Prosjektnummer
901463
Oversikt over medikamentbruk for kontroll av lus
• Offentlige datakilder gir informasjon om mengden legemidler mot lakselus som brukes, og kan inndeles geografisk, etter fiskestørrelse og etter tid på året.
• Offentlige datakilder gir lite informasjon om hvordan midlene brukes.
• Bruken av legemidler i 2017 er redusert i forhold til 2016.
• Fôrmidler brukes mest til mindre fisk og i hele landet, bademidler mest til større fisk og i Nord-Norge.
• Fiskehelsepersonell oppgir at bruken varierer, men generelle trender for 2017 er at økt dosering forekommer, at kombinasjonsbruk er mindre vanlig i 2017 enn i 2016, og at behandling av enkeltmerder samt bruk av brønnbåt er mest vanlig bruk av hydrogenperoksid.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Informasjon fra offentlige datakilder
Offentlige datakilder gir noe informasjon om bruken av lusemidler, i form av mengde middel solgt per år (FHI) og mengde middel utlevert per tid, sted og fiskestørrelse (VetReg). Metodikk for VetReg databehandling er utarbeidet i prosjektet. Barentswatch.no ble vurdert som en lite egnet kilde til presis informasjon om legemiddelbruk.
Bruken av legemidler i 2017 er generelt sett betydelig redusert i forhold til 2016. Antallet lokaliteter som bestilte legemiddel var redusert med omtrent 1/3. Det var i 2017 betydelig færre lokaliteter som bestilte lusemidler i Midt-Norge, sett i forhold til Vest- og Nord-Norge. I perioden 2012–2017 har Nord-Norge gradvis økt sin andel av den totale bruken av bademidler.
Emamektin benzoat er middelet som hyppigst ble bestilt i 2017, og ble brukt langs hele kysten, hele året, og fortrinnsvis til mindre fisk (<1 kg).
Hydrogenperoksid er det nest mest bestilte legemiddelet i 2017. Reduksjonen i mengden hydrogenperoksid fra 2016 til 2017 var i tråd med nedadgående trend siden 2015. Hydrogenperoksid dominerer ved behandling av fisk over 3 kg. Brukes mest i Nord-Norge, og bestilles hele året, men i mindre grad i juli–august. Reduksjonen i mengden pyretroider fra 2016 til 2017 var i tråd med nedadgående trend siden 2012 (cypermetrin) og 2014 (deltametrin). Brukes mest i Nord-Norge, og rekvireres hyppigst til større fisk, i høstsesongen.
Reduksjonen i mengden azametifos fra 2016 til 2017 var i tråd med nedadgående trend siden 2014. Brukes mest i Nord-Norge, og rekvireres av flest til større fisk (>3 kg), i høstsesongen. Mengden kitinsyntesehemmere brukt i 2017 var betydelig redusert sammenlignet med 2016. Brukes av flest til mindre fisk (<1 kg), på Vestlandet, i vårsesongen.
Informasjon fra spørreundersøkelse
Spørreundersøkelsen gir ikke presise svar på hvordan lusemiddel brukes, men den gir likevel et innblikk i hvordan bruken er i 2016–2017.
Informasjon fra offentlige datakilder
Offentlige datakilder gir noe informasjon om bruken av lusemidler, i form av mengde middel solgt per år (FHI) og mengde middel utlevert per tid, sted og fiskestørrelse (VetReg). Metodikk for VetReg databehandling er utarbeidet i prosjektet. Barentswatch.no ble vurdert som en lite egnet kilde til presis informasjon om legemiddelbruk.
Bruken av legemidler i 2017 er generelt sett betydelig redusert i forhold til 2016. Antallet lokaliteter som bestilte legemiddel var redusert med omtrent 1/3. Det var i 2017 betydelig færre lokaliteter som bestilte lusemidler i Midt-Norge, sett i forhold til Vest- og Nord-Norge. I perioden 2012–2017 har Nord-Norge gradvis økt sin andel av den totale bruken av bademidler.
Emamektin benzoat er middelet som hyppigst ble bestilt i 2017, og ble brukt langs hele kysten, hele året, og fortrinnsvis til mindre fisk (<1 kg).
Hydrogenperoksid er det nest mest bestilte legemiddelet i 2017. Reduksjonen i mengden hydrogenperoksid fra 2016 til 2017 var i tråd med nedadgående trend siden 2015. Hydrogenperoksid dominerer ved behandling av fisk over 3 kg. Brukes mest i Nord-Norge, og bestilles hele året, men i mindre grad i juli–august. Reduksjonen i mengden pyretroider fra 2016 til 2017 var i tråd med nedadgående trend siden 2012 (cypermetrin) og 2014 (deltametrin). Brukes mest i Nord-Norge, og rekvireres hyppigst til større fisk, i høstsesongen.
