Til innholdet

Prosjektnummer

900866

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900866
Status: Avsluttet
Startdato: 15.04.2013
Sluttdato: 30.06.2014

Låssetting av sommermakrell

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
I de siste årene har makrell (Scomber scombrus) utvidet sitt utbredelsesområde mot nord. Dette har dannet grunnlag for et nytt fiskeri sommerstid fra Nordland til Varangerfjorden. Men makrell som fiskes på denne tiden av året sies å ha bløtere tekstur og konsistens i muskelen enn makrell som fiskes seinere på året. Dette prosjektet, som har vært finansiert av FHF og gjennomført i samarbeid mellom NIFES, Nofima og Havforskningsinstituttet, har hatt som målsetning å se om kvaliteten på fileten kunne bedres ved å la fisken stå i lås over lengre tid.
 
I juni 2013 ble det tatt et notkast på rundt 15 tonn makrell rett utenfor Henningsvær. Fisken ble overført til en slepemerd og tauet sakte til en skjermet låssettingsplass hvor den ble fordelt på 3 merder. Her fikk fisken stå i 38 dager. I denne perioden ble det tatt ut prøver for å analysere tekstur og kvalitet i filéten. Det ble også tatt mageprøver og blodprøver. Det ble satt ut måleinstrumenter for å overvåke miljøforholdene ved låssettingsplassen, og fiskens atferd i merdene ble overvåket ved hjelp av undervannskameraer.
 
Makrellen tålte låssettingen overraskende godt. Den direkte dødeligheten var mindre enn 1 % de første to ukene, og den holdt seg lav fram mot slutten av forsøksperioden. Noen individer utviklet sårskader i huden, hovedsakelig de første dagene og like før forsøket ble avsluttet med tilsvarende økning i dødeligheten. Dette skyldtes trolig at merdene begynte å bli sterkt begrodde. Imidlertid forsvant et betydelig kvantum av fisk fra merdene som følge av predasjon fra fugl, fisk og sel, turistfiske, rømming m.m., slik at antallet fisk i merdene ved avslutningen var omtrent halvert. I tillegg gikk vekten av enkeltfisk ned med 5–7 % i gjennomsnitt i løpet av perioden.
 
Flere ulike metoder ble brukt for å bedømme kvalitet:
1) Visuell bedømming av rundfisk i henhold til prosedyrer for bedømming av makrell som skal eksporteres til Asia.
2) Muskeltekstur ble analysert instrumentelt på filét.
3) Muskelstruktur ble studert ved hjelp av mikroskopi (histologi).

Konklusjonen fra den visuelle inspeksjonen var at låssettingen ikke bedret kvaliteten på fisken nevneverdig. Det var i tillegg lite fett og mye vann i fileten, noe som gjorde at kjøttet fikk en bløt konsistens og ble spaltete. Fisken hadde åte i seg både ved fangst og gjennom låssettingen, og mye åte ga bukspreng. Derimot viste de instrumentelle målingene av muskelteksturen at filéten økte i fasthet gjennom låssettingsperioden. Det er mulig at disse endringene ikke var store nok til at de gjorde utslag i kvalitetsinspeksjonen.
 
Det kan også hende at raskere innfrysning og ingen påvirkning fra åte i filétene gjorde at konsistensen ble annerledes enn i den rundfryste fisken som ble kvalitetsbedømt. Nedfrysning i husholdningsfryser ga trolig lenger innfrysning enn i en kommersiell frysetunell, slik at buksprengningen kan ha kommet lenger i fisken som ble kvalitetsbedømt enn den ville gjort kommersielt. Av disse to metodene er det likevel den rundfrosne fisken som ble kvalitetsbedømt som trolig ligger nærmest det kommersielle produktet. De histologiske analysene viste at musklene gikk inn i en unormal tilstand med nedbryting og krymping av muskelfibre de første 2–3 ukene etter låssetting. Etter 37 dager nærmet musklene seg normaltilstanden igjen, men med noe større muskelfibre enn tidligere. Dette kan tyde på at fisken har vært under stress, eller at fisken har sultet. Det vil være nødvendig med flere analyser for å fastslå årsaken til disse endringene med sikkerhet.
 
