Prosjektnummer
900798
Fosforbehov hos hurtigvoksende laks i ferskvann og tidlig sjøfase for å sikre god benhelse
Dette prosjektet hadde som hovedmål å undersøke hvordan diettnivå av fosfor (P) i ferskvann og sjøvann påvirket beinhelse hos oppdrettslaks, med hovedfokus på kombinasjonseffekter mellom nivå i fersk- og sjøvann samt effekt av temperatur i sjøvann. For å studere dette, ble laks gitt 3 diettnivåer av P (lav, medium og høy) frem til sjøvannsoverføring, og deretter gitt samme nivåer i sjøvann med full “crossover” (9 grupper) i sjøvann ved 16 °C. I tillegg ble to rene diettgrupper (lav og høy P både i fersk- og sjøvann) holdt ved 10 °C sjøvann. Foringsperioden med ulike P-fôr gikk fram til 500 gram. Deretter ble fisken holdet ved 8 °C frem til 4 kg. Det var sammenheng mellom økende diett P-nivå i ferskvann og mineralinnhold i bein ved avslutning av foringsperioden, mens diett P-nivå i sjøvann og temperatur hadde liten effekt. Forsøket viser at P-behovet for normal mineralisering av laks i ferskvann er dekket ved 0,75 % løselig P, mens diettnivå på 0,45 % løselig P er utilstrekkelig. Diettforskjellene var mindre tydelig etter overføring til sjø, men resultatene indikerer at fôr til laksesmolt bør inneholde mer enn 0,5 % løselig P for å sikre normal vekst og mineralisering under varierende miljø og oppdrettsbetingelser.
Når det gjaldt innslaget av fisk med ryggradsdeformasjoner, så var det diett P-nivå i ferskvann som hadde størst effekt; økt P gav lavere innslag av deformert fisk. Temperatur viste en langtidseffekt på hvor alvorlige deformasjonene ble; ved avslutning av forsøket (4 kg) var det betydelig mer fisk med alvorlige deformasjoner blant fisk holdt ved 16 °C enn 10 °C. Dette var også gjenspeilt i innslaget av fisk med ytre synlige ryggradsdeformasjoner ved 4 kg. Det var generelt mye fisk med bindevevsvekst rundt ryggraden – i forbindelse med ryggradsdeformasjoner – som gav problemer med bindevev i filét ved filetering. Histopatologiske analyser viste at det ble dannet brusk ved vekstsonene i virvler med lavt mineralinnhold, og at dette med tid kunne føre til at alt vevet mellom virvelen (normalt notochord vev) ble erstattet med brusk, og en påfølgende påvekst av bindevev som trengte inn i muskulaturen rundt virvelsøylen og skadet denne.
Som et tillegg i prosjektet undersøkte man innslaget av virveldeformasjoner hos villaks fanget i Figgjoelva. En radiologisk undersøkelse viste at innslaget av fisk med en eller flere deformerte ryggvirvler var omtrent likt hos villaksen som hos gruppen med minst deformasjoner i P-forsøket, men at deformasjonene var mye mer alvorlige hos forsøksfisken sammenlignet med villfiskene; blant fisk med radiologiske deformasjoner var gjennomsnittlig antall deformerte virvler 1,7 hos villaksen, mens det var 9,0 hos gruppen med minste deformasjoner og 18,9 hos gruppen med mest deformasjoner i forsøket.
Vitenskapelig publisering
– Thomas W. K. Fraser, P. Eckhard Witten, Sissel Albrektsen, Olav Breck, Ramon Fontanillas, Leo Nankervis, Tårn Helgøy Thomsen, Wolfgang Koppe, Florian Sambraus, and Per Gunnar Fjelldal, ‘Phosphorus nutrition in farmed Atlantic salmon (Salmo salar): Life stage and temperature effects on bone pathologies’, Aquaculture, 511 (2019), 734246. For an abstract and ordering details, see ScienceDirect at
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0044848619315546?via%3Dihub.
Når det gjaldt innslaget av fisk med ryggradsdeformasjoner, så var det diett P-nivå i ferskvann som hadde størst effekt; økt P gav lavere innslag av deformert fisk. Temperatur viste en langtidseffekt på hvor alvorlige deformasjonene ble; ved avslutning av forsøket (4 kg) var det betydelig mer fisk med alvorlige deformasjoner blant fisk holdt ved 16 °C enn 10 °C. Dette var også gjenspeilt i innslaget av fisk med ytre synlige ryggradsdeformasjoner ved 4 kg. Det var generelt mye fisk med bindevevsvekst rundt ryggraden – i forbindelse med ryggradsdeformasjoner – som gav problemer med bindevev i filét ved filetering. Histopatologiske analyser viste at det ble dannet brusk ved vekstsonene i virvler med lavt mineralinnhold, og at dette med tid kunne føre til at alt vevet mellom virvelen (normalt notochord vev) ble erstattet med brusk, og en påfølgende påvekst av bindevev som trengte inn i muskulaturen rundt virvelsøylen og skadet denne.
