Prosjektnummer
901243
Lakselus: Medikamentfri kontroll ved kombinerte tiltak
Dokumentasjon som kan bidra til reduksjon i omfang av behandlingstiltak mot lakselus
• Forsøksgruppen med alle forebyggende tiltak (D) akkumulerte signifikant lavere påslag av lus over tid sammenlignet med kontrollgruppen (A), dog med betydelig sesongmessig variasjon.
• Til tross for signifikant lavere påslag kunne ikke redusert behandlingsfrekvens påvises sammenlignet med kontrollgruppen. Mulige forklaringer for dette kan være internsmitte ved anlegget og miljøfaktorer (for eksempel langvarig tilstedeværelse av et dypt brakkvannslag) ved lokaliteten.
• Forebyggende tiltak medførte ikke svekket fiskevelferd sammenlignet med kontrollgruppen.
• Bruk av forebyggende tiltak kan påvirke fiskens svømmedyp, og grupper med tiltak som dypfôring og dype lys svømte i snitt >6m dypere enn kontrollgruppen.
• Avstand fra lokalitetens haloklin kan være like viktig som fiskens svømmedyp per se, siden lakselus har evne til å tilpasse sin adferd etter salinitet.
• Det finnes indikasjoner på at forebyggende tiltak, og spesielt for gruppen som benyttet alle forebyggende tiltak i kombinasjon (D), kan forstyrre rensefiskens beiteeffekt. Dette følges opp i videre studier ved HI, finansiert av CAC.
• Funksjonelle fôr (gruppe B) brukt over lengre perioder hadde i denne studien ikke påviselig effekt som forebyggende tiltak mot lakselus alene, sammenlignet med kontrollgruppen (gruppe A). Resultatet kan ha blitt påvirket av merdenes plassering internt i anlegget. De funksjonelle fôrene resulterte ikke i biologisk signifikante forskjeller i fiskens barrierevev sammenlignet med kontrollgruppe fôret med standard høyenergi vekstfôr.
• Operasjoner ved anlegg, slik som notskift og avlusinger, spesielt med hydrogen peroksid, resulterte i svekkelse av fiskens ytre barrierer over tid, spesielt synlig for de ytre barrierer (hud og gjeller).
• Gjellens barrierestatus trekkes frem som mulig prediktiv indikator for fiskens tilvekst, eller potensiale for tilvekst.
• Til tross for signifikant lavere påslag kunne ikke redusert behandlingsfrekvens påvises sammenlignet med kontrollgruppen. Mulige forklaringer for dette kan være internsmitte ved anlegget og miljøfaktorer (for eksempel langvarig tilstedeværelse av et dypt brakkvannslag) ved lokaliteten.
• Forebyggende tiltak medførte ikke svekket fiskevelferd sammenlignet med kontrollgruppen.
• Bruk av forebyggende tiltak kan påvirke fiskens svømmedyp, og grupper med tiltak som dypfôring og dype lys svømte i snitt >6m dypere enn kontrollgruppen.
• Avstand fra lokalitetens haloklin kan være like viktig som fiskens svømmedyp per se, siden lakselus har evne til å tilpasse sin adferd etter salinitet.
• Det finnes indikasjoner på at forebyggende tiltak, og spesielt for gruppen som benyttet alle forebyggende tiltak i kombinasjon (D), kan forstyrre rensefiskens beiteeffekt. Dette følges opp i videre studier ved HI, finansiert av CAC.
• Funksjonelle fôr (gruppe B) brukt over lengre perioder hadde i denne studien ikke påviselig effekt som forebyggende tiltak mot lakselus alene, sammenlignet med kontrollgruppen (gruppe A). Resultatet kan ha blitt påvirket av merdenes plassering internt i anlegget. De funksjonelle fôrene resulterte ikke i biologisk signifikante forskjeller i fiskens barrierevev sammenlignet med kontrollgruppe fôret med standard høyenergi vekstfôr.
• Operasjoner ved anlegg, slik som notskift og avlusinger, spesielt med hydrogen peroksid, resulterte i svekkelse av fiskens ytre barrierer over tid, spesielt synlig for de ytre barrierer (hud og gjeller).