Forsøkene viste altså at det er praktisk mulig å holde sommermakrell i steng over flere uker under forutsetning av at fisken røktes godt. Hensikten med forsøket var å se om langtidslagring i merd førte til en kvalitetsforbedring som kunne gi økte priser på råstoffet. Resultatene fra forsøkene var noe tvetydige. Selv om det var mulig å oppnå en viss bedring i muskelfastheten ved lagring over flere uker, var disse endringene trolig for små til at de ga utslag i kommersiell kvalitetsinspeksjon. Dersom dette skal bli en lønnsom måte å drive fiske, må evt. pristillegg som kvalitetshevingen gir kompensere for tap av fisk (dødelighet, rømming, predasjon m.m.) som i dette forsøket var ca. 50 % av fangsten, for nedgang i vekt hos enkeltfisk og for arbeidet med å røkte merdene. Med de små kvalitetsendringene man fant i denne undersøkelsen er sannsynligheten for at langtidslagring skal øke lønnsomheten liten.
Prosjektet har dokumentert at det ikke er kommersielt interessant å holde sommerfisket makrell i lås over lengre tid for å oppnå bedre kvalitet. Dette er en viktig opplysning for både fisker og landindustrien.
I løpet av de siste 3 år har makrell (Scomber scombrus) fått et større utbredningsområde enn det som har vært vanlig for arten. Den trekker bl.a. lengre nord og har dannet grunnlag for et fiske i perioden mai–august. Fisket har fått økende betydning for den minste flåtegruppen.
 
Statistikk fra Norges Sildesalgslag viser at nordlig fangst av makrell for perioden juni, juli og august 2010 var om lag 1.600 tonn. Året etter, 2011, var det landet om lag 11.500 tonn. I 2012 ble det på grunn av markedsforhold for makrell generelt fisket noe mindre, om lag 8.000 tonn i samme periode. Totalt 80 fartøy deltok i dette fisket.
 
Også industrien i området har betraktet dette fisket etter makrell som interessant. Detter fordi det har gitt muligheter til produksjon, sysselsetting og inntjening fra et nytt fiske i en periode av året med ellers liten aktivitet for pelagisk konsumindustri.
 
Utfordringen så langt har imidlertid vært at makrell fisket på denne tiden av året preges av langt bløtere tekstur og konsistens i muskel sammenlignet med makrell fisket seinere i året. Bløt tekstur i muskel har tidligere blitt satt i sammenheng med endret morfologi (kroppsbygning) av muskel, i første rekke knyttetmuskelfiber og en oppsplitting i nindevevet.
 
Flere aktører i næringen mener at kvaliteten på makrell kan bedres betydelig ved låssetting. I dag settes denne type makrell i lås for et kortere tidsrom. Det uttrykkes fra FHFs Faggruppe for pelagisk FoU (og andre i næringen) at det er ønskelig å se nærmere på om kvalitet/tekstur/struktur i muskel kan bedres ved å la fisken stå i lås over lengre tid. Dersom kvaliteten kan bedres ved slik låssetting vil det gi positive ringvirkninger til både fisker og landanlegg.
 
Ulike prosesser i fisken kan tenkes å bidra til bløtere tekstur og konsistens i makrell med mye åte i mage og tarm. Dersom makrellen lagres rund en tid før bearbeiding eller frysing, kan det tenkes at fordøyelsesenzymer fra åten lekker ut av magen og inn i filet og således øker nedbrytningsaktiviteten der, ikke ulikt problematikken med buksprenging hos sild. Det kan også tenkes at økte mengder vannløselig protein og frie aminosyrer i vevsvæsken når mye næring tas opp fra tarmen gir økt vanninnhold og dermed bløtere konsistens i muskel. Disse probelmstillingene vil tas opp i diskusjon av resultatene fra prosjektet, men vil av økonomiske hensyn ikke bli fulgt opp med analyser i dette prosjektet.
 
Et slikt prosjekt er beslektet med to andre prosjekt under ledelse av NIFES, “Næringsstoff og fremme​dstoff i sild og makrell” (FHF-900663) og prosjektet “Fettavleiring og struktu​​r hos makrell” (FHF-900786​).
 
Prosjektidéen er forankret i FHFs Faggruppe for pelagisk FoU og nedfelt i faggruppens Bransjeplan for 2012–2014.

1. Å undersøke om det er mulig å låssette og langtidslagre sommerfisket makrell med akseptabel dødelighet.
2. Å undersøke hvordan generell kvalitet på sommerfisket makrell i nord endres ved låssetting i opp til to måneder.
3. Å måle endringer av struktur og tekstur i muskel hos sommerfisket makrell i nord ved låssetting i opp til to måneder.
 
