Bærekraftindikatorer i norsk havbruk

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I dette prosjektet er det utviklet en bærekraftportal som inkluderer temaer og indikatorer innen miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Dette er i samsvar med anbefalingen til FAO (1999), som mener at det må benyttes flere indikatorer for å vurdere bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling inkluderer mange temaer og indikatorer, og disse påvirker hverandre. Det er derfor ikke mulig å sette opp absolutte mål for når man har oppnådd en bærekraftig utvikling for havbruk. Bærekraftportalen feller derfor ingen “dom” over hvordan havbruk påvirker miljømessige, økonomiske og samfunnsmessig forhold – og følgelig konkluderer heller ikke bærekraftportalen for om næringen samlet er bærekraftig. 

I forprosjektet ble det påpekt av Andreassen et al. (2016) at utvelgelse av temaer og indikatorer vil være sentralt i hovedprosjektet. I dette prosjektet er det tilstrebet å finne gode indikatorer for de utvalgte temaene. Som påpekt av Bossel (1999) kan prosessen med å definere indikatorene være vanskelig. Noe som ble erfart i dette prosjektet.

Valg av temaer og indikatorer er basert på innspill fra forprosjektet (Andreassen et al., 2016), en kvalitetssikringsgruppe, en styringsgruppe og en faglig vurdering av prosjektgruppen. I tillegg er det utført en spørreundersøkelse for å kartlegge hvilke av temaene som er viktigst når det gjelder bærekraft i havbruk. Dette er gjennomført i et forsøk på å imøtekomme ønsker om temaer for ulike ​interessegrupper. Det er lagt opp til at portalen kan videreutvikles basert på behovene til ulike brukere. I portalen er det laget en “Gi tilbakemelding”-knapp, der brukerne kan gi innspill til forbedring.

I følge FAO (1999) bør valg av indikatorer baseres på gjennomførbarhet, datatilgjengelighet, kostnadseffektivitet, robusthet, presisjon, vitenskapelig gyldighet og interessegruppers aksept. I dette prosjektet er det tilstrebet å imøtekomme disse punktene.

Innsamling av data var det mest krevende i arbeidet med portalen. For noen indikatorer var datagrunnlaget enkelt tilgjengelig, for andre indikatorer var det mer krevende å innhente data. Et annet forhold som også knytter seg til gjennomførbarhet, er automatisk overføring av data. Dette er særlig viktig når indikatorene skal oppdateres med nye datasett. I prosjektet ble det erfart at manuell registrering av data kan resultere i feilregistrering. For flere indikatorer blir tall og figurer automatisk oppdatert månedlig, mens for noen indikatorer kommer oppdateringer med ujevne mellomrom. Det skyldes at noen data er basert på overvåkningsprogrammer og andre er basert blant annet på forskningsprosjekter.

Tilgang på data har vært veldig sentralt i prosjektet. Alle indikatorene baserer seg på offentlig tilgjengelige data fra myndigheter eller forskning. I portalen gis en beskrivelse om datasettene og lenker til mer informasjon for de brukerne som ønsker det. Dette for å øke gjennomsiktigheten av data. I prosjektet har det også vært jobbet med å få data automatisk overført til portalen der det er mulig, for å redusere kostnadene ved drift av portalen.