Prosjektnummer
901363
Utvikling av trål til kommersiell fangst av mesopelagiske fiskearter
Prosjektet har frembragt ny kunnskap om trålteknologi som er avgjørende for mulig utnyttelse av mesopelagiske fiskearter
• Den nye trålen har økt effektivt fangstareal.
• Grunnet små forekomster av mesopelagisk fisk har en ikke fått testet trålen tilstrekkelig til å konkludere mede hensyn til funksjonalitet.
• Grunnet små forekomster av mesopelagisk fisk har en ikke fått testet trålen tilstrekkelig til å konkludere mede hensyn til funksjonalitet.
Designet i Egersund 800 m‐trålen er blitt justert i forhold til tauemotstand, trådtykkelse og maskestørrelse, og de småmaskede panelene så ut til å overlappe hverandre fint. Selv om denne trålen fremdeles er tung å taue i 2,2–2,4 knop (ca. 40–46 tonn motstand), gir den et effektivt fangstareal (arealet med småmasket bleiene) på ca. 1268 kvadratmeter. I 2017 fant man mye liten laksesild (< 25 mm) og registrerte stor inngang av fisk i trålen (med hjelp av trålsonaren). Likevel ble det meste av fisken silt ut av trålen gjennom 20 mm‐maskene i belgen og forlengelsen, og også gjennom 16 mm‐maskene i den fremste delen av sekken. At en ikke fant fisk større enn 3–4 cm i store nok konsentrasjoner i 2017 gjorde at man ikke kunne teste trålens effektivitet og bleienes evne til å tilbakeholde fisk større enn 40 mm, og dermed kan man ikke trekke noe konklusjon om trålens effektivitet. I 2018 så en enda lavere konsentrasjoner av mesopelagiske organismer, og det ble derfor ikke gjennomført prøvetråling.
Anbefalinger
Det er uklart om Egersund 800 m‐trålen er egnet i kommersielt fiske etter mesopelagisk fisk, fordi man ikke fikk testet den under store konsentrasjoner av voksen (>40 mm) mesopelagisk fisk. Trålen ble heller ikke testet under røffere værforhold enn frisk bris med hensyn til konstruksjonsmessig styrke. Det anbefales å gjennomføre videre fullskala testing av trålen, helst under forskjellige værforhold.
Anbefalinger
Det er uklart om Egersund 800 m‐trålen er egnet i kommersielt fiske etter mesopelagisk fisk, fordi man ikke fikk testet den under store konsentrasjoner av voksen (>40 mm) mesopelagisk fisk. Trålen ble heller ikke testet under røffere værforhold enn frisk bris med hensyn til konstruksjonsmessig styrke. Det anbefales å gjennomføre videre fullskala testing av trålen, helst under forskjellige værforhold.
Prosjektet har bidratt med økt kunnskap vedrørende tråldesign i dette fiskeriet, men har ikke oppnådd ønsket kunnskapsnivå da en ikke fikk gjennomført gode nok forsøk.
-
Faktaark: Utvikling av trål for kommersiell fangst av mesopelagisk fisk
SINTEF. Januar 2019. Av Eduardo Grimaldo.
-
Sluttrapport: Utvikling av trål for kommersiell fangst av mesopelagisk fisk
SINTEF. Rapport 2019:00053. 18. januar 2019. Av Eduardo Grimaldo og Leif Grimsmo.
Prosjektet “Industriell utnyttelse av mesopelagiske fisk (ILLUM)” i regi av Br. Birkeland og Austevoll Seafood, har fokus på å utvikle et eget fiskeri etter mesopelagisk fiskeressurser. Råstoffet vil bli brukt til fôringredienser for marin fisk som allerede har et etablert marked, men på grunn av begrensede tilbud av marine ingredienser (fiskemel og fiskeolje) har man en økende etterspørsel. Fôrindustrien har for tiden fokus på utvikling av ingredienser fra landbaserte fôrkilder. Det forventes likevel et økende behov for, og etterspørsel av, marine ingredienser – fordi marin fisk må ha et minimum av sine “naturlige fôr” for å vokse, samt at en større andel av verdens begrensede fruktbare jordbruksareal vil i fremtiden måtte gå til matproduksjon.
