutt) og varierende mengde fisk i de ulike tankene
så har dette bidratt til generelt høy dødelighet på fisk etter fangst. Det har derfor ikke vært mulig
å evaluere om vannfordelingen opp gjennom flat eller skråstilt bunnplate skiller seg fra
hverandre.
• Ut fra resultatene er det tydelig at konseptet (design og bruk av vått mottak), om bord på M/S Kongsfjord, ikke bidrar til å redusere rødfargen i fiskemuskelen, da det tar over 5–6 timer med levendelagring, før fisken viser tegn til restituering.
• Både fangstdyp og lang tauetid er ugunstig, noe som har påvirket fiskens eve til å overleve og restituere etter at den er tatt om bord.
• Resultatene fra tokt 2 viser også at maskinell direktesløying, av levende fisk som er el-bedøvet, kan ha bidratt til mulige blåflekker/blødninger i muskelen. Andelen med alvorlige blåflekker i buk eller loin ble redusert når fisken ble bløgget og utblødd, før maskinell direktesløying.
• Ut fra resultatene er det tydelig at konseptet (design og bruk av vått mottak), om bord på M/S Kongsfjord, ikke bidrar til å redusere rødfargen i fiskemuskelen, da det tar over 5–6 timer med levendelagring, før fisken viser tegn til restituering.
• Både fangstdyp og lang tauetid er ugunstig, noe som har påvirket fiskens eve til å overleve og restituere etter at den er tatt om bord.
• Resultatene fra tokt 2 viser også at maskinell direktesløying, av levende fisk som er el-bedøvet, kan ha bidratt til mulige blåflekker/blødninger i muskelen. Andelen med alvorlige blåflekker i buk eller loin ble redusert når fisken ble bløgget og utblødd, før maskinell direktesløying.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Havfisk AS ønsket å forbedre kvaliteten på trålfanget fisk, og satte i 2018 i gang med å designe og bygge ny tråler. Utgangspunktet var å holde fangsten levende om bord, for å kunne slakte ut fisken på en kontrollert måte. Nofima ble forespurt om å bidra med kunnskap rundt design av levendefisk-tanker, kvalitet, samt selve levendelagringen av hvitfisk.
Uttesting og evaluering ble gjennomført på to tokt, i oktober 2020 og oktober 2021. På grunn av lav pumpekapasitet – vannstrøm gjennom tankene – under gjennomføring på første tokt, varierende mengde fisk i de ulike tankene og høy dødelighet (opp mot 90 %), så er det uklart om vannfordelingen opp gjennom flat eller skråstilt bunnplate skiller seg fra hverandre. Etter første tokt ble pumpekapasiteten forbedret, men fortsatt var det høy dødelighet (40–80 %) under levendelagring. Under levendelagringen av torsk, økte fiskens blod-pH (7,1 til 7,5), etter 5 timer. Dette indikerer at torsken restituerer, når den får god tilgang på friskt sjøvann. Samtidig viser resultatene at rødfargen i muskel øker raskt de to første timene av levendelagring og selv etter 5 timer levendelagring, reduseres ikke rødfargen. Det ble også gjennomført bløggeforsøk og resultatene viser at andelen med blodfeil i filet ble redusert, dersom fisken ble bløgget før direktesløying.
Havfisk AS ønsket å forbedre kvaliteten på trålfanget fisk, og satte i 2018 i gang med å designe og bygge ny tråler. Utgangspunktet var å holde fangsten levende om bord, for å kunne slakte ut fisken på en kontrollert måte. Nofima ble forespurt om å bidra med kunnskap rundt design av levendefisk-tanker, kvalitet, samt selve levendelagringen av hvitfisk.
Uttesting og evaluering ble gjennomført på to tokt, i oktober 2020 og oktober 2021. På grunn av lav pumpekapasitet – vannstrøm gjennom tankene – under gjennomføring på første tokt, varierende mengde fisk i de ulike tankene og høy dødelighet (opp mot 90 %), så er det uklart om vannfordelingen opp gjennom flat eller skråstilt bunnplate skiller seg fra hverandre. Etter første tokt ble pumpekapasiteten forbedret, men fortsatt var det høy dødelighet (40–80 %) under levendelagring. Under levendelagringen av torsk, økte fiskens blod-pH (7,1 til 7,5), etter 5 timer. Dette indikerer at torsken restituerer, når den får god tilgang på friskt sjøvann. Samtidig viser resultatene at rødfargen i muskel øker raskt de to første timene av levendelagring og selv etter 5 timer levendelagring, reduseres ikke rødfargen. Det ble også gjennomført bløggeforsøk og resultatene viser at andelen med blodfeil i filet ble redusert, dersom fisken ble bløgget før direktesløying.