Delmål
1. Å beskrive prosedyrer for låssetting av sommerfisket makrell (gjelder fase 1).
2. Å undersøke hvordan individvekten endres over samme periode (gjelder fase 2).
3. Å måle hvordan tekstur og struktur endres over samme periode (gjelder fase 2).
4. Å undersøke hvordan kvaliteten endres etter kriterier brukt av japanske kvalitetsinspektører (gjelder fase 2).
Dersom låssetting av makrell over tid kan bedre kvaliteten på makrell fisket i perioden mai, juni og juli i nord, vil dette kunne øke verdien fra dette nye fisket på både første og andre hånd.
 

Gjennomføringen av prosjektet skal skje i samarbeid mellom NIFES, Havforskningsinstituttet og Nofima, der Havforskningen vil stå ansvarlig for den praktiske låssettingen, prøveuttak samt målinger av mageinnhold, NIFES vil stå sentralt når det gjelder kvalitetsmålinger og stå for forskningskvote, Nofima vil gjennomføre analyser av tekstur og struktur. Kommersiell aktør gjennomfører kavlitetsinspeksjon etter mal fra japanske inspektører.

Makrell er en sårbar art, og det er en viss risiko for at det kan oppstå høy dødelighet i merdene under låssettingsfasen. Siden hensikten med dette prosjektet er å gi grunnlag for en ny næring ved lagring av makrell i det aktuelle området, er det vesentlig at man kan dokumentere at låssetting kan gjennomføres med lav dødelighet. Dersom det viser seg at dødeligheten blir for høy eller for variabel må det vurderes om det har noen hensikt å arbeide videre med konseptet.

For å minske risikoen i prosjektet, skal prosjektet deles opp i to faser:

Fase 1: Fangst, låssetting og prøvetaking
Denne delen av prosjektet skal gi svar på hovedmålsetning nr. 1 “Å undersøke om det er mulig å låssette og langtidslagre sommerfisket makrell med akseptabel dødelighet”. Den omfatter feltdelen i prosjektet, dvs. fangst av makrell, overføring til merd og oppfølging av den låssatte fisken. Dette innbefatter overvåkning med hensyn på dødelighet og uttak av prøver til senere analyser av kvalitet. Dersom det viser seg å oppstå høy dødelighet i merdene, blir forsøket avbrutt.

Fase 2: Analyser av kvalitet
Fase 2 skal gi svar på hovedmålsetningene 2 til 3. Den omfatter analyser av fisken som tas ut og fikseres/fryses under Fase 1. Fileter analyseres for struktur og tekstur og rundfrosset fisk kvalitetsvurderes. 

FASE 1
Fangst og låssetting
For å gjennomføre feltdelen av forsøket vil  man leie inn et kystnotfartøy som driver fiske i det aktuelle området til å fange og låssette makrell, og til å ta opp igjen merdene ved forsøkets avslutning. Dette fartøyet betales med forskningskvoter (60 tonn makrell) som for 2013 er tildelt NIFES. Fartøyet som leies inn må ha erfaring fra låssetting og håndtering av pelagiske fiskearter som makrell, sild, og brisling. Disse artene, og i særdeleshet makrell, er svært sårbare overfor stress og fysiske påvirkninger under fangst og overføring til lagringsmerder. For hardhendt behandling går umiddelbart ut over fiskens velferd og overlevelsesevne. Siden fisken i disse forsøkene skal lagres over en lengre periode (anslagsvis 60 dager), er det helt vesentlig at låssettingen skjer på en forsvarlig og skånsom måte.

Makrellen bør fanges så nært opptil en beskyttet låssettingsplass som mulig for å minimalisere behovet for sleping. For lang sleping og sleping med for stor eller lav hastighet vil kunne bidra til dødelighet hos fisken. Forsøksstart må tilpasses innsiget av makrell og starten på de kommersielle fiskeriene i området for at forsøkene skal bli mest mulig realistisk, antydningsvis i månedsskiftet mai/juni.

Man tenker seg at det innleide fartøyet kaster på en makrellstim, og fangsten i nota overføres forsiktig til minst to identiske lagringsmerder. Ønsket kvantum makrell i hver merd er maksimum 5 til 10 tonn. Siden makrellen skal stå lenge i merd, må det vurderes om man for eksempel skal bruke polarsirkelmerder til lagring.

