Gonadeutvikling hos norsk vårgytende (NVG) sild

1. Prøvetaking og kartlegging av gonadeutvikling i NVG-sild
Målet med prosjektet er å kartlegge om det er ulik vektutvikling av gonadene til hunn-og hannsild gjennom året. Siden NVG-sild har et karakteristisk vandringsmønster som følger årstidene er det behov for et prøveuttak hver måned i perioden fra august 2012 til mars 2013, dvs. 8 måneder. I hvert prøveuttak skal helfisken (rundvekt), gonadene, filéten og sloet veies slik at utbytte for de ulike fraksjonene kan bestemmes.

Prøvetaking og kartleggingen skal gjennomføres på følgende måte:
SINTEF har vært i kontakt med Grøntvedt Pelagic som har sagt seg villig til å bistå med råstoff til forsøkene. Ettersom Grøntvedt Pelagic kjøper sild gjennom hele sesongen, vil det være mulig å dekke vandringsposisjonen til silda under prøvetakingen. Posisjonen til fangstfeltet vil bli registrert.

Filétutbytte:
Bestemmelse av filétutbytte vil gjennomføres hos Grøntvedt Pelagic slik at man får et mest mulig representativt bilde av et reelt industrielt utbytte. Det vil utføres to prøveuttak av sild, et av middelsstore sild og et av store sild, slik at det kan kartlegges om størrelsen på fisken påvirker filétutbyttet. Prøveuttakingen (for begge uttakene) skal gjennomføres på følgende måte: Fordelingen av sild ut til filétmaskinen stoppes og en ønsket mengde sild (n = 50) tas ut. Her vil det også bli tatt ut sild som skal benyttes til manuell filetering (beskrevet i neste avsnitt). Sild veies så enkeltvis og sendes gjennom fileteringsmaskinen, hvorpå ønskede fraksjon samles opp og veies. Hvilket kjønn den enkelte sild har blir bestemt ut ifra om den har rogn eller melke. Vekt på filét, gonader og slo (definert som total mageinnhold) hvis mulig (kan være utspedd på grunn av vannspyling) noteres. Dette arbeidet vil utføres av teknikere fra SINTEF i samarbeid med personale fra Grøntvedt Pelagic.  Prøvetakingen vil utføres en gang i måneden.

Ved maskinell filetering kan gonadeutbyttet variere med hensyn til innstillingen på fileteringsmaskinen. Dette kan derfor gi en unøyaktig gonadevekt og dermed også en unøyaktig måling på gonadeutviklingen gjennom året. For å hindre dette ønsker man å utføre en manuell filetering ved SINTEF SeaLab for å utføre vektmålinger på rogn og melke. Når det gjelder innhold av slo (som en definerer som totalt mageinnhold) så er det vanskelig å få nøyaktige målinger for det ved et industrielt anlegg, da sloet ofte vil bli blandet med vannet som benyttes til spyling. Innhold av slo vil derfor også bli bestemt etter manuell filetering. 

Det vil bli tatt ut sild av størrelsesorden middels og stor, til manuell filetering under prøveuttaket ved Grøntvedt Pelagic. Denne sendes fra Uthaug til Trondheim hvor gonadeutbytte og sloutbytte vil bli bestemt. Èn og én sild veies og nummeres. Hver sild blir så filetert (manuelt), kjønn bestemmes (rogn/melke) og vekt av gonade og slo bestemmes. I første omgang vil det bli tatt ut 50 individer. Basert på forholdet mellom hann og hunnsild i den utvalgte gruppen vil det avgjøres om det er behov for å ta ut flere sild for å få en representativ andel av hunn og hannkjønn.

Forsøkene gjennomføres av to teknikere ved SINTEF Fiskeri og havbruk en gang i måneden (etter gjennomført bestemmelse av filetutbytte hos Grøntvedt Pelagic).

Under forsøkene som er planlagt i prosjektet, vil man også ta bilder av rund NVG-sild, samt rogn, melke og slo. Dette for å styrke datagrunnlaget i FHF-prosjektene på maskinsyn/sortering som allerede kjøres ved SINTEF Fiskeri og havbruk; I FHF prosjektet “Individbasert kvalitetssortering og kvalitetsmerking av pelagisk fisk” (FHF-900387) ønsker en å ta bilder av hel sild for å skaffe oss et bedre datagrunnlag. Målet i prosjektet er å utvikle en teknikk basert på bildeanalyse av fisk for å estimere og sortere fisk med hensyn på vekt, sårskader og art. En av utfordringene man har sett i dette prosjektet er nettopp årstidsvariasjoner på de forskjellige fiskeslagene (NVG-sild og makrell). I FHF-prosjektet “Teknologi for fraksjonert uttak og sortering av restråstoff fra sild: Fase 1” (FHF-900691), ønsker man å ta bilder av rogn, melke og slo, og knytte dette opp mot pågående aktiviteter. Her vil også årstidsvariasjoner kunne påvirke analysene som gjøres. Med et bredt datasett vil en være bedre i stand til å bedømme videre teknologi som skal benyttes i en slik sortering ved å ta høyde for de forventede variasjoner som vil forekomme.

 

Arbeidet som legges ned i den billedbaserte datainnsamlingen vil være en jobb man gjør uten å belaste dette prosjektet, samtidig som de andre pågående FHF-prosjektene vil få en betydelig gevinst i form av data for hele sesongen.

2. Rapportering
Det skal utarbeides en sluttrapport som omhandler arbeidet rundt prøveuttak og datagenerering, samt resultatene som viser gonadeutviklingen gjennom sesongen hos hann- og hunnsild og utbytte av filét og slo. Etter hvert prøveuttak (hver måned) skal det utarbeides en statusrapport til FHF som informerer om vekt av rogn og melke, filétutbytte, andel slo og hvordan disse parameterne varierer med fiskestørrelse. Det vil bli tatt en vurdering på om antallet av individer i prøveuttaket den aktuelle måneden var representativt slik at det kan ta hensyn til antallet i videre prøveuttak.

Dersom resultatene fra prosjektet er positive vil det bli gjort en lønnsomhetsvurdering, hvor filétutbytte vil være en sentral lønnsomhetsindikator. Lønnsomhetsvurderingen vil bli utført av Roar Solbakken ved SINTEF FHs rådgiveravdeling.