Målsettingene i prosjektet er ikke innfridd. For lav kapasitet på innpumping av sjøvann gir høy dødelighet. Sloshing i tankene ved tømming av tank gir skader og stresser fisken. Levendelagring av hvitfisk sammen med uer gir skader på hvitfisk. Ved fremtidig satsing på vått mottak bør teknologi fra brønnbåter anvendes, deriblandt skyveskott for tømming av tanker og en blanding av vått og tørt mottak. Vått mottak kan da anvendes når forholdene med hensyn til fangstdyp og tauetid er gunstig og når fangsten består av en stor andel torsk.
-
Faktaark: “Vått mottak” ga ikke bedre kvalitet på HG fisk fra tråler
Havfisk AS. August 2023. Av Odd Johan Fladmark.
-
Presentasjon: Vått mottak på tråler
Nofima. November 2022. Av Stein H. Olsen.
-
Rapport: Vått mottak – Første testrunde om bord på M/Tr. Kongsfjord
Nofima. Rapport K-98/2000. 7. desember 2020. Av Stein Harris Olsen og Gustav Martinsen.
-
Sluttrapport: Uttesting av vått mottak om bord på M.Tr Kongsfjord
Nofima AS. Rapport nr. 4/2022. 20. april 2022. Av Stein Olsen og Gustav Martinsen.
Havfisk AS (som er morselskapet til Finnmark Havfiske AS) fisket i 2017 ca. 65
000 tonn hvitfisk. Med en snittpris på ca. 20 kr gir det fangstinntekter på
ca. 1,3 milliarder kr. Prisen som oppnås for fisken er tett knyttet opp til
kvaliteten på fisken som blir levert. Det har blitt jobbet hardt for å bedre kvaliteten
ombord i trålerne de siste årene, men det er fortsatt et forbedringspotensiale.
Største utfordring er blod i fiskekjøttet. Blodet kommer av stresset som fisken blir utsatt for under fangsting og deretter tørr lagring i mottaksbinger. Men også av slag og klemskader som oppstår i redskap og under håndtering ombord. Selv om fisken blir bløgget før produksjon erfares det at deler av fangsten har utfordringer med blod i fiskekjøttet, og det oppnås ikke beste pris.
Nyere prosjekt som “Bygging av mellomlagringstank, rigging og praktiske tester (OPTIPRO 3)” (FHF-901274) har vist at opptil 90 % av torsken lever når den kommer ombord i en tråler, og at en kan lagre fisken i levendetanker ombord frem til den skal produseres. Forsøk har også vist at fisken restituerer seg raskt og etter 6 timer har fiskekjøttet fått tilbake sin naturlige hvite farge. Under vanlig trålfiske i dag tømmes trålen i en mottakstank uten vann og fisken kan ligge 2–4 timer i mottaket før den blir produsert. Fisken dør etter ca. 30 minutter og den siste fisken som produseres har da vært død i flere timer før den blir produsert. Dette gjør det vanskelig å tømme den for blod selv med gode og effektive utblødningstanker.
Samtidig som kvaliteten er bedret de siste årene så har kravet til kvalitet også blitt høyere. Det produseres i større grad fiskeprodukter i pakninger der fiskekjøttet er synlig i butikk og kunden velger da de varene som ser best ut. Blod i fiskekjøttet reduserer også holdbarhet og av den grunn er det også viktig å levere fisk som er tømt for blod.
Finnmark Havfiske AS har bestilt ny tråler som skal leveres i januar 2020 og rederiet vil samarbeide med Nofima og Vard Group om å utvikle, bygge/implementere og teste et nytt “vått mottak” der en tar utgangspunkt i samlet kompetanse og erfaringer.
Tankene konstrueres etter samme prinsipp som ble benyttet i prosjektet OPTIPRO 3 og der overlevelse ble målt til over 90 %.
