Prosjektnummer
901201
Tiltak for å unngå uønsket bifangst i norske garnfiskerier
Resultatene fra prosjektet er viktige bidrag for å redusere bifangst og derved bedret bærekraft i fiskeriene
• Eksperiment med pingere på torske- og breiflabbgarn gir 70 til 100 % reduksjon i bifangstene av nise. Det er lite heft (merarbeid) med å bruke pingerne når de først er montert på korklina. Pingerne har ingen negativ effekt på fangst av torsk og breiflabb.
• Neste skritt blir å teste ut pingere i et full-skala, kommersielt fiske. Det foreligger nå en anbefaling fra prosjektet til Nærings- og fiskeridepartementet om, som et eksperiment, å gjøre pingere obligatorisk i garnfisket etter skrei i Vestfjorden (statistikkområde 00). Produsentene trenger noe tid til å produsere tilstrekkelig antall pingere. Et slikt påbud bør derfor først komme for januar 2021. Dersom resultatene fra et kommersielt fiske tilsvarer resultatene fra eksperimentene vil bifangstene av nise komme under PBR som er USAs krav for fortsatt import av fisk og fiskeprodukter. Man har nå et forbedret estimat på årlig bifangst av niser som ligger mellom 2500 til 3000 niser pr år.
• En har også et forbedret estimat på tallrikhet som viser 168 759 niser i norske farvann. Ved å benytte laveste grense på 95 % konfidensintervall kan man beregne PBR til 1792 niser.
• For å få data til beregning av bifangst av steinkobbe og havert foreligger det en anbefaling fra prosjektet om å øke antall fartøy som overvåkes til 60. Havforskningsinstituttet har planer om å øke antall fartøy i Kystreferanseflåten til 30 fartøy, men det er uaktuelt å øke utover dette nivået. Prosjektet anbefaler derfor at 30 fartøy som ikke er med i Kystreferanseflåten utstyres med instrumenter for “Remote Electronic Monitoring” (REM). REM har vært brukt til å overvåke bifangst av sjøpattedyr i danske fiskerier siden 2008.
• Neste skritt blir å teste ut pingere i et full-skala, kommersielt fiske. Det foreligger nå en anbefaling fra prosjektet til Nærings- og fiskeridepartementet om, som et eksperiment, å gjøre pingere obligatorisk i garnfisket etter skrei i Vestfjorden (statistikkområde 00). Produsentene trenger noe tid til å produsere tilstrekkelig antall pingere. Et slikt påbud bør derfor først komme for januar 2021. Dersom resultatene fra et kommersielt fiske tilsvarer resultatene fra eksperimentene vil bifangstene av nise komme under PBR som er USAs krav for fortsatt import av fisk og fiskeprodukter. Man har nå et forbedret estimat på årlig bifangst av niser som ligger mellom 2500 til 3000 niser pr år.
• En har også et forbedret estimat på tallrikhet som viser 168 759 niser i norske farvann. Ved å benytte laveste grense på 95 % konfidensintervall kan man beregne PBR til 1792 niser.
• For å få data til beregning av bifangst av steinkobbe og havert foreligger det en anbefaling fra prosjektet om å øke antall fartøy som overvåkes til 60. Havforskningsinstituttet har planer om å øke antall fartøy i Kystreferanseflåten til 30 fartøy, men det er uaktuelt å øke utover dette nivået. Prosjektet anbefaler derfor at 30 fartøy som ikke er med i Kystreferanseflåten utstyres med instrumenter for “Remote Electronic Monitoring” (REM). REM har vært brukt til å overvåke bifangst av sjøpattedyr i danske fiskerier siden 2008.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Fiske med torskegarn
I torskefisket sammenlignet man 2535 garnuker uten pingere med 1723 garnuker med pingere. I garn uten pingere ble det tatt 9 niser, dvs. 1 nise per 282 garnuker. I garn med pingere ble det tatt 2 niser, dvs. 1 nise per 861,5 garnuker. Dette tilsvarer en reduksjon på nærmere 70 % for risikoen for en bifangst av niser dersom en bruker pingere.