Reduksjonen i mengden azametifos fra 2016 til 2017 var i tråd med nedadgående trend siden 2014. Brukes mest i Nord-Norge, og rekvireres av flest til større fisk (>3 kg), i høstsesongen. Mengden kitinsyntesehemmere brukt i 2017 var betydelig redusert sammenlignet med 2016. Brukes av flest til mindre fisk (<1 kg), på Vestlandet, i vårsesongen.
Informasjon fra spørreundersøkelse
Spørreundersøkelsen gir ikke presise svar på hvordan lusemiddel brukes, men den gir likevel et innblikk i hvordan bruken er i 2016–2017.
Slice benyttes med økt dose, i hovedsak på små fisk. Også andre lusemiddel brukes utenfor preparatomtale i varierende grad.
Ingen respondenter rapporterer bruk av 2 eller flere bademidler i kombinasjon i 2017. Svarene tyder på at dette var mer utbredt i 2016. Det forekommer sekvensiell bruk av både 2 ulike fôrmidler, og fôrmidler og bademidler.
Ved bruk av fôrmidler behandles oftere hele lokaliteten. Behandling med hydrogenperoksid gjennomføres oftere for enkeltmerder.
Det behandles med alle typer bademidler i presenning. Bruk av brønnbåt skjer i hovedsak ved behandling med hydrogenperoksid.
Man kan se en endring siste år i bruken av kjemikalier. Overgang til forebyggende metoder og ikke-medikamentelle metoder er tydelig.
Det er viktig å drøfte videre at datakildene som er tilgjengelig ikke gir en fullgod informasjon om hvordan midlene brukes.
-
Populærformidling: Medikamentbruk for kontroll av lakselus i 2017
Akvaplan-niva AS. Folder. April 2018. Av Mette Remen.
-
Sluttrapport: Medikamentbruk for kontroll av lakselus
Akvaplan-niva AS. Rapport 9183. 25. april 2018. Av Mette Remen og Kristin Sæther.
Det er behov for en oversikt over medikamentbruken for kontroll av lakselus i 2017 og med en sammenligning tilbake i tid.
Prosjektet er en naturlig oppfølging av tidligere prosjekter med søkelys på lusemidler og miljøeffekter.
Prosjektet er en naturlig oppfølging av tidligere prosjekter med søkelys på lusemidler og miljøeffekter.
Å gi en objektiv presentasjon av bruken, hvor mye, hvordan og hvor, av medikamenter i forbindelse med avlusning av laks.
Det er viktig å synliggjøre hvor mye og hvordan kjemikalier blir brukt for å kunne vurdere kunnskapsbehov knyttet til bruk og miljøeffekter.
Relevante data vil lastes ned fra Barentswatch, og hentes fra VetReg (register i tråd med “Forskrift om melding av opplysninger om utleverte og brukte legemidler til dyr”). Tilgang til VetReg-data avhenger av formell tillatelse fra Mattilsynet, noe prosjektgruppen forutsetter at man får til dette formålet.
Datagrunnlaget gjennomgås, sorteres og bearbeides med hensyn til å få en objektiv presentasjon av bruken av medikamenter i forbindelse med avlusning av laks. Resultatene vil kvalitetssikres via sammenligning med statistikker fra Folkehelseinstituttet (FHI), og vil bli presentert i oversiktlige tabeller og grafer.
Datagrunnlaget gjennomgås, sorteres og bearbeides med hensyn til å få en objektiv presentasjon av bruken av medikamenter i forbindelse med avlusning av laks. Resultatene vil kvalitetssikres via sammenligning med statistikker fra Folkehelseinstituttet (FHI), og vil bli presentert i oversiktlige tabeller og grafer.
Det utarbeides et kort spørreskjema om bruk av brønnbåt versus avlusning i merd de siste 3 år, der det også åpnes for kommentarer vedrørende valg av avlusningsmetodikk. Dette vil kunne være relevant tilleggsinformasjon for tolkning av data.
Prosjektorganisering
Skjema og dataanalyse kvalitetssikres i samarbeid mellom fagpersoner fra fagområdene fiskehelse og økotoksikologi.
Prosjektet vil bli gjennomført av en bredt sammensatt prosjektgruppe i Akvaplan-niva. Det vil bli innhentet bistand og innspill fra Aqua Kompetanse.
Prosjektet skal presenteres på FHFs konferanse, Nasjonal konferanse på forebygging og kontroll av lakselus, 22.–24. januar 2018 i Trondheim.
Resultatene vil bli oppsummert i en egen presentasjon for bruk av næringen og andre interessenter og på egne faktaark til fri benyttelse for interesserte.
-
Sluttrapport: Medikamentbruk for kontroll av lakselus
Akvaplan-niva AS. Rapport 9183. 25. april 2018. Av Mette Remen og Kristin Sæther.