Resultatene fra et forsøksfiske i 2016 etter mesopelagiske fiskeslag i regi av samme rederi ga ny og nyttig informasjon om mesopelagiske fiskearter geografiske utbredelse, vertikal distribusjon, artssammensetning, innblanding av kommersielle fiskearter, fiskeadferd i forhold til trål og prosessering/stabilisering av råstoffet umiddelbart etter ombordtaking. Forsøksfiske i 2016 ble gjennomført i sommer (29. juni–27. juli) langs Atlanterhavsryggen i området NEAFC RA 1. Det er imidlertid noen kritiske kunnskapshull (sesongvariasjoner) som vil være nødvendig å avdekke før en eventuelt går videre mot et fullskalaprosjekt med fangst og prosesseringslinjer som er nødvendig for å starte et kommersielt fiskeri. Det siste forutsetter at det lyses ut konsesjoner i Norge.
Resultatene fra et forsøksfiske i 2016 etter mesopelagiske fiskeslag i regi av samme rederi ga ny og nyttig informasjon om mesopelagiske fiskearter geografiske utbredelse, vertikal distribusjon, artssammensetning, innblanding av kommersielle fiskearter, fiskeadferd i forhold til trål og prosessering/stabilisering av råstoffet umiddelbart etter ombordtaking. Forsøksfiske i 2016 ble gjennomført i sommer (29. juni–27. juli) langs Atlanterhavsryggen i området NEAFC RA 1. Det er imidlertid noen kritiske kunnskapshull (sesongvariasjoner) som vil være nødvendig å avdekke før en eventuelt går videre mot et fullskalaprosjekt med fangst og prosesseringslinjer som er nødvendig for å starte et kommersielt fiskeri. Det siste forutsetter at det lyses ut konsesjoner i Norge.
Å utvikle en trål som egner seg til kommersielt fiske av mesopelagisk fisk.
Delmål
1. Å identifisere potensielle problemer med design av mesopelagisk trål. Gjennomføring av småskala forsøk i flumetanken i Hirtshals.
2. Å forta design og testing av ny mesopelagisk trål i småskala – Gjennomføring av småskala forsøk i testtanken.
3. Å gjennomføre funksjonstester av mesopelagisk trål i sjøen og dokumentere geometrien. Funksjonstester foretas i fullskala.
4. Å gjennomføre fiskeforsøk i forskjellige dybder og med forskjellige artssammensetning samt dokumentere geometrien.
5. Å utføre forbedring av tråldesignet.
Delmål
1. Å identifisere potensielle problemer med design av mesopelagisk trål. Gjennomføring av småskala forsøk i flumetanken i Hirtshals.
2. Å forta design og testing av ny mesopelagisk trål i småskala – Gjennomføring av småskala forsøk i testtanken.
3. Å gjennomføre funksjonstester av mesopelagisk trål i sjøen og dokumentere geometrien. Funksjonstester foretas i fullskala.
4. Å gjennomføre fiskeforsøk i forskjellige dybder og med forskjellige artssammensetning samt dokumentere geometrien.
5. Å utføre forbedring av tråldesignet.
Basert på de oppnådde resultatene fra 2016 kan man gi et estimat av prosjektets lønnsomhet for fangst og konservering/eller prosessering av mesopelagiskfisk om bord M/S Birkeland. Ca. 1600 tonn fangst med en verdi på kr 3 per kilo fisk, gir brutto fangstverdi på 4,8 millioner kroner. Lønnsomheten er direkte koblet til fangsteffektiviteten og den tiden det tar å fiske disse 1600 tonn fisk.
Prosjektet vil også gi verdiskaping i flere ledd av verdikjeden, eksempelvis videreforedling på land, redskapsleverandør og teknologileverandør for prosessteknologi. Det forventes også å gi betydelig ringvirkninger i den øvrige maritime/marine leverandørindustrien, f.eks. skipsverft.
