Prosjektnummer
900927
Makrellkonfliktens konsekvenser
Dette prosjektet har omhandlet makrellkonflikten med Færøyene og Island, hvor blant annet økt fiske fra Island og Færøyene og landingsforbud har vært drøftet. Prosjektet har diskutert hvordan konflikten har påvirket markedssituasjonen for makrell og konkurransesituasjonen for norsk industri både på kort og lengre sikt.
Landingsforbudet for makrell fra Færøyene og Island medførte tapte landinger fra 2010 for norsk industri, men økte norske kvoter og økte landinger fra andre land har gjort at industrien i denne perioden har fått stor økning i tilgjengelig kvantum. Makrellkonflikten har også påvirket markedssituasjonen for makrell ved at mer fisk søkes solgt i samme markeder som norsk makrell. Markedet for makrell har imidlertid vist seg mer fleksibelt enn ventet, og har tålt det ekstra kvantumet uten dramatisk prisfall.
Den fremtidige konkurransesituasjonen vil først og fremst være avhengig av bestandsutviklingen, norsk kvoteandel og i hvilken grad utenlandske båter velger å levere i Norge. Situasjonen for industrien ser imidlertid lys ut de nærmeste årene, med utsikt til større kvoter. Den norske industrien ser ut til å ha mer ledig kapasitet enn den islandske og færøyske, og er dermed godt posisjonert for å ta denne veksten. Utviklingen på lenger sikt vil være avhengig av i hvilken grad færøyske og islandske eksportører klarer å trenge inn i de best betalende markedene. Konkurransen i ressursmarkedet vil avhenge av om den økte kvoten fører til mer kapasitetsoppbygging, enten i Norge eller i de andre landene som produserer makrell.
-
Rapport: Makrellkonfliktens konsekvenser
Nofima. Rapport 15/2014. Juni 2012 Av Audun Iversen, Marianne Svorken og Bjørn Bendiksen.
Den raske og utholdende makrellen jakter til enhver tid på det beste mattilbudet. Makrellbestanden er nå rekordstor og sammen med temperaturstigninger har dette ført til at deler av bestanden har vandret lengre vestover og inn i islandske farvann.
Sonetilhørigheten er det viktigste argumentet for at Island og Færøyene har bevilget seg selv enorme makrellkvoter de siste årene. Disse to landene har økt sin andel av anbefalt totalkvote fra 6 % i 2006 til om lag fritt fiske i 2012/13.
Myndigheter og næring i Norge og EU har stått samlet for å avvise urealistiske kvotekrav fra Island og Færøyene. For industrien på land ble det forbudt å kjøpe makrell fisket av færøyske og islandske fartøy. Målsettingen var å bidra til en snarlig løsning av konflikten.
Det ble ingen snarlig løsning, og etter mange års forhandlinger mellom partene er det fortsatt strid om fordelingen av makrellkvotene. Norsk konsumindustri håpet på at partene raskt kom til enighet og at fisket og produksjonen av atlantisk makrell snart kunne ta til igjen på tradisjonelt vis, slik at industrien igjen kunne kjøpe fangster av både norske ringnotfartøy og båter fra Færøyene/Island.
Importrestriksjonene gav rom både for å utvide eksisterende og bygge ny mottakskapasitet på Færøyene og Island. Norsk flåte er ikke pålagt restriksjoner mot å levere til industri i noen av disse landene.
Makrell fra Island og Færøyene ser ut til å gå inn i de sammen markeder som den norske makrellen. Markedet tilføres dermed betydelige volum av makrell med en annen kvalitet enn det en tidligere har hatt. Denne makrellen produseres på en tid av året der fisken har mer åre, bløtere konsistens i kjøttet og annen struktur i muskulaturen. Store- og uforutsette volum av slik kvalitet, har trolig hatt betydning for kjøperadferd og preferanser i markedet.
Forankring i FHFs handlingsplan eller evtentuelle sektorvise handlingsplaner
Faggruppen for pelagisk konsumindustri har bedt FHF om å avse midler til en gjennomgang av hvilke konsekvenser det uregulerte fisket etter makrell i Nord-Atlanteren har for markedssituasjonen, konkurranseforholdet innen den internasjonale pelagiske industrien og hvordan det også påvirker den totale ressurssituasjon av pelagisk fisk.
Faggruppen for pelagisk konsumindustri har bedt FHF om å avse midler til en gjennomgang av hvilke konsekvenser det uregulerte fisket etter makrell i Nord-Atlanteren har for markedssituasjonen, konkurranseforholdet innen den internasjonale pelagiske industrien og hvordan det også påvirker den totale ressurssituasjon av pelagisk fisk.
Forankring i FoU-institusjonens strategiske mål og planer
Nofima har siden 1978 analysert fiskerinæringens lønnsomhet og næringsstruktur. Slike analyser er fortsatt en sentral del av virksomheten til avdelingen Næring og Bedrift i Nofima.