Største utfordring er blod i fiskekjøttet. Blodet kommer av stresset som fisken blir utsatt for under fangsting og deretter tørr lagring i mottaksbinger. Men også av slag og klemskader som oppstår i redskap og under håndtering ombord. Selv om fisken blir bløgget før produksjon erfares det at deler av fangsten har utfordringer med blod i fiskekjøttet, og det oppnås ikke beste pris.
Nyere prosjekt som “Bygging av mellomlagringstank, rigging og praktiske tester (OPTIPRO 3)” (FHF-901274) har vist at opptil 90 % av torsken lever når den kommer ombord i en tråler, og at en kan lagre fisken i levendetanker ombord frem til den skal produseres. Forsøk har også vist at fisken restituerer seg raskt og etter 6 timer har fiskekjøttet fått tilbake sin naturlige hvite farge. Under vanlig trålfiske i dag tømmes trålen i en mottakstank uten vann og fisken kan ligge 2–4 timer i mottaket før den blir produsert. Fisken dør etter ca. 30 minutter og den siste fisken som produseres har da vært død i flere timer før den blir produsert. Dette gjør det vanskelig å tømme den for blod selv med gode og effektive utblødningstanker.
Samtidig som kvaliteten er bedret de siste årene så har kravet til kvalitet også blitt høyere. Det produseres i større grad fiskeprodukter i pakninger der fiskekjøttet er synlig i butikk og kunden velger da de varene som ser best ut. Blod i fiskekjøttet reduserer også holdbarhet og av den grunn er det også viktig å levere fisk som er tømt for blod.
Finnmark Havfiske AS har bestilt ny tråler som skal leveres i januar 2020 og rederiet vil samarbeide med Nofima og Vard Group om å utvikle, bygge/implementere og teste et nytt “vått mottak” der en tar utgangspunkt i samlet kompetanse og erfaringer.
Tankene konstrueres etter samme prinsipp som ble benyttet i prosjektet OPTIPRO 3 og der overlevelse ble målt til over 90 %.
Effektmål
Å kunne produsere hvitfisk der all fisk er tømt for blod slik at fisk fra trålere kan brukes til å produsere alle typer fiskeprodukter, også høyverdige ferske og frosne fiskeprodukter som stiller strenge visuelle krav og krav til holdbarhet.
Resultatmål
Fase 1
Å utvikle et system for levendelagring, bedøvning, bløgging og utblødning, dvs.
• maksimal kapasitet levendelagring ca. 20 tonn
• mottaket skal deles inn i flere tanker slik at en og en tank slaktes ut i en operasjon
Fase 2
Å bygge og implementere i ny tråler under bygging for Finnmark Havfiske AS.
Fase 3
Å teste levendelagring, bedøvning og bløgging av levende fisk, dvs.
• måle blod i filet etter utblødning i fisk som er slaktet fra 0–6 timer etter ombordtaking og med intervall på 30 minutter
• måle effekt av utblødning ved direktesløying og bløgging ved stikking
Fase 4
Å foreta optimalisering og feilretting.
Å kunne produsere hvitfisk der all fisk er tømt for blod slik at fisk fra trålere kan brukes til å produsere alle typer fiskeprodukter, også høyverdige ferske og frosne fiskeprodukter som stiller strenge visuelle krav og krav til holdbarhet.
Resultatmål
Fase 1
Å utvikle et system for levendelagring, bedøvning, bløgging og utblødning, dvs.
• maksimal kapasitet levendelagring ca. 20 tonn
• mottaket skal deles inn i flere tanker slik at en og en tank slaktes ut i en operasjon
Fase 2
Å bygge og implementere i ny tråler under bygging for Finnmark Havfiske AS.
Fase 3
Å teste levendelagring, bedøvning og bløgging av levende fisk, dvs.
• måle blod i filet etter utblødning i fisk som er slaktet fra 0–6 timer etter ombordtaking og med intervall på 30 minutter
• måle effekt av utblødning ved direktesløying og bløgging ved stikking
Fase 4
Å foreta optimalisering og feilretting.
Havfisk AS har stor tro på at de
i sammen med Nofima og underleverandører kan utvikle et “vått mottak”, der
fanget fisk holdes i live frem til den skal produseres. Ved å produsere på
levende fisk har de som målsetting å klare å tømme fisken fullstendig for blod.
