Til innholdet

Prosjektnummer

901175

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901175
Status: Avsluttet
Startdato: 01.11.2015
Sluttdato: 31.08.2016

Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Resultater fra tokt med Helmer Hansen 2016
Det ble totalt testet 7 forskjellige seleksjonssystemer som var gruppert i tre forskjellige grupper eller studier:
1. Endringer foran rista (bruk av lys og forskjellig lengde i ledepanel).
2. Endringer bak rista (diamantmaske sekk versus kvadratmaskepanel versus timeglass).
3. Potensiell gevinst av å sette inn en tilleggsrist.

Konklusjonen av studie 1 var at bruk av lys eller lang ledepanel ikke hjelper som tiltak for å redusere bifangst i rekefiskeriet som skjer i Barentshavet.

Konklusjon av studie 2 var at det ikke var noe merkbar reduksjon av bifangsten ved bruk av kvadratmasker i sekken eller timeglass for torsk, hyse eller gapeflyndre. For uer derimot viste det seg at bruk av timeglass reduserer bifangstmengden av denne arten betydelig. 

I studie 3 ble det testet om det var noe gevinst i form av reduksjon av bifangst ved å installere to tilleggsrister med 9 mm spilleavstand bak hovedristseksjonen. Resultatene viste at 42 % av gapeflyndren og 33 % av rekene kontaktet rista og ble dermed sortert inn eller ut av rista avhengig av deres størrelse. Konklusjonen av dette studiet er at tilleggsrista bidrar i utsortering av gjennomsnittlig ca. 20 % gapeflyndre og ca. 10 % uer under 10 cm og at det ligger en stor gevinst i at den sorterer ut ca. 40 % av undermålsreker.

Resultater fra tokt med Johan Ruud mai 2016
Det ble testet to forskjellige spileavstander for seleksjonsrista som er i bruk i det norske reketrålfiskeriet. Ristene som ble testet var en standard Nordmøre-rist i syrefast stål, med 19 mm spileavstand, og en alternativ ristdesign med 22 mm spileavstand, også bygd i syrefast stål. Rista med 22 mm hadde større areal og en mer oval fasong enn rista med 19 mm. Bruk av oppsamlingspose under toktet var utfordrende og dermed ble analysene basert delvis på dekknett-metoden og delvis på “catch comparison”-metoden.

Resultatene ga indikasjoner på at rista med 22 mm sorterer ut mer reker enn rista med 19 mm, det vil si at reketapet med førstnevnte var større. Dette resultatet er uventet, og kan skyldes forskjeller i ristdesign og ristvinkel under fiske. Tallmaterialet og resultatene var imidlertid ikke signifikante, og derfor kan man ikke konkludere noe når det gjelder reketap. Når det gjelder bifangst konsentrerte en seg om torsk, hyse og uer. Resultatene indikerte at rista med 22 mm fanget større mengder av alle tre artene (hadde bedre fiskeevne) enn rista med 19 mm, og at forskjellen i fiskeevnen mellom ristene økte med størrelsen på fisken. Resultatene for bifangstartene er imidlertid heller ikke signifikante, bortsett fra for noen få lengdeklasser for hyse. Det er derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner fra forsøkene, siden både spileavstand, ristdesign og ristvinkel kan påvirke resultatet, og siden tallmaterialet er mangelfullt. Det anbefales å jobbe videre med kartlegging på effekten av slike endringer i fangstsammensetningen.

Resultatene fra toktene er et godt grunnlag for videre arbeid med å optimalisere seleksjon av uønsket bifangst i reketrål. Dette er av stor nytteverdi for næringen, da det kan bidra til redskapstekniske løsninger som gjør flåten i stand til å gå inn i stengte felt og dermed øke grunnlaget for fangst av reker.
Rekefisket i Barentshavet har tradisjonelt vært et viktig fiskeri for den norske flåten. Men, på grunn av høye oljepriser og lave rekepriser de siste ti årene, har fiskeriet nesten forsvunnet. Utviklingen av oljeprisen i 2014 og 2015 samt betydelig økning av rekeprisene (hovedsakelig på grunn av dårlig tilgang på reke i Nordvest Atlanteren), har ført til at flere havgående norske fiskefartøy nå er interesserte i å benytte rekekonsesjonene.

