Prosjektnummer
901167
Utvikling av kilenot til fangst av makrell: Forstudie
• Kilnot er et alternativt redskap for å fange makrell, men det må gjennomføres et utviklingsarbeid for å få den mere effektiv.
• Fangstkammeret bør gjøres større og inngangen monteres på kortsiden, slik at det blir lengst mulig fri svømmeavstand for stimer som kommer inn i nota.
• Fisken bør ledes inn i et sekundærkammer for å unngå rømming.
• Fangstkammeret bør gjøres større og inngangen monteres på kortsiden, slik at det blir lengst mulig fri svømmeavstand for stimer som kommer inn i nota.
• Fisken bør ledes inn i et sekundærkammer for å unngå rømming.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I fisket etter makrell kan settenot være et alternativt redskap til dorg og not for deler av den minste kystflåten. Effektiviteten til mange settenøter er imidlertid lav, og det er lite systematisk tilgjengelig kunnskap på feltet. I dette brukerstyrte forprosjektet er det gjort fiskeforsøk med ei tradisjonell settenot. Første års forsøk viste at mange stim på vei inn i nota snudde i kileområdet. Før andre sesong ble nota modifisert med stramt notlin i kileområdet og et lengre, sentralt montert ledegarn. Dette ga en markert økning i inngangssannsynlighet. Sonar-observasjoner i andre sesong viste at fisk som kom inn i det rektangulære fangstkammeret med inngang på langsiden rask snudde og gikk ut igjen etter å ha truffet notveggen på motsatt side av inngangen. Fangstkammeret bør derfor fortrinnsvis gjøres større og inngangen monteres på kortsiden, slik at det blir lengst mulig fri svømmeavstand for stimer som kommer inn i nota. En slik rigging forenkler også håndtering. For ytterligere å redusere rømming, bør fiske ledes inn i et sekundærkammer ved hjelp av et kilesystem. Sekundærkammeret monteres i direkte tilknytning til hovedkammeret.
I fisket etter makrell kan settenot være et alternativt redskap til dorg og not for deler av den minste kystflåten. Effektiviteten til mange settenøter er imidlertid lav, og det er lite systematisk tilgjengelig kunnskap på feltet. I dette brukerstyrte forprosjektet er det gjort fiskeforsøk med ei tradisjonell settenot. Første års forsøk viste at mange stim på vei inn i nota snudde i kileområdet. Før andre sesong ble nota modifisert med stramt notlin i kileområdet og et lengre, sentralt montert ledegarn. Dette ga en markert økning i inngangssannsynlighet. Sonar-observasjoner i andre sesong viste at fisk som kom inn i det rektangulære fangstkammeret med inngang på langsiden rask snudde og gikk ut igjen etter å ha truffet notveggen på motsatt side av inngangen. Fangstkammeret bør derfor fortrinnsvis gjøres større og inngangen monteres på kortsiden, slik at det blir lengst mulig fri svømmeavstand for stimer som kommer inn i nota. En slik rigging forenkler også håndtering. For ytterligere å redusere rømming, bør fiske ledes inn i et sekundærkammer ved hjelp av et kilesystem. Sekundærkammeret monteres i direkte tilknytning til hovedkammeret.
Forsøkene viser at det kan være mulig å benytte kilnot i stedet for dorg og settenot i fisket etter makrell (gjelder primært den mindre kystflåten). Hvis en lykkes med utviklingsarbeidet, vil dette kunne gi store ressursbesparelser samt gi større fleksibilitet med henblikk på markedet, og på den måten øke lønnsomheten i fiskeriet.
-
Nyhet: Utvikler ny kilenot til makrellfiske
Havforskningsinstituttet: HI-nytt nr. 1-2018. Av Jostein Saltskår og Terje Jørgensen.
-
Sluttrapport: Utvikling av kilenot til fangst av makrell – Forstudie
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 7-2018. Av Erlend Matre (Matre Fiskeriselskap AS) Jostein Saltskår, Bjørn Totland og Terje Jørgensen.
