Prosjektnummer
901318
Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk: Kunnskapsstatus og risikovurdering
Ny kunnskap om smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk som bidrag til både risikovurdering og tiltak
• Smittsomme sykdommer hos oppdrettsfisk har opprinnelse i villfisk.
• Noen alvorlige smittsomme sykdommer hos villfisk og oppdrettsfisk er introdusert med import eller flytting av levende fisk.
• Oppdrettsfisk bidrar til økt smittepress mot villfisk, men betydningen er usikker og vanskelig å dokumentere.
• VHS-virus hos vill marin fisk utgjør den største risikoen for smitteoverføring til oppdrettsfisk.
• Det er behov for bedre overvåking av helsestatus hos villfisk.
• Det er utviklet en enkel app som kan benyttes til risikovurdering og risikokommunikasjon av infeksjonssykdommer hos fisk.
• Noen alvorlige smittsomme sykdommer hos villfisk og oppdrettsfisk er introdusert med import eller flytting av levende fisk.
• Oppdrettsfisk bidrar til økt smittepress mot villfisk, men betydningen er usikker og vanskelig å dokumentere.
• VHS-virus hos vill marin fisk utgjør den største risikoen for smitteoverføring til oppdrettsfisk.
• Det er behov for bedre overvåking av helsestatus hos villfisk.
• Det er utviklet en enkel app som kan benyttes til risikovurdering og risikokommunikasjon av infeksjonssykdommer hos fisk.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Åpne merdsystemer i fjorder og kystområder med god vannutskifting har vært en del av det teknologiske grunnlaget for norsk havbruksnæring. En slik løsning innebærer at oppdrettsfisk og villfisk i større eller mindre grad lever i samme miljø, med de mulighetene for overføring av smittestoffer mellom de to kategoriene av fisk som dette innebærer. Det har skapt et behov for risikoanalyser, der sannsynligheten og konsekvensen av en risiko beskrives og eventuelt tallfestes.
Risikoanalyse har blitt et nyttig redskap for beslutninger innen forvaltning, industri og næringer. En risikoanalyse må ha et faglig fundament i form av en risikovurdering, der forskningsbasert kunnskap beskriver risikoen.
Utviklingen innen havbruksnæringen har ført til en betydelig produksjon av publikasjoner og rapporter om biologiske og medisinske forhold hos akvatiske organismer. Denne rapporten gir en oppsummering av viktige funn fra de vitenskapelige undersøkelsene om smittestoffer hos oppdrettsfisk og villfisk, med spesiell vekt på kunnskap som har betydning for risikovurderinger for overføring av smittestoffer.
Antall ulike mikroorganismer og parasitter som er påvist som årsak til sykdom hos fisk, har økt i årene med oppdrett i Norge. Det gjelder spesielt sykdommer forårsaket av virus, men også bakterielle infeksjoner. De fleste av de “nye” smittestoffene har trolig forekommet i naturen i mange år. Økningen i størrelsen på populasjonen av mottakelige verter som følge av oppdrett har ført til at sykdommer som var et fenomen hos villfisk, har blitt et problem. Flytting av fisk kan også ha bidratt til spredning av smittestoffer til nye områder. Den økte forekomsten av infeksjoner og sykdommer hos oppdrettsfisk har dessuten ført til at smittepresset på andre akvatiske organismer i ferskvann og sjøvann har blitt større. Den økologiske balansen har blitt endret.
Risikokommunikasjon er en viktig del av en risikoanalyse. I denne rapporten er det vist eksempler på risikovurderinger og hvordan disse kan kommuniseres ved hjelp av en nettapplikasjon, en såkalt app. Med denne appen som er tilgjengelig elektronisk (http://apps.vetinst.no/semikvant), er det mulig å gjøre egne risikovurderinger og visualisere resultatet på en enkel måte.
Åpne merdsystemer i fjorder og kystområder med god vannutskifting har vært en del av det teknologiske grunnlaget for norsk havbruksnæring. En slik løsning innebærer at oppdrettsfisk og villfisk i større eller mindre grad lever i samme miljø, med de mulighetene for overføring av smittestoffer mellom de to kategoriene av fisk som dette innebærer. Det har skapt et behov for risikoanalyser, der sannsynligheten og konsekvensen av en risiko beskrives og eventuelt tallfestes.
