Prosjektnummer
900889
Effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet (Fett for fiskehelse)
Prosjektgruppens oppsummering
I rapporten til prosjektet oppsummeres kunnskapsstatus for laks og ørrets minimumsbehov for EPA og DHA. Det er fokusert på minimumsbehov som sikrer optimal ytelse i form av vekst og forutnyttelse, fiskehelse, -velferd og mengde omega-3 i fiskens filét. Når mengden av de marine ingrediensene i fiskefôr går ned må de erstattes med andre fett og proteinkilder. Det er derfor minst like viktig å fastsette øvre grense for omega-6, optimal mengde mettet fett, enumettet fett og fytosteroler som påvirker fiskens vekst og forutnyttelse, helse, velferd og mengde omega-3 i filét. Valg av alternative oljekilder i fremtidens fôr bør gjøres basert på laksens ernæringsbehov og toleransegrenser for ulike fettsyrer. Der kunnskapen er sprikende eller mangelfull er det utredningens oppgave å identifisere kunnskapshull og FoU-behov.
Det er forventet at endringer i fettsyresammensetningen i fôret til laks og ørret vil ha konsekvenser for fiskens vekst, utvikling og helse. Grunnen er at fett og fettsyrer er helt sentrale for en rekke biologiske funksjoner, som for eksempel regulering av cellenes oppbygging, avlesing av arvematerialet, og inflammasjonsrespons.
I rapporten til prosjektet oppsummeres kunnskapsstatus for laks og ørrets minimumsbehov for EPA og DHA. Det er fokusert på minimumsbehov som sikrer optimal ytelse i form av vekst og forutnyttelse, fiskehelse, -velferd og mengde omega-3 i fiskens filét. Når mengden av de marine ingrediensene i fiskefôr går ned må de erstattes med andre fett og proteinkilder. Det er derfor minst like viktig å fastsette øvre grense for omega-6, optimal mengde mettet fett, enumettet fett og fytosteroler som påvirker fiskens vekst og forutnyttelse, helse, velferd og mengde omega-3 i filét. Valg av alternative oljekilder i fremtidens fôr bør gjøres basert på laksens ernæringsbehov og toleransegrenser for ulike fettsyrer. Der kunnskapen er sprikende eller mangelfull er det utredningens oppgave å identifisere kunnskapshull og FoU-behov.
Det er forventet at endringer i fettsyresammensetningen i fôret til laks og ørret vil ha konsekvenser for fiskens vekst, utvikling og helse. Grunnen er at fett og fettsyrer er helt sentrale for en rekke biologiske funksjoner, som for eksempel regulering av cellenes oppbygging, avlesing av arvematerialet, og inflammasjonsrespons.
Av de fiskehelseutfordringene næringen håndterer i dagens havbruk, er følgende fiskehelse og velferdstilstander identifisert å bli påvirket av fettsyresammensetningen i fôret:
• motstandsdyktighet mot virus, bakterier og parasitter
• katarakt
• beinutvikling og beinhelse
• hjerte/kar-helse
• stressmestring
• tarmehelse
• tettlagring og lavere-grads kronisk inflammasjon
Når fettsyresammensetningen i fôret endres blir også mengden av EPA+DHA, omega-6 og enumettet fett i spiselig del endret. Mettet fett derimot øker ikke i filét selv om mengden i fôr øker utover mengden en fiskeolje vil bidra med. Ved å optimalisere ulike strategier, som genetikk, fôrets fettsyresammensetning og årstidsvariasjon kan ressursutnyttelsen av EPA+DHA i fôret optimaliseres slik at oppdrettslaks kan være en netto produsent av EPA og/eller DHA. Optimaliserte strategier kan bidra til at oppdrettslaks og ørret fortsetter å være en god kilde for EPA+DHA for konsumenten når minimumsbehovet til laksen er dekket.
