Til innholdet

Prosjektnummer

901380

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901380
Status: Avsluttet
Startdato: 01.02.2019
Sluttdato: 01.04.2020

Utvikling, implementering og testing av teknologi for gjenvinning av salt og saltlake (ReSALT)

Prosjektet bidrar til mulig kostnadsbesparelse og miljøgevinst gjennom dokumentasjon av teknologi som kan øke gjenbruk av salt
​• Pilotmaskinen har tilfredsstillende rensing av partikler i brukt salt.
• Pilotmaskin for rensing av ikke-løst salt har en kapasitet innenfor målene.
• Membranfiltrering er en mulig metode for gjenvinning av saltlaken.
• En video om ReSalt er tilgjengelig på YouTube® her​: https://youtu.be/BK5JkipmDew.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Salt er en betydelig innsatsfaktor ved produksjon av salt- og klippfisk. I en produksjon der det benyttes 350 kg til 500 kg fersk fisk, dannes det et teoretisk saltoverskudd på 211 kg ikke løst salt og 290 kg mettet saltlake. 

I Kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer, §24​, er kravet til salt som brukes til salting av fisk at det skal være rent av utseende og ikke inneholde fargede partikler eller fremmede krystaller. I tillegg stilles det krav om at saltet er fritt for avvikende lukt, og det skal ha en tydelig og ren saltsmak. Kvalitetsforskriften åpner for å gjenbruke salt som er godt renset. I ReSalt prosjektet er det utviklet en prototype saltrenser, som ved kommersialisering, kan fullføre en helautomatisk prosess for rensing av salt. 

Saltkvaliteten tilfredsstiller kravene i forskriften. Resultatene fra testing viser prototypen har god kapasitet og nøyaktighet. Det anbefales at den testes over en lengere periode før den kommersialiseres. 

Saltlake er renset med membranfiltrering. Metodikken har stort potensial, men har høy investeringskostnad.

Video
En video om ReSalt er tilgjengelig på YouTube® her​:
​Prosjektet​ har bidratt til en god effekt på det ytre miljø dersom teknologien tas i bruk. Samarbeidet med pilotbedrift, SINTEF og leverandørindustri har fungert godt ved at FoU-miljøet har kunnet kvalitetssikre maskinspesifikasjonene i forhold til regelverket. FHF har lagt opp til at resultatene spres gjennom flere innlegg på fagsamlinger, og en video slik at næringen kan få lett tilgjengelig informasjon om potensialet i teknologien.
​​Det brukes betydelige mengder salt til produksjon av salt- og klippfisk. Årlig bruker norsk salt- og klippfisknæring rundt 180 000 tonn salt, tilsvarende en verdi på rundt 120 millioner kroner. Prosjektet “Gjenbruk av saltlake – tekniske muligheter: Forprosjekt”​ (FHF-901196)​, ledet av SINTEF og finansiert av FHF og Møre og Romsdal fylkeskommune, konkluderte med at utvinning av ikke-løst salt og saltlake vil kunne bidra til at opptil 40 % av saltet kan gjenvinnes.

Helt siden Mattilsynet åpnet for at salt fra produksjon kunne gjenbrukes, har Prosess Industri vært på banen for å bidra til at dette skal kunne gjøres optimalt. Prosess Industri har utviklet en buffer for rensing av de største partiklene i det brukte saltet. Problemstillingen i dag er å få fjernet de mindre partiklene i saltet, slik at saltet kan gjenvinnes. Per dags dato står det to prototyper ute til testing, bl.a. hos ScanProd, der det blir forsøkt å rense salt ved hjelp av spyling og motstrøm. Resultatene så langt viser problemer med å fjerne de minste partiklene. Prosess Industri er derfor nå i gang med å utvikle et system for å fjerne disse partiklene ved hjelp av maskinsyn og vakuumdyser.

Målet er å få godkjent saltet til gjenbruk uten manuell drift. I tillegg vil bedriftene nå samarbeide om tekniske løsninger for effektivt å rense og gjenbruke saltlake. Vaskeprosessen for ikke-løst salt vil egne seg for pickel-salting, og pickelsalting i kombinasjon med lakesalting. ​

Rensing av ikke-løst salt
Under salteprosessen legges salt (ca. 350 kg) mellom lagene med fisk (ca. 500 kg), samtidig som karet fylles med omkring 150 liter saltlake. Det er overskudd av salt i karet, og en del salt vil ikke løse seg opp under salteperioden. Etter salting, snus karene slik at fisken legges på pall, og laken og saltet renner unna. Prosessindustri har utviklet et separasjonskar hvor det ikke-løste saltet sedimenter, og en skruetransportør i bunn skiller ikke-løst salt fra saltlaken.

Det ikke-løste saltet vaskes deretter i en saltrensingsbuffertank utviklet i samarbeid mellom Prosess Industri og Scanprod. Det meste av partiklene i saltet fjernes, men et vil fremdeles inneholde noen fremmedlegemer det er ønskelig å ta ut. Dette fjernes i dag manuelt. Derfor er Prosess Industri i starten av å utvikle en ny teknologi der visionsensor (kamera) benyttes for å lokalisere urenhetene, og et vakuumsystem for å fjerne disse. Den optiske deteksjonen ved bruk av maskinsyn vil bli gjort med bruk av tilgjengelig teknologi. 

Rensing av saltlake
Etter salting vil ca. 400 liter lake fra hvert kar tømmes ut. Laken er mettet. Dette tilsvarer inntil 100 kg salt per kar. Under salteprosessen vil noe proteiner løse seg i laken. I forprosjektet (FHF-901196) ble dette målt til 1–2 %, men dette vil skape lukt og misfarging spesielt ved lagring uten kjøling, og må fjernes før eventuell gjenbruk. Forprosjektet viste også at saltlaken kan renses ved bruk av membranfiltrering basert på osmotisk trykk, men dette er en kostbar og komplisert prosess. 