• Gjellens barrierestatus trekkes frem som mulig prediktiv indikator for fiskens tilvekst, eller potensiale for tilvekst.
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport (summary in English further below)
Anbefalinger
• For å maksimere muligheten for å omsette et oppnådd lavere lusepåslag i færre avlusinger, gjennom å unngå at internsmitte i ubeskyttede merder bygges opp, bør forebyggende strategier utarbeides og implementeres på anleggsnivå (alle merder).
• Dersom funksjonelle dietter skal benyttes som forebyggende tiltak bør dette gjøres i kombinasjon med andre forebyggende tiltak.
• Grønngylt bør ikke benyttes sammen med de forebyggende tiltakene som var implementert i gruppe D, spesielt luseskjørt. Grønngylten var ikke en særlig effektiv lusespiser i noen grupper, og nøye vurderinger bør gjennomføres av den enkelte oppdretter om forsvarligheten med å bruke Grønngylt til biologisk lusekontroll.
• Resultatene i denne studien antyder at miljøforholdene ved lokaliteten er viktige for suksessen til en forebyggende strategi. Spesielt fiskens avstand fra en eventuell haloklin kan være avgjørende, og dersom fisken svømmer nært haloklinen kan dette medføre at de forebyggende tiltakene virker mot sin hensikt. Dette bør inkluderes i planene for bruk av forebyggende tiltak, og ved langvarige og dype brakkvannslag på lokalitet bør man endre hvilke forebyggende tiltak som er i bruk (for eksempel unngå bruk av skjørt i slike perioder for å sikre at fisken maksimerer avstand fra haloklinen). Dette vil følges opp i videre studier ved CAC.
• Både operasjoner som notskift og notspyling påvirker fiskens barrierevev. Dette understøtter tidligere anbefalinger om å unngå eller sterkt redusere in situ spyling av begrodde nøter i sjø, eller notskifte operasjoner på særlig begrodde nøter.
• Behandling med hydrogen peroksid bidrar til at fiskens skinn tørker ut, og dermed blir mindre motstandsdyktig mot eksterne stressorer, og mindre i stand til å sette opp en forholdsvis immunrespons mot slike stressorer (for eksempel påslag av lus). Oppdretter bør nøye vurdere bruken av hydrogen peroksid opp mot tidspunkt i produksjonssyklus og sannsynlige lusepåslag i kommende tid etter behandling.
Vitenskapelig publisering/ Scientific publications
– Samantha Bui, Lars H. Stien, Jonatan Nilsson, Henrik Trengereid, and Frode Oppedal, ‘Efficiency and welfare impact of long-term simultaneous in situ management strategies for salmon louse reduction in commercial sea cages’, Aquaculture, 520 (2020). doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.734934 (open access).
– K. Gentry, S. Bui, F. Oppedal, and T. Dempster, ‘Sea lice prevention strategies affect cleaner fish delousing efficacy in commercial Atlantic salmon sea cages’, Aquaculture Environment Interactions, 12 (2020), 67–80. doi.org/10.3354/aei00348 (open access).
Summary of results from the project’s final reporting
Four strategies were tested at a commercial scale over a 13-month period, covering a large proportion of a standard production cycle. The additive effect of multiple treatments was established in 12 cages, which were assigned to a prevention strategy of either: cleaner fish only, cleaner fish and functional feed, the previous two factors plus deep attractant lights and submerged feeding, or the previous three factors plus a lice skirt.
Environmental profiles and school swimming depth were monitored throughout the study period, and sampling events occurred every 2–6 weeks to assess the infestation and welfare status of salmon. The rate of infestation fluctuated with season; however, the group with all prevention strategies maintained a lower rate of new infestations compared to the groups with cleaner fish or functional feed only. Cages with deep lights and feeding influenced the school swimming depth, with these groups generally swimming deeper; this meant that these cages also swam ~6 m deeper than the halocline when pooled over time. However, even with strong differences in new infestations and vertical distribution, the level of mobile lice was similar among all groups, thus incurring a similar frequency of delousing events. There was no effect of these prevention strategies on overall welfare status of salmon. This study shows the promise of utilising multiple lice prevention approaches and highlights the interaction between environment and infestation pressure.
