Prosjektnummer
901231
Datadeling innen fiskeri og forskning: Forprosjekt
Kartlagt data for havforskning og flåte som kan bidra til mer datadeling og derved bedre bestandsvurdering og fangstmønster
• Det er utarbeidet et forslag til hovedprosjekt på datadeling mellom HI og fiskeflåten.
• HI konkluderte med at det er for tidlig for dem å gå inn i et hovedprosjekt.
• Data fra greidere kan være relevant for forskningen allerede nå.
• Data fra greidere kan være relevant for forskningen allerede nå.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Formålet med forprosjektet var å utrede mulighetene på dette fagfeltet og lage en mer omfattende prosjektbeskrivelse for et større prosjekt.
Havforskningsinstituttet (HI) konkluderte med at det er for tidlig å sette i gang med et prosjekt for å samle inn hydroakustisk data før det kan dokumenteres bedre hvordan denne typer data kan anvendes til HIs oppgaver innen havforskning. HI har derimot dokumentert et behov for bedre data om kommersielle fangster for å kunne styrke forskningen på fiskebestander. Havgående fiskefartøy bruker elektroniske gradere for å sortere fangst etter størrelse. Data fra slike grader-systemer kan gi forskere mer inngående informasjon om størrelse på fisk i en fangst, som er manglende i elektroniske fangstmeldinger som fiskefartøy er pålagt å rapportere. Havforskerne hos HI kunne bekrefte at miljødata fra fiskefartøyets egne sensorer har en potensiell nytteverdi for havforskning, men anvendelse vil være avhengig av kvaliteten på sensorene og rutinene for kalibrering.
Formålet med forprosjektet var å utrede mulighetene på dette fagfeltet og lage en mer omfattende prosjektbeskrivelse for et større prosjekt.
Havforskningsinstituttet (HI) konkluderte med at det er for tidlig å sette i gang med et prosjekt for å samle inn hydroakustisk data før det kan dokumenteres bedre hvordan denne typer data kan anvendes til HIs oppgaver innen havforskning. HI har derimot dokumentert et behov for bedre data om kommersielle fangster for å kunne styrke forskningen på fiskebestander. Havgående fiskefartøy bruker elektroniske gradere for å sortere fangst etter størrelse. Data fra slike grader-systemer kan gi forskere mer inngående informasjon om størrelse på fisk i en fangst, som er manglende i elektroniske fangstmeldinger som fiskefartøy er pålagt å rapportere. Havforskerne hos HI kunne bekrefte at miljødata fra fiskefartøyets egne sensorer har en potensiell nytteverdi for havforskning, men anvendelse vil være avhengig av kvaliteten på sensorene og rutinene for kalibrering.
Prosjektforslaget ble presentert på møtet med Referansegruppen for ressursforskning 7. september 2017. Representantene fra næringen kunne melde tilbake at de var positiv til at fiskeflåten bidrar med sine data for å styrke ressursforskningen, og dessuten at datadeling i fiskeflåten vil være mer og mer vanlig. Representantene fra forskning meldte tilbake at grader-data kan gi forskere mer informasjon som kan være nyttig til flere forskningsspørsmål, men det gjenstår å vise hvordan grader-data kan brukes til å løse den største flaskehalsen i bestandsforskningen, som er å estimere fangstkvantum per årsklasse for de viktigste kommersielle fiskebestandene.
Forprosjektet har kartlagt hvilke typer data som er relevant for både havforskningen og fiskeflåten. Det er også skissert mulige teknologiske løsninger med hensyn til sensorløsninger, datafangst, standardisering, masseundersøkelse av data, prosessering, kondensering samt mulige brukergrensesnitt. Forprosjektet vil således kunne være av stor verdi som et grunnlag for å utvikle effektive og verdifulle systemer for datadeling.
-
Sluttrapport: Forprosjekt datadeling innen fiskeri og ressursforskning
Havforskningsinstituttet. Rapportnr. 43-2018. Av Tom Williams.
Fartøytid og innsamling av marine data er dyrt. Deling av data mellom involverte parter med eierskap i utfordringer og løsninger for høsting og forvaltning av marine ressurser og miljø, kan potensielt bidra til å rasjonalisere datainnsamlingen. En bedre dataflyt fra skip til land kan inngå i forskningens databaser og informasjon fra land om ressurs og miljøsituasjonen kan tilføres flåten for bedre planlegging og gjennomføring av fisket.
Framskritt innen sensor-, kommunikasjons- og datateknologi gjør det mulig å samle inn og dele data på nye måter. Moderne fiskefartøy er avanserte plattformer som med små tilpasninger kan gi potensielt store bidrag for bestandsvurderingene og forvaltningen. I Havforskningsinstituttets rapport til Nærings- og fiskeridepartementet om framtidsbehovene innen overvåkning er det lagt stor vekt på nytteeffekten av å inngå partnerskap med næringen som er til stede der det skjer når det skjer.