Prosjektet vil også gi verdiskaping i flere ledd av verdikjeden, eksempelvis videreforedling på land, redskapsleverandør og teknologileverandør for prosessteknologi. Det forventes også å gi betydelig ringvirkninger i den øvrige maritime/marine leverandørindustrien, f.eks. skipsverft.
For fangstprosessen er spørsmålene i hovedsak knyttet til fangsteffektivitet og kartlegging av bifangstproblematikk. Forsøkstrålen som ble brukt i 2016 hadde et fangstareal på ca. 140 kvadratmeter, og var en kopi av den som ble brukt av den islandske flåten til laksesildfiske i 2009 og 2010.
Et nytt tråldesign, som tar hensyn til oppnådde resultatene fra forsøksfiske i 2016 (fiskeadferd som ble observert inni trålen ved hjelp av undervanns videokamera og også til skånsom håndtering av fangsten), er under design, testing og bygging hos Egersund Trål AS. Det er av interesse å gjøre vitenskapelig studier av prinsippene som skiller denne trålen fra dem som ble prøvd tidligere med hensyn til fiskeatferd, “kleing” av notvegger, vanngjennomstrømning og “bøtteeffekt” i ulike deler av redskapet.
Når det gjelder fangstsammensetning og eventuell bifangstproblematikk er prosjektet på det rene med at en eventuell åpning for kommersielt fiske i fremtiden vil sette krav til innblanding av arter utenom målgruppen. For å vurdere om dette er løsbart med kjent teknologi som rist og/eller fluktåpninger trenger man en oversikt over omfang og hvilke arter det gjelder. Det er også essensielt å vurdere hvilke sesonger som blir mest problematisk med hensyn til innblanding av kommersielle arter.
Forsøkene planlegges gjennomført ombord på M/S Birkeland (kallesignal i og nummer i merkeregisteret: LMWI, H-87-AV (Hordaland 87 Austevoll)). SINTEF stiller med et forskningsteam på tre personer, der seniorforsker Eduardo Grimaldo er toktleder. Arne Birkeland er prosjektleder for industripartneren. I tillegg tilbyr rederiet vederlagsfri plass til inntil fire observatører fra Fiskeridirektoratet og/eller Havforskningsinstituttet dersom det er interesse for det.
Et nytt tråldesign, som tar hensyn til oppnådde resultatene fra forsøksfiske i 2016 (fiskeadferd som ble observert inni trålen ved hjelp av undervanns videokamera og også til skånsom håndtering av fangsten), er under design, testing og bygging hos Egersund Trål AS. Det er av interesse å gjøre vitenskapelig studier av prinsippene som skiller denne trålen fra dem som ble prøvd tidligere med hensyn til fiskeatferd, “kleing” av notvegger, vanngjennomstrømning og “bøtteeffekt” i ulike deler av redskapet.
Når det gjelder fangstsammensetning og eventuell bifangstproblematikk er prosjektet på det rene med at en eventuell åpning for kommersielt fiske i fremtiden vil sette krav til innblanding av arter utenom målgruppen. For å vurdere om dette er løsbart med kjent teknologi som rist og/eller fluktåpninger trenger man en oversikt over omfang og hvilke arter det gjelder. Det er også essensielt å vurdere hvilke sesonger som blir mest problematisk med hensyn til innblanding av kommersielle arter.
Forsøkene planlegges gjennomført ombord på M/S Birkeland (kallesignal i og nummer i merkeregisteret: LMWI, H-87-AV (Hordaland 87 Austevoll)). SINTEF stiller med et forskningsteam på tre personer, der seniorforsker Eduardo Grimaldo er toktleder. Arne Birkeland er prosjektleder for industripartneren. I tillegg tilbyr rederiet vederlagsfri plass til inntil fire observatører fra Fiskeridirektoratet og/eller Havforskningsinstituttet dersom det er interesse for det.