Fire forebyggende strategier ble testet over en 13 måneders periode ved et fullskala FoU-anlegg i Rogaland. Den additive effekten av flere tiltak ble utforsket i 12 merder, hvor triplikate grupper ble utstyrt med ulike forebyggende strategier mot lakselus; rensefisk alene; rensefisk og bruk av funksjonelle fôr; rensefisk, funksjonelle fôr og dyp fôring/dype lys; samt en siste gruppe med alle de nevnte tiltakene i tillegg til luseskjørt rundt merden.
Miljøforhold i merdene og ved lokaliteten, samt fiskens svømmeadferd, ble overvåket gjennom forsøksperioden, og prøvetaking ble gjennomført hver 2–6 uke for å overvåke nivået av lusepåslag og utvikling av fiskens velferdsstatus. Lusepåslaget ble vist å fluktuere med sesong som forventet, mens forsøksgruppen med alle forebyggende tiltak implementert opprettholdt et signifikant lavere påslag sammenlignet med gruppen som benyttet bare rensefisk og funksjonelle fôr. Det ble vist at man i forsøksgruppene som benyttet dyp fôring/dype lys (6 merder) påvirket svømmeadferd i vesentlig grad slik at fisken her over tid svømte dypere enn i merder uten dyp fôring/dype lys. Fisken i disse gruppene svømte også om lag 6 meter dypere enn haloklinen ved lokaliteten sett over tid. Imidlertid, og selv ved vesentlige gruppevis forskjell i påslag, kunne det ikke påvises signifikante forskjeller i antall bevegelige lus mellom forsøksgruppene, som dermed ble gitt om lag likt antall avlusinger i forsøksperioden.
Det var ingen påvirkning av noen forebyggende tiltak på den generelle velferdsstatus for laksen i forsøket. Selv om forebyggende tiltak ikke resulterte i færre avlusinger, har man i forsøket dokumentert et mulighetsrom for strategisk å utnytte flere samtidige forebyggende strategier i kampen mot lakselusen, og spesielt den viktige interaksjonen mellom miljøforhold og smittepress som vil følges opp i videre studier.
Miljøforhold i merdene og ved lokaliteten, samt fiskens svømmeadferd, ble overvåket gjennom forsøksperioden, og prøvetaking ble gjennomført hver 2–6 uke for å overvåke nivået av lusepåslag og utvikling av fiskens velferdsstatus. Lusepåslaget ble vist å fluktuere med sesong som forventet, mens forsøksgruppen med alle forebyggende tiltak implementert opprettholdt et signifikant lavere påslag sammenlignet med gruppen som benyttet bare rensefisk og funksjonelle fôr. Det ble vist at man i forsøksgruppene som benyttet dyp fôring/dype lys (6 merder) påvirket svømmeadferd i vesentlig grad slik at fisken her over tid svømte dypere enn i merder uten dyp fôring/dype lys. Fisken i disse gruppene svømte også om lag 6 meter dypere enn haloklinen ved lokaliteten sett over tid. Imidlertid, og selv ved vesentlige gruppevis forskjell i påslag, kunne det ikke påvises signifikante forskjeller i antall bevegelige lus mellom forsøksgruppene, som dermed ble gitt om lag likt antall avlusinger i forsøksperioden.
Det var ingen påvirkning av noen forebyggende tiltak på den generelle velferdsstatus for laksen i forsøket. Selv om forebyggende tiltak ikke resulterte i færre avlusinger, har man i forsøket dokumentert et mulighetsrom for strategisk å utnytte flere samtidige forebyggende strategier i kampen mot lakselusen, og spesielt den viktige interaksjonen mellom miljøforhold og smittepress som vil følges opp i videre studier.
Prosjektet hadde også mål om spesifikt å undersøke hvordan funksjonelle fôr påvirker laksens viktigste ytre barrierer, og om funksjonelle fôr kan være et nyttig luseforebyggende tiltak i seg selv. Man fant ingen signifikant effekt av de spesifikke funksjonelle fôrene på lusepåslag, og det kunne heller ikke observeres gruppevise forskjeller mellom vanlig vekstfôr og funksjonell diett på laksens tilvekst eller egenskapene til mukus i hud/skinn, gjeller eller tarm. Hverken fôrtype, sesong/temperatur eller kjønn hadde innvirkning på fiskeprestasjon eller egenskapene til mukus, og vesentlig merdvis variasjon ble observert. Fiskens vekst stagnerte relativt tidlig i sjøvannsfasen og fisken i forsøket presterte langt dårligere enn forventet.