Å utvikle og sette i drift et system som demonstrerer de viktigste elementene i ferdig system og framskaffe et prosjektdokument som gir grunnlag for gjennomføring av et hovedprosjekt.
Dette prosjektet omhandler fartøygruppen over 15 m.
Delmål
1. Å gjennomgå operasjonelle utfordringer på sjøen og på land.
2. Å definere hvilken type data hovedprosjektet skal satse på.
3. Å skissere og teste mulige teknologiske løsninger som hovedprosjektet må gjennomgå og evaluere, dvs.:
a. sensorløsninger
b. datafangst, standardisering, data screening, prosessering og kondensering
c. brukergrensesnitt
4. Å skissere kommunikasjonsutfordringene og hvordan disse skal løses.
5. Å skissere dataflyten fra hav til ICES bestandsvurdering.
6. Å gjennomgå de legale spørsmålene knyttet til offentliggjøring og bruk av data.
1. Å gjennomgå operasjonelle utfordringer på sjøen og på land.
2. Å definere hvilken type data hovedprosjektet skal satse på.
3. Å skissere og teste mulige teknologiske løsninger som hovedprosjektet må gjennomgå og evaluere, dvs.:
a. sensorløsninger
b. datafangst, standardisering, data screening, prosessering og kondensering
c. brukergrensesnitt
4. Å skissere kommunikasjonsutfordringene og hvordan disse skal løses.
5. Å skissere dataflyten fra hav til ICES bestandsvurdering.
6. Å gjennomgå de legale spørsmålene knyttet til offentliggjøring og bruk av data.
Hovedprosjektet vil ha nytteverdi både for Havforskningsinstituttet og for fiskeflåten. Havforskningsinstituttet vil få et bedre beslutningsgrunnlag for sine bestandsestimat, spesielt vil man få en bedre oversikt over bestandenes vandringsmønster og fordeling utenom konvensjonelle tokt. Krav om en økosystemtilnærming i fiskeriforvaltningen fordrer innsamling av data på mye bredere grunnlag. Prosjektet definerer i så måte et viktig element i framtidens datainnsamling.
Fiskeflåten vil få bedre bestandsestimat og dermed mer forutsigbare rammebetingelser. Det kan også danne grunnlag for verktøy som:
• sikrer tilgang på historiske observasjoner
• gir fordelingsmønster av fisk i forhold til de oseanografiske omgivelsene
• gir grunnlag for læring og utvikling av kostnadseffektiv fangststrategi
Dette gir økt effektivitet og høyere verdiskapning.
• sikrer tilgang på historiske observasjoner
• gir fordelingsmønster av fisk i forhold til de oseanografiske omgivelsene
• gir grunnlag for læring og utvikling av kostnadseffektiv fangststrategi
Dette gir økt effektivitet og høyere verdiskapning.
Forprosjektet skal avdekke potensielle flaskehalser og utfordringer assosiert med et hovedprosjekt. Man kan dermed bedre vurdere både potensiale, omfang og retning for et hovedprosjekt, og på denne måten gjennomføre hovedprosjektet mer effektivt og fokusert, samtidig som man kan luke ut klare feilinvesteringer.
Forprosjektet vil bestå av syv hovedaktiviteter, der aktivitet 2–4 er uttesting av potensielle flaskehalser i gjennomføringen av hovedprosjektet. Man gjennomfører dette testprogrammet for å sikre at elementene er teknisk og økonomisk gjennomførbare.
Aktiviteter i forprosjektet
1. Oppstart: Innledende prosjektmøte for å avklare endelig innhold i forprosjektet, partnere, arbeidsdeling og gjennomføring.
Ansvarlig for innkalling: Havforskningsinstituttet.
2. Initielt design: Denne aktiviteten skal grovt beskrive konseptet og hvordan man ser for seg at det ferdige systemet er bygget opp. Denne beskrivelsen skal være detaljert nok til at testprogrammet kan implementeres.
Spesielle tema:
• Måle temperatur og saltholdighet fra fartøy eller fra utstyr på redskap?
• Hvor mye prosessering på hydroakustiske data skal gjøres om bord?
• Overføring av data til land i “sanntid”, eller vente til man kan nå tilstrekkelig båndbredde?
Ansvarlig institusjon: Havforskningsinstituttet.