Ein rekordstor makrellbestand gjer at makrellen har endra både vekst og utbreiing. Den minste fartygruppa som driv makrellfiske fekk i 2015 ei kvote på ca. 25 000 tonn. Denne kvota kan verte auka dei neste åra. Sesongen for dorgarane slo stort sett feil i 2014, og ei stor mengde av kvoten vart ståande att. Makrellen vart oftast slegd til minstepris, som er mykje lågare enn det dei andre flåtegruppene oppnådde. Mangel på leveringsstader har gjort at ein ofte må stime langt for å få levert fangsten. Tidlegare vart det brukt settenøter i makrellfisket, men dette var eit tidkrevjande fiskeri som gradvis tok slutt. I dei siste 15 åra har nokre fiskarar forsøkt å bruke kilenot i fiske etter makrell, særleg i Rogalandsfylka. Nøtene vert sett ut i mai, når temperaturen er meir enn 10 grader. Fisket har vore varierande og er avhengig av fint og stille vær. I gode tider har det vore teke meir enn 30 tonn i løpet av ei natt, og ei felle har fiska opp mot 180 tonn i vår/sommarsesongen. Fisket skjer svært roleg og forsiktig, då fisken sym friviljug inn i nota og har god plass til å halde på vanleg stiming inne i oppsamlingskammeret. På den måten kan ein med minimal bemanning fiske makrell av veldig god kvalitet.
Dette prosjektet kan vere med på å auke lønsemda i dette kystfiskeriet, og betre kvaliteten på landa fangst.
Dette prosjektet kan vere med på å auke lønsemda i dette kystfiskeriet, og betre kvaliteten på landa fangst.
• Å undersøke bruk av kilenot til kystmakrellfiskeri: Rigging og handtering for kystflåten. (Dokumentasjon og faktaark).
• Å beskrive et hovudprosjekt dersom uttesting er positiv. Dokumentet skal kunne ligge til grunn for en søknad til Noregs forskingsråd eller anna virkemiddelapparat.
• Å beskrive et hovudprosjekt dersom uttesting er positiv. Dokumentet skal kunne ligge til grunn for en søknad til Noregs forskingsråd eller anna virkemiddelapparat.
Utvikle eit makrellfiskeri som er meir fleksibelt og mindre ressurskrevjande enn dagens notfangst. Dette vil kome til nytte for dei minste båtane i makrellflåten.
Det vil kunne auke lønsemda i fiskeriet (betre kvalitet) og minske kostnadene (effektiv fangst av spreidde forkomstar som ein normalt ikkje kan kaste på).
Vidare utvikling av reiskap og metodikk muleg prosjekt, finansiert av Noregs forskingsråd, som vil bli omsøkt som ein del av prosjektet.
• Uttesting og dokumentasjon av kilenot utsett ved Tysnes. Uttesting av setting, fangsteffektivitet etc. Forbetringar ved dokumentasjon av teknologibruk og muligheter for fangsthandtering.
Ansvarleg: Matre Fiskeriselskap og Havforskningsinstituttet (september–oktober 2015 og april–juni 16).
Ansvarleg: Matre Fiskeriselskap og Havforskningsinstituttet (september–oktober 2015 og april–juni 16).
• Avklaring av lovverk og reguleringar som er aktuelle for bruksforma.
Ansvarleg: Havforskningsinstituttet (des 2015).
• Idémyldringsmøte til del to av forprosjektet og søknad til Noregs forskingsråd.
Ansvarleg: Havforskningsinstituttet (november–desember 2015).
• Arbeidsrapport som vert diskutert i referanse- og styringsgruppa i prosjektet. Arbeidsrapport vil bli distribuert til FHF og Havforskningsinstituttet.
Ansvarleg: Havforskningsinstituttet (desember 2015).
• Skrive prosjektsøknad til Noregs forskingsråd.
Ansvarleg: Havforskningsinstituttet (juli 2016).
• Faktaark frå Havforskingsinstituttet om utprøving og resultat.
• Søknad til Noregs forskingsråd om vidare utvikling av reiskap til mulege andre formål (rømt oppdrettsfisk, lakselusprøver m.m.).
-
Sluttrapport: Utvikling av kilenot til fangst av makrell – Forstudie
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 7-2018. Av Erlend Matre (Matre Fiskeriselskap AS) Jostein Saltskår, Bjørn Totland og Terje Jørgensen.