For å få implementert en renseprosess av saltlaken i næringen, må en mer teknisk driftbar løsning på plass. Prosess Industri vil i prosjektet etablere en renseprosess basert på mekaniske separasjonsprinsipper som skumming og sedimentering, hvor gass bobles gjennom laken og binder proteiner i skum og/eller til større partikler som sedimenterer.​
 Skum og sediment vil deretter separeres vekk maskinelt. ScanProd vil samtidig, med bruk av en kontinuerlig selvrensende membranløsning fra Filtra AS, teste ut en sannsynligvis mer robust og rimeligere løsning enn et tradisjonelt membranfiltrerings-løsning.
Hovedmål
Å utvikle, implementere og teste teknologi for gjenvinning av ikke-løst salt og saltlake.

Delmål
1. Å videreutvikle renseprosessen av ikke-løst salt fra eksisterende saltvaske-buffertank ved å etablere et fordelingssystem av salt på transportbånd med videre automatisk utsug av fremmedpartikler ved hjelp av visionsystem. Målet er et salt med kvalitet egnet og godkjent for direkte gjenbruk. 
2. Å etablere et nytt mekanisk system for utfelling og separasjon av proteiner fra saltlake ved bruk av bobling av gass og sedimentering.
3. Å teste ut membranfiltreringssystem, eventuelt i kombinasjon med nytt utviklet separasjonssystem, for å rense saltlake for gjenbruk.
4. Å dokumentere effekten av renseteknologiene for salt og saltlake.
​Det er et stort økonomisk potensial for utnyttelse av gjenbruk av ikke-løst salt. Beregninger av massebalanse, gjennomført hos SINTEF, viser at det er realistisk å anta at 40 % av saltet kan gjenbrukes. Dette innebærer at en bedrift som f.eks. produserer 5000 tonn saltfisk årlig, vil måtte kjøpe nytt salt for 4 millioner kroner per år. Hvis man antar 40 % gjenbruk av saltet vil dette gi en besparelse på 2000 tonn salt, dvs. 1,6 millioner kroner per år. Investeringer vil ha en nedbetalingstid på mindre enn ett år. I tillegg produseres omkring 400 kg saltlake per kar, tilsvarende 100 kg salt. Etter rensing kan 150 kg lake gjenbrukes direkte til et nytt saltekar.

Prosjektet​ vil bidra til en god effekt på det ytre miljø. Tradisjonelt har salt blitt dumpet på sjøen eller gravd ned etter bruk. Når saltet nå renses for å gjenbrukes, reduseres påvirkning av salt på ytre miljø. Uønskede partikler kan fjernes gjennom rensing av saltet og vil dermed heller ikke tilføres naturen ved utkasting. Dette er i god tråd med ønsket om en sirkulær bioøkonomi.
​Prosjektet deles inn i to aktiviteter, hver med flere delaktiviteter: 

Aktivitet 1: Rensing av ikke-løst salt etter vasking
Ansvarlig: Prosess Industri AS.

For å gjenvinne det uløste saltet, gjennomgår det en vaskeprosess, som per dags dato ikke er tilfredsstillende. Det er fremmede partikler igjen i det vaskede saltet som fjernes manuelt, og dette er en arbeidskrevende og kostbar prosess. Design, bygging og utvikling vil i all hovedsak foregå hos Prosessindustri, mens implementering og uttesting vil foregå hos ScanProd. Det vil her være en delaktivitet knyttet til dokumentasjon av renseeffekt og saltkvalitet. 

Delaktiviteter
1. Utvikle teknologi som doserer salt til et transportbånd slik at det optiske verktøyet kan fungere optimalt.
2. Etablere en tett boks med kamera og belysning for å detektere urenheter i saltet på transportbånd. Det blir benyttet kjent kamerateknologi. 
3. Etablere punktvise og fastmonterte dyser over transportbåndet som suger opp fremmedpartikler gjennom et vakuumsystem. 
4. Styrings- og reguleringsløsninger som kobler visionssensor og sugesystem.
5. Dokumentasjon av oppnådde resultater.

Aktivitet 2: Rensing av saltlake
Ansvarlig:  Prosess Industri AS.

Denne aktiviteten vil bestå av to underaktiviteter; etablering og testing av en skumme- og sedimenteringsløsning, samt uttesting av et kontinuerlig og selvrensende membran-system. Design og bygging av nytt skumme- og sedimenteringssystem vil foregå hos Prosess Industri. Uttesting og implementering av begge teknologiene vil foregå hos ScanProd. Det vil her være en delaktivitet knyttet til dokumentasjon av renseeffekt og saltkvalitet. Dersom de nevnte teknologiene ikke har tilfredsstillende resultat, vil membranfiltrering være et tredje alternativ til teknologivalg. Due Miljø har lang erfaring med membranfiltrering, og vil da komme med innspill til løsning.

Delaktiviteter
1. Utvikle, implementere og teste et nytt skumme- og sedimenteringsystem.
2. Teste og event modifisere ny selvrensende filtreringsteknologi som renser saltlaken til en kvalitet tilsvarende saltlake produsert av nytt salt.
3. Teknologiene skal ha kapasitet på 2500–5000 liter saltlake per time.
4. Utvikle et totalkonsept (oppsamling av renset lake, pumping, filtrering, oppbevaring av renset lake og forurensninger), inkludert temperaturkontroll.
​​Det vil bli utarbeidet et faktaark og en presentasjon av hovedresultatene. Resultatene formidles på relevante arrangementer, som blant annet FHF sitt klippfiskseminar, samt FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartneren. Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider.​
keyboard_arrow_up