Fiske med torskegarn
I torskefisket sammenlignet man 2535 garnuker uten pingere med 1723 garnuker med pingere. I garn uten pingere ble det tatt 9 niser, dvs. 1 nise per 282 garnuker. I garn med pingere ble det tatt 2 niser, dvs. 1 nise per 861,5 garnuker. Dette tilsvarer en reduksjon på nærmere 70 % for risikoen for en bifangst av niser dersom en bruker pingere.
Tre fiskere opplyste at de ikke kunne registrere noen forskjell i fangst av torsk på garn med og garn uten pingere. Hos de fiskerne som faktisk opplyste om fangstene størrelse, viste fangstene at garn med pingere hadde 19 % høyere fangster (352,8 kg/garnuke) enn med garn uten pingere (284,8 kg/garnuke). Begge pingerne produserer signaler utenfor det hørbare frekvensområdet for torsk og breiflabb. Man har derfor ingen forklaring på årsaken til denne forskjellen i fangstene av torsk.
Det ble tatt en steinkobbe på garn uten pingere (en steinkobbe pr 2535 garnuker) og to steinkobber på garn med pingere (en steinkobbe pr 861,5 garnuker).
Rapportert heft (mertid) ved bruk av pingere varierte fra null minutter til 70 minutter per garnuke. I snitt var rapportert heft 21 minutter per garnuke. I tillegg rapporterte noen fiskere om at pingerne kunne rive masker under setting og draging. Det var ikke spurt spesifikt om skade på redskap i spørreskjemaet. Man vet derfor ikke omfanget av redskapsskadene og kostnadene knyttet til dette.
Fiske med breiflabbgarn
I fisket etter breiflabb sammenlignet man 3411 garnuker med pinger med 7084 garnuker uten pinger. I garn uten pingere ble det fanget to niser, dvs. en nise per 3542 garnuker. I garn med pingere ble det fanget en nise, dvs. en nise per 3411 garnuker. Det var altså ingen forskjell mellom garn med og uten pinger. Prosjektgruppen tror dette skyldes det svært begrensede antall bifangster og ren tilfeldighet.
I fisket etter breiflabb sammenlignet man 3411 garnuker med pinger med 7084 garnuker uten pinger. I garn uten pingere ble det fanget to niser, dvs. en nise per 3542 garnuker. I garn med pingere ble det fanget en nise, dvs. en nise per 3411 garnuker. Det var altså ingen forskjell mellom garn med og uten pinger. Prosjektgruppen tror dette skyldes det svært begrensede antall bifangster og ren tilfeldighet.
I garn uten pingere ble det fanget 4 steinkobber (dvs. en steinkobbe per 1771 garnuker) mot tre steinkobber i garn med pingere (dvs. en steinkobbe per 1137 garnuker). Det vil si at fangstraten for steinkobbe var noe høyere i garn med pinger. Det ble ikke fanget steinkobber på garn med pingere fra Fishtek Marine Ltd.
Rapportert heft (mertid) i forbindelse med bruk av pingere varierte fra null minutter per garnuke til 40 minutter per garnuke. Det fleste rapporterte mertid ved førstegangs setting av garn med pingere i forbindelse med at pingerne ble montert, og ingen heft de påfølgende ukene.
Prosjektutvidelse
Resultatene fra det utvidede eksperimentet med pingere viser en klar reduksjon i risikoen for bifangst av niser både i torskegarn og breiflabb med pingere. Resultatet var om lag som forventet utfra eksperimenter i Danmark og USA (Larsen et al. 2013, Kraus et al. 1997, Palka et al. 2008). Når det gjelder forhøyet risiko for bifangst av sel i garn med 10 kHz pingere ble dette problemet eliminert ved å endre frekvens på Future Oceans-pingerne til 70 kHz. Også i USA har man sett økning i bifangstene av steinkobbe ved buk av 10 kHz-pingere (D. Palka, pers. komm.). Presisjonen av rapporteringen om ekstra tidsbruk ved pingere og fangst av målartene (torsk og breiflabb) var ikke tilfredsstillende. Man hadde heller ikke forutsett at det ble skader på garna ved bruk av pingere. Rapporteringsskjemaet manglet derfor rubrikk for dette. Resultatet fra eksperimentet med pingere gir grunnlag for å gi råd til norske myndigheter om partiell innføring av pingere i kommersielt garnfiske slik at bifangstene av nise kommer under PBR som er USAs krav for fortsatt eksport til USA.
