Til innholdet

Prosjektnummer

901100

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901100
Status: Avsluttet
Startdato: 01.04.2015
Sluttdato: 01.04.2016

Forsøk med seleksjonssystem med vekt på utsortering av småreker i Nordsjøen og Skagerrak og kystrekefisket i fjordområdene

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det er utviklet ristløsninger for den mindre rekeflåten som har akseptabel utsortering av småreke. For de større fartøyene gjenstår enda arbeid med tilpasse styrken av ristsystemet i samsvar med hårdhendt håndtering om bord i alle slags værforhold, og for å oppnå tilstrekkelig utsortering av småreke når fangstmengdene er store. Erfaringene som er gjort blir brukt til å forsterke ristsystemet, samt å få testet ut om lettere ristmateriale i plast kan virke positivt på seleksjonsegenskapene.

Forsøkene som er utført med poser laget i kvadratmasker har vist at slike poser i noen situasjoner kan utsortere småreke. Mesteparten av utsorteringen i slike poser skjer under håndtering av posen med fangst i overflaten. Denne utsorteringen ser ut til å være avhengig av værforhold og tiden posen med fangst blir i sjøen før om bord taking. Denne tiden blir ekstra lang når det er knytt foran løftet slik at bakre del av posen må tas inn for på løsne opp denne knytingen. De få forsøkene som er utført tyder også på at det også tapes forholdsvis mye stor reke i denne “vaskeprosessen”. 

Forsøkene med kvadratmasker som er utført innenfor dette prosjektet er for få og usystematiske til å konkludere vedrørende effekten av småreke-utsortering. Siden utsorteringen mest skjer i overflaten er det også usikkerhet knyttet til om utsortert reke overlever i samme grad som utsortering i fangstdyp. Dette bør derfor undersøkes nærmere før denne type sortering blir fremmet som et teknisk tiltak for å bedre størrelseseleksjonen i reketrål.

Det nye ristsystemet er allerede implementert i den minste rekeflåten. Selv om det enda gjenstår noe arbeid når det gjelder ristløsning for den større rekeflåten, vurderer FHF prosjektet som vellykket og av stor næringsnytte for reketrålflåten i sør. De blir med denne løsningen gjort i stand til å optimalisere verdien av tilgjengelig kvote.
Ved fiske etter reker med 35 mm maskevidde i fiskeposen fanges alle rekestørrelser tilnærmet like effektivt. En maskevidde på 35 mm i fiskeposen er lite egnet til å utsortere småreker. I 2014 ble det rettet mye oppmerksomhet mot at rekeflåten i Skagerrak og Nordsjøen fanger og kaster mye småreker på havet (utkast). Denne praksisen resulterte i at miljøorganisasjonen WWF i Sverige og Norge satte reker fanget i Nordsjøen og Skagerrak på RØDT i sin sjømatguide for 2014. Dette resulterte i at næring og forvaltning i de tre nordiske landene rettet sin oppmerksomhet mot hvordan rekefisket kan utvikles for å redusere fangst av uønsket rekestørrelse.

Et ristkonsept med dobbelfunksjon, fjerning av uønsket fiskebifangst (som Nordmørsrista) og utsortering av småreker ble utviklet i 2008 av det private forskningsselskapet Eco Harvesting AS, og siden da brukt av reketrålen M/S “Trygg” som fisker reke i Oslofjorden (Valdemarsen, 2008). Fiskeriforvaltingen og rekenæringen i Norge fattet interesse for dette ristkonseptet som et mulig virkemiddel for å redusere fangst av småreker tidlig i 2014.

I løpet av 2014 ble det i et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Åkrehamn Trålbøteri A/S og M/S “Trygg” utviklet og tilpasset et slikt sorteringsrist konsept for testing om bord i norske og svenske reketrålere. Erfaringene så langt er at dette ristkonseptet er like lett å håndtere som en tradisjonell sorteringsrist for reketrål. Det er også dokumentert at småreker utsorteres gjennom rister på 9, 10 eller 11 mm spileavstand i forkant av en hovedrist med 19 mm spileavstand. 

Fiskeridirektoratet har kjøpt inn fire slike seleksjonssystem og tre av disse har til nå vært utprøvd om bord i kommersielle reketrålere på frivillig grunnlag uten noen form for kompensasjon. Forsøkene i 2014 og hittil i 2015 har primært hatt som siktemål å avklare om dette sorteringsristsystemet er et konsept som rekeflåten kan håndtere greit, samt om utsorteringen av småreker har vært  interessant nok. For å dokumentere det siste er det brukt småmasket oppsamlingspose bakenfor 9 og 10 mm ristene.

