Utvikling av mer effektiv og målrettet trålredskap for fiske etter øyepål

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Adferd
Å få belyst hvordan øyepål reagerer på forskjellig komponenter av trålredskapen, ble ansett som et av suksesskriteriene for å lykkes med prosjektet, og ikke minst for å kunne designe en trål som tok hensyn til fiskens atferd. De to fartøyene som deltok i prosjektet, M/S Fiskebank og M/S Mostein ble utstyrt med undervanns videokamera som ble benyttet med stort hell utover høst 2017. Det ble til sammen tatt 19 trålhal hvor videoutstyret var plassert på forskjellige plasser, fra og med framme på sveipene, til rett foran posen. 

Analyse av videomaterialet viste at øyepål reagerer forbausende lite på forskj​​ellige trålkomponenter. Og fisken reagerer først når den nærmest kommer i berøring med nett og bunngir. Framme på svipen reagerer fisken først når den nesten er i kontakt med svipen. Den skvetter da unna, men i litt tilfeldig retninger, noe svømmer opp, andre inn mot midten av trålbanen, mens andre skvetter til, og faller ut over svipen og ut av trålens fangstareal. Inne mellom vingene ser en at øyepål svømmer sakte, og i litt tilfeldige retninger, svært få av fisken forsøker å svømme “med” trålen, en atferd som er forskjellige fra det som man observerte hos kolmule og ikke minst makrell. Øyepål observert i nærhet i vingepartiet på trålen, reagerer ikke før den er i fysisk kontakt med nettet.

De få øyepål som ble observert lengre bak i belgen syntes å være orientert i forskjellige retninger, og forsvant hurtig bakover, og ut av videokameraets synsfelt. Rett foran trålposen observeres flere øyepål, og en ser da fisk som svømmer relativt rolig, fortsatt i tilfeldige retninger. Det er først når fisken treffer nettveggen, at den skvetter til og svømmer vekk, og da hovedsakelig innover. Øyepål viser en atferd som ikke er vesensforskjellig fra det en finner hos reke.

Design av ny trål
Ved design av en ny trål, ble innhentet atferdskunnskap lagt til grunn, og trålen ble designet med en fiskeline på hele 86 meter mot normalt 50 meter. Trålen skulle da teoretisk oppnå et “trålt område” eller “swept area” på rundt 30 prosent større enn en standard 1500 maskers Expo-trål. Den nye trålen ble i tillegg utstyrt med noe mindre maskevidde i forpart og vinger, samt et bunngir i form av en “gummisabb” for å redusere eventuelt tap av fisk under giret. I tillegg til helt ny trål, ble to standard Expo-tråler omarbeid med henholdsvis fem og ti meter lengre vinger på hver side.
 
Forsøksfiske
Forsøksfiske med de to standardtrålene viste at det ikke er noe problem med å forlenge vinger på standard Expo-tråler med inntil ti meter på hver side. Med lengre vinger kunne en redusere den totale lengden av svipe og hanefot med 25 % uten at dette gikk på bekostning av fangst av øyepål og bifangst. Den nye trålen med ekstra lange vinger viste på et tidlig tidspunkt at den gikk svært hardt mot bunnen, og ble skadet i de to første forsøkene hvor trålen ble testet i et dobbeltrålsystem. Trålen måtte repareres etter hvert av de to forsøkene, og etter siste forsøk ble bunngiret omarbeidet til standardversjonen av gir benyttet sammen med Expo-tråler. Forsøk med denne nye trålen som enkeltrål forløp uten problem eller skade, men trålen gikk fortsatt ​hardt mot bunnen. I et siste forsøk ble trålen igjen testet i et dobbeltrålsystem, og opp mot en 1500 maskers standard Expo-trål. Problemer med for tung trål, for liten vingespredning samt muligheter for skjevdraging på grunn av forskjellig motstand i de to trålene i dobbeltrålsystemet, resulterte nok en gang i riving og skade på bunnpanelet allerede etter første halet. Videre testing av den nye forsøkstrålen må konsentreres rundt balansering av trål med hensyn til vekt, vingespredning og justering av gir vis a vis fiskeline. ​​