Prosjektnummer
Automatisert salting av fisk: Forprosjekt
Resultater og anbefalinger
En HeliX skrutank ble testet ut for automatisk lakesalting av flekket torsk før videre salting ved bruk av ulike saltemetoder.
Det ble registrert at en vesentlig del av den flekkede fisken fikk små skader (50 % av fisken) under oppholdet i skrutanken (økt oppriving, klem eller spalting). Hovedårsakene til dette var for lav vannstand i tanken og for lite skånsom inn og utmating av fisk, noe som med enkle grep kan rettes på. For å unngå at fisken klemmes mellom tank og skovle bør skovlene være så nærme tanken som mulig.
Det ble registrert mye blod i kammeret der flekket fisk kom ned i tanken. Fjerning av blod før fisken går i tanken bør gjennomføres og her er vakuumfjerning i kombinasjon med overrisling før lakesalting mest aktuelt.
Fisken fløyt for høyt i laken og mye fisk var i kontakt med luft under lakesaltingen ved 15–19 % lakestyrke. Ved lakestyrker på rundt 12 % eller under synker fisken ned i laken uten å være i kontakt med luft. Ved 7 % flyter fisken midt mellom bunn og overflate.
Salt- og klippfiskutbyttet ble ikke forbedret ved lakesalting som registrert i andre forsøk. Dette kom sannsynligvis av den mekaniske belastningen på fisken og/eller at mye av fisken lå i luft og ikke fikk tatt opp lake, spesielt i 24 timers-forsøket.
I liten skala ble det vist at lakesalting kan gi opp mot 5 % høyere saltfiskutbytte og 2–3 % høyere klippfiskutbytte enn ved kun pickelsalting. Her gav både lang (24 timer) og kort (1 time) lake-saltetid bedre utbytte, mens dette ikke var tilfellet for mellomlang laketid (6 timer).
Ut fra resultatene kan både en kort (1 time) og en lang (24 timer) lakesaltingstid være aktuelle prosesser å følge i en videre optimalisering av konseptet.
Konseptet har forbedringspotensialer som er mulig å utføre. Dette kan også være aktuelt både til lettsalting og til fosfatbehandling av fisk.
-
Faktaark: Lovende test med lakesalting i skrutank
Møreforsking, Juli 2014. Av Ingebrigt Bjørkevoll
-
Populærformidling: 900859 Automatisk salting ved skrutank
Møreforsking, Februar 2014. Av Ingebrigt Bjørkevoll
-
Presentasjon: Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank
Møreforsking. Presentasjon på møte i Fagruppen for konvensjonell på Gardermoen 12.02.2014 og på Hvitfisksamling 30.10.2013. Av Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung, Turid Fylling, Kristine Kvangarsnes og Sjurdur Joensen.
-
Sluttrapport: Automatisert lakesalting av flekket torsk i HeliX skrutank
Møreforsking. Rapport 14-01. 3.02.2014. Av Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes, Turid Standal Fylling og Sjurdur Joensen.
Stranda Prolog sin patenterte HeliX skrutank blir i dag mest brukt i forbindelse med slakting av laks (http://www.stranda.net). Fisken blir ført fremover i adskilte skott med vann i. Etter hvert som slakterisektoren endres med stadig færre og mindre slakteri, er det behov for større skrutanker, og de mindre tankene har fått for liten kapasitet til denne typen produksjon.
Basert på dette er det ønskelig å undersøke om skrutanker kan være en alternativ måte å lakesalte flekket fisk på, ved å introdusere skrutanken i saltfisklinja som et laketrinn etter flekking. Etter at fisken er flekket, eventuelt vasket for svarthinne og blodet er fjernet fra nakke og gattbor, kan fisken overføres til skrutank. Etter hvert som skottene fylles opp skrues fisken fremover i linja mens ny fisk fylles på lengre bak. Når skrutanken er full stoppes den og fisken får en oppholdstid tilsvarende det som er vanlig i saltfiskproduksjon, vanligvis ca. 1 døgn, før neste saltetrinn.