Metodikk for å predikere eller varsle om redusert tilvekst/potensiale for tilvekst ble imidlertid oppdaget i prosjektet, med gjellevevet som beste og primære indikator. Disse observasjonene blir fulgt opp gjennom videre arbeid med å utvikle en operativ metode for å vurdere fiskens barrierestatus.
Metodikk for å predikere eller varsle om redusert tilvekst/potensiale for tilvekst ble imidlertid oppdaget i prosjektet, med gjellevevet som beste og primære indikator. Disse observasjonene blir fulgt opp gjennom videre arbeid med å utvikle en operativ metode for å vurdere fiskens barrierestatus.
• For å maksimere muligheten for å omsette et oppnådd lavere lusepåslag i færre avlusinger, gjennom å unngå at internsmitte i ubeskyttede merder bygges opp, bør forebyggende strategier utarbeides og implementeres på anleggsnivå (alle merder).
• Dersom funksjonelle dietter skal benyttes som forebyggende tiltak bør dette gjøres i kombinasjon med andre forebyggende tiltak.
• Grønngylt bør ikke benyttes sammen med de forebyggende tiltakene som var implementert i gruppe D, spesielt luseskjørt. Grønngylten var ikke en særlig effektiv lusespiser i noen grupper, og nøye vurderinger bør gjennomføres av den enkelte oppdretter om forsvarligheten med å bruke Grønngylt til biologisk lusekontroll.
• Resultatene i denne studien antyder at miljøforholdene ved lokaliteten er viktige for suksessen til en forebyggende strategi. Spesielt fiskens avstand fra en eventuell haloklin kan være avgjørende, og dersom fisken svømmer nært haloklinen kan dette medføre at de forebyggende tiltakene virker mot sin hensikt. Dette bør inkluderes i planene for bruk av forebyggende tiltak, og ved langvarige og dype brakkvannslag på lokalitet bør man endre hvilke forebyggende tiltak som er i bruk (for eksempel unngå bruk av skjørt i slike perioder for å sikre at fisken maksimerer avstand fra haloklinen). Dette vil følges opp i videre studier ved CAC.
• Både operasjoner som notskift og notspyling påvirker fiskens barrierevev. Dette understøtter tidligere anbefalinger om å unngå eller sterkt redusere in situ spyling av begrodde nøter i sjø, eller notskifte operasjoner på særlig begrodde nøter.
• Behandling med hydrogen peroksid bidrar til at fiskens skinn tørker ut, og dermed blir mindre motstandsdyktig mot eksterne stressorer, og mindre i stand til å sette opp en forholdsvis immunrespons mot slike stressorer (for eksempel påslag av lus). Oppdretter bør nøye vurdere bruken av hydrogen peroksid opp mot tidspunkt i produksjonssyklus og sannsynlige lusepåslag i kommende tid etter behandling.
Vitenskapelig publisering/ Scientific publications
– Samantha Bui, Lars H. Stien, Jonatan Nilsson, Henrik Trengereid, and Frode Oppedal, ‘Efficiency and welfare impact of long-term simultaneous in situ management strategies for salmon louse reduction in commercial sea cages’, Aquaculture, 520 (2020). doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.734934 (open access).
– K. Gentry, S. Bui, F. Oppedal, and T. Dempster, ‘Sea lice prevention strategies affect cleaner fish delousing efficacy in commercial Atlantic salmon sea cages’, Aquaculture Environment Interactions, 12 (2020), 67–80. doi.org/10.3354/aei00348 (open access).
Summary of results from the project’s final reporting
Four strategies were tested at a commercial scale over a 13-month period, covering a large proportion of a standard production cycle. The additive effect of multiple treatments was established in 12 cages, which were assigned to a prevention strategy of either: cleaner fish only, cleaner fish and functional feed, the previous two factors plus deep attractant lights and submerged feeding, or the previous three factors plus a lice skirt.