Erfaringene fra disse praktiske forsøkene har vist, og overbevist flere av fiskerne som har testet konseptet om at dette er et sorteringsverktøy som kan bidra til at fangst av småreker kan reduseres betydelig.

Erfaringene fra de praktiske testene som har omfattet observasjoner med undervannskamera foran rista, måling av ristvinkler under tauing, og noen lengdemålinger av reker fanget i hovedpose og oppsamlingsposen bak “rekeristen” har vist at montering av ristene som har vært testet, ikke har vært optimal.  Vinkel til rekeristene er det mest kritiske for at dette prinsippet skal fungere optimalt, og det er derfor nødvendig å modifisere montering slik at dette oppnås.
Å spesifisere konstruksjon, rigging og bruk av et ristkonsept basert på M/S “Trygg”-ristvarianten som er effektiv til å fjerne småreker fra fangsten, og som er enkelt å håndtere om bord i alle fartøytyper som fisker reker i Nordsjøen/Skagerrak og i norske fjordområder.
Et sorteringssystem som sorterer ut småreke i sjøen vil være av stor betydning, både økonomisk for fartøyene, men også ressursmessig.
 
Reketrålerne kan da begrense fisket av småreke, fangstene blir mer tilpasset avsetningen, og innenfor sine fartøykvoter kan de fiske og levere mer kokt reke til høy pris.
 
En funksjonell innretning som kan utsortere uønsket rekestørrelse kan tas i bruk av rekeflåten i Nordsjøen og Skagerrak slik at rekefisket i disse områdene kan defineres som bærekraftige.
Videreutvikling av ett funksjonelt smårekeristsystem vil ta utgangpunkt i den eksisterende konstruksjonen som er laget og testet av flere norske og et svensk fartøy. Oppmerksomheten vil være rettet mot å oppnå en ristvinkel som er mellom 20 og 25 grader og at denne vinkelen ikke reduseres med mer enn 10 grader under tauinger når den totale rekefangsten i trålen er inntil 750 kg.

Mulige løsninger for å oppnå dette er riktig tilpasning av oppdrift i kombinasjon med tvangsstyring av rista når den monteres. Løft i form av “kite” i kombinasjon, eller som alternativ til kuler, vil bli vurdert og testet. Videre vil det sees nærmere på riststørrelse, samt at lengde og bredde vil bli evaluert.

Denne utviklingen vil omfatte tester i strømningstanken i Hirtshals og kontrollerte forsøk om bord i reketrålere.

Tester i strømningstank
Forsøkene utføres med en modell i 1:3 skala. Forsøkene i tanken vil avklare hvilken oppdrift som trengs for å oppnå ønskede ristvinkler og hvordan montering av ristene påvirker vinkelen. Forsøkene kan også dokumentere hvordan ulike vekter i posen påvirker ristvinkelen. Videre vil det bli gjort forsøk med løftekiter og ulike plasseringer av kuleoppdrift på ristsystemet.

Forsøkene i tanken kan kombineres med et oppstartsmøte for prosjektet der referansegruppen deltar, samt deltagere fra Danmark og Sverige som representerer sine nasjonale smårekeprosjekter.

Fullskala forsøk om bord i reketrålere
Basert på tidligere forsøkserfaringer med “Trygg-ristsystemet” og tankforsøkene i april utformes og rigges ett seleksjonssystem for praktiske forsøk om bord i en større reketråler som fisker med dobbeltrål.

Et fullskala fiskeforsøk vil omfatte sammenligning av fangstsammensetning (rekemengde og størrelsefordeling samt fiskebifangst) i trål utstyrt med smårekeristsystem og med trål utstyrt med ordinær sorteringsrist for reketrål, og 35 mm fiskepose. I forsøket vil utsortert småreker bli samlet i en oppsamlingspose montert under smårekeristene. Ristvinkler vil bli målt og logget under hele trålhalet. Foran rista monteres et videokamera for dokumentasjon av sorteringsegenskaper.

Basert på målingene av ristegenskaper og sorteringseffekter vil ristmonteringen bli modifisert for å finne ut effekten på rekesorteringen av slike endringer.

Når den ønskede virkning på ristvinkler er oppnådd gjennomføres relativt omfattende studier for å dokumentere sorteringseffekten på rekestørrelser.

Effektstudiene utføres om bord i minst to ulike størrelser reketrålere i Norge. Parallelt gjennomføres tilsvarende effektstudier om bord i svenske og danske reketrålere.
Det vil utarbeides rapport og holdes informasjonsmøter med relevante reketrålfiskere.
keyboard_arrow_up