Prosjektnummer
901375
Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen
Den første analysen som er gjort på omfang og årdsaker til matsvinn i sjømatnæringen
• Den spiselige delen av laksefisk, hvitfisk og pelagisk fisk er definert, og danner grunnlag for kartlegging av matsvinn.
• Matsvinnet beregnes fra den spiselige delen av sjømaten, ikke fra rundvekt.
• Matsvinn representert i ett tall tilsier et matsvinn på 3 % for 2019, men her er det store forskjeller mellom sektorene. Matsvinnet bør beregnes fra representative tall fra hver sektor.
• Pilotbedriftene i prosjektet er motivert for å arbeide med å redusere matsvinn, og flere har igangsatt tiltak.
• Mange bedrifter har ikke tilstrekkelig data til en nøyaktig beregning av matsvinn.
• En animasjon om matsvinn i sjømatnæringen finnes her: https://youtu.be/gNswIvazHPk.
• Det er utviklet et verktøy for å rapportere matsvinn som finnes her: https://www.surveymonkey.com/r/rapporteringavmatsvinn.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder delmålet om å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030 (delmål 12.3). For å kunne få en forståelse av volumet på matsvinn, samt følge utviklingen i årene fremover er det nødvendig med kontinuerlig rapportering. Dette pilotprosjektet rapporterer de første dataene på matsvinn fra sjømatindustrien i Norge, med utvikling av et demonstrasjonsverktøy i samarbeid med involverte bedrifter. Sjømatsektorene som er sett på i dette prosjektet inkluderer pelagisk, hvitfisk, havbruk og fiskematprodusenter, hvor det i 2019 ble kartlagt et gjennomsnittlig matsvinn på 3 %. Resultatene er basert på den nasjonale definisjonen av matsvinn og norske forbrukerpreferanser, og har lokalisert hvilke fraksjoner av fisken som anses som enten mat eller restråstoff. Matsvinnet beregnes altså ikke fra rundvekt, men fra det som er definert som nyttbar del. Årsakene til hvorfor matsvinn oppstår er også undersøkt og kartlagt. Hovedgrunnene funnet i sjømatindustrien inkluderer gulvfisk, menneskelig feil og varierende kvalitet og utseende. Samtidig ble det observert at bedriftene i større grad enn tidligere la større vekt på best mulig utnyttelse av fisken, hovedsakelig til bruk som ingrediens til mat, men også til andre anvendelser.
Sjømatindustrien har gjennom matsvinnprosjektet etablert kunnskap om hva som defineres som matsvinn og rutiner for å rapportere matsvinnet. Aller først måtte industrien definere hva som er nyttbar del av fisken. Matsvinnet har blitt beregnet basert på nyttbar del og ikke fra rundvekt. Det finnes offisielle omregningsfaktorer for å beregne nyttbar del. Disse varierer fra art til art. Omregningsfaktorene tar ikke til hensyn bl.a. sesongprodukter.
Industrien rapporterer matsvinn for første gang, og tallene innebærer stor usikkerhet. Det samlede matsvinnet for den delen av sjømatnæringen som er inkludert i dette pilotprosjektet presentert i ett tall, som er usikkert og ikke representativt for de ulike sektorene, er omtrent 3 % per tonn mat produsert i 2019. Resultatene fra dette pilotprosjektet gir et estimat på matsvinnet nasjonalt. Det gir også et estimat for hver av sjømatsektorene, samt variasjonene mellom disse, både kvantitativt og kvalitativt. For å skape ytterligere trygghet omkring rapporteringen er det nødvendig å fortsette dette arbeidet. Flere bedrifter må involveres i de allerede inkluderte sektorene, samt skalldyr- og konvensjonell sektor (klippfisk, saltfisk og tørrfisk). Dette vil øke representativiteten for hele sjømatnæringen, og bidra med ytterligere gode tall til matsvinnrapporteringen for 2020.
Video
En animasjon om matsvinn i sjømatnæringen finnes her: https://youtu.be/gNswIvazHPk.
