Prosjektnummer
901182
Forutsetninger for norsk eksport av convenience-produkter (CoPro) av saltfisk og klippfisk
Sammendrag fra prosjektets faglige rapportering
Convenience-produkter (CoPro) med norsk opprinnelse møter de samme tariffære handelsbetingelser ved eksport til Brasil som tilsvarende produkter med opprinnelse i Kina, Russland og EU. Vedrørende eksport til EU har CoPro med norsk opprinnelse tariffære konkurransefortrinn, både gjennom preferansetoll og tollfrie kvoter, sammenlignet med produkter med kinesisk og russisk opprinnelse. I EU-markedet vil derimot CoPro med EU-opprinnelse sannsynligvis utgjøre den største konkurransen.
Det er identifisert en rekke tilgjengelig utstyr for produksjon av CoPro, i alle prosesstrinn, som er gjengitt i et flytskjema som også inkluderer leverandører og priser. Basert på dette er investeringsbehov i ulike scenarier beregnet. Det foreligger en rekke usikkerhetsmomenter i betraktningene om fremtidig lønnsomhet, hvorav de fleste er knyttet til kostnadssiden i produksjonen, samt potensialet for prisoppnåelse i markedene. Prosjektet har likevel synliggjort hvilke muligheter som kan ligge i investering i ny produksjon, og samtidig bidratt til relevant og etterspurt kunnskap som kan utgjøre et viktig beslutningsgrunnlag for den enkelte bedrift.
Convenience-produkter (CoPro) med norsk opprinnelse møter de samme tariffære handelsbetingelser ved eksport til Brasil som tilsvarende produkter med opprinnelse i Kina, Russland og EU. Vedrørende eksport til EU har CoPro med norsk opprinnelse tariffære konkurransefortrinn, både gjennom preferansetoll og tollfrie kvoter, sammenlignet med produkter med kinesisk og russisk opprinnelse. I EU-markedet vil derimot CoPro med EU-opprinnelse sannsynligvis utgjøre den største konkurransen.
Det er identifisert en rekke tilgjengelig utstyr for produksjon av CoPro, i alle prosesstrinn, som er gjengitt i et flytskjema som også inkluderer leverandører og priser. Basert på dette er investeringsbehov i ulike scenarier beregnet. Det foreligger en rekke usikkerhetsmomenter i betraktningene om fremtidig lønnsomhet, hvorav de fleste er knyttet til kostnadssiden i produksjonen, samt potensialet for prisoppnåelse i markedene. Prosjektet har likevel synliggjort hvilke muligheter som kan ligge i investering i ny produksjon, og samtidig bidratt til relevant og etterspurt kunnskap som kan utgjøre et viktig beslutningsgrunnlag for den enkelte bedrift.
Prosjektet har gitt større innsikt i forutsetningene for produksjon av bearbeidede produkter av saltfisk og klippfisk i Norge. Gjennom kartlegging av tollsatser og handelsmessige forutsetninger har det blitt identifisert noen sentrale områder for eventuell handelspolitisk oppfølging, og gitt et mer robust grunnlag for mulige investeringsbeslutninger for norske næringsaktører. Prosjektet har også synliggjort tilgjengelige teknologiske løsninger med tilknyttet investeringsnivå, og investeringsstøtteverktøyet som er utviklet gjennom prosjektet vil gi konkret støtte for bedriftenes strategiske og økonomiske vurderinger. For næringspolitiske formål har prosjektet gitt større kunnskap om forutsetningene for lønnsom videreforedling i Norge, og vist at det på gitte premisser kan være et godt potensial for økt verdiskaping i Norge.
Sjømat Norge, som var en del av styringsgruppe i prosjektet, kommer til å bruke resultatene aktivt mot bedriftene og administrasjon.
-
Kontantstrømverktøy
Møreforsking. Versjon 2. Oktober 2016.
-
Notat: Forutsetninger for norsk eksport av convenience-produkter av saltfisk og klippfisk: Oppsummering
Møreforsking. 1-sides prosjektoppsummering. Mai 2016. Av Bjørn Tore Nystrand.
-
Presentasjon: Markedstilgang og tollbarrierer til besvær
Møreforskning. Foredrag på Midt-Norsk Fiskerikonferansen, 8-9 juni 2016. Av Bjørn Tore Nystrand.
-
Sluttrapport: Forutsetning for norsk eksport av convenience produkter av saltfisk og klippfisk
Møreforsking. Sluttrapport (Notat MA 16-05). Mai 2016. Av Bjørn Tore Nystrand, Erik Olav Gracey og Ann Helen Hellevik.