3. Innsamling av temperatur/saltholdighet: Man skal vurdere aktuelle sensorer og velge en som både er robust og har god kvalitet. Kvaliteten på målingene må være aksepterbar for inkludering i Havforskningsinstituttets database og analyseprogram. Det er trolig ikke nok ressurser i forprosjektet for å utvikle nødvendig utstyr for montering på redskap. Testprogrammet vil derfor baseres på fartøymonterte sensorer. Det vil bli gjort noen innkjøp for å teste teknologi. All testing som kan gjøre hovedprosjektet mer strømlinjeformet og operasjonelt vil bli gjennomført under forprosjektet. Dette gjelder CTD- og Ferrybox-lignende systemer. Testene av innkjøpte sensorer og teknologi vil bli gjennomført på et fartøy fra et av de fiskeriselskapene i prosjektet eller andre som er formålstjenlig pga. tilgjengelige kommunikasjonsløsninger.
Ansvarlig institusjon: Havforskningsinstituttet.
4. Innsamling av hydroakustiske data: Her skal ulike løsninger og tilhørende kostnader vurderes. Forslag til design og funksjonalitet til en prototyp på et system som gir fordeling av biomasse i robuste enheter både vertikalt og horisontalt basert på hydroakustiske data skal foreligge. For båter med flere frekvenser skal disse sammenlignes og et grovt ekstrakt av frekvensresponsen skal estimeres. Ulike filter og datakvalitetsrutiner skal testes slik at man får erfaring om kvaliteten til data fra ulike grupper av fiskefartøy. Omfang og kostnad knyttet til utvikling av programvare for prosessering av akustikkdata vil bli gjort i forprosjektet. Mulig leverandør og deres konseptdokumentasjon vil bli lagt ved søknaden om det er nok penger til et slikt arbeid. Forprosjektet skal demonstrere en enkel løsning med overføring av komprimerte data.
Ansvarlig institusjon: Havforskningsinstituttet.
5. Dataoverføring: Forprosjektet skal demonstrere realismen i prosjektet ved å vise at datastrømmen av CTD- og akustikkdata faktisk kan sendes over satellitt. Dette betyr at selve datainnsamlingen og kommunikasjonen kan skje separat. Det vil være viktig å utvikle en effektiv datakommunikasjon og å minimalisere mengden av data som skal overføres. Denne aktiviteten vil vurdere dataformat, komprimering og datareduksjon. Den vil også vurdere ulike kommunikasjonsløsninger og utvikle en av disse til bruk i forprosjektet. Det skal også vurderes hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige i et eventuelt hovedprosjekt.
Ansvarlig institusjon: SINTEF.
6. Fangstrapportering: Omfang, design og kostnad knyttet til oppgradering av programvaren for fangstrapportering slik at det inkluderer forskningsdata vil bli gjort i forprosjektet.
Ansvarlig institusjon: Dualog.
7. Beskrivelse av hovedprosjekt: Denne delen skal vurdere erfaringene fra de foregående aktivitetene og om disse gir grunnlag for et hovedprosjekt. Om dette er tilfelle, skal man utforme en fullstendig prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt, basert på erfaringene fra forprosjektet. Dette kan være egnet for videre finansiering fra FHF eller eksempelvis Norges forskningsråd. Forprosjektet skal først og fremst klargjøre konseptet og sikre at dette holdes innenfor legale og realistiske operasjonelle rammer. (Her må det vurderes hvordan Fiskeridirektoratet kan bidra i hovedprosjektet). Dokumentasjonen vil ligge i utforming av søknad til hovedprosjektet.
Ansvarlig institusjon: Havforskningsinstituttet.
Forprosjektet vil bestå av syv hovedaktiviteter, der aktivitet 2–4 er uttesting av potensielle flaskehalser i gjennomføringen av hovedprosjektet. Man gjennomfører dette testprogrammet for å sikre at elementene er teknisk og økonomisk gjennomførbare.
Aktiviteter i forprosjektet
1. Oppstart: Innledende prosjektmøte for å avklare endelig innhold i forprosjektet, partnere, arbeidsdeling og gjennomføring.
Ansvarlig for innkalling: Havforskningsinstituttet.
2. Initielt design: Denne aktiviteten skal grovt beskrive konseptet og hvordan man ser for seg at det ferdige systemet er bygget opp. Denne beskrivelsen skal være detaljert nok til at testprogrammet kan implementeres.
Spesielle tema:
• Måle temperatur og saltholdighet fra fartøy eller fra utstyr på redskap?
• Hvor mye prosessering på hydroakustiske data skal gjøres om bord?
• Overføring av data til land i “sanntid”, eller vente til man kan nå tilstrekkelig båndbredde?
Ansvarlig institusjon: Havforskningsinstituttet.