Verktøy for å rapportere matsvinn
Det er utviklet et verktøy for å rapportere matsvinn. Dette gjøres via et skjema i nettleseren. Verktøyet er tilpasset både PC, nettbrett og smarttelefon. Skjemaet finnes her: https://www.surveymonkey.com/r/rapporteringavmatsvinn. Det vil ikke være helt likt for alle, men endre seg basert på om man f.eks.
skal rapportere matsvinn for et pelagisk mottak eller et lakseslakteri. Verktøyet er allerede tatt i bruk i deler av næringen. Sjømatindustrien
har gjennom pilotprosjektet på matsvinnprosjektet etablert kunnskap om hva som defineres som
matsvinn og rutiner for å rapportere matsvinnet. Så langt har man tall for 2018 og 2019. Det planlegges videreføring av arbeidet slik at tall for 2020 kan dokumenteres. Dette vil gi et godt verktøy for næringen for å svare opp intensjonene i den forpliktende bransjeavtalen om reduksjon av
matsvinn med Klima- og miljødepartementet og fire andre departementer, som en rekke organisasjoner og enkeltbedrifter i sjømatnæringen har skrevet under på. Etter FHFs vurdering har prosjektet besvart alle målsettinger. Resultater fra prosjektet har også vært presentert på en rekke formidlingsarenaer i sjømatnæringen. Det har jevnlig vært rapportert til myndighetene om utviklingen i arbeidet.
-
Faktaark: Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. 26. juni 2020. Av Jannicke Remme.
-
Notat: Veileder for rapportering av matsvinn fra sjømatnæringen
SINTEF Ocean. 14. januar 2020. Av Ana Carvajal.
-
Presentasjon: Kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. Presentasjon på Forskningstorget, Nor-Fishing. Trondheim, 22. august 2018. Av Ana K. Carvajal.
-
Presentasjon: Kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. Presentasjon for Klima- og miljødepartementet. Oslo, juni 2018. Av Ana K. Carvajal.
-
Presentasjon: Kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. Presentasjon på Sjømatdagene 2019. Hell, 16. januar 2019. Av Ana K. Carvajal.
-
Presentasjon: Kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. Presentasjon til bruk for nøring og andre interessenter. Av Ana Carvajal.
-
Presentasjon: Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. Presentasjon på FHFs hvitfisksamling, Myre 13. februar 2019. Av Ana Carvajal.
-
Presentasjon: Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. Presentasjon på koordineringsmøte for bransjeavtalen. Klima- og miljødepartementet, 17. juni 2019. Av Ana K. Carvajal.
-
Presentasjon: Matsvinn i sjømatnæringen
Lerøy, SalMar, Insula, Pelagia, Sjømat Norge og SINTEF. Presentasjon på FoodScape. Lillestrøm, oktober 2018. Av Ana K. Carvajal (SINTEF Ocean).
-
Sluttrapport: Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. Rapport nr. 2020:00536. Juni 2020. Av Ana Carvajal, Magnus Stoud Myhre, Shraddha Mehta, Jonatan Sjølund Dyrstad og Jannicke F. Remme.
Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftmål, herunder delmålet om å halvere matsvinnet innen 2030. Matbransjen signerte 23.06.2017 en forpliktende bransjeavtale om reduksjon av matsvinn med Klima- og miljødepartementet og fire andre departementer. Sjømat Norge, Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Norges Fiskarlag har signert på vegne av sjømatbransjen.
Norge er en sjømatnasjon, og norsk fisk dekker sjømatbehovet for mer enn 120 millioner mennesker på årsbasis verden over (i henhold til Verdens helseorganisasjon (WHO) sine kostholdsanbefalinger). Av mat basert på animalsk produksjon har sjømat et av de laveste miljømessige fotavtrykk. Sjømatnæringen ønsker å bidra til å fremme best mulig utnyttelse av mat som er tilgjengelig. For sjømatnæringen har totalutnyttelse og mest mulig verdiskapning basert på alt tilgjengelig råstoff vært en overordnet målsetting i mer enn 20 år. Alt tilgjengelig råstoff inkluderer også de delene av fisken som vanligvis ikke spises, dvs. innvoller, hoder, ryggbein osv., også omtalt som restråstoff.