Resultatene fra det utvidede eksperimentet med pingere viser en klar reduksjon i risikoen for bifangst av niser både i torskegarn og breiflabb med pingere. Resultatet var om lag som forventet utfra eksperimenter i Danmark og USA (Larsen et al. 2013, Kraus et al. 1997, Palka et al. 2008). Når det gjelder forhøyet risiko for bifangst av sel i garn med 10 kHz pingere ble dette problemet eliminert ved å endre frekvens på Future Oceans-pingerne til 70 kHz. Også i USA har man sett økning i bifangstene av steinkobbe ved buk av 10 kHz-pingere (D. Palka, pers. komm.). Presisjonen av rapporteringen om ekstra tidsbruk ved pingere og fangst av målartene (torsk og breiflabb) var ikke tilfredsstillende. Man hadde heller ikke forutsett at det ble skader på garna ved bruk av pingere. Rapporteringsskjemaet manglet derfor rubrikk for dette. Resultatet fra eksperimentet med pingere gir grunnlag for å gi råd til norske myndigheter om partiell innføring av pingere i kommersielt garnfiske slik at bifangstene av nise kommer under PBR som er USAs krav for fortsatt eksport til USA.
Resultatene fra eksperimentet med pingere viser en klar reduksjon i risikoen for bifangst av niser i torskegarn med pingere. Dette vil kunne bidra til å styrke grunnlaget for miljøsertifisering av torsk.
Resultatet fra tilleggseksperimentet med pingere gir grunnlag for å gi råd til norske myndigheter om partiell innføring av pingere i kommersielt garnfiske slik at bifangstene av nise kommer under PBR som er USAs krav for fortsatt eksport til USA.
-
Sluttrapport: Tiltak for å unngå uønsket bifangst i norske garnfiskerier. Endelig evaluering av erfaringer ved bruk av pingere og anbefaling til norske myndigheter
Havforskningsinstituttet. 5. desember 2019. Av Arne Bjørge.
Prosjektet er et tiltak for å redusere bifangst av niser i norske, kystnære garnfiskerier. Reduksjon i bifangstene av nise er en betingelse for å få miljøsertifisering (Marine Stewardship Council) for torskefisket, og et tiltak for å unngå handelsrestriksjoner ved eksport av fisk og fiskeprodukter til USA. Akustiske alarmer, pingere, på garn har vist seg å gi 80–100 % reduksjon av bifangstene av nise
Prosjektet er i samsvar med Havforskningsinstituttets visjon om kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder, slik at samfunnet også i framtiden skal kunne høste av de store verdiene i havet og på kysten.
Prosjektet er i samsvar med Havforskningsinstituttets visjon om kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder, slik at samfunnet også i framtiden skal kunne høste av de store verdiene i havet og på kysten.
1. Å gjennomføre et eksperiment for å se på implikasjoner (blant annet heft og effekt på fangst av målart) for praktisk fiske ved bruk av pingere (arbeidspakke 1).
2. Å dokumentere effekten på bifangst av nise (arbeidspakke 2).
2. Å dokumentere effekten på bifangst av nise (arbeidspakke 2).
Tilleggsmål satt i prosjektperioden
3. Å foreta utvidet forsøk med pingere (ny 31.03.2018 – beskrevet i faglig sluttrapport), dvs.
• undersøke operasjonelle forskjeller på pingere fra Future Oceans og Fishtek
• finne en utforming av pingerne som gjør skade og slitasje på garna minst mulig
Nye resultatmål knyttet til prosjektutvidelse primo 2018
1. Å gjennomføre utvidet forsøk med pingere på breiflabbgarn.
2. Å beregne reduksjon i bifangster av nise og vurdere eventuelle effekter på bifangst av andre arter (steinkobbe og havert).
3. Å vurdere eventuelle effekter på fangst av målart (breiflabb).
1. Å gjennomføre utvidet forsøk med pingere på breiflabbgarn.