Nofima har siden 1978 analysert fiskerinæringens lønnsomhet og næringsstruktur. Slike analyser er fortsatt en sentral del av virksomheten til avdelingen Næring og Bedrift i Nofima.
Å analysere konsekvensene av det uregulerte fisket etter makrell i Nord-Atlanteren.
Dette prosjektet vil gi økt forståelse av konsekvensene for norsk pelagisk næring av det uregulerte fisket etter makrell, samt økt forståelse av konsekvensene av de tilknyttede importrestriksjonene.
Hovedproblemstilling
Hvordan har den norske importrestriksjonen siden 2010 påvirket konkurransesituasjonen og inntjeningen til norsk pelagisk næring?
Delproblemstillinger
1. Hvordan har makrellkonflikten påvirket den globale markedssituasjonen for atlantisk makrell?
2. Hvordan har makrellkonflikten påvirket konkurranseforholdet mellom norske og utenlandske produsenter av makrell?
3. Hvordan har makrellkonflikten påvirket fremtidig konkurranseposisjon for norsk pelagisk næring?
Prosjektet vil besvare dette gjennom følgende punkter:
1. Telefonintervjuer med sentrale aktører i næringen for å få deres oppfatninger om hovedtrekkene i utviklingen
Dette vil danne grunnlaget for arbeidshypotesene i prosjektet.
2. Analyse av makrellkonfliktens påvirkning for den globale markedssituasjonen for atlantisk makrell
Makrellkonflikten påvirker den globale markedssituasjonen for atlantisk makrell på flere måter. Den viktigste er sannsynligvis at det kommer mer makrell på markedet. Det har også betydning at den ekstra tilførselen av makrell kommer tidligere på året, før den norske sesongen starter, og at den har en annen/lavere kvalitet (mer åte, fisk av mindre størrelse, fettprosent). For å kunne drøfte hvordan dette påvirker dynamikken i markedet og den norske næringens konkurransesituasjon, vil det være nødvendig å sammenstille en del bakgrunnsdata:
• Fangst og vareflyt fra noen år før importrestriksjonene
a. Norsk fangst
b. Islandsk/færøysk fangst
c. Landinger i Norge
d. Landinger på Island/Færøyene
e. Norsk eksport
f. Islandsk/færøysk eksport
• Priser på første hånd og eksport
• Anvendelse
Et viktig spørsmål når det gjelder anvendelse vil være om den islandske og færøyske makrellen går inn i de samme markeder/samme anvendelse som den norske.
3. Konfliktens påvirkning på konkurranseforholdet mellom norske og utenlandske produsenter
For å besvare dette punktet vil følgende spørsmål drøftes:
a. Trenger makrellen fra Island/Færøyene inn i “norske” markeder?
Hvordan har den norske importrestriksjonen siden 2010 påvirket konkurransesituasjonen og inntjeningen til norsk pelagisk næring?
Delproblemstillinger
1. Hvordan har makrellkonflikten påvirket den globale markedssituasjonen for atlantisk makrell?
2. Hvordan har makrellkonflikten påvirket konkurranseforholdet mellom norske og utenlandske produsenter av makrell?
3. Hvordan har makrellkonflikten påvirket fremtidig konkurranseposisjon for norsk pelagisk næring?
Prosjektet vil besvare dette gjennom følgende punkter:
1. Telefonintervjuer med sentrale aktører i næringen for å få deres oppfatninger om hovedtrekkene i utviklingen
Dette vil danne grunnlaget for arbeidshypotesene i prosjektet.
2. Analyse av makrellkonfliktens påvirkning for den globale markedssituasjonen for atlantisk makrell
Makrellkonflikten påvirker den globale markedssituasjonen for atlantisk makrell på flere måter. Den viktigste er sannsynligvis at det kommer mer makrell på markedet. Det har også betydning at den ekstra tilførselen av makrell kommer tidligere på året, før den norske sesongen starter, og at den har en annen/lavere kvalitet (mer åte, fisk av mindre størrelse, fettprosent). For å kunne drøfte hvordan dette påvirker dynamikken i markedet og den norske næringens konkurransesituasjon, vil det være nødvendig å sammenstille en del bakgrunnsdata:
• Fangst og vareflyt fra noen år før importrestriksjonene
a. Norsk fangst
b. Islandsk/færøysk fangst
c. Landinger i Norge
d. Landinger på Island/Færøyene
e. Norsk eksport
f. Islandsk/færøysk eksport
• Priser på første hånd og eksport
• Anvendelse
Et viktig spørsmål når det gjelder anvendelse vil være om den islandske og færøyske makrellen går inn i de samme markeder/samme anvendelse som den norske.
3. Konfliktens påvirkning på konkurranseforholdet mellom norske og utenlandske produsenter
For å besvare dette punktet vil følgende spørsmål drøftes:
a. Trenger makrellen fra Island/Færøyene inn i “norske” markeder?
b. Hva betyr kvalitetsforskjellene i de ulike markeder?
c. Hvordan har norske eksportører klart å differensiere den norske makrellen?