I bransjeavtalen ligger følgende definisjon av matsvinn til grunn for avtalen og måling av resultatene: “Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet”. Som følge av denne definisjonen regnes det som matsvinn når nyttbare deler av mat produsert for mennesker ender som blant annet dyrefôr. Sjømatnæringen har god oversikt over mengdene og utnyttelsen av restråstoff til konsum- eller fôrprodukter. Men kunnskap om hvor mye av restråstoffet som faller inn under definisjonen av matsvinn, det vil si den spiselige, nyttbare delen av sjømat som ikke anvendes som mat etter slakting eller høsting, mangler. Kunnskap om hva som er hovedårsakene til eventuelt matsvinn, mangler også. Trolig faller kun en liten andel av restråstoff inn under definisjonen av matsvinn både på fangstleddet og i sjømatindustrien. Dette må bekreftes eller avkreftes, her trengs det oversikt og et godt tallgrunnlag.
Det er behov for å etablere et prosjekt med deltagelse fra utvalgte bedrifter (8–10 pilotbedrifter i industrileddet), med sikte på å klarlegge hva som faller inn under definisjonen av “matsvinn” i lakseslakterier, hvitfiskmottak, mottak av pelagisk fisk, foredlingsbedrifter (pelagisk, filetanlegg, røykeri, fiskemat-produksjon osv.), samt kartlegge/registrere hvilke mengder det utgjør og årsaker til svinnet.
At sjømatnæringen innen 2020 skal avgrense hvilke deler/fraksjoner av restråstoff som faller inn under definisjonen av matsvinn. Prosjektet skal kunne gi en første oversikt over reelle tall på matsvinn i matindustrien.
Delmål
1) Å kartlegge type og mengder matsvinn som oppstår i sjømatnæringen gjennom industribesøk og intervjuer hos pilotbedriftene og arbeidsmøter.
2) Å avgrense hvilke fraksjoner som kan betegnes som matsvinn og hva som betegnes som restråstoff.
3) Å kartlegge årsaker til at matsvinn oppstår i sjømatnæringen gjennom industribesøk og intervjuer hos pilotbedriftene og arbeidsmøter.
4) Å utvikle og teste en demo for rapportering av matsvinn i sjømatnæringen.
1) Å kartlegge type og mengder matsvinn som oppstår i sjømatnæringen gjennom industribesøk og intervjuer hos pilotbedriftene og arbeidsmøter.
2) Å avgrense hvilke fraksjoner som kan betegnes som matsvinn og hva som betegnes som restråstoff.
3) Å kartlegge årsaker til at matsvinn oppstår i sjømatnæringen gjennom industribesøk og intervjuer hos pilotbedriftene og arbeidsmøter.
4) Å utvikle og teste en demo for rapportering av matsvinn i sjømatnæringen.
Nytteverdien vil være en styrking av dokumentasjonen på miljømessig bærekraft i sjømatindustrien for både villfisk og oppdrettsfisk. En kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen vil kunne ha indirekte innflytelse på optimal utnyttelse av råstoff og kostnadsreduksjoner, samt medføre økt verdiskaping. En økt innsikt i hvorfor og hvor mye matsvinn som oppstår gjør det lettere å jobbe bevisst for å hindre svinn. Produksjon av mat krever også mye energi, spesielt når maten trenger kjøling eller frysing. Når man reduserer matsvinnet blir spesifikk energibruk også redusert, det vil si mengde energi brukt per tonn spiselig produkt.
I 2015 kastet vi i Norge mat tilsvarende 355 000 tonn, 68,7 kg per innbygger, i grossistleddet og dagligvarekjedene, tilsvarende et økonomisk tap på mer enn 20 milliarder kroner per år. Klimagassutslippene forbundet med dette matsvinnet tilsvarer 978 000 tonn CO₂-ekvivalenter (tilsvarende 1,4 ganger av utslippene fra personbiltransporten i Norge). Basert på dette er det klart at nytteverdien av en kartlegging, med en påfølgende reduksjon av matsvinn, dermed ikke bare har en økonomisk fordel, men også en miljømessig.
Pelagisk industri og oppdrettsnæringen har tilnærmet 100 % utnyttelse av råstoff og restråstoff. Hvitfisknæringen har en utnyttelsesgrad på 44 %. Videreforedling av restråstoff til mel og olje har kanskje bidratt til det er vanskeligere å oppdage åpenbart matsvinn i en produksjon. Fisk med kvalitetstap (f.eks. feilkuttet filet) kan inngå i produksjonen av fiskeolje og mel, noe som fører til at mengde matsvinn blir underrapportert. En slik kartlegging vil bidra til å få fram hvor mye av nyttbart råstoff som nå går rett til olje og melproduksjon istedenfor til direkte konsum.