Som et tillegg i prosjektet undersøkte man innslaget av virveldeformasjoner hos villaks fanget i Figgjoelva. En radiologisk undersøkelse viste at innslaget av fisk med en eller flere deformerte ryggvirvler var omtrent likt hos villaksen som hos gruppen med minst deformasjoner i P-forsøket, men at deformasjonene var mye mer alvorlige hos forsøksfisken sammenlignet med villfiskene; blant fisk med radiologiske deformasjoner var gjennomsnittlig antall deformerte virvler 1,7 hos villaksen, mens det var 9,0 hos gruppen med minste deformasjoner og 18,9 hos gruppen med mest deformasjoner i forsøket.
Vitenskapelig publisering
– Thomas W. K. Fraser, P. Eckhard Witten, Sissel Albrektsen, Olav Breck, Ramon Fontanillas, Leo Nankervis, Tårn Helgøy Thomsen, Wolfgang Koppe, Florian Sambraus, and Per Gunnar Fjelldal, ‘Phosphorus nutrition in farmed Atlantic salmon (Salmo salar): Life stage and temperature effects on bone pathologies’, Aquaculture, 511 (2019), 734246. For an abstract and ordering details, see ScienceDirect at
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0044848619315546?via%3Dihub.
-
Popular presentation: A field study on occurence of vertebral deformities in Atlantic salmon (Salmo salar L) from two rivers in Western Norway
Institute of Marine Research (IMR)). Poster. April 2013. By Florian Sambraus (Institute of Marine Research (IMR)), Kevin A. Glover (Institute of Marine Research (IMR)), Tom Hansen (Institute of Marine Research (IMR)), Monica Solberg (Institute of Marine Research (IMR)), Thomas W. K. Fraser (Norwegian School of Veterinary Science) and Per Gunnar Fjelldal (Institute of Marine Research (IMR)).
-
Popular presentation: Dietary phosphorus in fresh and seawater – impacts on rapid growing farmed Atlantic salmon
Institute of Marine Research (IMR). Poster. April 2013. By Florian Sambraus (Institute of Marine Research (IMR)), Olav Breck (Marine Harvest ASA), Sissel Albrektsen (Nofima), Paul Eckhard Witten (Ghent University, Biology Department), Ramon Fontanillas (Skretting ARC), Tårn Thomsen (Skretting ARC), and Per Gunnar Fjelldal (Institute of Marine Research (IMR)).
-
Sluttrapport: Beinhelse og fosforbehov i laks
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 29-2014. November 2014. Av Per Gunnar Fjelldal (Havforskningsinstituttet), Sissel Albrektsen (Nofima), Eckhard Witten (Universitetet i Ghent), Ramon Fontanillas (Skretting Aquaculture Research Centre (ARC)), Leo Nankervis (Skretting Aquaculture Research Centre (ARC)), Tårn Helgøy Thomsen (Skretting Aquaculture Research Centre (ARC)) og Olav Breck (Marine Harvest)
Ryggradsdeformasjoner er et betydelig problem i norsk lakseoppdrett. Disse deformasjonene gir i alvorlige tilfeller nedsatt vekst og velferd, nedklassing ved slakt, og problemer ved filetering. I tillegg har en del av laksen som når høyeste kvalitetsgrad under slakting så alvorlig ryggradsdeformasjoner at det gir nedklassing av filet eller problemer med reklamasjon fra kunden. Dette skyldes bindevev rundt den deformerte ryggraden som infiltrerer muskulaturen og følger med fileten ved filetering. Benhelse hos oppdrettslaks kan ikke karakteriseres som god eller tilstrekkelig under kontroll, og næringen er nødt til å sette inn ressurser for å avklare årsaksforhold og treffe forebyggende tiltak.
Optimal fosforernæring i ferskvann og tidlig sjøfase ser ut til å være viktig for å sikre en normal utvikling av ryggraden hos oppdrettslaks, men det er store kunnskapshull på dette området. De gjeldene behovsestimatene for fosfor er gamle; mye har skjedd innen avl, forteknologi og driftsformer siden disse ble utarbeidet. Det er også et stort behov for å utvikle en standardisert metode for å måle løselig fosfor i ulike fôringredienser og fiskefôr.
