Prosjektnummer
Avklaring av potensialet for videreutvikling av returordningene med utgangspunkt i prøveordningen Fishing for Litter: Forprosjekt
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hovedfunn
Formålet har vært å avklare potensialet for utvikling av nye returordninger for fiskeflåten basert på innsamlede materialer via prøveordningen Fishing for Litter. Dette gjennom en prøveforsendelse av teiner til UAB Nofir i Litauen for gjenvinning og analyse.
Prosjektet dokumenterer at det er et potensiale for kunnskapsinnhenting gjennom innsamlede materialer fra Fishing for Litter som kan gi utgangspunkt for nye returløsninger. Samtidig dokumenteres gjenvinningsverdi, lønnsomhet og forventede kostnader ved en eventuell returløsning for teiner. Gjennomførte analyser viser en gjenvinningsverdi for teiner ved gjenvinning via Nofir på ca 1,41 kroner per kilo. Dette er lavere enn behandlingskostnadene, og gjenvinningen ga et samlet økonomisk tap på 183 Euro til avfallsbehandling. Analysene er basert på gjenvinning av en prøveforsendelse på 5477 kilo teiner.
Anbefalinger
Alle kostnader hensyntatt vurderer Nofir at en lønnsom gjenvinning av teiner vil kreve en behandlingskostnad på 2,5 kroner per kilo ekskl. transport. Gjenvinningskostnadene balanserer til dels kostnadene for deponering, avhengig av lokale prisvariasjoner, mens det i en del tilfeller medfører en merutgift. Formålet med en eventuell returordning for teiner vil derfor primært være å sikre en langsiktig miljømessig forsvarlig avfallsbehandling.
-
Sluttrapport: Avklaring av potensialet for videreutvikling av returordningene med utgangspunkt i Fishing for Litter: Forprosjekt
SALT. Rapport nr. 1015. 30. april 2017. Av Hilde Rødås Johnsen.
Tapte og bortsatte teiner representerer en betydelig miljøutfordring i form av forsøpling av havmiljøet, fare for spøkelsesfiske, og problemer for annen fiskerivirksomhet. Det er i forbindelse med Fishing for Litter mottatt gjentatte signaler om at “bifangst” av tapte teiner anses å være et problem, blant annet i fisket med trål. Bortsatte teiner fra bl.a. fritidsfiske er videre kjent som et betydelig problem i sør.
Det eksisterer i dag ikke etablerte returordninger for teiner, og innsamlede teiner via Fishing for Litter vil måtte håndteres som restavfall. Det eksisterer heller ikke ordninger som legger til rette for restaurering og gjenbruk av teiner med eventuelt gjenbruksverdi. Økt gjenvinningsgrad på innsamlede redskaper vil legge til rette for å øke innsamlingstakten av marint avfall via Fishing for Litter innenfor eksisterende finansiering, og derigjennom bidra til en betydelig miljøeffekt. Ikke bare for havmiljøet, men også for å redusere avfallsmengden som går til deponi på land.
Prøveordningen Fishing for Litter løper i perioden 2016–2017. Ordningen gir tilgang på innsamlet materiell og data, et etablert samarbeid med Nofir, og etablerte systemer for innsamling og avfallshåndtering, som gir et unikt utgangspunkt for FoU-tiltak med sikte på å styrke returordningene for fiskeflåten. Med bakgrunn i erfaringene så langt anses det i første omgang særlig relevant å se på mulighetene for å styrke returordningene for resirkulering av teiner med utgangspunkt i innsamlede materialer via Fishing for Litter.
Også når det gjelder linebruk og redskaper sammensatt av fler-komponenter er dagens returordninger dessverre ufullstendige, slik det blant annet ble påpekt under årsmøtet til Fiskebåt Vest i 2015. Erfaringene fra omsøkte forprosjekt vil gi grunnlag for å vurdere mulighetene for en videreutvikling av returordningene med utgangspunkt i Fishing for Litter også for andre redskapstyper, herunder linebruk og eventuelt bly. Økt tilgjengelighet for fiskerne av eksisterende returordninger er noe som har vært etterspurt fra næringen, og som det eventuelt vil være mulig å se på i denne sammenheng.
Innsamlede fiskeredskaper gjennom dagens returordninger gjenvinnes i stor grad til nye materialer til bruk i teppe- og tekstilindustrien. Utvikling av en egen kolleksjon beregnet for yrkesfiskere som et ledd i bevisstgjøring og fokus på marin forsøpling og betydningen av returordningene, vil i den forbindelse kunne være en aktuell mulighet på sikt.
Delmål
1. Å avklare potensialet for gjenvinning og/eller resirkulering av teiner.
2. Å vurdere grunnlaget for en returordning for teiner brukt i kommersielt fiske.
3. Å danne utgangspunkt for en eventuell videre satsning på utvikling av nye returordninger for fiskeflåten med utgangspunkt i innsamlede materialer via Fishing for Litter.
• Vurdere overføringsverdi for andre typer kommersielle teiner.
• Avklare om det er grunnlag for etablering av en returordning for teiner rettet mot fiskerinæringen.
Måloppnåelse på lang sikt
• Positiv miljøgevinst i form av redusert fare for spøkelsesfiske, reduksjon i den marine forsøplingen av havmiljøet, mindre avfall til deponi, og redusert miljøavtrykk knyttet til produksjon og forbruk av utstyr og materiell i næringen.
Følgende nytteverdi forventes:
• Kostnadsgevinst for næringen ved eventuell resirkulering av teinebruk.
• Reduserte kostnader til avfallshåndtering i næringen.
• Økt tilgang på returordninger og utvikling av nye returordninger.
Forprosjektet vil gi grunnlagsmateriale for å vurdere potensialet for etablering av en eventuell returordning for teiner brukt i kommersielt fiske. Forprosjektet vil videre danne grunnlag for eventuelt videre satsning på utvikling av nye returordninger for fiskeflåten med utgangspunkt i innsamlede materialer via Fishing for Litter.
Prosjektorganisering
Innsamling og klargjøring av forsendelse til Litauen vil skje i samarbeid med Fishing for Litter-mottak og samarbeidende avfallsaktør for ordningen i Tromsø – Remiks. Det vil også være behov for containere og klargjøring ved avfallsmottak.
• fagrapport
• nyhetsbrev og nettsider fra Fishing for Litter (Facebook)
• nyhetsbrev og nettsider fra Nofir AS
• minimum 1–2 medieoppslag i relevant fagpresse basert på fagrapport
-
Sluttrapport: Avklaring av potensialet for videreutvikling av returordningene med utgangspunkt i Fishing for Litter: Forprosjekt
SALT. Rapport nr. 1015. 30. april 2017. Av Hilde Rødås Johnsen.