Strategier for å begrense spredning av PD mellom sjølokaliteter med oppdrettet laksefisk: Smittebegrensende driftsopplegg med basis i vanntransport og utbruddsrisiko

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet startet høsten 2014 da SAV3/PD var et stort problem i Sør-Norge og SAV2 spredde seg raskt nordover i Midt-Norge. Flere relevante prosjekter var i gang som omhandlet smitteveier, diagnostikk og forskjeller mellom de to virus sub-typene. Forvaltningen svarte med å utarbeide nye regelverk for å bekjempe sykdommen med mål om å stoppe spredning av SAV2 nordover og organisere lokalitetene på en måte som gjorde næringen mer robust til å bekjempe eksisterende og nye problemer. Likevel er PD fortsatt et stort problem, og det er behov for mer kunnskap om nye strategier for å bekjempe sykdommen. Sykdom opptrer i skjæringspunktet mellom patogen, vert og miljø. I dette prosjektet ble det sett nærmere på eksisterende relevant forskning og forsøkt å lukke identifiserte kunnskapshull. Resultatene er satt inn i en bred tverrfaglig tilnærming for å fokusere på PD i et drifts- og forvaltningsmessig perspektiv. Prosjektets hovedmål var å identifisere miljømessige, biologiske og organisatoriske faktorer som innvirker på spredning, sykdomsutbrudd og smitterisiko. ​

Arbeidspakke 1 fokuserte på SAV2 og faktorer som bidrar til økt smittepress og sykdom. Resultatene fra statistiske analyser av havbruksdata indikerte at SAV2 er mer smittsomt enn SAV3, da SAV2 spres over lengre avstander og smitter over et lengre tidsrom. En av årsakene til høyere smittepress fra en SAV2-infisert laksefiskpopulasjon kan være at symptomene er svakere og færre fisk dør av sykdommen. Det er dermed flere infiserte fisk som kan skille ut virus over lengre tid. Grunnet svake symptomer kan SAV2-infeksjoner være vanskeligere å oppdage, også med PCR, spesielt sent i sykdomsforløpet. Resultatene viste at metoden for PCR påvisning av SAV2 ikke direkte kan overføres fra metoden basert på analyse av hjertevev, som er utviklet for SAV3. Uregistrerte tilfeller av SAV2 kan vanskeliggjøre arbeidet med å forstå og bekjempe smittespredning. Vevsanalyser indikerer at SAV-smittet laks skiller ut mest virus før selve PD-utbruddet. Krav om utslakting først ved påvist PD kan dermed være lite hensiktsmessig når det gjelder å begrense videre spredning.

Arbeidspakke 2 studerte samspillet mellom stress og sykdom, med mål om å utvikle et reproduserbart verktøy for å evaluere stress/velferd hos laks i oppdrettsanlegg. Kortisolanalyser i laksens avføring med ELISA-teknologi viste seg å være en skånsom, objektiv og rask metode for å identifisere stress hos oppdrettslaks. Kontinuerlige stressende opplevelser kan innvirke på fiskens immunforsvar og øke faren for sykdomsutbrudd. Man fant korrelasjon mellom økning i kortisol, immunrespons og sykdomsutbrudd. Verdiene gikk tilbake etter sykdomsutbruddet, men nivået av SAV-spesifikt antistoff ble opprettholdt. Dette indikerer en viss grad av ervervet immunitet mot viruset. Til slutt ble den validerte metoden for feces-kortisol brukt for å evaluere stress under notspyling. Resultatene viste en tydelig stressrespons hos laksen under driftsoperasjonen og viser at dette er et verktøy som kan brukes for å bedre fiskevelferd under generell produksjon, og for velferdsmessige forbedringer av teknologier og driftsoperasjoner som notspyling, pumping, avlusning, transport m.m. 

Arbeidspakke 3 omhandlet hvordan lokaliteter og generasjonssoner bør organiseres for å få bedre kontroll med eksisterende og eventuelt nye smittestoff og sykdommer. Smittespredning er en funksjon av faktorer i driftsmiljøet og i det marine miljøet rundt anlegget. Den menneskelige faktor kan man gjøre noe med for å unngå sykdom. I åpen merdproduksjon må næringen organiseres i forhold til naturlige spredningsfaktorer. Her er vanntransporten sentral. Strømmodellen SinMod var tilgjengelig for områdene man jobbet med ved prosjektstart og ble benyttet til å vurdere mer optimal organisering av aktive lokaliteter med hensyn til vanntransport. En fant at enkelte lokaliteter og generasjonssoner var svært sentrale for smittespredning. Slike nøkkelokaliteter bør ikke benyttes i perioder med smittebekjempelse, eventuelt bør fisk fjernes fra slike lokaliteter hvis den blir smittet. I områder med et forutsigbart ensrettet strømbilde, ofte innerst i fjordarmer, går det an å planlegge utsett og utslakting for å fjerne sykdom knyttet til dette. I områder med et komplekst og varierende strømbilde er det vanskelig å planlegge og lite hensiktsmessig med en inndeling i generasjonssoner som i dag. Her må store arealer brakklegges og forvaltes som en generasjonssone. Dette vil kreve stor fleksibilitet og innsats både hos oppdrettere i området og hos forvaltningen. Gevinsten er at virussykdommene forsvinner og smittepresset fra lakselus reduseres til et minimum. Miljøindikatorene for videre vekst kan dermed oppnås ved at villsmolten kan vandre ut i havet uten store påslag av luselarver. 

