Prosjektnummer
Låssetting av sommermakrell
I de siste årene har makrell (Scomber scombrus) utvidet sitt utbredelsesområde mot nord. Dette har dannet grunnlag for et nytt fiskeri sommerstid fra Nordland til Varangerfjorden. Men makrell som fiskes på denne tiden av året sies å ha bløtere tekstur og konsistens i muskelen enn makrell som fiskes seinere på året. Dette prosjektet, som har vært finansiert av FHF og gjennomført i samarbeid mellom NIFES, Nofima og Havforskningsinstituttet, har hatt som målsetning å se om kvaliteten på fileten kunne bedres ved å la fisken stå i lås over lengre tid.
1) Visuell bedømming av rundfisk i henhold til prosedyrer for bedømming av makrell som skal eksporteres til Asia.
2) Muskeltekstur ble analysert instrumentelt på filét.
3) Muskelstruktur ble studert ved hjelp av mikroskopi (histologi).
Konklusjonen fra den visuelle inspeksjonen var at låssettingen ikke bedret kvaliteten på fisken nevneverdig. Det var i tillegg lite fett og mye vann i fileten, noe som gjorde at kjøttet fikk en bløt konsistens og ble spaltete. Fisken hadde åte i seg både ved fangst og gjennom låssettingen, og mye åte ga bukspreng. Derimot viste de instrumentelle målingene av muskelteksturen at filéten økte i fasthet gjennom låssettingsperioden. Det er mulig at disse endringene ikke var store nok til at de gjorde utslag i kvalitetsinspeksjonen.
-
Rapport: Låssetting av sommermakrell: Delrapport
Nofima. Rapport nr. 32/2014. Juni 2014. Av Mona E. Pedersen og Eva Veiseth-Kent.
-
Rapport: Låssetting av sommermakrell: Gjennomføring av låssetting og prøvetaking
Havforskningsinstituttet. Rapport 19/2014. April 2014. Av Aud Vold, Michael Breen og Bjørn Totland.
-
Sluttrapport: Låssetting av sommermakrell
NIFES. Rapport FHF-prosjekt 900866. 2014. Av Aud Vold (Havforskningsinstituttet), Mona E. Pedersen (Nofima) og Arne Duinker (NIFES).
2. Å undersøke hvordan generell kvalitet på sommerfisket makrell i nord endres ved låssetting i opp til to måneder.
3. Å måle endringer av struktur og tekstur i muskel hos sommerfisket makrell i nord ved låssetting i opp til to måneder.
1. Å beskrive prosedyrer for låssetting av sommerfisket makrell (gjelder fase 1).
2. Å undersøke hvordan individvekten endres over samme periode (gjelder fase 2).
3. Å måle hvordan tekstur og struktur endres over samme periode (gjelder fase 2).
4. Å undersøke hvordan kvaliteten endres etter kriterier brukt av japanske kvalitetsinspektører (gjelder fase 2).
Gjennomføringen av prosjektet skal skje i samarbeid mellom NIFES, Havforskningsinstituttet og Nofima, der Havforskningen vil stå ansvarlig for den praktiske låssettingen, prøveuttak samt målinger av mageinnhold, NIFES vil stå sentralt når det gjelder kvalitetsmålinger og stå for forskningskvote, Nofima vil gjennomføre analyser av tekstur og struktur. Kommersiell aktør gjennomfører kavlitetsinspeksjon etter mal fra japanske inspektører.
Makrell er en sårbar art, og det er en viss risiko for at det kan oppstå høy dødelighet i merdene under låssettingsfasen. Siden hensikten med dette prosjektet er å gi grunnlag for en ny næring ved lagring av makrell i det aktuelle området, er det vesentlig at man kan dokumentere at låssetting kan gjennomføres med lav dødelighet. Dersom det viser seg at dødeligheten blir for høy eller for variabel må det vurderes om det har noen hensikt å arbeide videre med konseptet.
For å minske risikoen i prosjektet, skal prosjektet deles opp i to faser:
Fase 1: Fangst, låssetting og prøvetaking
Denne delen av prosjektet skal gi svar på hovedmålsetning nr. 1 “Å undersøke om det er mulig å låssette og langtidslagre sommerfisket makrell med akseptabel dødelighet”. Den omfatter feltdelen i prosjektet, dvs. fangst av makrell, overføring til merd og oppfølging av den låssatte fisken. Dette innbefatter overvåkning med hensyn på dødelighet og uttak av prøver til senere analyser av kvalitet. Dersom det viser seg å oppstå høy dødelighet i merdene, blir forsøket avbrutt.
Fase 2: Analyser av kvalitet
Fase 2 skal gi svar på hovedmålsetningene 2 til 3. Den omfatter analyser av fisken som tas ut og fikseres/fryses under Fase 1. Fileter analyseres for struktur og tekstur og rundfrosset fisk kvalitetsvurderes.
FASE 1
Fangst og låssetting
For å gjennomføre feltdelen av forsøket vil man leie inn et kystnotfartøy som driver fiske i det aktuelle området til å fange og låssette makrell, og til å ta opp igjen merdene ved forsøkets avslutning. Dette fartøyet betales med forskningskvoter (60 tonn makrell) som for 2013 er tildelt NIFES. Fartøyet som leies inn må ha erfaring fra låssetting og håndtering av pelagiske fiskearter som makrell, sild, og brisling. Disse artene, og i særdeleshet makrell, er svært sårbare overfor stress og fysiske påvirkninger under fangst og overføring til lagringsmerder. For hardhendt behandling går umiddelbart ut over fiskens velferd og overlevelsesevne. Siden fisken i disse forsøkene skal lagres over en lengre periode (anslagsvis 60 dager), er det helt vesentlig at låssettingen skjer på en forsvarlig og skånsom måte.