Environmental profiles and school swimming depth were monitored throughout the study period, and sampling events occurred every 2–6 weeks to assess the infestation and welfare status of salmon. The rate of infestation fluctuated with season; however, the group with all prevention strategies maintained a lower rate of new infestations compared to the groups with cleaner fish or functional feed only. Cages with deep lights and feeding influenced the school swimming depth, with these groups generally swimming deeper; this meant that these cages also swam ~6 m deeper than the halocline when pooled over time. However, even with strong differences in new infestations and vertical distribution, the level of mobile lice was similar among all groups, thus incurring a similar frequency of delousing events. There was no effect of these prevention strategies on overall welfare status of salmon. This study shows the promise of utilising multiple lice prevention approaches and highlights the interaction between environment and infestation pressure.
The study also specifically investigated the impact of functional feeds on key outer barriers of the salmon. In addition to finding no significant positive impact on lice infestations from functional feed as a preventative measure, neither was there any difference between normal grower diet and the functional diets on salmon growth or the mucous measurements of skin, gills and hindgut. Neither feed nor temperature nor sex had any effect on the growth or mucosal measurements between groups whereas there was variation between cages. Growth stagnated relatively early in the seawater phase and the fish in this field trial were underperforming.
Methodology for early-warning signaling of reduced fish performance was developed in relation to the project, with gill tissue and gill barrier status emerging as the best and primary indicator. These observations will be subject to further work to develop an operative method to assess fish barrier status.
Methodology for early-warning signaling of reduced fish performance was developed in relation to the project, with gill tissue and gill barrier status emerging as the best and primary indicator. These observations will be subject to further work to develop an operative method to assess fish barrier status.
Prosjektet dokumenterer at forebygging og kontroll av lakselus er krevende, og at ulike faktorer kan samspille både positivt og negativt. Resultatene viser likevel at det synes mulig å redusere behov for behandlingstiltak mot lakselus ved å kombinere flere metoder for forebygging, men at det for å få god effekt er svært viktig å ta hensyn til miljøforhold ved lokaliteten og hvilke tiltak som kombineres. Dette er svært nyttig kunnskap for næringen, og bør bidra til økt fokus på at alle tiltak, benyttet alene eller i kombinasjon, har sine forutsetninger for om de virker godt eller ikke.
-
Faktaark: Foreløpige resultater fra prosjektet “Lakselus: Medikamentfri kontroll ved kombinerte tiltak” per juni 2017
Centre for Aquaculture Competence (CAC). Juni 2017.
-
Scientific article: Efficiency and welfare impact of long-term simultaneous in situ management strategies for salmon louse reduction in commercial sea cages
Article in Aquaculture, 520 (15 April 2020). By Samantha Bui, Lars H. Stien, Jonatan Nilsson, Henrik Trengereid, and Frode Oppedal.
-
Sluttrapport: Test av ulike kombinasjoner av forebyggende tiltak til beskyttelse mot lakselus
Centre for Aquaculture Competence (CAC) AS. Rapport. 31. desember 2020. Av Henrik Trengereid (Mowi AS), Samantha Bui (Havforskningsinstituttet), Kat Gentry (University of Melbourne) og Karin Pittman (Universitetet i Bergen/Quantidoc).
Håndtering av lakselus kostet norsk havbruksnæring over 5 milliarder kr i 2015, hvilket forventes å øke videre inneværende år. Som et ledd i planen for å bekjempe lakselus legges stadig mer vekt på forebyggende metoder. Det finnes et begrenset antall forebyggende tiltak tilgjengelig i kommersiell skala, og et fåtall av disse er godt nok beskrevet med hensyn på forventet effekt. Interne erfaringer i Marine Harvest (og flere andre aktører) tilsier at et enkelt forebyggende tiltak sjelden fungerer tilstrekkelig godt alene til vesentlig å redusere behandlingsfrekvensen. Det finnes også flere erfaringer hvor to tiltak er brukt i kombinasjon med en større grad av suksess, for eksempel kombinasjonen skjørt og rensefisk, men hvor effekten heller ikke her er tilstrekkelig til å eliminere behovet for behandling.
