Prosjektnummer
Klimagassutslipp i norsk fiskeflåte for perioden 1995 til 2015
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Utviklingen i klimagassutslipp fra norsk fiske, fra forbruk av drivstoff og kuldemedier, er estimert fra 2001 og frem til 2015 basert på data fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse og datainnsamling. Tallene sammenlignes med SSB sitt klimaregnskap for norsk fiske og fangst over den samme perioden.
For 2014 presenteres et mer detaljert regnskap for drivstofforbruket i flåten som forteller mer om hvordan forbruket fordeler seg. For årene før 2001 presenteres studier som har tatt for seg energibruk og klimagassutslipp fra den norske fiskeflåten.
Basert på regnskapene gjennomført i dette prosjektet og tidligere studier konkluderes det at klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten har gått jevnt nedover de siste tiårene. Dette skyldes blant annet effektivisering og god ressurstilgang samt at kuldemedier med høyt globalt oppvarmingspotensial er skiftet ut med naturlige kuldemedier som ammoniakk og CO₂. Til tross for en nedadgående trend for flåten som helhet så observeres det også stor variasjon mellom fartøy som driver sammenlignbart fiske. Dette tyder på at mange fortsatt kan redusere sine klimagassutslipp og energibruk.
146 fartøy inngikk i intervjuundersøkelsen om hvilke kuldemedier de bruker. Dette er et lite antall sammenlignet med det totale antall fartøy i den norske flåten, men resultatene tyder på at bruken av hydrofluorkarbon (HFK)-gasser (freon (R22)-erstatninger) er mer utbredt enn det SSB legger til grunn i sine klimagassregnskap for norsk fiske og fangst.
Dersom en tar med reduksjon i skadelige klimagasser, som er antatt også å utgjøre ca. 200.000 tonn CO₂-ekvivalenter, så er reduksjonen dobbelt så høy, altså ca. 32 %.
-
Presentasjon: Energiforbruk og klimagassutslipp fra norsk fiske - Utviklingen fra 2001 - 2015
SINTEF Ocean AS. April 2017. Av Erik Skontort Hognes SINTEF Ocean og Jogn Ingar Jensen Cowi.
-
Sluttrapport: Drivstofforbruk og klimaregnskap for den norske fiskeflåten
SINTEF Ocean. Rapport OC2017 A-071. Av Erik Skontorp Hognes og John Ingar Jensen (COWI).
Det er kun utslippene fra fiskefartøyene som ønskes kvantifisert og ikke utslippene for hele livsløpet til fiskeproduktene. Utslippene som skal kvantifiseres vil derfor være utslipp fra forbrenning av drivstoff og utslipp av kjølemedium (kun de med et globalt oppvarmingspotensial). I regnskapet vil de ulike klimagassutslippene regnes om til CO₂-ekvivalenter i henhold til FNs klimapanels retningslinjer.
Med utgangpunkt i denne forskjellen deles arbeidet med klimaregnskapet opp i to hovedbolker:
1) Vise utviklingen i drivstofforbruket over tid estimert med utgangspunkt i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsdata. Presisjonen for denne metoden for å estimere det totale forbruket vurderes med hjelp av andre datakilder som innsamling av data fra ulike fartøygrupper, petroleumsinstituttet, garantikassen og NOx-fondet.
2) Estimere utslipp av kjølemedium med grunnlag av innsamling av data fra ulike fartøygrupper og undersøkelser blant de som selger og gjennomfører service på kjøleanlegg.
Det er foreløpig ukjent om det finnes datakilder som gjør det mulig å kvantifisere utslipp av kjølemedium bakover i tid, men dersom det ikke er mulig å tallfeste utviklingen, vil det beskrives kvalitativt hvordan reguleringer av hvilke typer kjølemedium som er tillatt og bedret kapasitetsutnyttelse i fiskeflåten har påvirket volumet av denne typen utslipp.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk med COWI som underleverandør.
-
Sluttrapport: Drivstofforbruk og klimaregnskap for den norske fiskeflåten
SINTEF Ocean. Rapport OC2017 A-071. Av Erik Skontorp Hognes og John Ingar Jensen (COWI).