Redskapsforsøk
Redskapsforsøkene vil bli gjennomført med en spesiell designet trål utviklet i samarbeid mellom Egersund Trål AS, Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS og SINTEF. I dette prosjektet blir det lagt vekt på videoopptak i ulike deler av trålen for å registrere adferd og seleksjon. Det blir montert undervannskamerasystemer på ulike deler av trålkonstruksjonen. Fangst vil bli registrert, artsbestemmelse og størrelsesmåling på representative prøvevolum vil bli gjennomført for hvert hal. Det vil bli lagt vekt på å gjøre mange tauinger. Til tider er det ønskelig å hente inn store volum fangst. I denne omgang vil man også vurdere potensialet, fangstevne, og fangstrate. Vanngjennomstrømming i ulike deler av trålen måles med standardiserte trålsensorer samt spesialdesignet dopplerutstyr. Det er ønskelig å gjøre forsøk over flere geografiske områder samt ulike dyp for å kartlegge eventuelle forskjeller i fangstsammensetning på målarter samt ulike utfordringer med innblanding av uønsket bifangst.
Redskapsforsøkene vil bli gjennomført med en spesiell designet trål utviklet i samarbeid mellom Egersund Trål AS, Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS og SINTEF. I dette prosjektet blir det lagt vekt på videoopptak i ulike deler av trålen for å registrere adferd og seleksjon. Det blir montert undervannskamerasystemer på ulike deler av trålkonstruksjonen. Fangst vil bli registrert, artsbestemmelse og størrelsesmåling på representative prøvevolum vil bli gjennomført for hvert hal. Det vil bli lagt vekt på å gjøre mange tauinger. Til tider er det ønskelig å hente inn store volum fangst. I denne omgang vil man også vurdere potensialet, fangstevne, og fangstrate. Vanngjennomstrømming i ulike deler av trålen måles med standardiserte trålsensorer samt spesialdesignet dopplerutstyr. Det er ønskelig å gjøre forsøk over flere geografiske områder samt ulike dyp for å kartlegge eventuelle forskjeller i fangstsammensetning på målarter samt ulike utfordringer med innblanding av uønsket bifangst.
Br. Birkeland Fiskebåtrederiet AS har fått generell tillatelse til forskningsfangst av mesopelagiske arter, herunder lysprikkfisk og laksesild med pelagisk trål om bord på M/S Birkeland. Forsøkene ønskes gjennomført i ett eller flere av følgende områder: NEAFC RA 1 (XXR Reykjanes Ridge), NEAFC RA 2 (XNS/ Banana Hole), norsk økonomisk sone ig CECAF 34 (midtatlantisk rygg). I tillegg til generell tillatelse til fangst fikk Br. Birkeland Fiskebåtrederiet AS også dispensasjon fra gjeldende maskeviddebestemmelser under eksperimentell uttesting av ulike redskapsfigurasjoner.
Partnere og prosjektorganisering
SINTEF Ocean AS er prosjekteier og ansvarlig for prosjektledelse, prosjektadministrasjon, rapportering og formidlingstiltak.
Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS eier M/S Birkeland som vil bli brukt til gjennomføring av felt forsøk.
Egersund Trål AS har kunnskap og kompetanse på utvikling, design og leveranse av trål og trålteknologi.
SINTEF Ocean AS er prosjekteier og ansvarlig for prosjektledelse, prosjektadministrasjon, rapportering og formidlingstiltak.
Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS eier M/S Birkeland som vil bli brukt til gjennomføring av felt forsøk.
Egersund Trål AS har kunnskap og kompetanse på utvikling, design og leveranse av trål og trålteknologi.
Foruten sluttrapport planlegges det formidling gjennom faktaark og korte videoer.
I tillegg vil det bli informert om prosjektet på møter og konferanser (FISHTECH 2017 og Nor-Fishing) samt på nettsidene til SINTEF Ocean, Fiskeridirektoratet og FHF.
-
Sluttrapport: Utvikling av trål for kommersiell fangst av mesopelagisk fisk
SINTEF. Rapport 2019:00053. 18. januar 2019. Av Eduardo Grimaldo og Leif Grimsmo.