Til innholdet

Prosjektnummer

901410

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901410
Status: Avsluttet
Startdato: 01.06.2017
Sluttdato: 30.04.2021
Fagfelt: Havbruk; Fiskehelse og fiskevelferd

På sporet av ny mat: Innhold og biotilgjengelighet av jod, kadmium og uorganisk arsen fra tare

Ny kunnskap om innhold i tare som bidrag til bedre utnyttelse av tare til fôr og mat
​• En metode til bestemmelse av jod i tang og tare er utviklet (EN17050:2017), og analyser av sertifisert referansemateriale av en brunalge (SRM3232, Laminaria) gir god nøyaktighet for denne prøvetypen.
• Det er også vist at jod i biomasse er ganske stabilt og tørt tarepulver kan oppbevares i lengre tid uten tap av jod.
• Mengden jod i tare viser generell økning gjennom sesongen, men stor variasjon ble observert mellom ulike lokaliteter.
• Kadmiumnivået i tare viste tydelig sesongvariasjon, men også betydelig variasjon med havdybde.
• Steking, tørking og koking av tare medførte betydelig reduksjon i jod-innholdet, men reduksjonen varierte avhengig av prosessering.
• Jod fra sukkertare hadde en signifikant lavere biotilgjengelighet (73 %) sammenlignet mot kaliumjodid (95 %) når dette ble gitt i dietten til gnagere.
• Fire ganger høyere nivå av jod ble målt i avføringen til gnagere gitt sukkertare sammenlignet med gnagere gitt kaliumjodid.
• Overdrevent inntak av jod fra sukkertare eller kaliumjodid medførte ingen endring i thyreoideastimulerende hormon (TSH) og få endringer ble observert i de jod-regulerte hormonene knyttet til skjoldbruskkjertelen.
• Reduserte nivåer av tyroksin (T4) ble observert ved inntak av de høyeste dosene jod fra både tare og kaliumjodid.
• Det ble ikke observert noen negative fysiologiske effekter ved inntak av sukkertare over en 13 ukers-periode, men rotter gitt høyeste dose sukkertare hadde en noe endret metabolsk profil i lever.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det er stor etterspørsel etter mer kunnskap om innhold og biotilgjengelighet av jod, uorganisk arsen og metaller ved bruk av tare som fôringrediens og som mat. En optimalisert analysemetode for måling av jod og uorganisk arsen i tare har blitt utarbeidet. Videre har det i prosjektet vært undersøkt hvordan prosessering og lagring påvirker innholdet av jod i tare. I tillegg er det også undersøkt hvordan sesongvariasjonen påvirker nivåene av jod og kadmium i tare langs kysten. Biotilgjengeligheten av jod, uorganisk arsen, arsen, kadmium og kobber, samt effekten av et høyt jodinntak fra sukkertare har blitt vurdert i en gnagermodell. En SWOT-analyse har blitt utarbeidet for å undersøke bruken av tare som ingrediens i fôr til laks.
​Prosjektet har gitt verdifull kunnskap om metoder for bestemmelse av jod i tang og tare. Det er viktig for senere å kunne gjøre bruk av denne ressursen. Metoden har blitt brukt til kartlegging av jod.
​​​
Prosjektet har også gitt økt kunnskap om innhold og biotilgjengelighet av jod og metaller fra norsk sukkertare.

Det er flere funn som er interessante når det gjelder videre utnytting av tare, for eksempel til fiskefôr​​. Sesongvariasjoner påvirker nivåene av jod og kadmium i tare langs kysten.​​ Dette kan gi gi grunnlag for anbefalinger til når og hvor det bør høstes.
Potensiale for bruk av tare som mat/ ingrediens er stort, spesielt med tanke på taredyrking langs kysten. Sukkertare inneheld veldig mykje jod, og noko uorganisk arsen og kadmium. European Food Safety Authority (EFSA) etterspør meir kunnskap om innhald og biotilgjenge av jod, uorganisk arsen og metall i tare. Dette prosjektet vil gje svar på biotilgjenge av jod og uorganisk arsen frå tare. Vidare vil prosjektet generere naudsynt kunnskap om potensielle negative (og positive) konsekvensar av eit høgt inntak av tare.