Rekefisket i Barentshavet har igjen blitt attraktivt. Imidlertid står flåten overfor flere utfordringer, f.eks. det høye oljeforbruket. Den aller største utfordringen i fiskeriet i dag er knyttet til regelverket for bifangst, noe som fører til at mange attraktive rekefelt stenges. Høy grad av yngelinnblanding av torsk, hyse, blåkveite og uer er ikke egnet til å løse med dagens rist-teknologi. På denne bakgrunn er mange aktører i rekenæringen spesielt bekymret for innblandingen av uer-yngel. Denne har lav svømmekapasitet og har derfor vanskelig for å bli sortert ut av reketrålen. I tillegg, er det også tidvis innslag av polartorsk som bifangst under fiske med reketrål. Man antar at polartorsk kan bli ført opp på den såkalte rødlista, noe som indikerer at fangst av denne arten bør unngås.

Sammen med næring og FoU-institusjoner i Norge, har Fiskeridirektoratet initiert et prosjekt for å løse yngelinnblandingsproblematikken som er beskrevet foran. Prosjektet består hovedsakelig av noen innledende tester på havet, og er en del av det mer overordnete prosjektet som er initiert av Fiskeridirektoratet.

Utviklingen av rekefisket i Barentshavet har i flere år vært et tema innenfor FHFs handlingsplan. Samtidig er reduksjon av bifangst i fiskeriene og bifangstproblematikken generelt vel forankret i både SINTEF og Fiskeridirektoratet sine strategiske mål.
Å kartlegge løsninger som reduserer bifangst av fisk i reketrålfiskeriet i Barentshavet, med særlig vekt på yngelinnblanding av uer og polar torsk. De ulike løsningene skal vurderes ved bruk av undervannsopptak og numeriske bifangstdata. Minst to ulike løsninger skal testes (andre eventuelle løsninger skal vurderes fortløpende):
• bruk av lys i fiskeline, headlina og diverse andre punkt i trålen.
• bruk at et hull i overpanelet bak sorteringsristen for å slippe fri fiskeyngel.
Prosjektet skal kjøres i samarbeid med næringen og skal ha stor betydning for fremtiden av rekefisket i Barentshavet. Næringen har vist stor interesse og er engasjert i prosjektet fordi yngelinnblandingen representerer et reelt problem som kan være avgjørende for lønnsomheten av fiskeriet. Bedre utsortering av yngel skal bety større tilgang til rekefelter som ellers hadde vært stengt for fiske, mindre sorteringsarbeid ombord og ikke minst et mer miljøvennlig fiskeri.
Dette prosjektet består hovedsakelig av et forsøk kjørt ombord M/S Arctic Swan i perioden ca. 15.–30. november 2015 samt rapportering og formidling av resultatene. Toktet skal kjøres i samarbeid med overvåkningstjenesten. I tillegg til numeriske data (mengde bifangst), blir undervannsopptakene en viktig del i gjennomføringen av prosjektet. Resultatene fra prosjektet skal oppsummeres i en prosjektrapport som inkluderer analysen av numeriske data samt en grundig evaluering av undervannsopptakene som er gjennomført under toktet.

I tillegg til Fiskerdirektoratet, næringen og overvåkningstjenesten skal SINTEF Fiskeri og havbruk, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø delta i prosjektet. Prosjektet er en del av et overordnet prosjekt, “Forsøk med seleksjonsinnretning for utsortering av fiskeyngel og småreker i reketrål i Barenshavet”, som er initiert av Fiskeridirektoratet.
 
Prosjektutvidelse i 2016
Rapport fra toktet om bord i F/F Helmer Hanssen leveres i løpet av mai 2016. Universitetet i Tromsø skal fortsette med seleksjonsforsøk i Varangerfjorden i slutten av mai, hvor man ønsker  å delta på toktet og fortsette med påbegynt arbeid. Målet med toktet er å kjøre seleksjonsforsøk, bifangstreduksjon og sveipe/gir forsøk.
Resultatene skal formidles via SINTEFs og Fiskeridirektoratets formidlingskanaler og på fiskeriteknologikonferansen FishTech 2016.
keyboard_arrow_up