• motstandsdyktighet mot virus, bakterier og parasitter
• katarakt
• beinutvikling og beinhelse
• hjerte/kar-helse
• stressmestring
• tarmehelse
• tettlagring og lavere-grads kronisk inflammasjon
Når fettsyresammensetningen i fôret endres blir også mengden av EPA+DHA, omega-6 og enumettet fett i spiselig del endret. Mettet fett derimot øker ikke i filét selv om mengden i fôr øker utover mengden en fiskeolje vil bidra med. Ved å optimalisere ulike strategier, som genetikk, fôrets fettsyresammensetning og årstidsvariasjon kan ressursutnyttelsen av EPA+DHA i fôret optimaliseres slik at oppdrettslaks kan være en netto produsent av EPA og/eller DHA. Optimaliserte strategier kan bidra til at oppdrettslaks og ørret fortsetter å være en god kilde for EPA+DHA for konsumenten når minimumsbehovet til laksen er dekket.
-
Sluttrapport: Utredning: Effekter av endret fettsyre-sammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet: “Fett for fiskehelse”
NIFES og Nofima. 25.06.2013. Av Bente E. Torstensen, (NIFES) Bente Ruyter (Nofima), Nini Sissener (NIFES), Tone-Kari Østbye (Nofima), Rune Waagbø (NIFES), Sven Martin Jørgensen (Nofima), Elisabeth Ytteborg (Nofima), Ida Rud (Nofima), Nina Liland (NIFES), Turid Mørkøre (Nofima) og Jens-Erik Dessen (Nofima).
Tilgang på fiskeolje og fiskemel er en akutt begrensing for produksjon av oppdrettslaks. Det er enighet om at kunnskapshullene er til dels store i forhold til hvor lite marint omega-3 som er nok i fôr til laks. Når mengde fiskeolje i fôr reduseres må noe annet økes. Kunnskapshullene er varierendenår det gjelder hvilke andre fett-typer fiskeolje i laksefôret kan erstattes med. Det er behov for en bred gjennomgang av eksisterende kunnskap og pågående aktivitet innenfor tema “hvilken betydning har endret fettsyresammensetning for laksens helse, velferd og robusthet”. Med bakgrunn i en slik gjennomgang kan de faktiske kunnskapsbehov identifiseres.
I henhold til FHFs handlingsplan for 2013, er det viktig med økt kunnskap om faktorer som påvirker laksens robusthet, inkludert betydningen av redusert omega-3 nivå i fôret. Prosjektet er også forankret i NIFES strategi og Nofimas strategiske planer.
I henhold til FHFs handlingsplan for 2013, er det viktig med økt kunnskap om faktorer som påvirker laksens robusthet, inkludert betydningen av redusert omega-3 nivå i fôret. Prosjektet er også forankret i NIFES strategi og Nofimas strategiske planer.
Å sammenstille eksisterende kunnskap om fôrets fettsyresammensetning og effekt på fiskens helse, robusthet og motstandsdyktighet mot sykdommer, herunder maksimums/minimumsbehov for kortkjedet/langkjedet omega-3, omega-6 og mettet fett, samt forholdet mellom de ulike fettsyrene/klasser av fettsyrer.
Delmål
1. Å gi en solid faglig utredning om fiskehelse og velferd som respons på endring i fôrets fettsyresammensetning.
2. Å identifisere kunnskapsbehov innenfor fiskeernæring, helse og velferd som er nødvendig for videre utvikling av laks og ørret oppdrettsnæringen (basert på delmål 1).
Delmål
1. Å gi en solid faglig utredning om fiskehelse og velferd som respons på endring i fôrets fettsyresammensetning.
2. Å identifisere kunnskapsbehov innenfor fiskeernæring, helse og velferd som er nødvendig for videre utvikling av laks og ørret oppdrettsnæringen (basert på delmål 1).
Ved oppnådde mål vil næringsaktørene innenfor lakseoppdrett være godt rustet til å vurdere hvilke forsknings- og utviklingstema som må prioriteres for at produksjon av laks og ørret med endret fettsyresammensetning i fôr skal sikre god fiskehelse, velferd og en robust fisk.