Gjennom dette prosjektet ønsker man å inkludere de mest dokumenterte og tilgjengelige forebyggende tiltakene i ulike kombinasjoner for å undersøke om man kan oppnå suksessivt lavere lusenivå og færre behandlinger som en funksjon av antall tiltak. Dersom denne sammenhengen bekreftes kan man dokumentere hvilken metode/kombinasjon av tiltak som bør foretrekkes og i større grad satses på. Finnes derimot ingen slik sammenheng, og det ikke viser seg mulig å redusere lusenivået og antallet behandlinger signifikant ved samtidig bruk av flere av dagens forebyggende tiltak, vil resultatene sette dagsorden for utvikling av flere og nye forebyggende tiltak.
Gjennom dette prosjektet ønsker man å inkludere de mest dokumenterte og tilgjengelige forebyggende tiltakene i ulike kombinasjoner for å undersøke om man kan oppnå suksessivt lavere lusenivå og færre behandlinger som en funksjon av antall tiltak. Dersom denne sammenhengen bekreftes kan man dokumentere hvilken metode/kombinasjon av tiltak som bør foretrekkes og i større grad satses på. Finnes derimot ingen slik sammenheng, og det ikke viser seg mulig å redusere lusenivået og antallet behandlinger signifikant ved samtidig bruk av flere av dagens forebyggende tiltak, vil resultatene sette dagsorden for utvikling av flere og nye forebyggende tiltak.
Centre for Aquaculture Competence (CAC) sine eiere har som strategi å bidra til kontroll med lus i større grad gjennom forebygging; Marine Harvest gjennom implementering av sin nye lusestrategi og med betydelig satsing på ikke-medikamentelle tiltak, Skretting gjennom sin satsing på utvikling av forebyggende fôr, og AKVA group gjennom sin satsing på forebyggende teknologi (dyp fôring/dype lys, nedsenkede merder, etc.). Slik faller forsøket innenfor et betydelig satsingsområde til CAC og dets eiere, sammen med er stor del av norsk havbruksnæring for øvrig.
Å beskrive effekt av ulike kombinasjoner av forebyggende tiltak målt gjennom lusetall og behandlingsfrekvens i de ulike eksperimentelle gruppene.
Delmål
Lus: Å beskrive utviklingen i påslag og totalt lusenivå i de ulike gruppene, benytte miljø- og adferdsdata for å underbygge resultater, synliggjøre forskjeller i behandlingsfrekvens.
Ytre barrierer: Å beskrive med flere metoder hvordan funksjonelle fôr påvirker fiskens ytre barrierer (skinn, gjeller og tarm), beskrive hvordan ytre barrierer utvikles gjennom overgangen fra ferskvann til sjøvann og videre i den kritiske første perioden i sjø, samt hvordan disse påvirkes av eventuell lusebehandling.
Fiskevelferd: Å verifisere over tid gjennom SWIM-evaluering i samtlige merder at man ikke påfører vesentlig redusert fiskevelferd i noen av de tre behandlingene.
Prestasjon: Å verifisere at man ikke pådrar seg vesentlig redusert fiskeprestasjon i noen av de tre behandlingene.
Fiskehelse og kjønnsmodning: Å verifisere at man ikke påfører forverret fiskehelse eller økt innslag av tidlig kjønnsmodning i noen av de tre behandlingene.
Rensefisk: Å forsøke over tid å evaluere rensefiskens prestasjon i de ulike gruppene.
Kost-nytte: Å finne en optimal kombinasjon av forebyggende tiltak fra et rent kostnadsperspektiv.
Lus: Å beskrive utviklingen i påslag og totalt lusenivå i de ulike gruppene, benytte miljø- og adferdsdata for å underbygge resultater, synliggjøre forskjeller i behandlingsfrekvens.
Ytre barrierer: Å beskrive med flere metoder hvordan funksjonelle fôr påvirker fiskens ytre barrierer (skinn, gjeller og tarm), beskrive hvordan ytre barrierer utvikles gjennom overgangen fra ferskvann til sjøvann og videre i den kritiske første perioden i sjø, samt hvordan disse påvirkes av eventuell lusebehandling.
Fiskevelferd: Å verifisere over tid gjennom SWIM-evaluering i samtlige merder at man ikke påfører vesentlig redusert fiskevelferd i noen av de tre behandlingene.