4. Analyse av importrestriksjonenes påvirkning på inntjeningen til norsk pelagisk næring
Det er grunn til å tro at importrestriksjonene har påvirket inntjeningen til næringen på flere måter. Det mest åpenbare er bortfallet av råstoff fra færøysk flåte, men etableringen av ny mottakskapasitet på Færøyene kan også ha skjerpet konkurransen om det øvrige råstoffet.
Prosjektet vil dokumentere inntjeningen i industrien og flåten de siste årene, samt drøfte hvordan inntjeningen har blitt påvirket av importrestriksjonene. Sentrale punkter vil være:
a. Inntjening i pelagisk næring etter importrestriksjonene (2010-2012).
b. Drøfting av årsaker til svekket inntjening.
c. Fremtidig inntjening.
5. Fremtidig konkurransesituasjon
Den fremtidige konkurransesituasjon vil være et resultat av både konkurransen om råstoffet og konkurransen i markedene.
a. Konkurranse om råstoffet
Oppbygging av mottakskapasitet på Færøyene vil gjøre kampen om råstoffet tøffere. Store investeringer som skal betjenes vil påvirke konkurransesituasjonen i mange år, samtidig som store investeringer gjør det politisk vanskeligere for færøyske politikere å gi etter i konflikten. Hvor mye kapasitet er bygget opp på Færøyene? Finnes det planer om mer kapasitetsoppbygging? Knytter de til seg andre leverandører?
b. Konkurranse i markedene
Færøyske og islandske aktører får fotfeste i markedene, hvordan vil det påvirke situasjonen fremover?
Den fremtidige konkurransesituasjonen må også drøftes ut fra at konflikten kan løses og importrestriksjonene oppheves. Hvordan vil denne konflikten ha påvirket den situasjon vi vil ha når det igjen er “fri flyt” av makrell mellom landene rundt Nordsjøen?
4. Analyse av importrestriksjonenes påvirkning på inntjeningen til norsk pelagisk næring
Det er grunn til å tro at importrestriksjonene har påvirket inntjeningen til næringen på flere måter. Det mest åpenbare er bortfallet av råstoff fra færøysk flåte, men etableringen av ny mottakskapasitet på Færøyene kan også ha skjerpet konkurransen om det øvrige råstoffet.
Prosjektet vil dokumentere inntjeningen i industrien og flåten de siste årene, samt drøfte hvordan inntjeningen har blitt påvirket av importrestriksjonene. Sentrale punkter vil være:
a. Inntjening i pelagisk næring etter importrestriksjonene (2010-2012).
b. Drøfting av årsaker til svekket inntjening.
c. Fremtidig inntjening.
5. Fremtidig konkurransesituasjon
Den fremtidige konkurransesituasjon vil være et resultat av både konkurransen om råstoffet og konkurransen i markedene.
a. Konkurranse om råstoffet
Oppbygging av mottakskapasitet på Færøyene vil gjøre kampen om råstoffet tøffere. Store investeringer som skal betjenes vil påvirke konkurransesituasjonen i mange år, samtidig som store investeringer gjør det politisk vanskeligere for færøyske politikere å gi etter i konflikten. Hvor mye kapasitet er bygget opp på Færøyene? Finnes det planer om mer kapasitetsoppbygging? Knytter de til seg andre leverandører?
b. Konkurranse i markedene
Færøyske og islandske aktører får fotfeste i markedene, hvordan vil det påvirke situasjonen fremover?
Den fremtidige konkurransesituasjonen må også drøftes ut fra at konflikten kan løses og importrestriksjonene oppheves. Hvordan vil denne konflikten ha påvirket den situasjon vi vil ha når det igjen er “fri flyt” av makrell mellom landene rundt Nordsjøen?
Det legges opp til formidling i flere former, fra intensiv dialog med de aktører som er nærmest prosjektet, til bredere publikasjoner rettet mot flest mulige aktører i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Dette vil mer konkret omfatte:
• En styringsgruppe, som deltar aktivt i prosjektet, vil få førstehåndskunnskap til funn underveis i prosjektet
• Presentasjoner til styringsgruppen i prosjektet
• Presentasjon for næringen på Pelagisk samling i Ålesund 4. desember 2013
• Faktaark
• Rapport i Nofimas rapportserie
• Sluttrapport i FHF-format
• Populærvitenskapelig artikkel til fagpresse
• En styringsgruppe, som deltar aktivt i prosjektet, vil få førstehåndskunnskap til funn underveis i prosjektet
• Presentasjoner til styringsgruppen i prosjektet
• Presentasjon for næringen på Pelagisk samling i Ålesund 4. desember 2013
• Faktaark
• Rapport i Nofimas rapportserie
• Sluttrapport i FHF-format
• Populærvitenskapelig artikkel til fagpresse