Risikoanalyse har blitt et nyttig redskap for beslutninger innen forvaltning, industri og næringer. En risikoanalyse må ha et faglig fundament i form av en risikovurdering, der forskningsbasert kunnskap beskriver risikoen.
Utviklingen innen havbruksnæringen har ført til en betydelig produksjon av publikasjoner og rapporter om biologiske og medisinske forhold hos akvatiske organismer. Denne rapporten gir en oppsummering av viktige funn fra de vitenskapelige undersøkelsene om smittestoffer hos oppdrettsfisk og villfisk, med spesiell vekt på kunnskap som har betydning for risikovurderinger for overføring av smittestoffer.
Antall ulike mikroorganismer og parasitter som er påvist som årsak til sykdom hos fisk, har økt i årene med oppdrett i Norge. Det gjelder spesielt sykdommer forårsaket av virus, men også bakterielle infeksjoner. De fleste av de “nye” smittestoffene har trolig forekommet i naturen i mange år. Økningen i størrelsen på populasjonen av mottakelige verter som følge av oppdrett har ført til at sykdommer som var et fenomen hos villfisk, har blitt et problem. Flytting av fisk kan også ha bidratt til spredning av smittestoffer til nye områder. Den økte forekomsten av infeksjoner og sykdommer hos oppdrettsfisk har dessuten ført til at smittepresset på andre akvatiske organismer i ferskvann og sjøvann har blitt større. Den økologiske balansen har blitt endret.
Risikokommunikasjon er en viktig del av en risikoanalyse. I denne rapporten er det vist eksempler på risikovurderinger og hvordan disse kan kommuniseres ved hjelp av en nettapplikasjon, en såkalt app. Med denne appen som er tilgjengelig elektronisk (http://apps.vetinst.no/semikvant), er det mulig å gjøre egne risikovurderinger og visualisere resultatet på en enkel måte.
Det er stadig mer oppmerksomhet rundt hvordan havbruk påvirker miljøet. Det er derfor viktig å få en oversikt over kunnskapsstatus om smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk. Dette vil gi bedre kunnskapsgrunnlag for anbefalinger og tiltak. Rapporten er i så måte nyttig både for næring og forvaltning.
-
Sluttrapport: Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk: Kunnskapsstatus og risikovurdering
Veterinærinstituttet. Rapport 12-2018. 16. oktober 2018. Av Duncan Colquhoun, Åse-Helen Garseth, Roar Gudding, Kari Olli Helgesen, Arne Holst-Jensen, Atle Lillehaug, Guro Løkka, Tor Atle Mo, Lars Qviller og Ida Skaar.
Hovedreservoaret for smittsomme agens hos fisk kan være både villfisk og oppdrettsfisk. Smittespredning mellom oppdrettsfisk og villfisk er dermed en gjensidig prosess, der smitte kan gå begge veier og opprettholdes i sykluser mellom villfisk og oppdrettsfisk i kompliserte systemer.
Status for kunnskap om smittepåvirkning og utveksling bygger på det tidligere prosjektet, “Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk: Kunnskapsstatus” (FHF-900322).
Problemstillingen er viktig for bærekraftig produksjon av oppdrettsfisk med akseptabel påvirkning på villfisk.
Å gi en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus og risikovurdering for smitte mellom oppdrettsfisk og ville bestander av laksefisk og marin fisk basert på eksisterende kunnskap.
Kunnskapsbasen vil gi grunnlag for videre satsinger, tiltak og forbedringer av produksjonssystemene, spesielt rettet mot bærekraftindikatorer. Dette vil styrke bærekraftig lakseproduksjon og gi mindre negative påvirkninger på villfisk.
Prosjektet gjennomføres i form av som et litteraturstudium basert på fagfellevurderte artikler, rapporter og prosjekter som er under arbeid. Arbeidsgruppen har en god oversikt over hvilken type prosjekter som pågår og er i kraft av sin faglig kompetanse oppdatert på fagfellesvurderte arbeid. Resultatet vil være i form av rapport, publikasjoner, presentasjoner på møter o.l.