Formålet med bransjeavtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. For sjømatnæringen betyr dette at de må øke kvaliteten og utnyttelsen av det råstoff som nå går til dyrefôr, inn mot markedet for humant konsum. Råstoff som prosesseres gjennom hele verdikjeden i industrileddet har medført både energiforbruk og kostnader knyttet både til ansatte (produksjon, vask, vedlikehold) og utstyr (slitasje) og materiell (emballasje), og bør innrettes mot de best betalte markedene.
Av pelagisk, hvitfisk og laks er det laks som har en jevn helårlig produksjon per dags dato. Fabrikkskipene leverer også fisk helårlig, men fersk hvitfisk og pelagisk fisk fiskes i sesonger der det kan være svært store topper. Noen foredlingsanlegg justerer en del av dette ved å ikke kjøpe fisk, men mange vil ligge helt opp mot maksimal kapasitet i toppsesongen. En kartlegging av matsvinn i foredlingsbedrifter vil også gi svar på hvordan foredlingskapasitet påvirker produksjonshastighet, kvalitet og andre faktorer som fører til tapt råstoff.
I 2015 kastet vi i Norge mat tilsvarende 355 000 tonn, 68,7 kg per innbygger, i grossistleddet og dagligvarekjedene, tilsvarende et økonomisk tap på mer enn 20 milliarder kroner per år. Klimagassutslippene forbundet med dette matsvinnet tilsvarer 978 000 tonn CO₂-ekvivalenter (tilsvarende 1,4 ganger av utslippene fra personbiltransporten i Norge). Basert på dette er det klart at nytteverdien av en kartlegging, med en påfølgende reduksjon av matsvinn, dermed ikke bare har en økonomisk fordel, men også en miljømessig.
Pelagisk industri og oppdrettsnæringen har tilnærmet 100 % utnyttelse av råstoff og restråstoff. Hvitfisknæringen har en utnyttelsesgrad på 44 %. Videreforedling av restråstoff til mel og olje har kanskje bidratt til det er vanskeligere å oppdage åpenbart matsvinn i en produksjon. Fisk med kvalitetstap (f.eks. feilkuttet filet) kan inngå i produksjonen av fiskeolje og mel, noe som fører til at mengde matsvinn blir underrapportert. En slik kartlegging vil bidra til å få fram hvor mye av nyttbart råstoff som nå går rett til olje og melproduksjon istedenfor til direkte konsum.
Formålet med bransjeavtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. For sjømatnæringen betyr dette at de må øke kvaliteten og utnyttelsen av det råstoff som nå går til dyrefôr, inn mot markedet for humant konsum. Råstoff som prosesseres gjennom hele verdikjeden i industrileddet har medført både energiforbruk og kostnader knyttet både til ansatte (produksjon, vask, vedlikehold) og utstyr (slitasje) og materiell (emballasje), og bør innrettes mot de best betalte markedene.
Av pelagisk, hvitfisk og laks er det laks som har en jevn helårlig produksjon per dags dato. Fabrikkskipene leverer også fisk helårlig, men fersk hvitfisk og pelagisk fisk fiskes i sesonger der det kan være svært store topper. Noen foredlingsanlegg justerer en del av dette ved å ikke kjøpe fisk, men mange vil ligge helt opp mot maksimal kapasitet i toppsesongen. En kartlegging av matsvinn i foredlingsbedrifter vil også gi svar på hvordan foredlingskapasitet påvirker produksjonshastighet, kvalitet og andre faktorer som fører til tapt råstoff.
Prosjektet deles inn i fire hovedaktiviteter (H):
H1: Kartlegging av mengder og årsak til matsvinn
Det er behov for et bedre tallgrunnlag når det kommer til type, mengde og årsak til matsvinn i sjømatnæringen. I dette pilotprosjektet skal data innhentes fra 8–10 utvalgte pilotbedrifter i industrileddet. Bedriftene skal velges ut i samråd med referansegruppen (oppnevnt av FHF) og innspill fra Sjømat Norge og representere ulike bedrifter i industrileddet. Prosesskartlegging skal benyttes som metodikk for å evaluere og klassifisere matsvinn i industrileddet. Hvor stor fraksjon som er nyttbare deler skal kartlegges, samt om det blir et konsumprodukt eller matsvinn. Prosjektet vil dra nytte av metode og data fra gjennomført FHF-prosjekt “Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge” (FHF-901197), samt andre foreliggende kartlegginger.