Klippfisk er den største eksportvaren av sjømat i Norge etter laks. I følge Norges sjømatråd ble det i 2014 eksportert 99 135 tonn klippfisk og 31 766 tonn saltfisk fra Norge, til en samlet verdi på 4,6 milliarder kroner.
Sentrale spørsmål er hvor mye CoPro som produseres, hvilke produktvarianter finnes, hvordan produseres de ulike produktvariantene, hvilke land eksporteres det til, hvor stort er konsumet i hjemmemarkedene, hva er lønnsomheten av CoPro-produksjon i Norge og hva slags handelsbetingelser påvirker markedsadgangen for eksport av CoPro til de viktigste markedene? Disse spørsmålene bør besvares for at den norske næringen skal kunne danne seg et kunnskapsgrunnlag for produkt- og markedspotensialet for CoPro, før de gjør sine strategiske valg for hvilken posisjon de ønsker å oppnå i de ulike markedene.
Framveksten av mer bekvemmelige produkter gir norske aktører to alternativer; enten kan en i større grad bli en råvareleverandør eller så kan en investere kapital for å produsere mer foredlede produkter selv (Egeness et al., 2015).
For at norsk saltfisk- og klippfisknæring fortsatt skal beholde posisjonen innenfor markedene i Portugal og Brasil må det gjøres vurderinger av tiltak som kan settes inn. Slike vurderinger krever omfattende kunnskap om:
For at norsk saltfisk- og klippfisknæring fortsatt skal beholde posisjonen innenfor markedene i Portugal og Brasil må det gjøres vurderinger av tiltak som kan settes inn. Slike vurderinger krever omfattende kunnskap om:
1. rammevilkår i Norge og markedsadgang til de viktigste eksportmarkedene
2. aktuelle teknologiske løsninger for produksjon og pakking av CoPro
3. synliggjøring av lønnsomhetspotensial for ulike alternativer til løsninger.
Å avklare forutsetninger for at norske salt- og klippfiskprodusenter skal kunne konkurrere i det voksende CoPro-markedet, herunder eksportbetingelser, prosessløsninger og lønnsomhet.
Delmål
1. Å identifisere og bekrefte eksportbetingelser for CoPro av salt- og klippfisk (torsk), herunder klassifisering i tolltariffen, toll og tollfrie kvoter.
2. Å kartlegge teknologiske løsninger og fremskaffe en oversikt over tilgjengelig utstyr og teknologi for produksjon av CoPro. Teknologi for forlenget holdbarhet, f.eks. høytrykksprosessering, omfattes også.
3. Å avklare investeringsbehov og beregne lønnsomhet i produksjon og eksport av CoPro til EU og Brasil.
1. Å identifisere og bekrefte eksportbetingelser for CoPro av salt- og klippfisk (torsk), herunder klassifisering i tolltariffen, toll og tollfrie kvoter.
2. Å kartlegge teknologiske løsninger og fremskaffe en oversikt over tilgjengelig utstyr og teknologi for produksjon av CoPro. Teknologi for forlenget holdbarhet, f.eks. høytrykksprosessering, omfattes også.
3. Å avklare investeringsbehov og beregne lønnsomhet i produksjon og eksport av CoPro til EU og Brasil.
Norske salt- og klippfiskprodusenter møter hard konkurranse fra lavkostland, både på tradisjonelle produkter og et nytt markedssegment for bekvemmelige produkter (CoPro). CoPro-markedet vokser fort i Brasil med årlig vekst på 200 % de siste 5 årene (Egeness et al., 2015), drevet av forbrukernes preferanse for spiseklar, sunn mat. Den forventede nytteverdien av prosjektet er å løfte kunnskapsstatusen om CoPro slik at norske salt- og klippfiskprodusenter kan ta velbegrunnede avgjørelser om deres engasjement i det voksende CoPro-markedet.
Prosjektet vil gi relevant og etterspurt kunnskap om hvilke rammebetingelser som vil være gjeldende for produksjon og eksport av forbrukervennlige produkter av salt- og klippfisk til EU og Brasil. Prosjektresultatene vil utgjøre et viktig beslutningsgrunnlag for hvorvidt norsk industri bør investere i slik produksjon, gitt identifiserte rammebetingelser for eksport. Prosjektet skal sannsynliggjøre lønnsomhetspotensialet gjennom beregning av investeringskostnader, produksjonskostnader og dekningsbidrag.
Dersom resultatene viser at produksjon og eksport av CoPro er lønnsomt, vil det kunne bidra til økt bearbeiding, nye innovative produkter og bedre konkurranseevne for salt- og klippfisknæringen i Norge, i tråd med Sjømatmeldingen (Fiskeri- og kystdepartementet, 2012) og Masterplan for marin forskning (Nærings- og fiskeridepartementet, 2015).