Arbeidspakker
Prosjektet vil ha følgende arbeidspakker (AP-er):
Arbeidspakker
Prosjektet vil ha følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Aktuelle patogener, metoder for påvisning samt statistiske matematiske modelleringsmetoder
Her ønsker man å gi en oppdatert oversikt over forskjellige patogener som er aktuelle for smitte mellom oppdrettsfisk og vill laksefisk og marin fisk, samt metodene for å påvise disse.
AP2: Helsestatus
Her vil en ta for seg problemstillinger som også var kjent ved forrige rapport som ble produsert i 2011, men med oppdaterte tall og vurderinger.
Her vil en ta for seg problemstillinger som også var kjent ved forrige rapport som ble produsert i 2011, men med oppdaterte tall og vurderinger.
AP3: Risikovurdering og populasjonseffekter
I denne pakken vil man se på selve populasjonseffektene hos vill laksefisk og marin fisk.
I denne pakken vil man se på selve populasjonseffektene hos vill laksefisk og marin fisk.
AP4: Utfordringer rundt andre fiskearter i oppdrett
Her vil man spesifikt ta for seg potensielle utfordringer knyttet til oppdrett av andre arter, samt den omfattende bruken av rensefisk mot lakselus.
AP5: Oppfølging fra forrige rapport og veien videre
Forrige rapport kom med forslag til arbeidsområder som burde følges opp. Man ønsker å evaluere i hvilken grad dette er blitt fulgt opp, og lage en sammenstilling av kunnskapsutviklingen basert på forslagene fra forrige rapport.
Kunnskapssammenstillingen i dette prosjektet vil brukes til å identifisere områder der en har behov for mer kunnskap, og man vil komme med nye forslag til videre forskning, og gi råd om forskningsdesign der arbeidsgruppen føler at den kan bidra.
Prosjektorganisering
Veterinærinstituttet er ansvarlig organisasjon for prosjektet. Prosjektet plassereres med prosjektleder i Veterinærinstituttets seksjon for fiskehelse og biosikkerhet, der det er et fagmiljø med 15 medarbeider med generell kompetanse om fiskesykdommer og sykdomsepidemiologi.
Kunnskapssammenstillingen i dette prosjektet vil brukes til å identifisere områder der en har behov for mer kunnskap, og man vil komme med nye forslag til videre forskning, og gi råd om forskningsdesign der arbeidsgruppen føler at den kan bidra.
Prosjektorganisering
Veterinærinstituttet er ansvarlig organisasjon for prosjektet. Prosjektet plassereres med prosjektleder i Veterinærinstituttets seksjon for fiskehelse og biosikkerhet, der det er et fagmiljø med 15 medarbeider med generell kompetanse om fiskesykdommer og sykdomsepidemiologi.
Medarbeidere fra andre seksjoner med spesialiteter innen bakteriologi, virologi, parasittologi, samt spesialkompetanse innen epidemiologiske analyser og populasjonsmedisin vil inngå i faggruppen.
Prosjektet gjennomføres av en arbeidsgruppe ledet av en prosjektleder. De øvrige medlemmene i arbeidsgruppen er spesialister på enkeltagens eller grupper av smittestoffer, fagområder som populasjonsmedisin, epidemiologi eller metoder som smittemodellering osv. Det involveres en sekretær, som også er en fagperson.
Følgende formidling er planlagt:
• faglig sluttrapport for prosjektet publiseres i Veterinærinstituttet sin rapportserie
• populærvitenskapelig artikkel, f.eks. til Norsk Fiskeoppdrett
• vitenskapelig publisering
• presentasjoner på nasjonale fagmøter, seminarer, konferanser osv. (inkludert FHF-arrangementer)
• faglig sluttrapport for prosjektet publiseres i Veterinærinstituttet sin rapportserie
• populærvitenskapelig artikkel, f.eks. til Norsk Fiskeoppdrett
• vitenskapelig publisering
• presentasjoner på nasjonale fagmøter, seminarer, konferanser osv. (inkludert FHF-arrangementer)
-
Sluttrapport: Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk: Kunnskapsstatus og risikovurdering
Veterinærinstituttet. Rapport 12-2018. 16. oktober 2018. Av Duncan Colquhoun, Åse-Helen Garseth, Roar Gudding, Kari Olli Helgesen, Arne Holst-Jensen, Atle Lillehaug, Guro Løkka, Tor Atle Mo, Lars Qviller og Ida Skaar.