Makrellen bør fanges så nært opptil en beskyttet låssettingsplass som mulig for å minimalisere behovet for sleping. For lang sleping og sleping med for stor eller lav hastighet vil kunne bidra til dødelighet hos fisken. Forsøksstart må tilpasses innsiget av makrell og starten på de kommersielle fiskeriene i området for at forsøkene skal bli mest mulig realistisk, antydningsvis i månedsskiftet mai/juni.
Man tenker seg at det innleide fartøyet kaster på en makrellstim, og fangsten i nota overføres forsiktig til minst to identiske lagringsmerder. Ønsket kvantum makrell i hver merd er maksimum 5 til 10 tonn. Siden makrellen skal stå lenge i merd, må det vurderes om man for eksempel skal bruke polarsirkelmerder til lagring.
Det tilstrebes en lagringstid på inntil 60 dager, men hvor lenge fisken blir stående i lås vil avhenge av hvordan lagringen påvirker fiskens kondisjon og velferd. Blir det høy dødelighet i merdene, avsluttes forsøket umiddelbart og gjenlevende fisk leveres til fiskemottak. Fiskeridirektoratet må imidlertid opplyses om risikoen for utilsiktet dødelighet når det søkes om fristilling av den bevilgede forsøkskvoten. Dersom evt. dødelighet skjer tidlig i forsøksperioden vil man forsøke å låssette ny fisk.
Fiskere som har deltatt i dette fiskeriet forteller at atferden til makrellen i nord om sommeren avviker fra makrell fanget lengre sør om høsten. Det antydes at den blir lettere skremt slik at den utviser panikkatferd som medfører kollisjoner med nettvegger og annen fisk, med påfølgende sårskader og dødelighet. Vi vil derfor dokumentere makrellens atferd under låssetting og lagring ved hjelp av undervannsfilming.
Prøvetaking
Flere forsøk har vist at hard trenging av makrell i not og merd vil medføre høy dødelighet (Lockwood et al 1983; Huse og Soldal 2010). Det er vanskelig å ta ut individprøver fra en merd uten å stresse den gjenværende fisken. Dette kan vise seg å bli et problem i forsøkene. Man må unngå å line opp merdene under prøveuttak for å forhindre trenging. Under Fase 1, like etter låssetting, vil man teste alternative prøvetakingsteknikker som hekling (krok), “orkastmerd” og/eller fangst med garn av tynt/usynlig materiale i merden i én eller to merder. Minst én merd må stå urørt. Fra denne merden skal det ikke tas ut prøver. Fisken skal stresses minst mulig. og man vi sammenligne dødeligheten i merdene.
Det leies inn en mindre båt (“lettbåt”) som skal brukes til prøvetaking og overvåkning av merdene i oppfølgingsperioden. Forsøkspersonell fra Havforskningen innkvarteres på land nærmest mulig til låssettingsplassen.
Prøvetakingsregime
Det tas ut 2 x 25 fisk dag 0, 1, 3, 7, 14, 30 og 60 til kvalitetsmålinger. Lengde og vekt registreres, og deretter fryses de umiddelbart hele. Fisk til tekstur og struktur fileteres og prøvetas, se under. Det tas også ut en gruppe på dag 0 der lagringsbetingelser frem mot innfrysning på mottak simuleres før fisken prøvetas. Det tas ut mageprøver fra 10 fisk ved hvert prøvetakingstidspunkt.
FASE 2
Denne fasen omfatter analyser av fiskeprøvene som ble tatt ut under Fase 1.
Måleparametere
Kvalitetsmål: Tekstur og struktur av muskel måles ved NOFIMA.
Det tas ut 10 fisk per prøveuttak til disse analysene. Hver fisk deles i to, hvorav den ene filéten fryses ned før den går til teksturmålinger (10 fisk x 3 måleområder) og den andre filéten går til å studere muskelstruktur/morfologi (3 fisk x 2 måleområder på filéten) ved hjelp av histologi. Ulike histologiske fargeteknikker for deteksjon av muskelfiber og bindevev vil bli utført.
Videre vil en visuell bedømming av morfologi bli utført. Teksturmålinger utføres på hele låssetting-serien av fisk, mens derimot et utvalg av denne serien analyseres ved histologi (kontroll og 3 tidspunkter utover i låssettingsperioden).
I tillegg vil en gruppe dag 0, der lagringsbetingelser frem mot innfrysing på mottak er blitt simulert, analyseres ved både teksturanalyse og histologi. Fiskens kondisjonsfaktor beregnes ut i fra lengde og vektdata som ble registrert ved prøveuttak. Rundfrossen fisk fra låssetting og mottak (fra 5 fangster) vil kvalitetsvurderes. Dette vil skje i samarbeid med kommersiell aktør, som har lang fartstid på kvalitetsvurdering av makrell, samt japanske inspektører.
Sentrale referanser
• Huse, I, og Soldal, A. V 2010. Mortality of mackerel (Scomber scombrus) after pursing and slipping from a purse seine. Fisheries Research 106: 54–59.
• Lockwood, S. J., Pawson, M. G. og Eaton, D. R. 1983. The effects of crowding on mackerel (Scomber scombrus) – Physical condition and mortality. Fisheries Research 2: 129–147.
• populærvitenskapelig artikkel
• faktaark
• sluttrapport
• prosjektrapport
-
Sluttrapport: Låssetting av sommermakrell
NIFES. Rapport FHF-prosjekt 900866. 2014. Av Aud Vold (Havforskningsinstituttet), Mona E. Pedersen (Nofima) og Arne Duinker (NIFES).