H1.1: Utarbeidelse av registreringsskjema (Q1)
Et registreringsskjema skal utarbeides for registrering og rapportering av matsvinn under prosjektperioden. Skjemaet skal registrere blant annet: Produktgrupper, restråstoffraksjoner og produksjonsvolum, mengde matsvinn (tonn), årsaker til matsvinn (f.eks. produksjonsfeil, tap av råvare under produksjon, tilfredsstiller ikke krav til mat).
H1.2: Arbeidsmøte 1 (A1) (Q1)
I starten av prosjektet skal det gjennomføres et arbeidsmøte med pilotbedriftene og referansegruppen. Tema for arbeidsmøtet vil være: 1) Presentasjon av prosjektet og leveranser med fokus på involvering av pilotbedriftene, 2) Diskusjon rundt definisjonen matsvinn i sjømatnæringen – hva er restråstoff, hva defineres som spiselig (nyttbare) deler av fisken? Hva går til mat? Hva anvendes hver fraksjon til? 3) Presentasjon av registreringsskjema, 4) Diskusjon og innspill til registreringsskjema (f.eks. hvor ofte skal det rapporteres inn til SINTEF).
H1.3: Testing av kartleggingsskjema (Q1)
Gjennomføre to lengre bedriftsbesøk (2–3 dager) hos to av pilotbedriftene. Teste kartleggingsskjemaet under produksjon sammen med bedriftene. Forbedre registreringsskjemaet basert på erfaringer fra bedriftsbesøkene. Ferdigstille skjemaet for utsending til bedriftene.
H1.4: Kartlegging av matsvinn i bedrifter ved bruk av kartleggingsskjema (Q2–Q5)
Kartleggingsskjemaet sendes ut til bedriftene og de får hovedansvaret for å hente inn data i sin bedrift med tett oppfølging av forskerne i SINTEF. Bedriftene vil bli introdusert til bruk av registreringsskjemaet i Arbeidsmøte 1 og gjennom dialog med forskerne. Minimum ett besøk i hver bedrift vil gjennomføres i løpet av 2018.
H1.5: Arbeidsmøte 2 (Q3) og arbeidsmøte 3 (Q5)
Det vil gjennomføres to arbeidsmøter i løpet av 2018. Deltakere vil være pilotbedriftene, referansegruppen og andre relevante aktører (etter innspill fra referansegruppen). Arbeidsmøte 2 (A2) vil fokusere på gjennomgang av innrapportert data i perioden før arbeidsmøtet, diskusjon rundt dette og mulige endringer på rapporteringsskjemaet, rutinene etc. Dette vil gi innspill til utvikling av rapporteringsverktøyet. Arbeidsmøte 3 (A3) vil fokusere på gjennomgang av data for 2018, input til rapporteringsverktøyet og diskusjoner rundt årsaker til matsvinn.
H2: Databearbeiding og fastlegging av indikatorer for matsvinn
H2.1: Bearbeiding av data (Q2–Q9)
Innhentet data fra bedriftene og bedriftsbesøk vil bearbeides etter metode benyttes av Richardsen et al. i gjennomført FHF-prosjekt “Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge 2015 og 2016” (FHF-901197). Data vil bearbeides etter hvert som det rapporteres inn fra industrien og gjennomgås under arbeidsmøtene med pilotbedriftene og referansegruppen. Presentasjon av data under relevante seminarer og konferanser vil også bli gjennomført.
H2.2: Fastlegging av indikatorer for matsvinn (Q2–Q5)
I rapporten Anbefalinger for statistikkutvikling på matsvinn i Norge (2016) er det foreslått indikatorer som kan benyttes ved rapportering av matsvinn. Prosjektgruppen (SINTEF, pilotbedriftene og referansegruppen) vil gjennom diskusjoner og erfaringer fra kartleggingen i H1 fastsette hvilken indikatorer som skal benyttes for å rapportere matsvinn. Disse vil gi grunnlaget for utvikling av rapporteringsverktøyet og for å gi en anbefaling for hva slags data som skal rapporteres årlig og hva som skal rapporteres med sjeldnere rapporteringsintervaller. Dette vil drøftes under A2 og A3.
