Til innholdet

Prosjektnummer

901254

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901254
Status: Avsluttet
Startdato: 11.04.2016
Sluttdato: 15.12.2017

Fangst og levendelagring av snø- og kongekrabbe: Betydning av ståtid av teine og lagringstid på land for dyrevelferd og kvalitet

• Snøkrabben kan levendelagres i minst to måneder i temperaturområdet 1 °C til 5 °C uten fôring –uten at det går utover muskelmengde eller gi dødelighet.
• Snøkrabbene har i liten grad mulighet til å rømme fra teinene gitt at den har en skallbredde under 9 cm og veier mindre enn 300 g.
• Det er etablert en metode for dokumentasjon av parasitten Hematodinium sp.

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Undersøkelser foretatt i prosjektet viser at snøkrabbe kan levendelagres i minst to måneder i temperaturområdet 1 °C til 5 °C uten fôring uten at det går utover muskelmengde eller gi dødelighet. Forsøkene viser at krabbene under sult henter næring fra oppsparte energireserver fra hepatopankreas, som er krabbens svar på fiskelever som energilager. Årsaken til at de klarer seg så lenge uten mat er et svært lavt stoffskifte og lav aktivitet som gir et lavt energibehov.

Denne kunnskapen er viktig for norsk snøkrabbenæring for å sikre høyest mulig overlevelse, kvalitet og best mulig dyrevelferd under fangst, transport og levendelagring. Videre viste teineforsøk at snøkrabbene i liten grad har mulighet til å rømme fra teinene gitt at den har en skallbredde under 9 cm og veier mindre enn 300 g. 

Man har også påvist at enkelte krabber er bærer av parasitten Hematodinium sp. Hematodinium, som hos snøkrabbe kan forårsake dødelighet og dårlig kjøttkvalitet. Det har blitt etablert en metode for dokumentasjon av parasitten. Man har ingen grunn til å mistenke at Hematodinium-infeksjon er et stort problem i våre farvann per dags dato.
Resultatene gir grunnlag for økt dyrevelferd og kvalitet ved levendelagring av snøkrabbe og kongekrabbe.
Fangsten av kongekrabbe har stabilisert seg på litt under 2000 tonn per år og utviklingen på landsiden har gått mot større andel levende eksport. I 2015 var den norske fangsten av snøkrabbe på ca. 9000 tonn, hvorav ca. 20 % ble levert levende til anlegg på land.
 
Prosjektet har som mål å gi snø- og kongekrabbenæringen og myndighetene ny kunnskap om betydning av lagringstid for snø- og kongekrabbe. Denne kunnskapen vil være vesentlig for å sikre dyrevelferd under levendelagring og kvalitet på produktet. Den vil også bidra til å sikre norsk snø- og kongekrabbenæring en bærekraftig næring. Prosjektet vil også se på velferd til snøkrabbe i teinen og betydningen av ståtid på mulig rømming eller annen form for negativ atferd til krabbe som kan gi reduksjon i antall dyr.
Å skaffe ny kunnskap om riktig lagringstid for snø- og kongekrabbe uten fôring.
 
Delmål
1. Å utarbeide målbare kvalitet- og velferdsindikatorer under levendelagring. 
2. Å utarbeide veiledere for snø- og kongekrabbe som gir konkrete anbefalinger på maksimal lagringstid uten fôring.
3. Å kunne gi anbefalinger om når krabbene bør vedlikeholdsfôres.
4. Å utarbeide målbare og dokumenterbare faktorer som kan forklare rømming eller dødelighet under fangst av snøkrabbe.
 
Prosjektutvidelse i februar 2017
Nytt delmål:
5. Å verifisere Hematodinium sp. fra snøkrabbe i Barentshavet.