Prestasjon: Å verifisere at man ikke pådrar seg vesentlig redusert fiskeprestasjon i noen av de tre behandlingene.
Fiskehelse og kjønnsmodning: Å verifisere at man ikke påfører forverret fiskehelse eller økt innslag av tidlig kjønnsmodning i noen av de tre behandlingene.
Rensefisk: Å forsøke over tid å evaluere rensefiskens prestasjon i de ulike gruppene.
Kost-nytte: Å finne en optimal kombinasjon av forebyggende tiltak fra et rent kostnadsperspektiv.
Resultatene som skapes gjennom dette forsøket, er av stor verdi for næringen som helhet. Lus er endemisk langs kysten, og bare et fåtall oppdrettslokaliteter makter å drive en hel produksjonssyklus uten avlusing. I den forbindelse oppleves en problemstilling med stadig redusert sensitivitet hos lakselus overfor dagens tilgjengelige kjemiske avlusingsmidler. Næringen jobber kontinuerlig mot en overgang til mer effektive ikke-medikamentelle metoder, men hovedmengden av disse krever håndtering som potensielt kan resultere i økt behandlingsdødelighet.
Det er hevet over tvil at det mest optimale er fravær av behandling, hvor eneste løsning er å implementere flere forebyggende tiltak samtidig. Vi vet at suksessfull bruk av forebyggende tiltak har potensiale til å redusere lusemengden og antall behandlinger, og gjennom dette forsøket undersøkes det om man med dagens tilgjengelige metoder kan oppnå en vesentlig reduksjon eller eliminere behov for behandling fullstendig. Dette vil være av enorm verdi for oppdretter som får sparte kostnader gjennom mindre avlusing, bedre tilvekst, lavere behandlingsdødelighet og mulighet for fremtidig vekst gjennom kontroll på lakselus. Det representerer også fremskritt for fiskevelferden da håndtering og medfølgende stress og behandlingsdødelighet kan reduseres vesentlig.
Gitt kostnaden lakselusen representerer for oppdretteren og for laksens velferdsregnskap står ressursbruken i dette forsøket uten tvil i forhold til den potensielle nytten resultatene vil ha for laksenæringen.
Prosjektet utføres over en hel produksjonssyklus, med hovedvekt på perioden 01.09.16 til 01.12.17.
I korte trekk består forsøket av fire grupper à 3 merder, hvorav hvert triplikat representerer en eksperimentell behandling. En behandling defineres som en gitt kombinasjon av forebyggende tiltak, og gruppene er satt opp som følger:
a) kontroll, rensefisk
b) behandling 1, rensefisk og funksjonell diett
c) behandling 2, rensefisk, funksjonell diett og dyp fôring/dype lys
d) behandling 3, rensefisk, funksjonell diett, dyp fôring/dype lys og luseskjørt
b) behandling 1, rensefisk og funksjonell diett
c) behandling 2, rensefisk, funksjonell diett og dyp fôring/dype lys
d) behandling 3, rensefisk, funksjonell diett, dyp fôring/dype lys og luseskjørt
Forsøket tar ikke sikte på å isolere enkeltfaktoren med størst bidrag til den observerte preventive effekten mot lus, men forsøker å finne en optimal kombinasjon av tiltak da man vet at enkelttiltak ikke er tilstrekkelig.
Det prioriteres å sikre lik innblanding av rensefisk i alle anleggets 12 merder. Dødelighet hos rensefisk følges opp på merdnivå, og videre vil det bli foretatt en månedlig obduksjon av rensefisk i alle merder for å anslå effekt som lusebeiter. Rensefisk benyttes i alle merder fra utsett.
Det vil gis funksjonelle fôr i alle behandlinger (1–3) fra utsett og frem til våravlusing 2017, mens kontrollgruppen ikke gis funksjonelle fôr i den samme perioden. Man vil i denne perioden følge særlig nøye utviklingen både i lusepåslag og utvikling/grad av klinikk av AGD. Hvis man oppnår gode resultater i perioden funksjonelle fôr benyttes vil det være svært aktuelt å fortsette bruken gjennom sommer og høst.