Prosjektet er i samsvar med både FHFs handlingsplan, og regjeringens havstrategi.
1) Å optimalisere analysemetoder for måling av jod og uorganisk arsen i tare, slik at målte verdiar er mest mogleg korrekte.
2) Å kartlegge innhald av jod, uorganisk arsen, kadmium og kopar i sukkertare frå ulike geografiske dyrkingslokalitetar i Noreg.
3) Å kartlegge eventuell sesongvariasjon i innhald av jod, uorganisk arsen, kadmium og kopar frå sukkertare hausta på ulike tider av året (januar–mai).
4) Å kartlegge betydning av ulik prosessering (industriell prosess + koking, tørking og tørrlagring) av sukkertare for innhald av jod, uorganisk arsen, kadmium og kopar.
5) Å kartlegge om jod, uorganisk arsen, kadmium og kopar frå sukkertare er biotilgjengeleg i gnagarar.
6) Å kartlegge om høgt inntak av jod gjennom sukkertare påverkar helsa til gnagarar – med spesielt merksemd på toksiske effekter av høgt jodinntak.
7) Å kartlegge om det er skilnad i helseeffekter ved høgt inntak av jod frå sukkertare dagleg samanlikna med lik totaldose spist sporadisk (1 eller 2 gongar/ veke).
8) Å utarbeide ein SWOT (strengths, weaknesses, opportunities and threats)-analyse for potensiell bruk av tare som ingrediens i fôr til laks.
Prosjektet vil bidra til å skaffe nødvendig kunnskap om tare, og eventuelle diett-effekter av tare. Dette er nødvendig kunnskap som EFSA etterspør. Kunnskapen er viktig for at EFSA skal ha riktig vurderingsgrunnlag når de skal vurdere et regelverk for tare som mat. Denne kunnskapen er også viktig med tanke på nåværende skepsis til høye verdier av jod og metaller i tare blant både konsumenter og tareprodusenter. Utover dette vurderer Helsedirektoratet for tiden om befolkningen i Norge eller grupper i befolkningen har et tilstrekkelig jodinntak. Resultater fra dette prosjektet vil bidra med nyttig informasjon her, også med hensyn til tare som jodkilde.
Prosjektet er tenkt gjennomført i 3 arbeidspakkar:
1) Analyse av jod, kadmium og uorganisk arsen i dyrka sukkertare frå ulike geografiske lokalitetar og gjennom sesong.
Betydning av bearbeiding av tare for innhald av jod vil bli kartlagt.
 
2) Biotilgjenge av jod, uorganisk arsen og kadmium frå tare vil bli dokumentert i studier med gnagarar.
I tillegg vil vi ha eit fokus på innhald og biotilgjenge av kopar frå tare. Dette med bakgrunn av koparimpregnering blir brukt i lakseoppdrett, og at tare dyrka nær lakseoppdrett derfor kan vere rik på kopar.
 
3) Ei SWOT-analyse som kartlegg potensiale for bruk av tare som fôringrediens i fôr til lakseoppdrett.
 
Prosjektorganisering
Involverte prosjektdeltakere er NIFES (ansvarleg for analyser av jod og metall i tare og gjennomføring av dyrestudier for måling av biotilgjenge jod og metall), Danmarks Tekniske Universitet (ansvarleg for optimalisering av jod og uorganisk arsen-analyser samt analyser i tare) og Ocean Forest (ansvarleg for leveranse av sukkertare til måling av innhald jod og metall og for uttesting av biotilgjenge).
Resultat frå prosjektet vil bli publiserte i vitskapelege tidsskrift med fagfellevurdering.
 
Resultat frå prosjektet vil også bli formidla på møter, arbeidsmøter, seminar og konferansar.

Relaterte FHF-prosjekter

Oppskalering av norsk tareindustri ved optimalisering av direktepåsåingmetoden for utsett og vekst av tare i sjø (DIREKTE) Prosjektnummer: 901968
Human helseeffekt av marint protein: En oversikt over tilgjengelig forskningsbasert kunnskap Prosjektnummer: 901229
Fish Intervention Studies (FINS) / Spiseforsøk med fisk Prosjektnummer: 900842

Medieomtale

Analyse av tare som ingrediens i fiskefôr
kyst.no
Kan tare bli den nye poteta?
nifes.no