H3: Utvikling av et enkelt prototype for rapporteringsverktøy
H3.1: Utvikling av demo for rapportering (Q4–Q6)
Utfra innspill og erfaring ved datainnsamling (H1) bestemme og utvikle en demo for effektiv rapportering av for eksempel type, volum og årsaker til matsvinn hos bedriftene. Hvordan rapporteringsverktøyet skal se ut og fungere vil drøftes sammen med prosjektgruppen under arbeidsmøte 2 og 3 (se H1.5). Prototypen vil testes i H4. Endelig industriversjon bør utvikles sammen med bedrifter som har dette som hovedaktivitet utenfor dette prosjektet.
H4: Uttesting av demo for rapportering
H4.1: Pilottesting av demo rapporteringsverktøy (Q6–Q7)
Utviklet rapporteringsverktøy i H3 skal testes hos utvalgte pilotbedrifter (3–4 stk.). I første omgang gjennomfører bedriftene kartleggingen og registreringen sammen med SINTEF (2–3 dagers test). Deretter fortsetter bedriftene å registrere selv (2–3 mnd.). Basert på erfaringer fra pilottesten gjennomført av SINTEF og bedriftene videreutvikles demoen slik at den er klar for videre testing i resterende pilotbedrifter.
H4.2: Arbeidsmøte 4 (A4) (Q7)
Etter uttesting av verktøyet gjennomføres ett eller to arbeidsmøter (avhenger av ønsket størrelse på gruppen) hvor det legges vekt på opplæring i bruk av rapporteringsverktøyet. Rutiner rundt rapportering etter fastsatte måltall vil bli drøftet og bestemt.
H4.3: Bruk av demo rapporteringsverktøy (Q7–Q9)
Pilotbedriftene benytter seg av demo for rapportering for innrapportering av data. SINTEF vil bistå og veilede gjennom telefonsamtaler og evt. korte bedriftsbesøk.
H4.4: Arbeidsmøte 5 (A5) (Q9)
Gjennomgang av data fra pilotbedriftene gjennom prosjektperioden. Diskusjon rundt erfaringer med demo rapporteringsverktøyet og evt. behov for endringer. Diskusjon rundt forslag til framtidige tiltak for reduksjon av matsvinn. Innspill til fastlagte måltall.
H1: Kartlegging av mengder og årsak til matsvinn
Det er behov for et bedre tallgrunnlag når det kommer til type, mengde og årsak til matsvinn i sjømatnæringen. I dette pilotprosjektet skal data innhentes fra 8–10 utvalgte pilotbedrifter i industrileddet. Bedriftene skal velges ut i samråd med referansegruppen (oppnevnt av FHF) og innspill fra Sjømat Norge og representere ulike bedrifter i industrileddet. Prosesskartlegging skal benyttes som metodikk for å evaluere og klassifisere matsvinn i industrileddet. Hvor stor fraksjon som er nyttbare deler skal kartlegges, samt om det blir et konsumprodukt eller matsvinn. Prosjektet vil dra nytte av metode og data fra gjennomført FHF-prosjekt “Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge” (FHF-901197), samt andre foreliggende kartlegginger.
H1.1: Utarbeidelse av registreringsskjema (Q1)
Et registreringsskjema skal utarbeides for registrering og rapportering av matsvinn under prosjektperioden. Skjemaet skal registrere blant annet: Produktgrupper, restråstoffraksjoner og produksjonsvolum, mengde matsvinn (tonn), årsaker til matsvinn (f.eks. produksjonsfeil, tap av råvare under produksjon, tilfredsstiller ikke krav til mat).
H1.2: Arbeidsmøte 1 (A1) (Q1)
I starten av prosjektet skal det gjennomføres et arbeidsmøte med pilotbedriftene og referansegruppen. Tema for arbeidsmøtet vil være: 1) Presentasjon av prosjektet og leveranser med fokus på involvering av pilotbedriftene, 2) Diskusjon rundt definisjonen matsvinn i sjømatnæringen – hva er restråstoff, hva defineres som spiselig (nyttbare) deler av fisken? Hva går til mat? Hva anvendes hver fraksjon til? 3) Presentasjon av registreringsskjema, 4) Diskusjon og innspill til registreringsskjema (f.eks. hvor ofte skal det rapporteres inn til SINTEF).
