Prosjektnummer
901178
Næringsutslipp fra havbruk: Nasjonale og regionale perspektiv
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Rapporten gir en indikasjon på biologisk produksjon basert på næringssalter og næringsstoff fra norske havbruk. Den gir et estimat av den kvantitative betydningen biologisk produksjon har i den marine næringskjeden, der næringssalter danner grunnlag for algeproduksjon, mens dyr kan nytte næringsstoff direkte.
Rapporten gir en indikasjon på biologisk produksjon basert på næringssalter og næringsstoff fra norske havbruk. Den gir et estimat av den kvantitative betydningen biologisk produksjon har i den marine næringskjeden, der næringssalter danner grunnlag for algeproduksjon, mens dyr kan nytte næringsstoff direkte.
Norsk oppdrettsproduksjon av laksefisk utgjør om lag 30 % av verdens akvakulturproduksjon av marin fisk. Produksjonen er svært effektiv, også når det gjelder omsetning av fôr til spiselig mat. Norsk havbruksnæring fôret ut nesten 1,5 millioner tonn fiskefôr i 2012. Proteinretensjonen (proteinretensjon=protein i fisken x 100 / protein i fôret) var i 2012 på 45 %.
Utslipp fra oppforing av laksefisk kan deles i tre kategorier; spillfôr (næringsstoffer), løselige næringssalter og fekalier (næringsstoffer/næringssalter).
Spillfôr kan spises direkte av fisk som oppholder seg rundt anlegget. Man kjenner ikke til målinger av andel spillfôr som blir spist, men anslår man at ca. 50 % spises, så representerer dette en produksjon på 50 000 tonn høstbar fisk.
Næringssalter gir grunnlag for algeproduksjon og for mat oppover i næringskjeden (trofisk nivå). Torsk ligger på trofisk nivå 4,4. Siden 90 % av energien går tapt på hvert nivå, vil tilleggsproduksjon av for eksempel fisk på trofisk nivå 4,4 være mellom 1000 og 2000 tonn, i beste fall. Næringssalter vil dermed ikke gi en tilleggsproduksjon som er målbar for arter på et høyt trofisk nivå.
Man finner samme forhold når vi ser på fekalier. Også her må en gjennom ett eller to nivåer i næringskjeden, og økt mengde høstbar fisk vil ikke være målbar. Går en ned i den marine næringskjeden til arter som beiter direkte på planteplankton kan man estimere en mulig dyrking av blåskjell på opp mot 350 000 tonn.
Havforskningsinstituttet har igangsatt arbeid med å verifisere utslippsresultater fra modeller brukt i denne forskningen. Videre formidling av resultater vil komme når dette arbeidet er ferdigstilt.
Resultatene viser at det hovedsakelig er spillfôr som kan representere en større produksjon av høstbar fisk rundt anleggene. Næringssalter og fekalier har liten betydning for tilleggsproduksjon av høstbar fisk på høyere trofisk nivå, men kan ha en vesentlig betydning for arter som beiter direkte på planteplankton, som f.eks. blåskjell.
-
Sluttrapport: Næringsutslipp fra havbruk – nasjonale og regionale perspektiv
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 21-2016. Mai 2016. Av Ole Torrissen (Havforskningsinstituttet), Pia Kupka Hansen (Havforskningsinstituttet), Jan Aure, Sissel Andersen (Havforskningsinstituttet) og Tor Strohmeier (Havforskningsinstituttet) og Rolf Erik Olsen (NTNU).
Norsk havbruksnæring fôrer ut nesten 2 millioner tonn fiskefôr i året. Cirka 30 % av næringsstoffene tas opp i fisken mens det resterende enten sedimenterer eller blir løst i vannmassene.
Forskningsmessig har oppmerksomheten vært rettet mot lokale effekter. De regionale og nasjonale effekter av gjødslingen har i liten grad blitt viet oppmerksomhet.
Forskningsmessig har oppmerksomheten vært rettet mot lokale effekter. De regionale og nasjonale effekter av gjødslingen har i liten grad blitt viet oppmerksomhet.
• Å analysere effekter av gjødsling av norske havområder på den marine næringskjeden.
• Å peke på framtidige forskningsbehov.
• Å peke på framtidige forskningsbehov.
Biologisk produksjon i havet har sitt utgangspunkt i næringsstoff og sollys. Prosjektet vil kvantifisere biologisk produksjon basert på næringsstoff fra norsk havbruk og gi et estimat av den kvantitative betydning dette har i næringskjeden.
Prosjektet er en teoretisk gjennomgang og bearbeiding av eksisterende kunnskap.
Prosjektet vil bli delt i fire blokker:
1) utslipp av næringsstoff fra norske oppdrettsanlegg
2) løste næringssalter
3) fôrspill
4) sedimentert stoff
Prosjektet vil bli delt i fire blokker:
1) utslipp av næringsstoff fra norske oppdrettsanlegg
2) løste næringssalter
3) fôrspill
4) sedimentert stoff
Blokk 1) vil være en beregning av totale mengder utslipp fra oppdrettsanlegg i tre kategorier: løste næringssalter, fôrspill og sedimenterbart stoff.
I blokkene 2–4 vil omsetning av utslippene bli vurdert og biologisk produksjon estimert.
Det vil bli utarbeidet en rapport fra prosjektet. Den vil bli vurdert publisert i Havforskningsinstituttets rapportserie eller i internasjonalt tidsskrift.
Det vil også være aktuelt med populærvitenskapelige innlegg i presse og presentasjon på nasjonale/internasjonale konferanser.
-
Sluttrapport: Næringsutslipp fra havbruk – nasjonale og regionale perspektiv
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 21-2016. Mai 2016. Av Ole Torrissen (Havforskningsinstituttet), Pia Kupka Hansen (Havforskningsinstituttet), Jan Aure, Sissel Andersen (Havforskningsinstituttet) og Tor Strohmeier (Havforskningsinstituttet) og Rolf Erik Olsen (NTNU).