Prosjektnummer
901174
Program rensefisk: Vannkvalitet og startfôring for rognkjeks
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I oppdrett av rognkjeks benyttes formulert tørrfôr av små partikler fra start, som gir mye fôrspill i karene. Høy og varierende organisk belastning i systemet gir grobunn for oppblomstring av opportunistiske bakterier som kan gi sykdom. Prosjektet undersøkte effekter av å tilby rognkjekslarver hoppekreps (Acartia tonsa) de første 12 dagene av startfôringen, i stedet for tørrfôr, og effekt på vekst, overlevelse, utvikling og mikrobiell vannkvalitet ble evaluert.
Rognkjeks fôret med copepoder fikk høyere våtvekt, lengde og myotomhøyde, og tørrfôr ga negativ effekt på tarmepitel og lever. Effektene var synlige under hele forsøksperioden. Forbeining av skjelettet var svært uferdig ved forsøksslutt, og ingen konklusjon om eventuelle forskjeller i deformiteter kunne trekkes. Også overlevelse var høyere gjennom forsøket for copepodegruppen, men ikke signifikant. Fôring med copepoder førte til en stor reduksjon i andel generelle marine opportunister i tankene med 36 % samt en reduksjon i antall dyrkbare bakterier med 33 %. Denne reduksjonen kan være viktig for å sikre lavt innhold av opportunister og unngå et ugunstig forhold mellom larver og bakterier, spesielt om larvene er stresset.
Det var store variasjoner i bakteriesammensetningen i vannet og biofilmen mellom replikate tanker og over tid, noe som tyder på at det kan være en del å hente på tiltak for å redusere variasjonen og usstabilheten i mikribiotaen for en høyere og mer forutsigbar yngelproduksjon. Det ble påvist grupper som kan inneholde potensielle sykdomsbakterier i forsøket, men ingen spesifikke patogener ble artsbestemt. Bruk av copepoder førte generelt til et mer positivt bakteriemiljø i vannet, noe som gir gode forhold i tidlige faser og tilrettelegger for en mer robust yngel.
I oppdrett av rognkjeks benyttes formulert tørrfôr av små partikler fra start, som gir mye fôrspill i karene. Høy og varierende organisk belastning i systemet gir grobunn for oppblomstring av opportunistiske bakterier som kan gi sykdom. Prosjektet undersøkte effekter av å tilby rognkjekslarver hoppekreps (Acartia tonsa) de første 12 dagene av startfôringen, i stedet for tørrfôr, og effekt på vekst, overlevelse, utvikling og mikrobiell vannkvalitet ble evaluert.
Rognkjeks fôret med copepoder fikk høyere våtvekt, lengde og myotomhøyde, og tørrfôr ga negativ effekt på tarmepitel og lever. Effektene var synlige under hele forsøksperioden. Forbeining av skjelettet var svært uferdig ved forsøksslutt, og ingen konklusjon om eventuelle forskjeller i deformiteter kunne trekkes. Også overlevelse var høyere gjennom forsøket for copepodegruppen, men ikke signifikant. Fôring med copepoder førte til en stor reduksjon i andel generelle marine opportunister i tankene med 36 % samt en reduksjon i antall dyrkbare bakterier med 33 %. Denne reduksjonen kan være viktig for å sikre lavt innhold av opportunister og unngå et ugunstig forhold mellom larver og bakterier, spesielt om larvene er stresset.
Det var store variasjoner i bakteriesammensetningen i vannet og biofilmen mellom replikate tanker og over tid, noe som tyder på at det kan være en del å hente på tiltak for å redusere variasjonen og usstabilheten i mikribiotaen for en høyere og mer forutsigbar yngelproduksjon. Det ble påvist grupper som kan inneholde potensielle sykdomsbakterier i forsøket, men ingen spesifikke patogener ble artsbestemt. Bruk av copepoder førte generelt til et mer positivt bakteriemiljø i vannet, noe som gir gode forhold i tidlige faser og tilrettelegger for en mer robust yngel.
Prosjektet har vært vellykket. Det har ført til at flere produsenter av rensefisk har testet ut og gått over til bruk av levende fôr i startfôringen. Dette har ført til bedre overlevelse og utvikling hos larvene. En annen positiv effekt er at man slipper å røkte kar så ofte og sparer tid og ressurser på dette.
-
Sluttrapport: Vannkvalitet og startfôring av rognkjeks: Effekt av fôring med levende copepoder i tidlige faser
SINTEF Ocean. 24. januar 2017. Av Stine Wiborg Dahle (SINTEF Ocean), Andreas Hagemann (SINTEF Ocean), Kari Kihle Attramadal (SINTEF Ocean), Elin Kjørsvik (Institutt for Biologi, NTNU) og Tora (Bardal Institutt for Biologi, NTNU).