Optimal fosforernæring i ferskvann og tidlig sjøfase ser ut til å være viktig for å sikre en normal utvikling av ryggraden hos oppdrettslaks, men det er store kunnskapshull på dette området. De gjeldene behovsestimatene for fosfor er gamle; mye har skjedd innen avl, forteknologi og driftsformer siden disse ble utarbeidet. Det er også et stort behov for å utvikle en standardisert metode for å måle løselig fosfor i ulike fôringredienser og fiskefôr.
• Å gi grunnlag for utarbeidelse av behovsestimater for fosfornivå i diett for hurtigvoksende oppdrettslaks, for på den måten å fremme en biologisk og økonomisk bærekraftig utvikling av lakseoppdrettsnæringen.
• Å videreutvikle metodikk for analyse av løselig fosfor i fiskefôr.
Realisering av innovasjonen i dette prosjektet vil bidra til at aktuelle forprodusenter utvikler diettresepter med livsstadie- og sesongspesifikke fosfornivåer, samt høyfosfordietter som er spesifikt tilpasset fiskegrupper som har høy risiko for å utvikle deformasjoner. Hovedmålet med sistnevnte vil være å hindre eller stoppe videre utvikling av ryggradsdeformasjoner. Tilgjengelighet av slike dietter vil kunne føre til at aktuelle oppdrettsselskaper får ned innslaget av deformasjoner og redusert problemet knyttet til bindevev i filét. Dette vil på sikt fremme en bærekraftig utvikling og styrke omdømmet til den norske laksenæringen. Prosjektet vil også bidra til å utvikle metodikk for å måle tilgjengelig fosfor i laksedietter.
Prosjektet vil omfatte et livssyklusstudie der laks gitt ulike fosfornivå i diett fra 3 g frem til ca. 500 g følges frem til slaktevekt (4–5 kg). Diettene produseres av Skretting. Forsøket gjennomføres ved Skretting Lerang. Prosjektledelse, røntgenanalyser, beinstyrke og mineralanalyser håndteres av Havforskningsinstituttet. Universitetet i Ghent håndterer histopatologiske beinanalyser. Nofima håndterer utvikling og bruk av metode for å måle løselig fosfor. Marine Harvest produserer forsøksfisken samt håndterer evaluering av slaktekvalitet.
Sentrale milepæler
Viktige milepæler for prosjektet vil være produksjon av eksperimentelle dietter og avslutning av det planlagte fôringsstudiet. Det vil være to produksjoner av forsøksdietter; en produksjon av fôrene som skal brukes i ferskvann og en produksjon av fôrene som skal brukes i saltvann frem til 500 g størrelse. Fôringstudiet vil startes i mars 2012 og avsluttes i september 2013.
Viktige milepæler for prosjektet vil være produksjon av eksperimentelle dietter og avslutning av det planlagte fôringsstudiet. Det vil være to produksjoner av forsøksdietter; en produksjon av fôrene som skal brukes i ferskvann og en produksjon av fôrene som skal brukes i saltvann frem til 500 g størrelse. Fôringstudiet vil startes i mars 2012 og avsluttes i september 2013.
Resultatene fra forsøket skal publiseres populærvitenskapelig i Norsk Fiskeoppdrett og Havforskningsrapporten 2014 og Havforskningsnytt (faktaark) ved Aqua Nor 2013.
Vitenskapelig formidling vil skje via foredrag ved “Interdisciplinary Approaches in Fish Skeletal Biology, Third Meeting, April 2013” og påfølgende publikasjon i et fagfellevurdert internasjonalt tidsskrift i 2014 (Conference proceedings: Special Issue of Journal of Applied Ichthyology).
Vitenskapelig formidling vil skje via foredrag ved “Interdisciplinary Approaches in Fish Skeletal Biology, Third Meeting, April 2013” og påfølgende publikasjon i et fagfellevurdert internasjonalt tidsskrift i 2014 (Conference proceedings: Special Issue of Journal of Applied Ichthyology).
-
Sluttrapport: Beinhelse og fosforbehov i laks
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 29-2014. November 2014. Av Per Gunnar Fjelldal (Havforskningsinstituttet), Sissel Albrektsen (Nofima), Eckhard Witten (Universitetet i Ghent), Ramon Fontanillas (Skretting Aquaculture Research Centre (ARC)), Leo Nankervis (Skretting Aquaculture Research Centre (ARC)), Tårn Helgøy Thomsen (Skretting Aquaculture Research Centre (ARC)) og Olav Breck (Marine Harvest)