Følgende nytteverdi forventes:
• Resultatene kan brukes av krabbenæringen for å sikre dyrevelferd
• Kunnskapen er nødvendig for myndighetene for å gi riktige rammebetingelser for ei ny næring.
• Kunnskapen vil bidra til økt lønnsomhet gjennom høyere overlevelse, fangst og bedre kvalitet på produktet. 

Prosjektet vil bidra til å gi mer komplett kunnskap til levendelagring av kongekrabbe og snøkrabbe, både hva gjelder betydning av ståtid av teine og lagringstid på land for dyrevelferd og kvalitet. Dette vil blant annet gi Mattilsynet grunnleggende kunnskap når det gjelder utarbeidelse av et regelverk for lagring av levende snø- og kongekrabbe.

Metode
Forsøkene (1 og 2) vi i hovedsak bli utført ved Havbruksstasjon i Tromsø, som er eneste sted i landet med tillatelse til å ta inn både snø- og kongekrabbe til forskningsfasiliteter.

1. Optimal lagringstid for snø- og kongekrabbe
Dyrene har ulike trivselstemperatur. Snøkrabben er mest kuldekjær og har en trivselstemperatur fra 1 til 5 ºC, mens kongekrabben trives best ved litt høyere temperaturer fra 5 til 10 ºC. Dyrene vil bli lagret ved to ulike temperaturregimer innenfor trivselstemperaturene til dyrene (kongekrabbe: 5 og 10 °C; snøkrabbe: 1 og 5 ºC).

Ved forsøksstart og i løpet av forsøksperioden vil det bli tatt ut en prøve av et representativt utvalg krabbe for analyse (histologi, kjøttfylde, hepatopankreas og biokjemisk analyse). Etter 60 dager avsluttes forsøkene, ved at samtlige krabber veies og evalueres for ytre skader og et utvalg av krabbene avlives for måling av kjøttinnhold i gangbein (kvalitet og biokjemi).

Hypotesen er at både konge- og snøkrabbe kan levendelagres i opptil 60 dager uten at det kompromitterer dyrevelferden eller forringer kjøttkvalitet. 
 
2. Adferd til snøkrabbe i teine, betydning av ståtid på rømningsadferd
Rømningsadferd fra teinen vil bli undersøkt ved Nofima sitt adferdlaboratorium ved havbruksstasjonen i Kårvika. Det vil bli satt opp forsøk med bruk av kommersielle snøkrabbeteiner plassert opp i et kar med nedkjølt vann (4 ºC) egnet med agn (akkar og sild). 

Snøkrabbene plasseres opp i teinen og dens rømningsadferd registreres og dokumenteres over tid (14 dager) ved bruk av undervannskamera og daglige registreringer av krabbe som har klart å komme seg ut av teinen. Det vil også bli satt opp forsøk med ulike vinkler på teinen for å se på om dette kan øke rømningsfaren. Videre vil en se på om agnposens plassering påvirker rømmingen fra teinen.
 
Hypotesen er at snøkrabbe klarer å rømme fra “rømningssikre krabbeteiner” når agnet er oppspist. 

Prosjektutvidelse i februar 2017
Gjennomføring av nytt delmål 5:
• Klone flere PCR-produkter (som frembringes ved en polymerasekjedereaksjon (PCR)) før sekvensering for å dokumentere parasitten med 100 % sikkerhet.
• Utvikle en rask fargemålingsmetode som kan brukes i felt for å sjekke for parasitten gitt at man er usikker på om prøvene er infisert.

Resultatene fra tilleggsaktiviteten inngår i sluttrapporten samt at det utarbeides et faktaark som beskriver en fargemålingsmetode som kan brukes i felt for å sjekke for parasitten.
Det vil bli skrevet rapport og en veileder beregnet for krabbenæringen og myndighetene. Veilederen skal distribueres til Mattilsynet og næringsutøverne på en slik måte at alle blir oppmerksom på den. Videre vil foredrag og media bli benyttet for å frembringe den nye kunnskapen.
keyboard_arrow_up