Dette bør gi en kvalitet som gjør det mulig å øke verdiskapingen ombord i
trålerne og i landanleggene betydelig. Linefisk, som har mindre utfordringer med blod i fiskekjøttet, oppnår rundt 2 kr mer per kilo på auksjon. Klarer en å løse
utfordringen med blod i fiskekjøttet vil en kunne øke fangstinntektene til en
tråler som fisker 7–8 000 tonn hvitfisk med ca. 15 millioner kr.
Prosjektet vil bli gjennomført i 4 faser:
Fase 1: Design av system for levendelagring, bedøvning, bløgging og utblødning
1.1 Utforming av bakskott og plassering av komponenter
1.2 Pumpefilosofi/ventilstyring
1.3 Oksygenmetning
1.4 Rørføring av oksygen utredes
1.5 P&lDs (Piping an Instrument Diagrams) og arrangementstegninger
1.6 Utforming av bunn i mottaksbinger
1.7 Materialkvaliteter på rør utredes
1.8 Utforming av segregering av død fisk
1.9 Prosjektledelse og rapportering
Fase 2: Bygging og implementering om bord i nytt trålfartøy som er under bygging for Havfisk AS
2.1 Utviding av mottakstanker og splitting i 6 kammer
2.2 Montering og kobling av sjøvannspumper
2.3 Montering og kobling av ventiler
2.4 Montering av instrumentering/lys/kamera i tanker
2.5 Bygging av sjøvannstilførsel til mottak
2.6 Montering av O2-anlegg
2.7 Montere utstyr for segregering av fisk
2.8 Prosjektledelse og rapportering
Fase 3. Teste levendelagring, bedøvning og bløgging
3.1 Testing av sjøvannsystemet og instrumentering på tanker
3.2 Testing av O2-anlegg
3.3 Testing segregering av fisk
3.4 Testing av overlevelse, blodfarge i filet og effekt av bløgging ved stikking og direktesløying
3.5 Analyse av prøvematerialer (blodmengde i filet)
3.6 Prosjektledelse og rapportering
Fase 4: Optimalisering og feilretting
4.1 Feilretting og optimalisering av utstyr for optimal overlevelse
4.2 Innspill til feilretting av vått mottak fra Nofima
4.3 Prosjektledelse og rapportering
Fase 1: Design av system for levendelagring, bedøvning, bløgging og utblødning
1.1 Utforming av bakskott og plassering av komponenter
1.2 Pumpefilosofi/ventilstyring
1.3 Oksygenmetning
1.4 Rørføring av oksygen utredes
1.5 P&lDs (Piping an Instrument Diagrams) og arrangementstegninger
1.6 Utforming av bunn i mottaksbinger
1.7 Materialkvaliteter på rør utredes
1.8 Utforming av segregering av død fisk
1.9 Prosjektledelse og rapportering
Fase 2: Bygging og implementering om bord i nytt trålfartøy som er under bygging for Havfisk AS
2.1 Utviding av mottakstanker og splitting i 6 kammer
2.2 Montering og kobling av sjøvannspumper
2.3 Montering og kobling av ventiler
2.4 Montering av instrumentering/lys/kamera i tanker
2.5 Bygging av sjøvannstilførsel til mottak
2.6 Montering av O2-anlegg
2.7 Montere utstyr for segregering av fisk
2.8 Prosjektledelse og rapportering
Fase 3. Teste levendelagring, bedøvning og bløgging
3.1 Testing av sjøvannsystemet og instrumentering på tanker
3.2 Testing av O2-anlegg
3.3 Testing segregering av fisk
3.4 Testing av overlevelse, blodfarge i filet og effekt av bløgging ved stikking og direktesløying
3.5 Analyse av prøvematerialer (blodmengde i filet)
3.6 Prosjektledelse og rapportering
Fase 4: Optimalisering og feilretting
4.1 Feilretting og optimalisering av utstyr for optimal overlevelse
4.2 Innspill til feilretting av vått mottak fra Nofima
4.3 Prosjektledelse og rapportering
Prosjektet vil bli presentert på nettsidene til FHF, Havfisk AS, Nofima og MMC
FirstProcess. Det vil dessuten presenteres på fiskerifaglig konferanse. Pressemelding og faktaark vil bli utarbeidet for distribusjon.
-
Sluttrapport: Uttesting av vått mottak om bord på M.Tr Kongsfjord
Nofima AS. Rapport nr. 4/2022. 20. april 2022. Av Stein Olsen og Gustav Martinsen.
Medieomtale
Holder fisken levende lenger
Sunnmørsposten