I oppdrett av rognkjeks benyttes tørrfôr fra start, som gir mye fôrspill i karene. Dette resulterer i dårlig hygiene og generelt dårlig vannkvalitet. I tillegg preges produksjonen av en variabel størrelse og overlevelse som gjør det vanskelig å planlegge produksjonen. Halvveis i produksjonen observerer man halenapping samt at slimlaget som beskytter fisken forsvinner. Dette resulterer i dødelighet. Disse observasjonene indikerer stress og henger sannsynligvis sammen med suboptimale produksjonsforhold i den tidlige fasen og antas å være relatert til ernæring og vannkvalitet. For brukere av rensefisk fører dette til en ustabil leveranse av rensefisk, både med hensyn til tidspunkt, antall fisk og kvalitet på rensefisken.
Hypotesen er at bruk av hoppekreps de første 14 dagene av startfôringen vil føre til høyere stresstoleranse, tilvekst og overlevelse hos rognkjeksyngel. I tillegg vil det gi bedre vannkvalitet, og en bedre sammensetning og mer stabil flora av bakterier i vannet. Dette vil sørge for optimale forhold i tidlige faser og vil tilrettelegge for en mer robust yngel, som vil være mer motstandsdyktig mot bakteriesykdommer og stress.
Prosjektet er en videreføring av prosjektet “Produksjon av berggylt (LeppeProd)” (FHF-900554). Levendefôr hos rensefisk og mikrobiell vannkvalitet er strategiske satsninger hos SINTEF Fiskeri og havbruk.
Bakgrunn for prosjektutvidelse i 2016
I mars 2016 ønsket man å utvide prosjektet med analyser av fiskelarvenes utvikling etter fôring med copepoder eller formulert startfôr, fordi dette ville kunne gi mer kunnskap om kritiske stadier og om rognkjeksyngelens funksjonalitet og robusthet etter utsett i merd. Hensikten er å gjøre mer omfattende studier av effekter fra startfôret på den funksjonelle utviklingen av fisken enn det som først var skissert.
Prosjektet er en videreføring av prosjektet “Produksjon av berggylt (LeppeProd)” (FHF-900554). Levendefôr hos rensefisk og mikrobiell vannkvalitet er strategiske satsninger hos SINTEF Fiskeri og havbruk.
Bakgrunn for prosjektutvidelse i 2016
I mars 2016 ønsket man å utvide prosjektet med analyser av fiskelarvenes utvikling etter fôring med copepoder eller formulert startfôr, fordi dette ville kunne gi mer kunnskap om kritiske stadier og om rognkjeksyngelens funksjonalitet og robusthet etter utsett i merd. Hensikten er å gjøre mer omfattende studier av effekter fra startfôret på den funksjonelle utviklingen av fisken enn det som først var skissert.
• Å øke overlevelse, vekst og hardførhet hos rognkjeksyngel ved bruk av hoppekreps.
• Å identifisere bakteriesamfunn i produksjon av rognkjeks.
• Å skaffe grunnleggende dokumentasjon for videre arbeid med å optimalisere vannkvaliteten og mikrobiell kontroll i rognkjeksoppdrett.
• Å øke forutsigbarheten i rognkjeksproduksjon og en bedre yngelkvalitet.
Resultatmål for prosjektutvidelse i 2016
Å identifisere bakteriesamfunn i larvene og i biofilm, og sammenlikne disse resultatene med bakteriesamfunn i vannet som allerede skal gjøres i prosjektet.
• Å identifisere bakteriesamfunn i produksjon av rognkjeks.
• Å skaffe grunnleggende dokumentasjon for videre arbeid med å optimalisere vannkvaliteten og mikrobiell kontroll i rognkjeksoppdrett.
• Å øke forutsigbarheten i rognkjeksproduksjon og en bedre yngelkvalitet.
Resultatmål for prosjektutvidelse i 2016
Å identifisere bakteriesamfunn i larvene og i biofilm, og sammenlikne disse resultatene med bakteriesamfunn i vannet som allerede skal gjøres i prosjektet.
Prosjektet kan resultere i reduserte kostnader og mer forutsigbarhet i produksjonen av rognkjeks, og dermed mer forutsigbarhet i leveranse av rognkjeks til kjøpere av rensefisk. Det kan også gi en mer motstandsdyktig og robust rensefisk, som gjør jobben sin som lusespiser i merden mer effektivt og tåler de påkjenninger de blir utsatt for bedre. Dette kan gi en mer bærekraftig produksjon av rognkjeks.
Forventet nytteverdi for prosjektutvidelse i 2016
Ved hjelp av tilleggsanalysene man kunne studere interaksjonen mellom fiskelarvene, bakteriene i vannet og i biofilmen. Dessuten vil man kunne sammenlikne de to ulike behandlingene i forsøkene, fôring med copepoder og tørrfôr. Til slutt kan man vurdere betydningen av den identifiserte mikrobiotaen, og utarbeide en anbefaling om foreløpig mønsterpraksis (“best practise”) når det gjelder fôring samt skissere aktuelle tiltak for god vannkvalitet i kommersiell produksjon av rognkjeks.