Det tilstrebes en lagringstid på inntil 60 dager, men hvor lenge fisken blir stående i lås vil avhenge av hvordan lagringen påvirker fiskens kondisjon og velferd. Blir det høy dødelighet i merdene, avsluttes forsøket umiddelbart og gjenlevende fisk leveres til fiskemottak. Fiskeridirektoratet må imidlertid opplyses om risikoen for utilsiktet dødelighet når det søkes om fristilling av den bevilgede forsøkskvoten. Dersom evt. dødelighet skjer tidlig i forsøksperioden vil man forsøke å låssette ny fisk.

Fiskere som har deltatt i dette fiskeriet forteller at atferden til makrellen i nord om sommeren avviker fra makrell fanget lengre sør om høsten. Det antydes at den blir lettere skremt slik at den utviser panikkatferd som medfører kollisjoner med nettvegger og annen fisk, med påfølgende sårskader og dødelighet. Vi vil derfor dokumentere makrellens atferd under låssetting og lagring ved hjelp av undervannsfilming.

Prøvetaking
Flere forsøk har vist at hard trenging av makrell i not og merd vil medføre høy dødelighet (Lockwood et al 1983; Huse og Soldal 2010). Det er vanskelig å ta ut individprøver fra en merd uten å stresse den gjenværende fisken. Dette kan vise seg å bli et problem i forsøkene. Man må unngå å line opp merdene under prøveuttak for å forhindre trenging. Under Fase 1, like etter låssetting, vil man teste alternative prøvetakingsteknikker som hekling (krok), “orkastmerd” og/eller fangst med garn av tynt/usynlig materiale i merden i én eller to merder. Minst én merd må stå urørt. Fra denne merden skal det ikke tas ut prøver. Fisken skal stresses minst mulig. og man vi sammenligne dødeligheten i merdene.

Det leies inn en mindre båt (“lettbåt”) som skal brukes til prøvetaking og overvåkning av merdene i oppfølgingsperioden. Forsøkspersonell fra Havforskningen innkvarteres på land nærmest mulig til låssettingsplassen.

Prøvetakingsregime
Det tas ut 2 x 25 fisk dag 0, 1, 3, 7, 14, 30 og 60 til kvalitetsmålinger. Lengde og vekt registreres, og deretter fryses de umiddelbart hele. Fisk til tekstur og struktur fileteres og prøvetas, se under. Det tas også ut en gruppe på dag 0 der lagringsbetingelser frem mot innfrysning på mottak simuleres før fisken prøvetas. Det tas ut mageprøver fra 10 fisk ved hvert prøvetakingstidspunkt.

FASE 2
Denne fasen omfatter analyser av fiskeprøvene som ble tatt ut under Fase 1.

Måleparametere
Kvalitetsmål: Tekstur og struktur av muskel måles ved NOFIMA.

Det tas ut 10 fisk per prøveuttak til disse analysene. Hver fisk deles i to, hvorav den ene filéten fryses ned før den går til teksturmålinger (10 fisk x 3 måleområder) og den andre filéten går til å studere muskelstruktur/morfologi (3 fisk x 2 måleområder på filéten) ved hjelp av histologi. Ulike histologiske fargeteknikker for deteksjon av muskelfiber og bindevev vil bli utført.

Videre vil en visuell bedømming av morfologi bli utført. Teksturmålinger utføres på hele låssetting-serien av fisk, mens derimot et utvalg av denne serien analyseres ved histologi (kontroll og 3 tidspunkter utover i låssettingsperioden).

I tillegg vil en gruppe dag 0, der lagringsbetingelser frem mot innfrysing på mottak er blitt simulert, analyseres ved både teksturanalyse og histologi. Fiskens kondisjonsfaktor beregnes ut i fra lengde og vektdata som ble registrert ved prøveuttak. Rundfrossen fisk fra låssetting og mottak (fra 5 fangster) vil kvalitetsvurderes. Dette vil skje i samarbeid med kommersiell aktør, som har lang fartstid på kvalitetsvurdering av makrell, samt japanske inspektører.

Sentrale referanser
• Huse, I, og Soldal, A. V 2010. Mortality of mackerel (Scomber scombrus) after pursing and slipping from a purse seine. Fisheries Research 106: 54–59.
• Lockwood, S. J., Pawson, M. G. og Eaton, D. R. 1983. The effects of crowding on mackerel (Scomber scombrus) – Physical condition and mortality. Fisheries Research 2: 129–147.

Følgende leveranser er planlagt:
• rapport om kvalitetsvurdering
• populærvitenskapelig artikkel
• faktaark
• sluttrapport
• prosjektrapport
keyboard_arrow_up