Videre er det ønskelig å undersøke om fisken kan legges direkte fra skrutanken og over på en pall med en karm eller rammeanordning rundt alle sider som vi fungere som et tørrsaltetrinn. Fisk og salt legges lagvis som i dagens fiskekar. Det er ønskelig at disse karmene kan stables i høyden slik at de ikke tar opp mer plass enn tradisjonelle fiskekar. Alternativt kan kar uten spuns brukes til tørrsalting.
Dersom dette konseptet virker lovende bør det gjennomføres et FoU-prosjekt der en undersøker forbedringspotensialet til alle trinn i den nye prosessen ved å optimalisere med hensyn til prosesseffektivitet og -utstyr samt kvalitet og utbytte på sluttproduktene. Dersom det nye saltekonseptet viser seg å være vellykket, vil det være arbeids- og utstyrsbesparende ved at man slipper å fylle ett og ett kar med fisk som i en tradisjonell lakesalting og pickelsalting. I tillegg kan en da fjerne pickelsaltetrinnet og de tradisjonelle saltekarene. Det kan også være aktuelt å bruke tradisjonell pickelsalting/tørrsalting etter at fisken kommer ut av skrutanken. Konseptet vil også kunne ha en kvalitets- og utbytteforbedrende effekt som er kjent fra tidligere (Joensen og Akse., 2006; Bjørkevoll, 2004; Bjørkevoll et al., 2012).
Å gjennomføre en innledende undersøkelse av konseptet med lakesalting ved bruk av skrutank og videre direkte tørrsalting
Delmål
Å undersøke:
• om en HeliX laketank teknisk sett egnet til lakesalting av flekket fisk
• hvilken kapasitet vil laketanken ha
• hvor lang vil saltetiden i tanken være
• saltinnholdet etter ulike tidsintervaller i fisken og laken ved måling.
2. Å prøve ut konseptet tørrsalting på pall eller i kar direkte etter lakesalting.
Resultatmål
Å undersøke:
• om saltet holdes godt nok på plass på pallen ved salting med karmanordning
• hva saltinnholdet er i fisken etter endt tørrsalting
• hvordan saltemetoden påvirker kvaliteten (hvitfarge og gulfarge) på saltfisk
• hva utbytte er med 30 cm høy karm sammenlignet med 60 cm høy karm.
Resultatmål
Å undersøke:
• økt kapasitet på grunn av automatisk lakesalting i tank isteden for i kar
• redusert arbeidskraft med inntil 3–4 personer i salteprosessen
• redusert behov for transport og arealbruk.
• økt utbytte med anslagsvis 1–2 % for saltfisk
• hvitere salt- og klippfisk som gir økt kvalitet og høyere pris.
Prosessen vil kunne gi både kvalitets- og utbyttegevinst samt å være arbeids- og plassbesparende. Gevinstene er vanskelig å anslå på forhånd, men en helhetlig kostnadskalkyle vil utarbeides dersom dette konseptet virker lovende for salt- og klippfiskproduksjon.
Arbeidspakke 1: Omfatter undersøkelser av lakesalting i HeliX skrutank og dens egnethet.
Arbeidspakke 2: Omhandler uttesting av tørrsalting direkte på pall/kar etter lakesalting i skrutank.
Arbeidspakke 3: Sammenligning av kvalitet og utbytte på salt- og klippfisk fra ordinær produksjon ved bedriften og salt- og klippfisk produsert med det nye konseptet.
Arbeidspakke 4: Sluttrapportering og sammenstilling av resultatene i prosjektet.
Dersom konseptet med mer automatisk salteprosess gir lovende resultatet i dette forprosjektet vil det være naturlig og ønskelig at en gjennomfører et hovedprosjekt med målsetning å forbedre og optimalisere prosessen samt å få mer kunnskap om hvordan prosessen best kan implementeres for å få høyest mulig kvalitet og utbytte samt å optimalisere prosessutstyret og de arbeidsbesparende prosessene som konseptet innebærer.
