Prosjektnummer
Utvikling av amøbegjellesykdom (AGD) hos laks i tre oppdrettsanlegg i 2013–2014
Hovedfunn fra prosjektets faglige sluttrapport
• AGD-utbruddene varte fra september til januar–februar i alle tre oppdrettsanlegg.
• To anlegg hadde en overvekt av fisk med mild AGD-patologi, mens ett anlegg hadde mer uttalte funn.
• Det var et godt samsvar mellom PCR-funn og histopatologiske funn både på individ- og merdnivå.
• Det var ikke et like godt samsvar mellom gjellescore og PCR/histopatologi. Tidvis var gjellescore høyere enn det PCR/histologiske funn skulle tilsi. Dette kan skyldes at gjellescore omfatter forandringer med annen årsak enn amøber. En slik “overscoring” kan resultere i unødvendige behandlinger rettet mot amøber.
• Paramoeba perurans forårsaker AGD i norske oppdrettsanlegg ved lavere vanntemperatur enn det som er observert i andre land. Under norske forhold ser det ut til at laks blir smittet og AGD utvikles ved vanntemperaturer ned mot 6–7 ºC.
• Hydrogenperoksidbehandling så ut til å ha kortvarig og/eller begrenset effekt på P. perurans og utvikling av AGD i september/oktober sammenlignet med senere behandling i januar/februar. Dette kan ha sammenheng med smittepress og parasittformering som igjen har sammenheng med vanntemperatur.
• Studien bekrefter at salinitet er av betydning for utvikling av AGD. Utvikling i saltholdighet ved en lokalitet bør vurderes i forhold til nødvendigheten av gjennomføre kjemisk behandling rettet mot amøber.
-
Presentation: Longitudinal study of AGD on three Atlantic salmon farms in Norway
Norwegian Veterinary Institute/Veterinærinstituttet. Lecture on Gill Health Initiativ meeting in Galway, Ireland. April 2015. By Sigurd Hytterød, Haakon Hansen, Anne Berit Olsen, and Tor Atle Mo.
-
Sluttrapport: Utvikling av amøbegjellesykdom (AGD) hos laks i tre oppdrettsanlegg i 2013–2014
Veterinærinstituttet. Rapport 9-2015. Juni 2015. Av Tor Atle Mo, Sigurd Hytterød, Anne Berit Olsen og Haakon Hansen.
• Å vurdere effekt av behandlinger i forhold til gjellescore og forekomst av Paramoeba perurans.
• Å formidle kunnskap og erfaring åpent til alle i næringen.
Arbeidspakke 1: Utvikling av AGD hos laks
I hvert av tre oppdrettsanlegg starter prosjektet etter at P. perurans og/eller det er påvist AGD. En fiskehelsetjeneste tar prøver hver 14. dag av gjellene fra et antall laks for histologi og PCR. Prøvene analyseres ved to ulike laboratorier ved Veterinærinstituttet. I forbindelse med prøveuttaket i felt registrerer fiskehelsetjenesten gjellescore på hver enkelt fisk. Arbeidspakke 1 pågår inntil AGD og amøber er forsvunnet fra gjellene hos oppdrettslaksen i det enkelte anlegg. Prosjektet fortsetter selv om fiskene må behandles mot amøbene for å redusere sykdommen. Prosjektet vil samarbeide med det pågående gjellehelseprosjektet “Proliferativ gjellesykdom hos laks i sjø: Patologiske, molekylærbiologiske og epidemiologiske studier” (FHF-900800).
-
Sluttrapport: Utvikling av amøbegjellesykdom (AGD) hos laks i tre oppdrettsanlegg i 2013–2014
Veterinærinstituttet. Rapport 9-2015. Juni 2015. Av Tor Atle Mo, Sigurd Hytterød, Anne Berit Olsen og Haakon Hansen.