Forventet nytteverdi for prosjektutvidelse i 2016
Ved hjelp av tilleggsanalysene man kunne studere interaksjonen mellom fiskelarvene, bakteriene i vannet og i biofilmen. Dessuten vil man kunne sammenlikne de to ulike behandlingene i forsøkene, fôring med copepoder og tørrfôr. Til slutt kan man vurdere betydningen av den identifiserte mikrobiotaen, og utarbeide en anbefaling om foreløpig mønsterpraksis (“best practise”) når det gjelder fôring samt skissere aktuelle tiltak for god vannkvalitet i kommersiell produksjon av rognkjeks.
Prosjektet er delt inn i to arbeidspakker med totalt tre milepæler:
Arbeidspakke 1: Startfôringsforsøk med hoppekreps
Et 30-dagers langt startfôringsforsøk vil bli gjennomført hos Nordland Rensefisk på Lovund. 3 kar med larver av rognkjeks vil bli fôret med voksne hoppekreps de første 14 dagene av startfôringen og 3 kar med det tradisjonelle fôringsregimet (tørrfôr) fra dag 4 etter klekking. Fra dag 18–34 vil begge gruppene fôres med tørrfôr.
Milepæl 1: Startfôringsforsøk gjennomført.
Arbeidspakke 2: Analyser av fisk og vann
Overlevelse og vekst hos larver i startfôringsfasen skal sammenliknes mellom kar hvor larvene blir fôret med hoppekreps og kar hvor larvene får tørrfôr. Stresstest vil bli utført ved dag 34 dph, etter standardisert protokoll, fra prosjektet Leppeprod. Mikrobiotaen mellom de to ulike behandlingene skal sammenlignes, ved å bestemme konsentrasjon av bakterier og identifisere bakteriearter i de to systemene (bl.a. sykdomsbakterier). Organisk materiale (TOC) i vannprøver vil bli analysert fra de to behandlingene. Ut fra resultatene vil vi komme med en anbefaling om foreløpig beste praksis når det gjelder fôring og forslag til aktuelle tiltak for god vannkvalitet i kommersiell produksjon av rognkjeks.
Milepæl 2: Analyser av fisk, vannkvalitet og mikrobiota gjennomført
Milepæl 3: Beste praksis for fôring og forslag til videre tiltak for god mikrobiell vannbehandling utarbeidet
Gjennomføring for prosjektutvidelse i 2016
Prøver av rognkjekslarver tas ut hos Nordland Rensefisk i forbindelse med forsøket som er planlagt i april 2016. Fikserte prøver med 15 larver per kar per prøvetaking tas for evaluering av utvikling av fordøyelsesapparatet, skjelett og deformiteter, i løpet av forsøkene og rett før utsett. Til analysene brukes histologi og beinfarging etter standardmetoder ved NTNUs Senter for fiskeri og havbruk (NTNU Sealab). Det tas også prøver for mulig evaluering av muskelutvikling og allometrisk vekstmønster.
Prøver fra fiskelarver og biofilm vil bli tatt ut hos Nordland Rensefisk i forbindelse med forsøket som er planlagt med oppstart 19. april 2016. Disse vil bli tatt ut ved oppstart av startfôring samt etter endt fôring med copepoder (dag 14 etter klekking). Prøvene vil bli karakterisert ved hjelp av “16S rRNA gene amplicon”-sekvensering (SINTEF Materialer og kjemi) og deretter analysert ved hjelp av multivariate analyser og tolket.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk AS (SFH), SINTEF Materialer og kjemi (SMK), Nova Sea AS og Nordland Rensefisk AS. SFH vil ha ansvar for at startfôringsforsøk blir gjennomført. Nova Sea og Nordland Rensefisk vil gi disposisjon til kar og fisk som benyttes til forsøkene, samt delta på forsøkene. Analyser av fisk, mikrobiota og vankvalitet vil bli utført hos SFH, hvor mikrobiota vil skje i samarbeid med SMK.
Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk AS (SFH), SINTEF Materialer og kjemi (SMK), Nova Sea AS og Nordland Rensefisk AS. SFH vil ha ansvar for at startfôringsforsøk blir gjennomført. Nova Sea og Nordland Rensefisk vil gi disposisjon til kar og fisk som benyttes til forsøkene, samt delta på forsøkene. Analyser av fisk, mikrobiota og vankvalitet vil bli utført hos SFH, hvor mikrobiota vil skje i samarbeid med SMK.
Formidling av resultatene vil skje gjennom:
• løpende kontakt med anlegget som deltar
• FHFs rensefisk-dialogmøter
• nettsidene til FHF og SINTEF (www.sintef.no/fish)
• eventuelt på rensefiskkonferanse
• løpende kontakt med anlegget som deltar
• FHFs rensefisk-dialogmøter
• nettsidene til FHF og SINTEF (www.sintef.no/fish)
• eventuelt på rensefiskkonferanse
-
Sluttrapport: Vannkvalitet og startfôring av rognkjeks: Effekt av fôring med levende copepoder i tidlige faser
SINTEF Ocean. 24. januar 2017. Av Stine Wiborg Dahle (SINTEF Ocean), Andreas Hagemann (SINTEF Ocean), Kari Kihle Attramadal (SINTEF Ocean), Elin Kjørsvik (Institutt for Biologi, NTNU) og Tora (Bardal Institutt for Biologi, NTNU).