Arbeidspakke 4 dreide seg om vanntransport. For å undersøke relevans og samsvar mellom tilgjengelige strømmodeller, ble fire ulike modeller evaluert. Vanntransport er en viktig men uforutsigbar faktor i forhold til smittespredning. Presise strømmodeller kan dermed bli et verktøy for beslutningsstøtte i forbindelse med å begrense smittespredning og sykdomsutbrudd. To aspekter ble sammenliknet. Først selve vanntransporten i form av strømretning og strømstyrke basert på samme input-data (Nordkyst 800). Deretter ble biologiske modeller av SAV koblet til strømmodellene som bakgrunn for smittematriser mellom oppdrettsanlegg. Resultatene viste overenstemmelse mellom modellene i gjennomsnittlig strømbilde, men det var forskjeller i detaljer. Det var imidlertid forskjeller i beregninger av smittenettverk mellom modellene. Foreløpige forklaringer på avvikene kan være at input-dataenes format ikke er fullt kompatible med alle modellene, ellers kan det være ulikheter i de biologiske modellene for viruset. Resultatene indikerer at modellene kan utvikles til et sanntidsverktøy for oppdrettsnæringen. Dette krever identifisering av årsaker til forskjeller i modellresultat og verifisering av modellresultater mot reelle miljømålinger. 

Et delprosjekt i arbeidspakken omhandlet økonomi-modellering og lønnsomhetsanalyser av ulike tiltak for å begrense PD. Direkte kostnader ved utbrudd forårsaket av SAV2 ble estimert til 11–17 millioner kroner for en lokalitet med utsett av 1 million smolt. Kost-nytte-effekten av stamping-out for et område avhenger av forventet antall utbrudd dersom SAV får etablere seg. Modelleringene viser at dersom 80 % av lokalitetene antas å bli smittet ved introduksjon og etablering av SAV, vil stamping-out være lønnsomt hvis 12–14 % av lokalitetene som ble smittet, ble slaktet ut. Kost-nytte-effekt av vaksinering viser at ved høy sannsynlighet for PD, i kombinasjon med effektive vaksiner med lite bivirkninger, vil det være lønnsomt å vaksinere mot PD uavhengig av SAV-subtype, selv med laksepriser betydelig lavere enn det som er gjeldende i dag (2018). Stor smolt er et ikke-spesifikt tiltak hvor hovedeffekten i forhold til PD-risiko vil være i form av redusert risikotid i sjø. Selv om stor smolt er vist å være mer robust i karforsøk indikerer feltdata likevel betydelig høyere dødelighet enn normal smolt etter sjøsetting. Dette kan tyde på at det kan være risiko knyttet til nye teknologiske løsninger. Det trengs mer informasjon om disse faktorene før nytteverdien av bruk av storsmolt kan fastsettes ved hjelp av kost-nytte-vurderinger.​ 

Vitenskapelig publisering
– Yanran Cao, Ann-Kristin​​ Tveten, and Anne Stene, ‘Establishment of a non-invasive method for stress evaluation in farmed salmon based on direct fecal corticoid metabolites measurement’, Fish & Shellfish Immun​​ology, 66 (2017), 317–24. For abstract and ordering details, see ScienceDirect at https://doi.org/10.1016/j.fsi.2017.04.012.
–​ Yanran Cao, Anne Stene, Lars Christian Gansel, Stig Atle​ Tuene, Grete Hansen Aas, and Anne Synnøve Røsvik, ‘Natural Infection Induced Immune Response against Salmonid Alphavirus in Farmed Salmon’​​, OCEANS 2017–Aberdeen: IEEE conference proceedings (2017), ISBN 978-1-5090-5278-3. For abstract and ordering details, see IEEE Xplore at https://doi.org/10.1109/OCEANSE.2017.8084664.

To aksepterte artikler og ett innsendt manus legges til her når disse er publisert​.