H1.3: Testing av kartleggingsskjema (Q1)
Gjennomføre to lengre bedriftsbesøk (2–3 dager) hos to av pilotbedriftene. Teste kartleggingsskjemaet under produksjon sammen med bedriftene. Forbedre registreringsskjemaet basert på erfaringer fra bedriftsbesøkene. Ferdigstille skjemaet for utsending til bedriftene.
H1.4: Kartlegging av matsvinn i bedrifter ved bruk av kartleggingsskjema (Q2–Q5)
Kartleggingsskjemaet sendes ut til bedriftene og de får hovedansvaret for å hente inn data i sin bedrift med tett oppfølging av forskerne i SINTEF. Bedriftene vil bli introdusert til bruk av registreringsskjemaet i Arbeidsmøte 1 og gjennom dialog med forskerne. Minimum ett besøk i hver bedrift vil gjennomføres i løpet av 2018.
H1.5: Arbeidsmøte 2 (Q3) og arbeidsmøte 3 (Q5)
Det vil gjennomføres to arbeidsmøter i løpet av 2018. Deltakere vil være pilotbedriftene, referansegruppen og andre relevante aktører (etter innspill fra referansegruppen). Arbeidsmøte 2 (A2) vil fokusere på gjennomgang av innrapportert data i perioden før arbeidsmøtet, diskusjon rundt dette og mulige endringer på rapporteringsskjemaet, rutinene etc. Dette vil gi innspill til utvikling av rapporteringsverktøyet. Arbeidsmøte 3 (A3) vil fokusere på gjennomgang av data for 2018, input til rapporteringsverktøyet og diskusjoner rundt årsaker til matsvinn.
H2: Databearbeiding og fastlegging av indikatorer for matsvinn
H2.1: Bearbeiding av data (Q2–Q9)
Innhentet data fra bedriftene og bedriftsbesøk vil bearbeides etter metode benyttes av Richardsen et al. i gjennomført FHF-prosjekt “Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge 2015 og 2016” (FHF-901197). Data vil bearbeides etter hvert som det rapporteres inn fra industrien og gjennomgås under arbeidsmøtene med pilotbedriftene og referansegruppen. Presentasjon av data under relevante seminarer og konferanser vil også bli gjennomført.
H2.2: Fastlegging av indikatorer for matsvinn (Q2–Q5)
I rapporten Anbefalinger for statistikkutvikling på matsvinn i Norge (2016) er det foreslått indikatorer som kan benyttes ved rapportering av matsvinn. Prosjektgruppen (SINTEF, pilotbedriftene og referansegruppen) vil gjennom diskusjoner og erfaringer fra kartleggingen i H1 fastsette hvilken indikatorer som skal benyttes for å rapportere matsvinn. Disse vil gi grunnlaget for utvikling av rapporteringsverktøyet og for å gi en anbefaling for hva slags data som skal rapporteres årlig og hva som skal rapporteres med sjeldnere rapporteringsintervaller. Dette vil drøftes under A2 og A3.
H3: Utvikling av et enkelt prototype for rapporteringsverktøy
H3.1: Utvikling av demo for rapportering (Q4–Q6)
Utfra innspill og erfaring ved datainnsamling (H1) bestemme og utvikle en demo for effektiv rapportering av for eksempel type, volum og årsaker til matsvinn hos bedriftene. Hvordan rapporteringsverktøyet skal se ut og fungere vil drøftes sammen med prosjektgruppen under arbeidsmøte 2 og 3 (se H1.5). Prototypen vil testes i H4. Endelig industriversjon bør utvikles sammen med bedrifter som har dette som hovedaktivitet utenfor dette prosjektet.
H4: Uttesting av demo for rapportering
H4.1: Pilottesting av demo rapporteringsverktøy (Q6–Q7)
Utviklet rapporteringsverktøy i H3 skal testes hos utvalgte pilotbedrifter (3–4 stk.). I første omgang gjennomfører bedriftene kartleggingen og registreringen sammen med SINTEF (2–3 dagers test). Deretter fortsetter bedriftene å registrere selv (2–3 mnd.). Basert på erfaringer fra pilottesten gjennomført av SINTEF og bedriftene videreutvikles demoen slik at den er klar for videre testing i resterende pilotbedrifter.