Kvantitativ histologi vil sammen med lusetellinger og scoring av gjeller med hensyn på AGD være hovedparameter for evaluering av hvilken effekt funksjonelle fôr har på fiskens forsvarsevne. Nullprøver for histologisk analyse av ytre barrierer skal gjøres i ferskvann før utsett og i sjø like etter utsett. Deretter følger identisk prøvetaking ved ytterligere tre punkter frem mot våravlusing 2017, og en avsluttende prøvetaking en kort periode etter våravlusingen for å evaluere effekt av håndtering/avlusing. Dersom våravlusing ikke blir aktuelt vil man inkludere et prøveuttak etter den første eventuelle lusebehandlingen som inntreffer senere i 2017.
De ytterligere tiltakene i behandling 2 og 3 skal implementeres når lokaliteten bytter fra smoltnøter til dypere generasjonsnøter med en tilpasset form/geometri for undervannsfôring. Dette er planlagt til uke 45–46 forutsett at fisken har oppnådd nødvendig størrelse.
Kontinuerlig måling av miljøforhold ved lokaliteten, sonarer for oppfølging av fiskens adferd, og oksygensonder for måling i skjørtsone vil settes ut i god tid før planlagt oppstart av de to siste tiltakene. Det samme gjelder all infrastruktur nødvendig for oppstart av dyp fôring/lys og skjørt. Målsetningen er dermed å plassere ut utstyr for dypfôring/dype lys senest uke 46 i behandling 2 og 3, samt skjørt rundt merdene i behandling 3 senest uke 46. Disse gruppene fortsetter med funksjonelt sammen med behandling 1. Det tas sikte på å beholde dyp fôring/dype lys og skjørt som tiltak gjennom hele produksjonssyklus dersom dette viser seg forsvarlig hensyntatt fiskehelse og lokale miljøforhold.
Kontinuerlig måling av miljøforhold ved lokaliteten, sonarer for oppfølging av fiskens adferd, og oksygensonder for måling i skjørtsone vil settes ut i god tid før planlagt oppstart av de to siste tiltakene. Det samme gjelder all infrastruktur nødvendig for oppstart av dyp fôring/lys og skjørt. Målsetningen er dermed å plassere ut utstyr for dypfôring/dype lys senest uke 46 i behandling 2 og 3, samt skjørt rundt merdene i behandling 3 senest uke 46. Disse gruppene fortsetter med funksjonelt sammen med behandling 1. Det tas sikte på å beholde dyp fôring/dype lys og skjørt som tiltak gjennom hele produksjonssyklus dersom dette viser seg forsvarlig hensyntatt fiskehelse og lokale miljøforhold.
Hovedleveransene i forsøket vil være en endelig rapport, som beskriver effekt av
a) ulike forebyggende tiltak mot lakselus,
b) tiltakenes effekt på fiskevelferd, og
c) effekt av funksjonelle fôr på lusepåslag og fiskens ytre barrierer.
På bakgrunn av rapporten vil det utformes en generell anbefaling til forebyggende strategier i fjordmiljø, og det vil fremheves hvilke eventuelle kunnskapshull som bør fylles gjennom videre feltforsøk.
Prosjektet gjennomføres ved CAC i Rogaland. Alle forsøk ved lokaliteten godkjennes av Fiskeridirektoratet og kan gjennomføres under den forutsetning at resultatene offentliggjøres og kommuniseres til næringen som helhet. I tillegg skal faglig hovedansvarlig for lus (IMR) publisere resultatene i tidsskrift med fagfellevurdering. De vil oppfordres gjennom sin deltagelse til også å kommunisere resultatene gjennom media. UiB/QuantiDoc, som har fagansvar ytre barrierer, vil også publisere resultatene i denne studien i tidsskrifter med fagfellevurdering.
-
Sluttrapport: Test av ulike kombinasjoner av forebyggende tiltak til beskyttelse mot lakselus
Centre for Aquaculture Competence (CAC) AS. Rapport. 31. desember 2020. Av Henrik Trengereid (Mowi AS), Samantha Bui (Havforskningsinstituttet), Kat Gentry (University of Melbourne) og Karin Pittman (Universitetet i Bergen/Quantidoc).