2. Å beregne reduksjon i bifangster av nise og vurdere eventuelle effekter på bifangst av andre arter (steinkobbe og havert).
3. Å vurdere eventuelle effekter på fangst av målart (breiflabb).
Resultatene vil bli benyttet til å vurdere om pingere skal anbefales bli obligatorisk for bruk på stormaskede garn i norske kystfarvann. Nytteverdien av innføring av pingere (og dermed sterk reduksjon av bifangst av nise) er at det vil bidra til status som miljøsertifisert fiske og til mindre restriksjoner på eksport til USA.
Prosjektet er delt i to arbeidspakker (jf resultatmål over). Prosjektet er tenkt gjennomført med tjue sjarker som driver med breiflabbgarn sommer og høst 2016 samt tjue sjarker som driver med torskegarn vinter/vår 2017.
Prosjektet har følgende milepæler:
• Første kvartal 2016: Anskaffelse av pingere.
• Andre kvartal 2016: Avtale med sjarker for å utføre eksperimentet. Utvelgelse HI i samarbeid med Norges Fiskarlag.
• Tredje og fjerde kvartal 2016: Gjennomføring av eksperiment på breiflabbgarn.
• Første og andre kvartal 2017: Gjennomføring av eksperiment på torskegarn.
• Tredje og fjerde kvartal 2017: Analyse av resultater og utarbeidelse av anbefaling til norske myndigheter.
• Første kvartal 2018: Rapportering og publisering av resultater
Havforskningsinstituttet i dialog med styringsgruppe er ansvarlig for utvelgelse av sjarker, kontakt med fiskere, innhenting og analyse av resultater.
Prosjektet har følgende milepæler:
• Første kvartal 2016: Anskaffelse av pingere.
• Andre kvartal 2016: Avtale med sjarker for å utføre eksperimentet. Utvelgelse HI i samarbeid med Norges Fiskarlag.
• Tredje og fjerde kvartal 2016: Gjennomføring av eksperiment på breiflabbgarn.
• Første og andre kvartal 2017: Gjennomføring av eksperiment på torskegarn.
• Tredje og fjerde kvartal 2017: Analyse av resultater og utarbeidelse av anbefaling til norske myndigheter.
• Første kvartal 2018: Rapportering og publisering av resultater
Havforskningsinstituttet i dialog med styringsgruppe er ansvarlig for utvelgelse av sjarker, kontakt med fiskere, innhenting og analyse av resultater.
Havforskningsinstituttet, i dialog med styringsgruppe, er ansvarlig for endelig tolkning av data og utarbeidelse av råd til norske myndigheter.
Havforskningsinstituttet er ansvarlig for vitenskapelig publisering av resultater.
Resultatene rapporteres til Sjøpattedyrutvalget (som kvalitetssikrer resultatene og vidererapporterer til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Rapport direkte fra styringsgruppen vil også bli gjort tilgjengelig for NFD og Fiskeridirektoratet. Resultatene vil også bli presentert for Det internasjonale råd for havforskning (ICES) sin arbeidsgruppe om sjøpattedyrøkologi og bifangst. Resultatene vil også bli forsøkt publisert i et vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering (Marine Biology Research).
-
Sluttrapport: Tiltak for å unngå uønsket bifangst i norske garnfiskerier. Endelig evaluering av erfaringer ved bruk av pingere og anbefaling til norske myndigheter
Havforskningsinstituttet. 5. desember 2019. Av Arne Bjørge.
Medieomtale
Lydsignal skal skremme niser vekk frå fiskegarn
firda.no
Havforskningsinstituttet: Så mange niser dør årlig i norske fiskegarn
kystogfjord.no
Delfinens nære slektning dør i tusentall i norske fiskegarn. Nå er en løsning funnet.
aftenposten.no
I snitt dør 2871 niser hvert år i norske fiskegarn
imr.n
Niser dør i fiskegarn
NRK Troms og Finnmark
«Skremmere» skal hindre at niser dør i fiskegarn – påbud er trolig på vei
Tekfisk.no
Lyd kan redde sjøpattedyr fra fiskegarn
forskning.n