H4.2: Arbeidsmøte 4 (A4) (Q7)
Etter uttesting av verktøyet gjennomføres ett eller to arbeidsmøter (avhenger av ønsket størrelse på gruppen) hvor det legges vekt på opplæring i bruk av rapporteringsverktøyet. Rutiner rundt rapportering etter fastsatte måltall vil bli drøftet og bestemt.
H4.3: Bruk av demo rapporteringsverktøy (Q7–Q9)
Pilotbedriftene benytter seg av demo for rapportering for innrapportering av data. SINTEF vil bistå og veilede gjennom telefonsamtaler og evt. korte bedriftsbesøk.
H4.4: Arbeidsmøte 5 (A5) (Q9)
Gjennomgang av data fra pilotbedriftene gjennom prosjektperioden. Diskusjon rundt erfaringer med demo rapporteringsverktøyet og evt. behov for endringer. Diskusjon rundt forslag til framtidige tiltak for reduksjon av matsvinn. Innspill til fastlagte måltall.
2017
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. FiskeribladetFiskaren. Artikkel om prosjektet legges også ut på FHF og SINTEF sine nettsider, samt lenkes opp mot Facebook-sidene til FHF og SINTEF.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. FiskeribladetFiskaren. Artikkel om prosjektet legges også ut på FHF og SINTEF sine nettsider, samt lenkes opp mot Facebook-sidene til FHF og SINTEF.
• Blogginnlegg i SINTEF-bloggen om prosjektet.
• Nettside opprettes for prosjektet på www.sintef.no.
2018
• Presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF i løpet av høsten/vinteren.
• 1–2 populærvitenskapelig artikler.
• Film om prosjektet og hva som skal gjøres i prosjektet. Denne filmen skal bygge på slutten av prosjektperioden med resultater som viser mengder matsvinn og årsaker til at matsvinn oppstår i sjømatnæringen.
2019
• Presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF og i andre relevante fora. Minimum to presentasjoner i løpet av året.
• 1–2 populærvitenskapelig artikler.
• Ferdigstilling av film.
• Resultatene skal presenteres i en åpen sluttrapport.
• Nettside opprettes for prosjektet på www.sintef.no.
2018
• Presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF i løpet av høsten/vinteren.
• 1–2 populærvitenskapelig artikler.
• Film om prosjektet og hva som skal gjøres i prosjektet. Denne filmen skal bygge på slutten av prosjektperioden med resultater som viser mengder matsvinn og årsaker til at matsvinn oppstår i sjømatnæringen.
2019
• Presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF og i andre relevante fora. Minimum to presentasjoner i løpet av året.
• 1–2 populærvitenskapelig artikler.
• Ferdigstilling av film.
• Resultatene skal presenteres i en åpen sluttrapport.
-
Sluttrapport: Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen
SINTEF Ocean. Rapport nr. 2020:00536. Juni 2020. Av Ana Carvajal, Magnus Stoud Myhre, Shraddha Mehta, Jonatan Sjølund Dyrstad og Jannicke F. Remme.
Medieomtale
Lite matsvinn i sjømatproduksjonen
sjomatnorge.no
Kartlegging av matsvinn
fhf.no
Matsvinnet skal halveres
fiskeribladet.no (passord)
Matsvinnet skal ned
Fiskeribladet
Matsvinn – fra kaikant til butikk
smp.no
Matsvinn – fra kaikant til butikk
Romsdals Budstikke
Sjømatbedrifter har forpliktet seg til å redusere matsvinn
fiskeribladet.no (passord)
Mindre matsvinn gir bedre klima
Sjomatnorge.no
Matsvinnavtalen er en suksess
nhomd.no
Den norske matsvinnavtalen vekker internasjonal interesse
radiofolgefonn.no
Matsvinnavtalen er en suksess
fhf.no
Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen
Sintef.no
Signerte avtale mot matsvinn
fjt.no
Avtale mot matsvinn
sjomatnorge.no
Slik berøres du når Norge skal halvere matsvinnet: – Dette er verdens mest ambisiøse avtale
Dagbladet.no