Følgende tema skal dekkes for både atlantisk laks og regnbueørret:
• Minimumsbehov for de marine fettsyrene EPA og DHA, evt. omega-3 totalt
• Hvor lave nivåer av omega-3 kan en ha før fisken får helse/velferdsmessige utfordringer? Stresstoleranse/sykdomsresistens, evt. hjerte-/karhelse hos laksen.
• Optimalisert bruk.
• Sårbare livsstadier.
• Retensjon av EPA/DHA ved ulike inkluderingsnivå og vekstsesonger.
• Helse/velferdseffekter ved bruk av andre fettkilder (deriblant vegetabilske fettsyrer som f.eks. omega-6-fettsyrer).
• Hvor stort er fiskens behov for mettet fett (relatert til helse/velferd/tilvekst – indikasjoner på årstid – livsstadige påvirkning?)
• Hvor mye omega-6 tåler laksen? Effekten av endret ratio for fettsyrene n3 og n6 (n6/n3-ratio).
• Kan laksen nyttiggjøre seg andre omega-3-fettsyrer på samme måte som EPA/DHA (med eller uten modifisering)?
• Eventuelle samspillseffekter med andre næringsstoffer/anti-næringsstoffer.
• Konsekvens for innhold av ulike fettsyrer i filét for humant konsum.
NIFES vil i tett samarbeid med Nofima v/Bente Ruyter sette sammen en skrivegruppe bestående av eksperter innenfor fett og fiskeernæring, fiskehelse og velferd og produksjon av robust fisk.
• Minimumsbehov for de marine fettsyrene EPA og DHA, evt. omega-3 totalt
• Hvor lave nivåer av omega-3 kan en ha før fisken får helse/velferdsmessige utfordringer? Stresstoleranse/sykdomsresistens, evt. hjerte-/karhelse hos laksen.
• Optimalisert bruk.
• Sårbare livsstadier.
• Retensjon av EPA/DHA ved ulike inkluderingsnivå og vekstsesonger.
• Helse/velferdseffekter ved bruk av andre fettkilder (deriblant vegetabilske fettsyrer som f.eks. omega-6-fettsyrer).
• Hvor stort er fiskens behov for mettet fett (relatert til helse/velferd/tilvekst – indikasjoner på årstid – livsstadige påvirkning?)
• Hvor mye omega-6 tåler laksen? Effekten av endret ratio for fettsyrene n3 og n6 (n6/n3-ratio).
• Kan laksen nyttiggjøre seg andre omega-3-fettsyrer på samme måte som EPA/DHA (med eller uten modifisering)?
• Eventuelle samspillseffekter med andre næringsstoffer/anti-næringsstoffer.
• Konsekvens for innhold av ulike fettsyrer i filét for humant konsum.
NIFES vil i tett samarbeid med Nofima v/Bente Ruyter sette sammen en skrivegruppe bestående av eksperter innenfor fett og fiskeernæring, fiskehelse og velferd og produksjon av robust fisk.
Prosjektgruppen skal ha dialog med styringsgruppe, referansegruppe, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) underveis i prosjektet.
Resultatene skal presenteres i rapport til FHF. Denne rapporten skal også publiseres på nettsidene til FHF, NIFES og Nofima. Rapporten presenteres på faglig møte for styringsgruppe og referansegruppe og eventuelt andre aktuelle.
-
Sluttrapport: Utredning: Effekter av endret fettsyre-sammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet: “Fett for fiskehelse”
NIFES og Nofima. 25.06.2013. Av Bente E. Torstensen, (NIFES) Bente Ruyter (Nofima), Nini Sissener (NIFES), Tone-Kari Østbye (Nofima), Rune Waagbø (NIFES), Sven Martin Jørgensen (Nofima), Elisabeth Ytteborg (Nofima), Ida Rud (Nofima), Nina Liland (NIFES), Turid Mørkøre (Nofima) og Jens-Erik Dessen (Nofima).
Medieomtale
Palmeolje gav best fiskehelse
www.kyst.no