Prosjektet består av følgende aktiviteter:
Aktivitet 1: Markedsadgang EU og Brasil
Betingelser for norsk eksport av CoPro av salt- og klippfisk til Portugal/EU og Brasil, samt salt- og klippfisk via bearbeiding i EU, Kina og Russland til Brasil, skal utredes. Rammevilkår for norsk eksport av CoPro til Brasil skal sammenstilles med gjeldende vilkår for brasiliansk import av CoPro fra EU og Kina.
Betingelser for norsk eksport av CoPro av salt- og klippfisk til Portugal/EU og Brasil, samt salt- og klippfisk via bearbeiding i EU, Kina og Russland til Brasil, skal utredes. Rammevilkår for norsk eksport av CoPro til Brasil skal sammenstilles med gjeldende vilkår for brasiliansk import av CoPro fra EU og Kina.
Aktivitet 2: Kartlegge eksisterende produksjons- og pakketeknologi
Informasjon om eksisterende teknologi og prosesser for produksjon og pakking av forbrukervennlig salt- og klippfisk skal samles og sammenfattes i en oversikt, herunder leverandører, priser, fordeler og ulemper.
Informasjon om eksisterende teknologi og prosesser for produksjon og pakking av forbrukervennlig salt- og klippfisk skal samles og sammenfattes i en oversikt, herunder leverandører, priser, fordeler og ulemper.
Aktivitet 3: Beregning av investeringsbehov og lønnsomhet
Prosjektet skal synliggjøre investeringsbehov og beregne lønnsomhet av investeringen i produksjon og eksport av CoPro til EU og Brasil. Aktivitet 3 baseres på informasjon fremskaffet gjennom foregående aktiviteter. Tradisjonell flekket klippfisk i 25 kg kartong utgjør kontroll / alternativkostnad.
Følgende fire muligheter skal utredes;
i) klippfiskbiter i forbrukerpakning
ii) klippfiskfilét i forbrukerpakning
iii) utvannet klippfiskbiter i forbrukerpakning (kjølt og fryst)
iv) utvannet klippfiskfilét i forbrukerpakning (kjølt og fryst)
Beregningene vil gjøres med alternative teknologiske løsninger fremskaffet i prosjektet (utvanning, pakking). Alternativer til produksjon av utvannede produkter i Norge vil vurderes, herunder hvorvidt norsk industri heller bør produsere og eksportere halvfabrikat for videre bearbeiding nærmere sluttmarkedene.
Prosjektorganisering
Prosjektgjennomføringen vil skje i tett samarbeid mellom prosjekt- og styringsgruppe. Sjømat Norge og Norges sjømatråd har lang erfaring med problemstillinger knyttet til markedsadgang, og vil være ansvarlig for gjennomføringen av aktivitet 1. Styringsgruppen innehar viktig kompetanse på hele verdikjeden og vil involveres gjennom hele prosjektperioden.
Følgende fire muligheter skal utredes;
i) klippfiskbiter i forbrukerpakning
ii) klippfiskfilét i forbrukerpakning
iii) utvannet klippfiskbiter i forbrukerpakning (kjølt og fryst)
iv) utvannet klippfiskfilét i forbrukerpakning (kjølt og fryst)
Beregningene vil gjøres med alternative teknologiske løsninger fremskaffet i prosjektet (utvanning, pakking). Alternativer til produksjon av utvannede produkter i Norge vil vurderes, herunder hvorvidt norsk industri heller bør produsere og eksportere halvfabrikat for videre bearbeiding nærmere sluttmarkedene.
Prosjektorganisering
Prosjektgjennomføringen vil skje i tett samarbeid mellom prosjekt- og styringsgruppe. Sjømat Norge og Norges sjømatråd har lang erfaring med problemstillinger knyttet til markedsadgang, og vil være ansvarlig for gjennomføringen av aktivitet 1. Styringsgruppen innehar viktig kompetanse på hele verdikjeden og vil involveres gjennom hele prosjektperioden.
Resultatene fra prosjektet vil bli gjort tilgjengelig for næringen fortløpende. Sjømat Norge vil formidle prosjektresultater til relevante myndighetsorgan. Det vil også formidles gjennom FHFs kanaler og på relevante møter i næringen, samt i fagblader og fagtidsskrift.
-
Sluttrapport: Forutsetning for norsk eksport av convenience produkter av saltfisk og klippfisk
Møreforsking. Sluttrapport (Notat MA 16-05). Mai 2016. Av Bjørn Tore Nystrand, Erik Olav Gracey og Ann Helen Hellevik.