3. Innsamling av temperatur/saltholdighet: Man skal vurdere aktuelle sensorer og velge en som både er robust og har god kvalitet. Kvaliteten på målingene må være aksepterbar for inkludering i Havforskningsinstituttets database og analyseprogram. Det er trolig ikke nok ressurser i forprosjektet for å utvikle nødvendig utstyr for montering på redskap. Testprogrammet vil derfor baseres på fartøymonterte sensorer. Det vil bli gjort noen innkjøp for å teste teknologi. All testing som kan gjøre hovedprosjektet mer strømlinjeformet og operasjonelt vil bli gjennomført under forprosjektet. Dette gjelder CTD- og Ferrybox-lignende systemer. Testene av innkjøpte sensorer og teknologi vil bli gjennomført på et fartøy fra et av de fiskeriselskapene i prosjektet eller andre som er formålstjenlig pga. tilgjengelige kommunikasjonsløsninger.
Ansvarlig institusjon: Havforskningsinstituttet.
4. Innsamling av hydroakustiske data: Her skal ulike løsninger og tilhørende kostnader vurderes. Forslag til design og funksjonalitet til en prototyp på et system som gir fordeling av biomasse i robuste enheter både vertikalt og horisontalt basert på hydroakustiske data skal foreligge. For båter med flere frekvenser skal disse sammenlignes og et grovt ekstrakt av frekvensresponsen skal estimeres. Ulike filter og datakvalitetsrutiner skal testes slik at man får erfaring om kvaliteten til data fra ulike grupper av fiskefartøy. Omfang og kostnad knyttet til utvikling av programvare for prosessering av akustikkdata vil bli gjort i forprosjektet. Mulig leverandør og deres konseptdokumentasjon vil bli lagt ved søknaden om det er nok penger til et slikt arbeid. Forprosjektet skal demonstrere en enkel løsning med overføring av komprimerte data.
Ansvarlig institusjon: Havforskningsinstituttet.
5. Dataoverføring: Forprosjektet skal demonstrere realismen i prosjektet ved å vise at datastrømmen av CTD- og akustikkdata faktisk kan sendes over satellitt. Dette betyr at selve datainnsamlingen og kommunikasjonen kan skje separat. Det vil være viktig å utvikle en effektiv datakommunikasjon og å minimalisere mengden av data som skal overføres. Denne aktiviteten vil vurdere dataformat, komprimering og datareduksjon. Den vil også vurdere ulike kommunikasjonsløsninger og utvikle en av disse til bruk i forprosjektet. Det skal også vurderes hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige i et eventuelt hovedprosjekt.
Ansvarlig institusjon: SINTEF.
6. Fangstrapportering: Omfang, design og kostnad knyttet til oppgradering av programvaren for fangstrapportering slik at det inkluderer forskningsdata vil bli gjort i forprosjektet.
Ansvarlig institusjon: Dualog.
7. Beskrivelse av hovedprosjekt: Denne delen skal vurdere erfaringene fra de foregående aktivitetene og om disse gir grunnlag for et hovedprosjekt. Om dette er tilfelle, skal man utforme en fullstendig prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt, basert på erfaringene fra forprosjektet. Dette kan være egnet for videre finansiering fra FHF eller eksempelvis Norges forskningsråd. Forprosjektet skal først og fremst klargjøre konseptet og sikre at dette holdes innenfor legale og realistiske operasjonelle rammer. (Her må det vurderes hvordan Fiskeridirektoratet kan bidra i hovedprosjektet). Dokumentasjonen vil ligge i utforming av søknad til hovedprosjektet.
Ansvarlig institusjon: Havforskningsinstituttet.
Det planlegges følgende formidling:
• Det vil kommuniseres med næringen gjennom prosjektsamarbeid og presentasjoner i møter/konferanser for næringen. Resultatene vil også presenteres i fiskeripressen og på Nor-Fishing.
• Forskningsresultater vil presenteres i vitenskapelige fora og publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Det vil bli lagt spesiell vekt på å holde ICES og EU-relaterte organer orientert ettersom også EU har etterspurt metodeutvikling innen bruk av fiskeflåten som observasjonsplattform.
• Allmennheten vil bli orientert gjennom presse og eventuelt gjennom populærvitenskapelige artikler.
• Det vil kommuniseres med næringen gjennom prosjektsamarbeid og presentasjoner i møter/konferanser for næringen. Resultatene vil også presenteres i fiskeripressen og på Nor-Fishing.
• Forskningsresultater vil presenteres i vitenskapelige fora og publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Det vil bli lagt spesiell vekt på å holde ICES og EU-relaterte organer orientert ettersom også EU har etterspurt metodeutvikling innen bruk av fiskeflåten som observasjonsplattform.
• Allmennheten vil bli orientert gjennom presse og eventuelt gjennom populærvitenskapelige artikler.
-
Sluttrapport: Forprosjekt datadeling innen fiskeri og ressursforskning
Havforskningsinstituttet. Rapportnr. 43-2018. Av Tom Williams.