Stranda Prolog, Averøy, vil installere skrutanken hos produsenten Odd Skarsbø på Bud rundt 1. november 2012, der uttestingen vil foregå i samråd med bedriften Olga Godø, Godøy. I tillegg til skrutanken vil det vanlige produksjonsutstyret bli brukt i storskalaforsøk med produksjon av saltfisk og klippfisk. Flekket fisk vil etter eventuell blodfjerning legges i tanken og skrues frem til enden over en periode på ca. ett døgn. Fisk tas ut hver 6. time fra laketanken for analyser av saltinnhold. Saltinnholdet i laken vil være rundt 16–18 % ved starten av forsøket og måles hver 6. time gjennom forsøket. Optimalt bør laken kjøles ned, men om dette lar seg gjøre i dette forsøket er uvisst. Uansett blir temperatur logget under forsøket. Kvaliteten og eventuelle skader på fisken etter saltingen blir registrert av forskere og personer fra anlegget og utstyrsleverandør.
Arbeidspakke 2: Storskala uttesting av direkte tørrsalting på pall (AP 2)
Arbeidspakke 3: Storskala evaluering av konsept (AP 3)
I denne arbeidspakken vil en sammenligne salt- og klippfisk produsert med konseptet skrutank etterfulgt av direkte tørrsalting på pall (i storskala) med ordinært produsert salt- og klippfisk. Det vil spesielt være fokus på kvalitets- og utbytteeffekter samt arbeidsbesparende effekter og egnethet av de nye produksjonsmetodene. Egnethet til det nye saltekonseptet vurderes ut fra hvordan utstyret/materialene fungerer til salting (beskrevet over) og hvordan denne saltemetoden bevarer kvaliteten på fisken spesielt med hensyn til saltmodning/saltinnhold, fiskens kvalitet (spalting, mekanisk påvirkning, farge og utbytte). Det vil også bli foretatt en enkel økonomisk lønnsomhetskalkyle hvor en sammenligner det nye konseptet en tradisjonell saltemetode med hensyn til tids- og arbeidsforbruk, utbytteforskjeller samt kapasitet ved de to saltekonseptene. En vil i kalkylen se på lønnskostnader per kg produsert vare og på salt- og klippfisk utbytte per kg råstoff. Siden prosjektet har som målsetning å undersøke om en ny type salteprosess kan være egnet eller ikke, og ikke en optimalisering av en ny salteprosess, vil en lønnsomhetskalkyle ikke være mer enn en rettesnor siden det er først etter en optimalisering av prosessen at en oppnår relevante tall til en slik kalkyle. Lønnsomhetskalkylen vil derfor være avgrenset i omfang.
Arbeidspakke 4: Prosjektkoordinering og rapportering (AP 4)
Denne arbeidspakken omfatter koordinering, planlegging, gjennomføring og rapportering av alle arbeidspakker samlet i en sluttrapport. Resultatene vil også bli presentert i faktaark etter at resultatene foreligger.
Prosjektorganisering
Møreforsking vil være ansvarlig for overordnet prosjektgjennomføring, oppfølging og formidling, samt innkalling til møter og rapportering i samarbeid med FHF. Nofima deltar i prosjektplanlegging og rapportering (Sjurdur Joensen) samt med en person (Sjurdur Joensen) ved oppstart av forsøket og ved analyseringen av sluttproduktene salt- og klippfisk. FoU-arbeidet i arbeidspakke 1, 2 og 3 vil gjennomføres i fellesskap mellom Møreforsking og Nofima.
• Faktaark
• Prosjektrapport
• Populærvitenskapelig artikkel
• 1–2 presentasjoner ovenfor næringen
• Sluttrapport
-
Sluttrapport: Automatisert lakesalting av flekket torsk i HeliX skrutank
Møreforsking. Rapport 14-01. 3.02.2014. Av Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes, Turid Standal Fylling og Sjurdur Joensen.